Gå til innhold

Hvorfor saboterer jeg meg selv?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er så slitsomt å være overvektig! Alt er tungt, ingen av klærne mine passer. Må kjøpe klær etter hva jeg får på meg og som ikke ser fælt ut istedetfor hva jeg liker. Er så lei av å være tjukk. Tilbragte 20-åra som varierende grad av overvektig, er 30 nå og orker ikke kaste bort flere år på å mistrives i egen kropp. Redd for helsa, har fint blodsukker og blodtrykk nå men farmor fikk diabetes T2 som 40-åring så er arvelig belasta og bør ikke friste skjebnen. Drømmer om å være slank og slippe å tenke på kroppsstørrelsen i det hele tatt.

Så hvorfor saboterer jeg vektnedgangen? Hvis jeg har vært flink og spist fornuftig, så kjøper jeg plutselig wienerbrød på vei hjem. Altså🤦‍♀️ Så dumt! Det er jo ikke rart at det går sakte da.

Anonymkode: 08853...041

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vanskelig å si hvorfor du saboterer for deg selv. Da jeg gjorde det, med samme innstilling som du har nå, så ville jeg det ikke nok. Altså, jo jeg ville ned i vekt og ville være slank, men ikke nok til å gå fullt inn for det.

Først da jeg la en plan om livsstilsendring og et mål, da klarte jeg å unngå bakverket, sjokoladen, isen, osv.

Jeg la en matplan. Tre måltider om dagen, og skrev forslag til hva det kunne være, og hvor mye sånn ca av kalorier de skulle være. En uke uten godterier, snacks og brus, sunn mat og mindre mengde kalorier i vanlige måltider ga resultater. Og disse resultatene gjorde at jeg ble motivert til å senere kunne takke nei, fordi jeg ønsket videre resultater av vektnedgang og mindre midjemål blant annet.

Anonymkode: 3bbbb...17f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok belønning forbundet med noe godt å spise. Det er en vane som er vanskelig, men nødvendig å legge fra seg. 
Jeg er likedan, så jeg planlegger rundt det. Jeg vet at det er stor sjanse for at det blir 1-2 kakaokopper på jobben, så jeg legger det inn i kcal planen min i Lifesum og planlegger måltider rundt det, slik at totalen for dagen ikke blir for høy. Samme i helgene, har kosen i planen, slik at totalen ikke blir for høy, og skulle jeg klare å ligge unna kan jeg ha litt bedre kveldsmat enn et knekkebrød. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra at du tar genetisk sårbarhet for diabetes alvorlig! Mannen min fikk påvist det som 45-åring og overvektig, og det er virkelig ikke noe du ønsker.

Tenker først at du bør sette opp en plan hvor du gir deg selv rom for å spise sånne ting som wienerbrød, feks en gang i uken. Planlegg godt. Finn ut når på døgnet du er mest fysen på noe godt, feks etter jobb, og prøv å distraher tankene bort fra mat i den perioden. Erstatt det med noe annet, feks en gåtur hvor du planlegger middagen. Ikke mange timer til middag etter jobb. Det kan hjelpe å logge inntaket, så ser du hvor mye den type mat faktisk inneholder. Så nettopp denne, og det er ganske sjokkerende hvor mye godteri og snacks inneholder: https://www.vektklubb.no/artikkel/vektklubb/34qPLL/tips-for-a-ga-ned-i-vekt-dropp-snacksen

Denne ble jeg 😮 av. Det "lille" snackset til høyre inneholder samme kcal som tre fulle måltider med sunne snacks til venstre. 

image.png.a200341a83ac23e4a546db5f45a3551c.png

Anonymkode: 41efa...ebe

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er så slitsomt å være overvektig! Alt er tungt, ingen av klærne mine passer. Må kjøpe klær etter hva jeg får på meg og som ikke ser fælt ut istedetfor hva jeg liker. Er så lei av å være tjukk. Tilbragte 20-åra som varierende grad av overvektig, er 30 nå og orker ikke kaste bort flere år på å mistrives i egen kropp. Redd for helsa, har fint blodsukker og blodtrykk nå men farmor fikk diabetes T2 som 40-åring så er arvelig belasta og bør ikke friste skjebnen. Drømmer om å være slank og slippe å tenke på kroppsstørrelsen i det hele tatt.

