Leder som nesten ikke spiser lunsj sammen med/ holder en distanse til de ansatte

[AnonymBruker]

Jeg arbeider i det offentlige innenfor helse og sosial sektoren.  På arbeidsplassen er det en øverste leder, 5-6 mellomledere, også ca 40 ansatte.  Vi har et rom hvor vi spiser lunsj, oppmøte varierer på grunn av arbeidet,  noen kommer til lunsj hver dag, andre sjeldnere dersom de er borte i lunsjen eller veldig travle den dagen.  Lederne kommer svært sjeldent for å spise lunsj sammen med de ansatte. Noen ganger spiser de i møter, på farten eller alene.  Innimellom kommer ansatte bort til øverste leder eller andre ledere og spør om de ikke skal komme å spise lunsj. Dette blir alltid møtt på en hyggelig måte, ofte kommer det en forklaring fra lederen om at det ikke passer den dagen. Selv synes jeg det er hyggelig om lederne kommer til lunsj, da får vi bli litt bedre kjent utenom det faglige. Jeg har følt på at det kan være en måte å distansere seg fra de ansatte på når spesielt øverste leder ikke kommer til lunsj.  Mine tidligere ledere har spist sammen med de ansatte hver dag, eller ganske ofte. Så nå lurer jeg på hva som er vanlig? Er det vanlig at ledere holder seg unna de ansatte i lunsjen eller er det vanlig at alle ansatte spiser sammen? 

Anonymkode: 2a494...edc

[AnonymBruker]

Hvor langt er et tau?

Anonymkode: 5e440...1bc

[AnonymBruker]

Applaus til ledere i helse som holder en profesjonell distanse til sine ansatte, og ikke jobber for å etablere venninneforholdene! Jeg har hatt 1 leder som ikke sladret og skravlet med alle ansatte i lunsjen, hun var suverent god. Ingen forskjellsbehandling, alle fikk like vilkår og like muligheter, ingen sånn kvinnesladder som styrer showet. Alle andre har vært opptatt av relasjoner, vennskap, de de liker får litt bedre turnus/flere vakter/velge først når det er noe/dra på kurs, blir tatt hensyn til når de klager, prioriterer venninnenes synspunkt ved endring osv. Det er ingen grunn til at du skal bli kjent utenom det faglige med øverste leder, hvorfor skal du det? Jeg vil heller ha ledere som kan jobben sin og gjør den bra, enn at de skal skvaldre rundt et bord om hytta på Hafjell og søskenbarnet på Gjøvik, det er ikke relevant. Generelt syns jeg for mye i av konseptet ledelse i helsevesenet handler om sosialisering, det bør heller vært fokus på fag og forsvarlig drift. Hat btw jobbet 25 år i helse, både spesialist og kommunehelsetjenesten. 

Anonymkode: d56a8...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor langt er et tau?

Anonymkode: 5e440...1bc

Drittsvar!

Anonymkode: f7466...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg arbeider i det offentlige innenfor helse og sosial sektoren.  På arbeidsplassen er det en øverste leder, 5-6 mellomledere, også ca 40 ansatte.  Vi har et rom hvor vi spiser lunsj, oppmøte varierer på grunn av arbeidet,  noen kommer til lunsj hver dag, andre sjeldnere dersom de er borte i lunsjen eller veldig travle den dagen.  Lederne kommer svært sjeldent for å spise lunsj sammen med de ansatte. Noen ganger spiser de i møter, på farten eller alene.  Innimellom kommer ansatte bort til øverste leder eller andre ledere og spør om de ikke skal komme å spise lunsj. Dette blir alltid møtt på en hyggelig måte, ofte kommer det en forklaring fra lederen om at det ikke passer den dagen. Selv synes jeg det er hyggelig om lederne kommer til lunsj, da får vi bli litt bedre kjent utenom det faglige. Jeg har følt på at det kan være en måte å distansere seg fra de ansatte på når spesielt øverste leder ikke kommer til lunsj.  Mine tidligere ledere har spist sammen med de ansatte hver dag, eller ganske ofte. Så nå lurer jeg på hva som er vanlig? Er det vanlig at ledere holder seg unna de ansatte i lunsjen eller er det vanlig at alle ansatte spiser sammen? 

