Leder som nesten ikke spiser lunsj sammen med/ holder en distanse til de ansatte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og så er det de andre eksemplene dine. At Anne har vært sykemeldt snart er år har ingenting i samtaler med andre på pauserommet å gjøre, så hvorfor er det relevant her? Med mindre du er en av de lederne som okker og stønner over Anne, fravær og NAV i alles påhør, dessverre er det nok av dem. At John og Arve har en konflikt er heller ikke relevant for lunsjprat med de ansatte, dersom de involverte trenger hjelp til å løse konflikten skal de komme til deg når du er alene på kontoret, ikke over brunostskiven. Og har andre ansatte ubehag med denne konflikten, skal det heller ikke fortelles til deg mens man deler matpakke, det er personalkonflikt og ikke pauseprat. Kristin sitt behov for prate om men pasient, altså tar du prat om pasienter med taushetsbelagt info i lunsjen?! Skal du bidra med et godt arbeidsmiljø høres det ut som det første du må gjøre er å lære deg hvor man snakker om personalkonflikter, fravær og taushetsbelagte opplysninger, og det er IKKE på lunsjrommet!  

Anonymkode: d56a8...630

Du har jo mistolket alt jeg skrev. Jeg skriver at de dagene jeg ikke rekker lunsj med de ansatte jobber jeg på kontoret med disse personalsaker som trenger oppfølging.

Jeg snakker selvfølgelig aldri negativt om ansatte i påhør av andre, og personalsaker er taushetsbelagt.

Eneste motiv for å spise felles lunsj er å skape lavere terskel for de ansatte å snakke med meg, og jo; observasjoner forteller veldig mye.

Du som kollega klarer vel også å observere ting i miljøet på jobb? Fange opp hvordan en kollega har det?

- Denne egenskapen forsvinner ikke på magisk vis fordi man tilfeldigvis er leder. 

 

Anonymkode: 0d423...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette svaret viser akkurat hva jeg snakker om, for når du spiser lunsj med dine ansatte, hvilken informasjon får du egentlig da? Jo du får info fra de som klager mest, de som trenger å få sine synspunkt hørt, og de som ikke er redd for å stikke seg frem eller kreve plass i lunsjen. Du får ikke innspillende fra de som er mer taus, ikke liker så godt å ta ordet blant flere eller som har gode innspill men holder kjeft fordi disse innspillene går på tvers av oppfatningen til de sterke stemmene. Vi mennesker henvender oss også lettest til de som er kjent, som vi føler vi har et fellesskap med, så ubevisst vil også du som leder sitte mest med de samme, selv om du ikke legger merke til det og tror du bevisst velger annerledes. Det er også en av grunnene til at mange fra samme faggruppe sitter rundt samme bord, ikke konflikt dem i mellom, eller det enkle faktum at lunsj ofte er et sted for en "minidebrief" av ting man har opplevd eller står i, og da trenger man støtte fra samme faggruppe. På min arbeidsplass jobber det flere faggrupper, men vi er tre som deler pauserom. Nettopp behovet for debrief, råd og fagprat er grunnen til at vi sitter mye i grupper i lunsjen på dagvakt, mens man på seinvakt/natt/helg med færre folk sitter alle sammen rundt samme bord. 

Og så er det de andre eksemplene dine. At Anne har vært sykemeldt snart er år har ingenting i samtaler med andre på pauserommet å gjøre, så hvorfor er det relevant her? Med mindre du er en av de lederne som okker og stønner over Anne, fravær og NAV i alles påhør, dessverre er det nok av dem. At John og Arve har en konflikt er heller ikke relevant for lunsjprat med de ansatte, dersom de involverte trenger hjelp til å løse konflikten skal de komme til deg når du er alene på kontoret, ikke over brunostskiven. Og har andre ansatte ubehag med denne konflikten, skal det heller ikke fortelles til deg mens man deler matpakke, det er personalkonflikt og ikke pauseprat. Kristin sitt behov for prate om men pasient, altså tar du prat om pasienter med taushetsbelagt info i lunsjen?! Skal du bidra med et godt arbeidsmiljø høres det ut som det første du må gjøre er å lære deg hvor man snakker om personalkonflikter, fravær og taushetsbelagte opplysninger, og det er IKKE på lunsjrommet! Og dernest kan du lære deg at en kort observasjon en dag ikke er ensbetydende med at det er slik alltid. Kanskje Nils ikke rakk lunsj i går og derfor tok en lengre lunsj i dag, eller kanskje en annen kollega hadde bedt han ta ti minutter ekstra fordi han trengte det. Så mye du antar, så lite du vet. 

