Gå til innhold

Dukka vår


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Du var så skjønn og god. Jeg så dødsannonsen din i avisa i dag morges, og nå sitter jeg her i sjokk. Jeg har fått vite at du ble akutt syk. Du var i en voksen kropp, men mentalt var du som et barn. Det er derfor jeg kaller deg dukka vår. Jeg har ikke hatt fast kontakt med deg på 13 år, men de årene vi hadde kontakt var vi veldig nær hverandre. Vi hoppa på trampoline, du ville alltid leie meg i hånda når vi var ute. Vi så på filmen om Mio min Mio, men ikke minst så vi på Villhesten, og filmene med serien fra Langedrag. Takk for alt vi fikk oppleve sammen.

Du, med den lyse stemmen din, var alltid lett å kjenne igjen. Du var lett å høre. Sorgløs som du var, så jeg nesten ingen tårer fra dine kinn. Du var alltid glad. På de beste dagene, når du var fornøyd med det som skjedde, kunne vi høre deg si "i dag er jeg glad". 

Du kan hvile deg nå, kjære dukka vår. Du har reist opp til pappaen din i himmelen, og til det evige livet. Englene og Jesus passer på deg nå. Så kan du se ned på oss fra himmelen, som en stjerne som skinner og blinker. Gjennom skyer og vind, gjennom klar og blå himmel, gjennom døgnet med sol og måne.

Anonymkode: ff25c...665

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lunabelle
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du var så skjønn og god. Jeg så dødsannonsen din i avisa i dag morges, og nå sitter jeg her i sjokk. Jeg har fått vite at du ble akutt syk. Du var i en voksen kropp, men mentalt var du som et barn. Det er derfor jeg kaller deg dukka vår. Jeg har ikke hatt fast kontakt med deg på 13 år, men de årene vi hadde kontakt var vi veldig nær hverandre. Vi hoppa på trampoline, du ville alltid leie meg i hånda når vi var ute. Vi så på filmen om Mio min Mio, men ikke minst så vi på Villhesten, og filmene med serien fra Langedrag. Takk for alt vi fikk oppleve sammen.

Du, med den lyse stemmen din, var alltid lett å kjenne igjen. Du var lett å høre. Sorgløs som du var, så jeg nesten ingen tårer fra dine kinn. Du var alltid glad. På de beste dagene, når du var fornøyd med det som skjedde, kunne vi høre deg si "i dag er jeg glad". 

Du kan hvile deg nå, kjære dukka vår. Du har reist opp til pappaen din i himmelen, og til det evige livet. Englene og Jesus passer på deg nå. Så kan du se ned på oss fra himmelen, som en stjerne som skinner og blinker. Gjennom skyer og vind, gjennom klar og blå himmel, gjennom døgnet med sol og måne.

Anonymkode: ff25c...665

Så nydelige minneord du skriver her! En vakker beskrivelse av noen som tydelig har betydd mye for deg. Jeg føler med deg i sorgen din 🌹🌹🌹.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Lunabelle skrev (Akkurat nå):

Så nydelige minneord du skriver her! En vakker beskrivelse av noen som tydelig har betydd mye for deg. Jeg føler med deg i sorgen din 🌹🌹🌹.

Takk :cry3:

TS

Anonymkode: ff25c...665

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vintermorgen

Ryddet for brudd på reglene i "vi som sørger".

Vintermorgen, mod

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...
AnonymBruker

Begravelsen din var så fin og verdig. Det var så mange gode ord som ble sagt om deg. Alle de tingene du likte så godt, alt du likte å gjøre. Dine siste dager og timer. Alt ble nevnt. Du sovnet inn så stille og rolig, og du kunne "vise" dem rundt deg at tiden var inne. Så lukket du øynene for siste gang. Etter at kista var senket i jorda ga jeg mammaen din en god klem. Den første klemmen jeg har gitt en utenom familien det siste halvannet året. Jeg hadde aldri trodd at det var mammaen din som skulle få den, men sånn ble det. 

Seks dager etter begravelsen sto jeg ved graven din igjen. Korset var fortsatt ikke på plass, men jeg kjente igjen graven din med alle de fine kransene og hilsener som sto på dem. Gråten satt i halsen på meg. Lenge var gråten bare i halsen. Jeg vet ikke hvorfor tårene ikke falt med en gang. Jeg hadde jo lov å gråte. Vi to var en gang så sterkt knyttet til hverandre. Jeg tok noen bilder av graven din, og endelig kom gråten opp og fram. Som bare det lot jeg tårene renne. Vi var så glade i hverandre... Det blir ikke lenge til neste gang jeg besøker graven din. 

Kanskje du fortsatt er rundt meg. Jeg kjenner minnet av deg dypt inne i meg. Stemmen din. Latteren din. Iveren din. Smilet ditt.

Du er der oppe et sted. Som en myk stjerne på himmelen. Som et vindpust. En diamant som glitrer i snøen. En fugl. Og du passer på meg. Jeg tenker på deg hver dag. Du er med meg i hjertet mitt. I tankene mine. Som en engel. 

Anonymkode: ff25c...665

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...