Anonymkode: 2a494...edc

Det er nok blitt mer vanlig enn det var før. Er litt enig med vedkommende som svarer at det er bra med litt distanse. På den annen side synes jeg det blir litt ledelsen i en boble og røkla i den andre. Stikker bare ned til undersåttene når de skal si noe, ellers holder de på med sitt, og vi med vårt. 

Anonymkode: 188a7...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Drittsvar!

Anonymkode: f7466...9b0

Nei, faktisk ikke. Poenget er at det finnes ingen fasit. 
 

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Applaus til ledere i helse som holder en profesjonell distanse til sine ansatte, og ikke jobber for å etablere venninneforholdene! Jeg har hatt 1 leder som ikke sladret og skravlet med alle ansatte i lunsjen, hun var suverent god. Ingen forskjellsbehandling, alle fikk like vilkår og like muligheter, ingen sånn kvinnesladder som styrer showet. Alle andre har vært opptatt av relasjoner, vennskap, de de liker får litt bedre turnus/flere vakter/velge først når det er noe/dra på kurs, blir tatt hensyn til når de klager, prioriterer venninnenes synspunkt ved endring osv. Det er ingen grunn til at du skal bli kjent utenom det faglige med øverste leder, hvorfor skal du det? Jeg vil heller ha ledere som kan jobben sin og gjør den bra, enn at de skal skvaldre rundt et bord om hytta på Hafjell og søskenbarnet på Gjøvik, det er ikke relevant. Generelt syns jeg for mye i av konseptet ledelse i helsevesenet handler om sosialisering, det bør heller vært fokus på fag og forsvarlig drift. Hat btw jobbet 25 år i helse, både spesialist og kommunehelsetjenesten. 

Anonymkode: d56a8...630

som mellomleder i helse er jeg opptatt av å bidra til å et godt arbeidsmiljø. For å få til det må jeg først og fremst også forstå hva som skjer sosialt. Jeg deltar i lunsj både for å praktisere nærledelse, være tilgjengelig og «vise ansikt», men også for å se «hvordan ståa er» blant de ansatte. Jeg ser om det er konflikt mellom sykepleier og helsefag gruppa (spiser de sammen eller setter de seg i hver sin gruppe?) Jeg ser at Hanne alltid er sent ute til lunsj (hvorfor rekker aldri Hanne å komme seg til lunsj? Tar hun mer ansvar enn de andre?) Jeg ser at Nils er først til lunsj og sistemann til å forlate lunsj. Jeg ser at Anni som er av utenlandsk opprinnelse ofte blir sittende alene, så ofte velger jeg å sette meg ved siden av henne. Jeg fanger opp at Bjørg og June går inn i faglige diskusjoner som nærmest blir en maktkamp. På slutten av dagen kommer Ingrid inn på kontoret mitt og forteller ar hun ville si noe til meg i hele dag men det var først nå hun klarte å motivere seg selv til å si det (Hun gjennomgår en skilsmisse og har det tungt for tida) - Kanskje var det den samtalen sist uke om mellommenneskelige relasjoner som gjorde terskelen litt lavere for henne å komme inn på kontoret mitt i dag? 
 

Noen dager har jeg rett og slett ikke tid.

Anne har vært sykmeldt i snart ett år så jeg må sørge for at vi får et godt møte med NAV og fastlegen.

John og Arve har hatt en konflikt så vi skal ha et felles møte for å snakke ut om det. 

Kristin har en pasient hun vil snakke med meg om, og jeg har tre pårørende jeg skulle ringe til fordi de ville snakke med meg om deres nærmeste som vi gir pleie og omsorg til.

Også var det ett kompetansekurs jeg skulle ha fått med meg for den fagdagen.. Kanskje kan jeg ta det digitalt hjemmefra en kveld i uka her? 

Anonymkode: 0d423...077

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke spise lunsj med lederne mine, jeg vil ikke ha noe personlig forhold til dem. 

Anonymkode: 8b77d...b32

[AnonymBruker]

Når jeg ser på timeplanen til min leder, om jeg skal booke tid med henne, skjønner jeg godt hvorfor hun ikke prioriterer å spise lunsj altså. 

Anonymkode: 27d0d...534

[AnonymBruker]

Ja.. Som leder merker jeg at stemningen endret seg når vi er der. Jeg snakker fint med alle, og de vet de kan komme til meg hvis det er noe. Men jeg er uansett sjefen deres. 