Det slår meg egentlig at du er nøyaktig en av disse lederne jeg syns burde droppet felleslunsj med ansatte. Tror selv du er kjempeflink og har en god tone med alle (som faktisk ikke er viktig som leder) mens du i realiteten dra personalsaker over hele avdelingen i åpent og lystig lag, og lager konflikter av situasjoner du ikke nødvendigvis tolker rett. 

Anonymkode: d56a8...630

Her tror jeg du tolker vedkommende feil - han/hun mente sikkert at dette var oppgaver han/hun måtte gjøre de dagene det desverre ikke ble tid til å spise med sine ansatte.

Han/hun slår meg som en kompetent leder med fokus på riktig plass. 
Du derimot, virker bare sint.

Hilsen mellomleder i privat sektor

Anonymkode: b8132...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Her tror jeg du tolker vedkommende feil - han/hun mente sikkert at dette var oppgaver han/hun måtte gjøre de dagene det desverre ikke ble tid til å spise med sine ansatte.

Han/hun slår meg som en kompetent leder med fokus på riktig plass. 
Du derimot, virker bare sint.

Hilsen mellomleder i privat sektor

Anonymkode: b8132...feb

Takk.

 

Anonymkode: 0d423...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det høres ut som du har veldig dårlig erfaring med ledere, og jeg synes genuint synd på enhver leder med medarbeidere som deg. Du setter ledere i en «damned if you dont, damned if you do» situasjon og du mistolker alt i værste mening over hele fjøla. 

Selvfølgelig er det viktig at ledere har en god tone med ansatte.

Som leder klarer man fint å observere uten å «dra personalsaker over hele avdelingen». 
 

Jeg håper du til syvende og sist får noen erfaringer med en leder du er tilfreds med. Til slutt kan jeg tilføre at ansatte med holdninger som disse er døden for en arbeidsplass. Alt er feil, alt blir tolket i værste mening. Du vet bedre en sjefen, åpenlyst. Sjefen tar alltid feil. 

Slike bidrag til arbeidsmiljøet er de største grobunnen til et elendig arbeidsmiljø med høy konflikt fordi du skaper konstant mistillit til alt ledelsen gjør og sier, det er holdninger som disse som til enhver tid undergraver administrasjon og ledelse og det skaper en stor konflikt mellom ansatte. Det blir en «de mot oss» holdning.

Skal man være god leder handler det mye om å være flink med mennesker, ta seg tida og høre og se den ansatte.

Samtidig må man også forvente lojalitet og tillit fra de ansatte. Det høres ikke ut som du har noe tillit til ledelse ut ifra det du beskriver her, kun mistillit.

Jeg ville anbefalt deg å jobbe med det, forsøk å se deg selv. Er du en av de som gjør at andre ansatte kommer i konflikt med ledelsen fordi du hele tiden sprer din egen misnøye og mistillit blant medarbeiderne ? 

Er du generelt i opposisjon til alle maktfigurer i samfunnet eller kun ledere i arbeidslivet ? 

Anonymkode: 0d423...077

Dette må være det mest passiv aggressive jeg har lest på KG på lenge, tenker det bare understreker din ledertype slik jeg tolket det i forrige innlegg. Man kan fint ha en god tone med sine ansatte uten å leke venninne og konflikløser over matpakken, hele poenget i mitt første innlegg er nettopp at den lederen jeg hadde som klarte det også var den som fungerte best. Hun var faktisk så dyktig at folk byttet arbeidsplass fordi de ville ha henne som sjef. Du aner jo ingenting om meg, mine holdninger eller hvordan jeg er i arbeidsmiljøet. Jeg har ikke skrevet noe om det, jeg har kun skrevet min mening om ledere, venninnebygging og manglende rolleforståelse. Du har derimot skrevet rikelig om hvordan du jobber, og det har jeg kommentert. Jeg er svært lojal mot arbeidsplassen, jeg er også en av de som har bygget gode arbeidsmiljø de ulike plassene jeg har vært, i så stor grad at det er kommentert fra alle mine referanser. Så at du syns ansatte som meg er døden for en arbeidsplass er vittig gitt, for jeg er svært etterspurt og får stadig jobbtilbud.