Så hvorfor saboterer jeg vektnedgangen? Hvis jeg har vært flink og spist fornuftig, så kjøper jeg plutselig wienerbrød på vei hjem. Altså🤦‍♀️ Så dumt! Det er jo ikke rart at det går sakte da.

Anonymkode: 08853...041

Jeg var som deg og tok gastric sleeve privat. Veier nå 65 kg og livet har aldri vært bedre.

Anonymkode: 00ea1...b12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anbefaler boken «Spis deg fri». Den ligger gratis som lydbok på Spotify. For meg har det endret måten jeg forholder meg til mat. Jeg har gått ned 25 kg siden januar, men viktigste er at jeg tenker mye mindre på mat og faller ikke lengre i viljestyrkefella og spiser godteri på kvelden 🙈 

Anonymkode: 69272...35e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen andre over nevner, så er det mulig du "belønner" deg selv med mat. Hva med å tenke ut et par andre måter å belønne deg selv på? Selv hadde jeg f.eks. belønning etter å ha gjennomført et 6 ukers treningsopplegg i sommer. Da var belønningen å kjøpe noe jeg hadde ønsket meg en stund. Det hjalp også å holde motivasjonen oppe.

Synes du skal være litt rausere med deg selv også, TS. Et wienerbrød utgjør ingen forskjell så lenge du ikke lar det eskalere. Javel, du spiste et wienerbrød, men nå fortsetter du bare slik du har gjort for å gå ned i vekt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var som deg og tok gastric sleeve privat. Veier nå 65 kg og livet har aldri vært bedre.

Anonymkode: 00ea1...b12

Jeg og!

Anonymkode: 49a98...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Veldig bra at du tar genetisk sårbarhet for diabetes alvorlig! Mannen min fikk påvist det som 45-åring og overvektig, og det er virkelig ikke noe du ønsker.

Tenker først at du bør sette opp en plan hvor du gir deg selv rom for å spise sånne ting som wienerbrød, feks en gang i uken. Planlegg godt. Finn ut når på døgnet du er mest fysen på noe godt, feks etter jobb, og prøv å distraher tankene bort fra mat i den perioden. Erstatt det med noe annet, feks en gåtur hvor du planlegger middagen. Ikke mange timer til middag etter jobb. Det kan hjelpe å logge inntaket, så ser du hvor mye den type mat faktisk inneholder. Så nettopp denne, og det er ganske sjokkerende hvor mye godteri og snacks inneholder: https://www.vektklubb.no/artikkel/vektklubb/34qPLL/tips-for-a-ga-ned-i-vekt-dropp-snacksen

Denne ble jeg 😮 av. Det "lille" snackset til høyre inneholder samme kcal som tre fulle måltider med sunne snacks til venstre. 

image.png.a200341a83ac23e4a546db5f45a3551c.png

Anonymkode: 41efa...ebe

Ja, det er ikke noe kjekt. Og så mange følgeplager og -sykdommer man kan utvikle ☹ Så håper å unngå den. Tror du er inne på noe mtp. planlegging, da slipper man å ta så mange valg i løpet av dagen så færre sjanser til å velge dårlig😅

Anonymkode: 08853...041

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Anbefaler boken «Spis deg fri». Den ligger gratis som lydbok på Spotify. For meg har det endret måten jeg forholder meg til mat. Jeg har gått ned 25 kg siden januar, men viktigste er at jeg tenker mye mindre på mat og faller ikke lengre i viljestyrkefella og spiser godteri på kvelden 🙈 

Anonymkode: 69272...35e

Har begynt å lytte til den faktisk, men ser at det kan bli krevende å følge alle prinsippene slavisk. Gjør du det? Eller har du bare tatt til deg de bitene som er nyttige for deg?

Zooey skrev (12 timer siden):

Som noen andre over nevner, så er det mulig du "belønner" deg selv med mat. Hva med å tenke ut et par andre måter å belønne deg selv på? Selv hadde jeg f.eks. belønning etter å ha gjennomført et 6 ukers treningsopplegg i sommer. Da var belønningen å kjøpe noe jeg hadde ønsket meg en stund. Det hjalp også å holde motivasjonen oppe.