Noen er alltid misfornøyd med turnus, hvem de er satt på vakt med osv. Og selv om vi gjør så godt vi bare kan med retningslinjer vi får fra øverste hold er det jo meg som står igjen som "den store stygge ulven" noen alltid må snakke litt dritt om. Jeg spiser som regel samtidig som jeg jobber og kan ikke huske sist jeg faktisk hadde en hel lunchpause fri. 

Anonymkode: 0d840...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei, faktisk ikke. Poenget er at det finnes ingen fasit. 
 

 

som mellomleder i helse er jeg opptatt av å bidra til å et godt arbeidsmiljø. For å få til det må jeg først og fremst også forstå hva som skjer sosialt. Jeg deltar i lunsj både for å praktisere nærledelse, være tilgjengelig og «vise ansikt», men også for å se «hvordan ståa er» blant de ansatte. Jeg ser om det er konflikt mellom sykepleier og helsefag gruppa (spiser de sammen eller setter de seg i hver sin gruppe?) Jeg ser at Hanne alltid er sent ute til lunsj (hvorfor rekker aldri Hanne å komme seg til lunsj? Tar hun mer ansvar enn de andre?) Jeg ser at Nils er først til lunsj og sistemann til å forlate lunsj. Jeg ser at Anni som er av utenlandsk opprinnelse ofte blir sittende alene, så ofte velger jeg å sette meg ved siden av henne. Jeg fanger opp at Bjørg og June går inn i faglige diskusjoner som nærmest blir en maktkamp. På slutten av dagen kommer Ingrid inn på kontoret mitt og forteller ar hun ville si noe til meg i hele dag men det var først nå hun klarte å motivere seg selv til å si det (Hun gjennomgår en skilsmisse og har det tungt for tida) - Kanskje var det den samtalen sist uke om mellommenneskelige relasjoner som gjorde terskelen litt lavere for henne å komme inn på kontoret mitt i dag? 
 

Noen dager har jeg rett og slett ikke tid.

Anne har vært sykmeldt i snart ett år så jeg må sørge for at vi får et godt møte med NAV og fastlegen.

John og Arve har hatt en konflikt så vi skal ha et felles møte for å snakke ut om det. 

Kristin har en pasient hun vil snakke med meg om, og jeg har tre pårørende jeg skulle ringe til fordi de ville snakke med meg om deres nærmeste som vi gir pleie og omsorg til.

Også var det ett kompetansekurs jeg skulle ha fått med meg for den fagdagen.. Kanskje kan jeg ta det digitalt hjemmefra en kveld i uka her? 

Anonymkode: 0d423...077

Dette svaret viser akkurat hva jeg snakker om, for når du spiser lunsj med dine ansatte, hvilken informasjon får du egentlig da? Jo du får info fra de som klager mest, de som trenger å få sine synspunkt hørt, og de som ikke er redd for å stikke seg frem eller kreve plass i lunsjen. Du får ikke innspillende fra de som er mer taus, ikke liker så godt å ta ordet blant flere eller som har gode innspill men holder kjeft fordi disse innspillene går på tvers av oppfatningen til de sterke stemmene. Vi mennesker henvender oss også lettest til de som er kjent, som vi føler vi har et fellesskap med, så ubevisst vil også du som leder sitte mest med de samme, selv om du ikke legger merke til det og tror du bevisst velger annerledes. Det er også en av grunnene til at mange fra samme faggruppe sitter rundt samme bord, ikke konflikt dem i mellom, eller det enkle faktum at lunsj ofte er et sted for en "minidebrief" av ting man har opplevd eller står i, og da trenger man støtte fra samme faggruppe. På min arbeidsplass jobber det flere faggrupper, men vi er tre som deler pauserom. Nettopp behovet for debrief, råd og fagprat er grunnen til at vi sitter mye i grupper i lunsjen på dagvakt, mens man på seinvakt/natt/helg med færre folk sitter alle sammen rundt samme bord. 