Men jeg er ikke redd for å si fra når ledere ikke virker, ingen ledere fortjener kompromissløs lojalitet og tillitt bare fordi de er ledere. Min nåværende leder har mobbet ansatte så de slutter, brutt regler om taushetsplikt, rotet med lønn, slengt med kjeften om ansatte over lunsjbordet og satt ut rykter i avdelingen. Hadde alle ansatte være halelogrende lojalister som du ønsker så kunne hun fortsatt med det. Men heldigvis er det faktisk noen av oss som står opp for kollegene våre når det gjøres urett, og melder videre gang på gang. Hun har nå fått sparken (eller i det offentlig får man jo ikke det, man omplasseres til et kontor uten ansvar for noe som helst et helt annet sted), og avdelingen puster lettet ut. 

Så jeg kan god seg på meg selv som du oppfordrer til, og da ser jeg et arbeidsomt menneske som verner om kollegene sine, som jobber for et godt arbeidsmiljø, som er etterspurt på arbeidsplassen, får hyppige jobbtilbud og tas med på råd av lederen over min leder, og andre avdelinger. 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du har jo mistolket alt jeg skrev. Jeg skriver at de dagene jeg ikke rekker lunsj med de ansatte jobber jeg på kontoret med disse personalsaker som trenger oppfølging.

Jeg snakker selvfølgelig aldri negativt om ansatte i påhør av andre, og personalsaker er taushetsbelagt.

Eneste motiv for å spise felles lunsj er å skape lavere terskel for de ansatte å snakke med meg, og jo; observasjoner forteller veldig mye.

Du som kollega klarer vel også å observere ting i miljøet på jobb? Fange opp hvordan en kollega har det?

- Denne egenskapen forsvinner ikke på magisk vis fordi man tilfeldigvis er leder. 

 

Anonymkode: 0d423...077

Denne tråden handler ikke om hvorfor ledere ikke rekker lunsj, alle forstår at ledere kan være opptatt og prioritere annerledes enn lunsj i fellesskap. Du lister opp hauger med grunner til at du spiser lunsj med dine ansatte, står ingen steder at grunnen til at du ikke har tid er sakene fra Anne og nedover. Det står kun en setning om at du ikke alltid har tid, ingen "fordi" eller "da jobber jeg med" e.l. Kanskje du ikke er så klar i kommunikasjonen som du tror? Det er ikke uvanlig at ledere sukker over ansatte i andres påhør, det har jeg opplevd med stort sett alle ledere jeg har hatt, ikke minst hun som nå får fyken. Jeg kan observere ting i miljøet, men det betyr ikke at observasjonen gjøres på bakgrunn av alle fakta, det er kun øyeblikksbilde. Det kan ligge mye bak som du og andre ikke vet om. 

Anonymkode: d56a8...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Her tror jeg du tolker vedkommende feil - han/hun mente sikkert at dette var oppgaver han/hun måtte gjøre de dagene det desverre ikke ble tid til å spise med sine ansatte.

Han/hun slår meg som en kompetent leder med fokus på riktig plass. 
Du derimot, virker bare sint.

Hilsen mellomleder i privat sektor

Anonymkode: b8132...feb

Hun har ikke skrevet noe om at det var dette hun gjorde i steden for felles lunsj, hun skrev dette sammen med en laaang liste over hvorfor hun spiser lunsj med de andre. 

Har du jobbet i det offentlige? Og spesifikt helsesektoren? For jeg kan garantere deg at den måten de fleste avdelingsledere driver avdelingen på ikke hadde gått hjem i privat sektor. Ikke så viktig for meg at du syns jeg virker sint egentlig, jeg vet hva jeg er verdt for arbeidsplassen og mine kolleger. 

Anonymkode: d56a8...630

[AnonymBruker]

Det er faktisk slik at mange av oss ikke har tid til å sette oss ned å ha «lunch». Vi må spise i farten, spise i møter. Og helt ærlig de gangene vi faktisk har 10 min til å sitte ned å spise, så ønsker man ro og fred, ikke å måtte sosialisere seg med andre.

Anonymkode: aee8e...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette må være det mest passiv aggressive jeg har lest på KG på lenge, tenker det bare understreker din ledertype slik jeg tolket det i forrige innlegg. Man kan fint ha en god tone med sine ansatte uten å leke venninne og konflikløser over matpakken, hele poenget i mitt første innlegg er nettopp at den lederen jeg hadde som klarte det også var den som fungerte best. Hun var faktisk så dyktig at folk byttet arbeidsplass fordi de ville ha henne som sjef. Du aner jo ingenting om meg, mine holdninger eller hvordan jeg er i arbeidsmiljøet. Jeg har ikke skrevet noe om det, jeg har kun skrevet min mening om ledere, venninnebygging og manglende rolleforståelse. Du har derimot skrevet rikelig om hvordan du jobber, og det har jeg kommentert. Jeg er svært lojal mot arbeidsplassen, jeg er også en av de som har bygget gode arbeidsmiljø de ulike plassene jeg har vært, i så stor grad at det er kommentert fra alle mine referanser. Så at du syns ansatte som meg er døden for en arbeidsplass er vittig gitt, for jeg er svært etterspurt og får stadig jobbtilbud.