Og så er det de andre eksemplene dine. At Anne har vært sykemeldt snart er år har ingenting i samtaler med andre på pauserommet å gjøre, så hvorfor er det relevant her? Med mindre du er en av de lederne som okker og stønner over Anne, fravær og NAV i alles påhør, dessverre er det nok av dem. At John og Arve har en konflikt er heller ikke relevant for lunsjprat med de ansatte, dersom de involverte trenger hjelp til å løse konflikten skal de komme til deg når du er alene på kontoret, ikke over brunostskiven. Og har andre ansatte ubehag med denne konflikten, skal det heller ikke fortelles til deg mens man deler matpakke, det er personalkonflikt og ikke pauseprat. Kristin sitt behov for prate om men pasient, altså tar du prat om pasienter med taushetsbelagt info i lunsjen?! Skal du bidra med et godt arbeidsmiljø høres det ut som det første du må gjøre er å lære deg hvor man snakker om personalkonflikter, fravær og taushetsbelagte opplysninger, og det er IKKE på lunsjrommet! Og dernest kan du lære deg at en kort observasjon en dag ikke er ensbetydende med at det er slik alltid. Kanskje Nils ikke rakk lunsj i går og derfor tok en lengre lunsj i dag, eller kanskje en annen kollega hadde bedt han ta ti minutter ekstra fordi han trengte det. Så mye du antar, så lite du vet. 

Det slår meg egentlig at du er nøyaktig en av disse lederne jeg syns burde droppet felleslunsj med ansatte. Tror selv du er kjempeflink og har en god tone med alle (som faktisk ikke er viktig som leder) mens du i realiteten dra personalsaker over hele avdelingen i åpent og lystig lag, og lager konflikter av situasjoner du ikke nødvendigvis tolker rett. 

Anonymkode: d56a8...630

[AnonymBruker]

Her hos oss sitter toppleder, avdelingsledere og mellomledere godt spredt med de ansatte. Helt uproblematisk. Vi pleier ikke å diskutere jobben i lunsjen uansett, da snakker vi om helt andre ting. Hvor er det dere andre jobber? Slik dere beskriver de ansatte høres det met ut som dere jobber på en ungdomsskole, med alt dramaet som følger.

Anonymkode: 08310...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Applaus til ledere i helse som holder en profesjonell distanse til sine ansatte, og ikke jobber for å etablere venninneforholdene! Jeg har hatt 1 leder som ikke sladret og skravlet med alle ansatte i lunsjen, hun var suverent god. Ingen forskjellsbehandling, alle fikk like vilkår og like muligheter, ingen sånn kvinnesladder som styrer showet. Alle andre har vært opptatt av relasjoner, vennskap, de de liker får litt bedre turnus/flere vakter/velge først når det er noe/dra på kurs, blir tatt hensyn til når de klager, prioriterer venninnenes synspunkt ved endring osv. Det er ingen grunn til at du skal bli kjent utenom det faglige med øverste leder, hvorfor skal du det? Jeg vil heller ha ledere som kan jobben sin og gjør den bra, enn at de skal skvaldre rundt et bord om hytta på Hafjell og søskenbarnet på Gjøvik, det er ikke relevant. Generelt syns jeg for mye i av konseptet ledelse i helsevesenet handler om sosialisering, det bør heller vært fokus på fag og forsvarlig drift. Hat btw jobbet 25 år i helse, både spesialist og kommunehelsetjenesten. 

Anonymkode: d56a8...630

Helt enig. Selv foretrekker jeg dessuten å spise alene.

Anonymkode: fd72b...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her hos oss sitter toppleder, avdelingsledere og mellomledere godt spredt med de ansatte. Helt uproblematisk. Vi pleier ikke å diskutere jobben i lunsjen uansett, da snakker vi om helt andre ting. Hvor er det dere andre jobber? Slik dere beskriver de ansatte høres det met ut som dere jobber på en ungdomsskole, med alt dramaet som følger.

Anonymkode: 08310...88f

Da mener jeg, det høres ut som de ansatte er ungdomsskoleelever som lager drama.

Anonymkode: 08310...88f

[Ze.Xhx]

Jeg spiser alltid lunch med mine ansatte. Vi har medarbeidersamtaler hver 14. dag og kveler det meste av misnøye tidlig slik at det ikke eskalerer. Det er derfor ikke behov for å sutre i lunchen.

Jeg har som prinsipp at jeg skal omgås alle, og at det ikke skal være noe særlig hierarki. Siden jeg jobber i en kunnskapsbedrift kommer man ikke særlig langt med å dra rang, her er det fornuft og data som gjelder.