Men jeg er ikke redd for å si fra når ledere ikke virker, ingen ledere fortjener kompromissløs lojalitet og tillitt bare fordi de er ledere. Min nåværende leder har mobbet ansatte så de slutter, brutt regler om taushetsplikt, rotet med lønn, slengt med kjeften om ansatte over lunsjbordet og satt ut rykter i avdelingen. Hadde alle ansatte være halelogrende lojalister som du ønsker så kunne hun fortsatt med det. Men heldigvis er det faktisk noen av oss som står opp for kollegene våre når det gjøres urett, og melder videre gang på gang. Hun har nå fått sparken (eller i det offentlig får man jo ikke det, man omplasseres til et kontor uten ansvar for noe som helst et helt annet sted), og avdelingen puster lettet ut. 

Så jeg kan god seg på meg selv som du oppfordrer til, og da ser jeg et arbeidsomt menneske som verner om kollegene sine, som jobber for et godt arbeidsmiljø, som er etterspurt på arbeidsplassen, får hyppige jobbtilbud og tas med på råd av lederen over min leder, og andre avdelinger. 

Denne tråden handler ikke om hvorfor ledere ikke rekker lunsj, alle forstår at ledere kan være opptatt og prioritere annerledes enn lunsj i fellesskap. Du lister opp hauger med grunner til at du spiser lunsj med dine ansatte, står ingen steder at grunnen til at du ikke har tid er sakene fra Anne og nedover. Det står kun en setning om at du ikke alltid har tid, ingen "fordi" eller "da jobber jeg med" e.l. Kanskje du ikke er så klar i kommunikasjonen som du tror? Det er ikke uvanlig at ledere sukker over ansatte i andres påhør, det har jeg opplevd med stort sett alle ledere jeg har hatt, ikke minst hun som nå får fyken. Jeg kan observere ting i miljøet, men det betyr ikke at observasjonen gjøres på bakgrunn av alle fakta, det er kun øyeblikksbilde. Det kan ligge mye bak som du og andre ikke vet om. 

Anonymkode: d56a8...630

Du har åpenlyst feiltolket hele innlegget mitt. Det er andre som klart forsto at personalsakene jeg nevner handler om tilfeller hvor jeg ikke rekker lunsj. Så du har jo lest masse rart inn i innlegget som ikke står der.

Å spise lunsj sammen er heller ikke å «leke venninne». Det er ganske vanlig på de fleste arbeidsplasser at sjefen spiser lunsj med de ansatte. Mener du virkelig at sjefen utelukkende skal spise på sitt kontor fordi det er å «leke venn(inne)» om man spiser lusj sammen? (Spesielt at du også refererer til kjønn) 

Du har delt masse om hva slags holdning du har til ledelse og sjef, via å feiltolke absolutt alt jeg skriver. 

Innlegget mitt er ikke «passiv aggressiv» det er heller rent «aggressivt» om du skal ilegge det en negativ følelse på mine  vegne. Som sjef er det klart at enkelte holdninger hos ansatte er langt verre å håndteres med, nesten umulig.

Om du virkelig mener en leder ikke kan spise lunsj med sine ansatte uten at det er uprofesjonelt, - så har du gjort det utrolig vanskelig for lederen å være leder.

Du er selvfølgelig i din fulle rett til å mene dette, det er dog en mening du står relativt alene om, da forskning stort sett viser til at nærledelse er bra for arbeidsmiljøet. Et ganske åpenlyst prinsipp i nærledelse er at man er nær, altså tilgjengelig. Det innebærer blant annet med at man spiser lunsj med de ansatte. 
 

Jeg har da også vært ansatt i mange tiår før jeg selv ble leder hvor jeg spiste lunsj med mine sjefer, og har per dags dago selv en leder jeg også spiser lunsj med.
Jeg har ikke tenkt å sitte å «gjemme meg» på kontoret under lunsj, jeg benytter fellesarealet akkurat som alle andre.

Dette faller helt naturlig bortsett fra en eller to av flere hundrede ansatte, som deler de meningene du utviser her. Felles for disse er at de stort sett sliter en del med autoriteter, mener de «vet best» og sprer mye mistillit mot ledelsen. Dette er så klart en grov generalisering og gjelder ikke nødvendigvis alle, men derav danner jeg meg et bilde av deg akkurat som du har gjort av meg. 

Anonymkode: 0d423...077

[AnonymBruker]

Jeg spiser ganske ofte lunsj med mine ansatte. Enkelte dager lager vi litt ekstra kos med vafler eller kake. 

Dessverre rekker jeg ikke alltid lunsj sammen med mine ansatte. 

Anonymkode: 68d47...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har åpenlyst feiltolket hele innlegget mitt. Det er andre som klart forsto at personalsakene jeg nevner handler om tilfeller hvor jeg ikke rekker lunsj. Så du har jo lest masse rart inn i innlegget som ikke står der.

Å spise lunsj sammen er heller ikke å «leke venninne». Det er ganske vanlig på de fleste arbeidsplasser at sjefen spiser lunsj med de ansatte. Mener du virkelig at sjefen utelukkende skal spise på sitt kontor fordi det er å «leke venn(inne)» om man spiser lusj sammen? (Spesielt at du også refererer til kjønn) 

Du har delt masse om hva slags holdning du har til ledelse og sjef, via å feiltolke absolutt alt jeg skriver. 

Innlegget mitt er ikke «passiv aggressiv» det er heller rent «aggressivt» om du skal ilegge det en negativ følelse på mine  vegne. Som sjef er det klart at enkelte holdninger hos ansatte er langt verre å håndteres med, nesten umulig.

Om du virkelig mener en leder ikke kan spise lunsj med sine ansatte uten at det er uprofesjonelt, - så har du gjort det utrolig vanskelig for lederen å være leder.

Du er selvfølgelig i din fulle rett til å mene dette, det er dog en mening du står relativt alene om, da forskning stort sett viser til at nærledelse er bra for arbeidsmiljøet. Et ganske åpenlyst prinsipp i nærledelse er at man er nær, altså tilgjengelig. Det innebærer blant annet med at man spiser lunsj med de ansatte. 
 

Jeg har da også vært ansatt i mange tiår før jeg selv ble leder hvor jeg spiste lunsj med mine sjefer, og har per dags dago selv en leder jeg også spiser lunsj med.
Jeg har ikke tenkt å sitte å «gjemme meg» på kontoret under lunsj, jeg benytter fellesarealet akkurat som alle andre.

Dette faller helt naturlig bortsett fra en eller to av flere hundrede ansatte, som deler de meningene du utviser her. Felles for disse er at de stort sett sliter en del med autoriteter, mener de «vet best» og sprer mye mistillit mot ledelsen. Dette er så klart en grov generalisering og gjelder ikke nødvendigvis alle, men derav danner jeg meg et bilde av deg akkurat som du har gjort av meg. 

Anonymkode: 0d423...077

Oioioi, skal si du er hårsår! Traff visst godt på en nerve der ja. Jeg svarer ts på et spørsmål, du går i fistel når det kan sees som en kritikk av din lederstil. Ikke ett sted i dine tekster viser du noen som helst forståelse for at du som leder har et ansvar for å ikke særbehandle ansatte f.eks fordi dere er venninner (og siden 90% av helsevesenet er kvinner så er det ikke feil å bruke et kjønnsrelatert begrep her). Du skiver mye om at ledere må få respekt, ansatte skal være lojale og ha tillit til ledere ect, du snakke mye om hva du legger i begrepet nærledelse, hva du forventer av dine ansatte, men lite om hva de kan forvente av deg.

Jeg sier heller ikke at leder ikke kan spise lunsj med sine underordnede, men ts spør om det er rart å ikke gjøre det, og jeg sier jeg syns ledere som holder en profesjonell distanse fremfor å være venner/venninner med sine ansatte gjøre det bedre. I helsevesenet er svært mange mellomledere fisket opp fra gulvet, og beholder alle bindinger til klubbvenninner fra 20 år i avdelingen når de rykker opp. De vil være en del av klikken, sladre litt og ikke skjønner at det å være leder kan være en ensom posisjon der du ikke kan være venner med alle, og må stå for de kjipe avgjørelse og være rettferdig uavhengig av hvem du ser på som venninner i arbeidsstokken. 