Endret 2. oktober 2021 av Ze.Xhx

[AnonymBruker]

Personlig foretrekker jeg å ha en distanse til lederne mine, så det er helt ok for meg. Når det er sagt er jo det at de spiser på farten eller ved pulten sin gjerne et tegn på at de er travle, og spiser innimellom øktene. 

 

Anonymkode: acc72...747

[AnonymBruker]

Ze.Xhx skrev (5 minutter siden):

Jeg spiser alltid lunch med mine ansatte. Vi har medarbeidersamtaler hver 14. dag og kveler det meste av misnøye tidlig slik at det ikke eskalerer. Det er derfor ikke behov for å sutre i lunchen.

Jeg har som prinsipp at jeg skal omgås alle, og at det ikke skal være noe særlig hierarki. Siden jeg jobber i en kunnskapsbedrift kommer man ikke særlig langt med å dra rang, her er det fornuft og data som gjelder.

Høres interessant ut. Du har sikkert ansatte som er ganske åpne og har tillit til deg. 

Anonymkode: acc72...747

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg arbeider i det offentlige innenfor helse og sosial sektoren.  På arbeidsplassen er det en øverste leder, 5-6 mellomledere, også ca 40 ansatte.  Vi har et rom hvor vi spiser lunsj, oppmøte varierer på grunn av arbeidet,  noen kommer til lunsj hver dag, andre sjeldnere dersom de er borte i lunsjen eller veldig travle den dagen.  Lederne kommer svært sjeldent for å spise lunsj sammen med de ansatte. Noen ganger spiser de i møter, på farten eller alene.  Innimellom kommer ansatte bort til øverste leder eller andre ledere og spør om de ikke skal komme å spise lunsj. Dette blir alltid møtt på en hyggelig måte, ofte kommer det en forklaring fra lederen om at det ikke passer den dagen. Selv synes jeg det er hyggelig om lederne kommer til lunsj, da får vi bli litt bedre kjent utenom det faglige. Jeg har følt på at det kan være en måte å distansere seg fra de ansatte på når spesielt øverste leder ikke kommer til lunsj.  Mine tidligere ledere har spist sammen med de ansatte hver dag, eller ganske ofte. Så nå lurer jeg på hva som er vanlig? Er det vanlig at ledere holder seg unna de ansatte i lunsjen eller er det vanlig at alle ansatte spiser sammen? 

Anonymkode: 2a494...edc

Du kan ikke kreve at noen skal ha lyst til å spise lunsj med deg. Lunsj er dagens mulighet til mental ro. 

[AnonymBruker]

Spiser med oss minst ett par ganger i uken, synes det er flott de gjør det, viser at de er interesert i å snakke med oss og få en god relasjon 

Anonymkode: b2893...32e

[Brunello]

I Norge har vi liten distanse mellom ledere og ansatte. Det er nær ingen forskjeller sosialt om du er leder, mellomleder eller vanlig ansatt. Lønna er også relativt lik. Jeg er mellomleder i et ganske stort konsern. Min lønn er omtrent en fjerdedel av toppsjefens og bare noen hundre tusen lavere enn sjefen to nivåer over meg. De ansatte hos meg tjener igjen bare noen hundre tusen lavere enn meg. Hadde vi bodd i andre land nær oss, kunne vi ganget forskjellene med 2-3. hadde vi bodd i USA hadde topplederen min tjent 50-60 ganger mer enn meg. De øvrige differansene hadde også vært mye større.

Av nevnte grunner spiser norske ledere sammen med de ansatte. Vi er venner med de, selv om vi må vise noe sosial avstand. Dette for å unngå forskjellsbehandling grunnet vennskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette svaret viser akkurat hva jeg snakker om, for når du spiser lunsj med dine ansatte, hvilken informasjon får du egentlig da? Jo du får info fra de som klager mest, de som trenger å få sine synspunkt hørt, og de som ikke er redd for å stikke seg frem eller kreve plass i lunsjen. Du får ikke innspillende fra de som er mer taus, ikke liker så godt å ta ordet blant flere eller som har gode innspill men holder kjeft fordi disse innspillene går på tvers av oppfatningen til de sterke stemmene. Vi mennesker henvender oss også lettest til de som er kjent, som vi føler vi har et fellesskap med, så ubevisst vil også du som leder sitte mest med de samme, selv om du ikke legger merke til det og tror du bevisst velger annerledes. Det er også en av grunnene til at mange fra samme faggruppe sitter rundt samme bord, ikke konflikt dem i mellom, eller det enkle faktum at lunsj ofte er et sted for en "minidebrief" av ting man har opplevd eller står i, og da trenger man støtte fra samme faggruppe. På min arbeidsplass jobber det flere faggrupper, men vi er tre som deler pauserom. Nettopp behovet for debrief, råd og fagprat er grunnen til at vi sitter mye i grupper i lunsjen på dagvakt, mens man på seinvakt/natt/helg med færre folk sitter alle sammen rundt samme bord. 