Og jo, du skriver meget passivt aggressivt. Jeg tipper det er sånn du kommuniserer til vanlig, og derfor tenker du ikke over det. Du må gjerne ha et bilde av meg, det er ikke så viktig, jeg VET at jeg er godt likt og gjør en god jobb. Men du kan for ettertiden tenke på denne tråden når du er på jobb, og fundere på om folk egentlig liker deg så godt som du tydeligvis tror? Om du egentlig gjør en så god jobb som du tror? Om du egentlig har så gode kommunikasjonsevner som du tror? Om folk snakker med deg i lunsjen fordi de liker deg eller fordi det kan gi dem fordeler at du husker dem som hyggelig senere? Han stakkaren som tok ti min for lang lunsj har du jo allerede lagt på minussiden. Syns egentlig folk lederstilen din er ok, eller er det bare ingen som tør å si deg imot? Du krever jo respekt uansett hva, det er åpenbart ikke mulighet for å gi deg tilbakemeldinger. DU har valgt å bli leder, da må du faktisk ta med det at ikke alle danser etter din pipe og alltid skal snakke deg etter munnen heller. Det tåler du åpenbart ikke. 

Jeg anser meg ferdig med deg og denne tråden. Jeg er lykkelig over at du aldri blir min sjef, og så håper jeg de som må leve med deg hver dag ikke tar et minutt for mye på pauserommet den dagen du tilfeldigvis er der.

Anonymkode: d56a8...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei, faktisk ikke. Poenget er at det finnes ingen fasit. 
 

 

som mellomleder i helse er jeg opptatt av å bidra til å et godt arbeidsmiljø. For å få til det må jeg først og fremst også forstå hva som skjer sosialt. Jeg deltar i lunsj både for å praktisere nærledelse, være tilgjengelig og «vise ansikt», men også for å se «hvordan ståa er» blant de ansatte. Jeg ser om det er konflikt mellom sykepleier og helsefag gruppa (spiser de sammen eller setter de seg i hver sin gruppe?) Jeg ser at Hanne alltid er sent ute til lunsj (hvorfor rekker aldri Hanne å komme seg til lunsj? Tar hun mer ansvar enn de andre?) Jeg ser at Nils er først til lunsj og sistemann til å forlate lunsj. Jeg ser at Anni som er av utenlandsk opprinnelse ofte blir sittende alene, så ofte velger jeg å sette meg ved siden av henne. Jeg fanger opp at Bjørg og June går inn i faglige diskusjoner som nærmest blir en maktkamp. På slutten av dagen kommer Ingrid inn på kontoret mitt og forteller ar hun ville si noe til meg i hele dag men det var først nå hun klarte å motivere seg selv til å si det (Hun gjennomgår en skilsmisse og har det tungt for tida) - Kanskje var det den samtalen sist uke om mellommenneskelige relasjoner som gjorde terskelen litt lavere for henne å komme inn på kontoret mitt i dag? 
 

Noen dager har jeg rett og slett ikke tid.

Anne har vært sykmeldt i snart ett år så jeg må sørge for at vi får et godt møte med NAV og fastlegen.

John og Arve har hatt en konflikt så vi skal ha et felles møte for å snakke ut om det. 

Kristin har en pasient hun vil snakke med meg om, og jeg har tre pårørende jeg skulle ringe til fordi de ville snakke med meg om deres nærmeste som vi gir pleie og omsorg til.

Også var det ett kompetansekurs jeg skulle ha fått med meg for den fagdagen.. Kanskje kan jeg ta det digitalt hjemmefra en kveld i uka her? 

Anonymkode: 0d423...077

Amen! Som jeg skulle skrevet det selv.

Hilsen en annen mellomleder 

Anonymkode: 77c07...eea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Oioioi, skal si du er hårsår! Traff visst godt på en nerve der ja. Jeg svarer ts på et spørsmål, du går i fistel når det kan sees som en kritikk av din lederstil. Ikke ett sted i dine tekster viser du noen som helst forståelse for at du som leder har et ansvar for å ikke særbehandle ansatte f.eks fordi dere er venninner (og siden 90% av helsevesenet er kvinner så er det ikke feil å bruke et kjønnsrelatert begrep her). Du skiver mye om at ledere må få respekt, ansatte skal være lojale og ha tillit til ledere ect, du snakke mye om hva du legger i begrepet nærledelse, hva du forventer av dine ansatte, men lite om hva de kan forvente av deg.

Jeg sier heller ikke at leder ikke kan spise lunsj med sine underordnede, men ts spør om det er rart å ikke gjøre det, og jeg sier jeg syns ledere som holder en profesjonell distanse fremfor å være venner/venninner med sine ansatte gjøre det bedre. I helsevesenet er svært mange mellomledere fisket opp fra gulvet, og beholder alle bindinger til klubbvenninner fra 20 år i avdelingen når de rykker opp. De vil være en del av klikken, sladre litt og ikke skjønner at det å være leder kan være en ensom posisjon der du ikke kan være venner med alle, og må stå for de kjipe avgjørelse og være rettferdig uavhengig av hvem du ser på som venninner i arbeidsstokken. 

Og jo, du skriver meget passivt aggressivt. Jeg tipper det er sånn du kommuniserer til vanlig, og derfor tenker du ikke over det. Du må gjerne ha et bilde av meg, det er ikke så viktig, jeg VET at jeg er godt likt og gjør en god jobb. Men du kan for ettertiden tenke på denne tråden når du er på jobb, og fundere på om folk egentlig liker deg så godt som du tydeligvis tror? Om du egentlig gjør en så god jobb som du tror? Om du egentlig har så gode kommunikasjonsevner som du tror? Om folk snakker med deg i lunsjen fordi de liker deg eller fordi det kan gi dem fordeler at du husker dem som hyggelig senere? Han stakkaren som tok ti min for lang lunsj har du jo allerede lagt på minussiden. Syns egentlig folk lederstilen din er ok, eller er det bare ingen som tør å si deg imot? Du krever jo respekt uansett hva, det er åpenbart ikke mulighet for å gi deg tilbakemeldinger. DU har valgt å bli leder, da må du faktisk ta med det at ikke alle danser etter din pipe og alltid skal snakke deg etter munnen heller. Det tåler du åpenbart ikke. 

Jeg anser meg ferdig med deg og denne tråden. Jeg er lykkelig over at du aldri blir min sjef, og så håper jeg de som må leve med deg hver dag ikke tar et minutt for mye på pauserommet den dagen du tilfeldigvis er der.

Anonymkode: d56a8...630

Herlighet så slem du er (ikke samme person som du henger ut). 

Du vet ingenting om vedkommende du åpenbart prøver å henge ut. Du bare kommer med mange antagelser som du ikke aner har rot til virkeligheten. 

Skjerpings og slutt med nettmobbing. Du blir ikke bedre av den grunn. 

Anonymkode: 68d47...ed8

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hun har ikke skrevet noe om at det var dette hun gjorde i steden for felles lunsj, hun skrev dette sammen med en laaang liste over hvorfor hun spiser lunsj med de andre. 

Har du jobbet i det offentlige? Og spesifikt helsesektoren? For jeg kan garantere deg at den måten de fleste avdelingsledere driver avdelingen på ikke hadde gått hjem i privat sektor. Ikke så viktig for meg at du syns jeg virker sint egentlig, jeg vet hva jeg er verdt for arbeidsplassen og mine kolleger. 

Anonymkode: d56a8...630

Alle andre enn deg forstod innleggene og eksemplene helt fint. Hva forteller det deg?

Anonymkode: eb4ce...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er faktisk slik at mange av oss ikke har tid til å sette oss ned å ha «lunch». Vi må spise i farten, spise i møter. Og helt ærlig de gangene vi faktisk har 10 min til å sitte ned å spise, så ønsker man ro og fred, ikke å måtte sosialisere seg med andre.

Anonymkode: aee8e...d17

Du virker som en litt kjip leder no offence, bår du omtaler å ha lunsj med de du er leder for som «å måtte sosialisere seg med andre».

Anonymkode: 08310...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herlighet så slem du er (ikke samme person som du henger ut). 

Du vet ingenting om vedkommende du åpenbart prøver å henge ut. Du bare kommer med mange antagelser som du ikke aner har rot til virkeligheten. 

Skjerpings og slutt med nettmobbing. Du blir ikke bedre av den grunn. 

Anonymkode: 68d47...ed8

Jeg velger å legge dette over på personen selv og egne negative erfaringer som medfører undertrykt sinne som vedkommende ventilerer ut mot fremmede på nett. Særdeles lite av det AB630 sier kjenner jeg meg igjen i. Ikke er jeg fisket opp fra gulvet (jeg har både profesjonsutdannelse og master i ledelse) ikke er jeg venn med de som ansatte meg (jeg jobber som sjef innenfor en helt annen sektor enn den jeg selv har utøvd min profesjon i, og kjente dermed ingen av de jeg nå jobber med. Jeg ble utelukkende ansatt av det som ble presentert via CV, søknad og intervju. At mye av det vedkommende sier kanskje stemmer i enkelte tilfeller kan godt være, men det blir i så fall veldig på siden av tråden her, som handler om ledere som spiser lunsj med ansatte.