Og så er det de andre eksemplene dine. At Anne har vært sykemeldt snart er år har ingenting i samtaler med andre på pauserommet å gjøre, så hvorfor er det relevant her? Med mindre du er en av de lederne som okker og stønner over Anne, fravær og NAV i alles påhør, dessverre er det nok av dem. At John og Arve har en konflikt er heller ikke relevant for lunsjprat med de ansatte, dersom de involverte trenger hjelp til å løse konflikten skal de komme til deg når du er alene på kontoret, ikke over brunostskiven. Og har andre ansatte ubehag med denne konflikten, skal det heller ikke fortelles til deg mens man deler matpakke, det er personalkonflikt og ikke pauseprat. Kristin sitt behov for prate om men pasient, altså tar du prat om pasienter med taushetsbelagt info i lunsjen?! Skal du bidra med et godt arbeidsmiljø høres det ut som det første du må gjøre er å lære deg hvor man snakker om personalkonflikter, fravær og taushetsbelagte opplysninger, og det er IKKE på lunsjrommet! Og dernest kan du lære deg at en kort observasjon en dag ikke er ensbetydende med at det er slik alltid. Kanskje Nils ikke rakk lunsj i går og derfor tok en lengre lunsj i dag, eller kanskje en annen kollega hadde bedt han ta ti minutter ekstra fordi han trengte det. Så mye du antar, så lite du vet. 

Det slår meg egentlig at du er nøyaktig en av disse lederne jeg syns burde droppet felleslunsj med ansatte. Tror selv du er kjempeflink og har en god tone med alle (som faktisk ikke er viktig som leder) mens du i realiteten dra personalsaker over hele avdelingen i åpent og lystig lag, og lager konflikter av situasjoner du ikke nødvendigvis tolker rett. 

Anonymkode: d56a8...630

Det høres ut som du har veldig dårlig erfaring med ledere, og jeg synes genuint synd på enhver leder med medarbeidere som deg. Du setter ledere i en «damned if you dont, damned if you do» situasjon og du mistolker alt i værste mening over hele fjøla. 

Selvfølgelig er det viktig at ledere har en god tone med ansatte.

Som leder klarer man fint å observere uten å «dra personalsaker over hele avdelingen». 
 

Jeg håper du til syvende og sist får noen erfaringer med en leder du er tilfreds med. Til slutt kan jeg tilføre at ansatte med holdninger som disse er døden for en arbeidsplass. Alt er feil, alt blir tolket i værste mening. Du vet bedre en sjefen, åpenlyst. Sjefen tar alltid feil. 

Slike bidrag til arbeidsmiljøet er de største grobunnen til et elendig arbeidsmiljø med høy konflikt fordi du skaper konstant mistillit til alt ledelsen gjør og sier, det er holdninger som disse som til enhver tid undergraver administrasjon og ledelse og det skaper en stor konflikt mellom ansatte. Det blir en «de mot oss» holdning.

Skal man være god leder handler det mye om å være flink med mennesker, ta seg tida og høre og se den ansatte.

Samtidig må man også forvente lojalitet og tillit fra de ansatte. Det høres ikke ut som du har noe tillit til ledelse ut ifra det du beskriver her, kun mistillit.

Jeg ville anbefalt deg å jobbe med det, forsøk å se deg selv. Er du en av de som gjør at andre ansatte kommer i konflikt med ledelsen fordi du hele tiden sprer din egen misnøye og mistillit blant medarbeiderne ? 

Er du generelt i opposisjon til alle maktfigurer i samfunnet eller kun ledere i arbeidslivet ? 

Anonymkode: 0d423...077