Mitt første innlegg som vedkommende hisser seg sånn opp over handler ikke om å «være venn» med ansatte, men å ha omsorg, empati og medmenneskelighet i sin ledelsesutøvelse. Dette kan man fint klare uten å bli «uprofesjonell».
 

Min erfaring er at de beste lederne er de som er gode på mennesker. Jeg hadde en gang en leder som ble leder litt «tilfeldig» (ansvar i en avdeling som ekspanderte voldsomt) uten å ha noen utdannelse eller erfaring som leder. Vedkommende sa på et tidspunk at lederstillingen kom av at vedkommende var en omsorgsperson som bare hadde tatt mye ansvar i oppstarten av denne avdelinga. Fra mitt ståsted var det nøyaktig hva som gjorde vedkommende til en god leder: å være en omsorgsperson.

Spesielt i institusjoner som allerede har harde kår å operere i: enten trange budsjetter, bemanningsmangel, turnusarbeid o.l, - så er det så mye som er «tøft» allerede, at det er helt greit med en leder som er litt raus og skaper takhøyde på jobb. 

 

Det fine med innlegget til AB630 er at det viser mye av utfordringer som mellomledere må forholde seg til. Denne tråden er skrevet av en ansatt som lurer på hvorfor nærmeste leder ikke spiser lunsj sammen med de ansatte, og blir besvart av en annen ansatt som virkelig ikke er noe fan av ledere som spiser lunsj med dem. Det er rett og slett umulig å «please» alle, og noen blir nok aldri tilfreds uansett. Har man dog «gode motiver» som omsorg for de ansatte, så tror jeg man kommer langt, både med og uten master i ledelse  

Anonymkode: 0d423...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du virker som en litt kjip leder no offence, bår du omtaler å ha lunsj med de du er leder for som «å måtte sosialisere seg med andre».

Anonymkode: 08310...88f

Synes ikke det er så rart. Når man hele dagen er en som alle skal ha tak i, så må minutter helt alene med maten være bra. 

Anonymkode: 8c864...dac

[AnonymBruker]

Det var mange ledere på så få ansatte. For et system 

Anonymkode: d535d...2f5

[AnonymBruker]

Vi har en veldig flat struktur på min arbeidsplass, og spiser dessuten til svært ulike tider. Men de gangene sjefen ikke setter seg på lunsjrommet med resten av oss, skyldes det at hun er opptatt med et møte eller noe annet som må gjøres på kontoret. Hun er også fullstendig åpen om at hun foretrekker å ikke jobbe mens hun spiser, men det skjer dessverre ganske ofte likevel, og det må jvi andre ha forståelse for også.

Anonymkode: eb4ce...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Herlighet så slem du er (ikke samme person som du henger ut). 

Du vet ingenting om vedkommende du åpenbart prøver å henge ut. Du bare kommer med mange antagelser som du ikke aner har rot til virkeligheten. 

Skjerpings og slutt med nettmobbing. Du blir ikke bedre av den grunn. 

Anonymkode: 68d47...ed8

Som jeg skulle sagt det selv! Noen trenger å gå i seg selv, og det er ikke vedkommende som praktiserer nærledelse

Anonymkode: fb597...ed3

[AnonymBruker]

Ledere har ofte en tett timeplan, så skjønner litt frustrasjonen dems hvis det kommer en medarbeider med litt for god tid ,i en stresset og ber på lunsj . 

Men alltid hyggelig når ledere tar seg tid. Bør alltid, om ikke lunch tid, ta noen runder rundt i bedriften. 

 

Anonymkode: 285b6...6b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2021 den 13.27):

Hun har ikke skrevet noe om at det var dette hun gjorde i steden for felles lunsj, hun skrev dette sammen med en laaang liste over hvorfor hun spiser lunsj med de andre. 

Har du jobbet i det offentlige? Og spesifikt helsesektoren? For jeg kan garantere deg at den måten de fleste avdelingsledere driver avdelingen på ikke hadde gått hjem i privat sektor. Ikke så viktig for meg at du syns jeg virker sint egentlig, jeg vet hva jeg er verdt for arbeidsplassen og mine kolleger. 

Anonymkode: d56a8...630

Kranglefant.. Her kommer du bare med stråmannsargumentasjon som ikke tilfører noe verdi til debatten. 

Anonymkode: b8132...feb