Synes du skal være litt rausere med deg selv også, TS. Et wienerbrød utgjør ingen forskjell så lenge du ikke lar det eskalere. Javel, du spiste et wienerbrød, men nå fortsetter du bare slik du har gjort for å gå ned i vekt.

Jeg har faktisk nettopp begynt et treningsprogram, kanskje jeg må planlegge en belønning for å fullføre det😁 Det er fort at jeg går i den fella at hele dagen er ødelagt så da kan jeg like godt skeie skikkelig ut🤦‍♀️ Det er jo bare dumt egentlig, for det er jo mye verre enn ett wienerbrød.

Anonymkode: 08853...041

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har begynt å lytte til den faktisk, men ser at det kan bli krevende å følge alle prinsippene slavisk. Gjør du det? Eller har du bare tatt til deg de bitene som er nyttige for deg?

Jeg har faktisk nettopp begynt et treningsprogram, kanskje jeg må planlegge en belønning for å fullføre det😁 Det er fort at jeg går i den fella at hele dagen er ødelagt så da kan jeg like godt skeie skikkelig ut🤦‍♀️ Det er jo bare dumt egentlig, for det er jo mye verre enn ett wienerbrød.

Anonymkode: 08853...041

Jeg fulgte det ganske strengt de første månedene til jeg hadde lært meg hva som er passe porsjoner og fått inn rutinen med tre måltider. Nå veier jeg fortsatt maten så lenge jeg spiser alene, men til middag med familien spiser jeg en porsjon uten å veie den.  På besøk spiser jeg det jeg får servert. Så har tilpasset til det jeg ser jeg kan leve med på sikt. Nå kan jeg spise litt dessert på besøk uten å ta helt av. Men er fortsatt forsiktig med sukker og mel. Kunnskap om viljestyrke og hvordan den blir «brukt opp» har hjulpet meg masse. 

En bonus er at hele familien spiser sunnere.  Jeg har blitt mer opptatt av hva som er i maten og helt sluttet å bruke ultraprosseserte produkter.

Anonymkode: 69272...35e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 27.9.2021 den 12.23):

Det er så slitsomt å være overvektig! Alt er tungt, ingen av klærne mine passer. Må kjøpe klær etter hva jeg får på meg og som ikke ser fælt ut istedetfor hva jeg liker. Er så lei av å være tjukk. Tilbragte 20-åra som varierende grad av overvektig, er 30 nå og orker ikke kaste bort flere år på å mistrives i egen kropp. Redd for helsa, har fint blodsukker og blodtrykk nå men farmor fikk diabetes T2 som 40-åring så er arvelig belasta og bør ikke friste skjebnen. Drømmer om å være slank og slippe å tenke på kroppsstørrelsen i det hele tatt.

Så hvorfor saboterer jeg vektnedgangen? Hvis jeg har vært flink og spist fornuftig, så kjøper jeg plutselig wienerbrød på vei hjem. Altså🤦‍♀️ Så dumt! Det er jo ikke rart at det går sakte da.

Anonymkode: 08853...041

Min erfaring sier at du er ikke motivert. Er du motivert går dette fint, men nå ser du jo at du ikke er det og da er det vanskelig å gjøre noe med. Desverre. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hr. Aktiv skrev (53 minutter siden):

Min erfaring sier at du er ikke motivert. Er du motivert går dette fint, men nå ser du jo at du ikke er det og da er det vanskelig å gjøre noe med. Desverre. 

Motivasjon er fint å ha når man begynner. Det er disiplin som gjør det mulig å fortsette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Hr. Aktiv said:

Min erfaring sier at du er ikke motivert. Er du motivert går dette fint, men nå ser du jo at du ikke er det og da er det vanskelig å gjøre noe med. Desverre. 

 

35 minutter siden, Miranda Bailey said:

Motivasjon er fint å ha når man begynner. Det er disiplin som gjør det mulig å fortsette. 

Jeg er litt uenig med dere begge. 

Både motivasjon og disiplin er sårbart å basere seg på. Mennesker har lite selvdisiplin, man starter sterkt og så daler den brått gjennom dagen etterhvert som man blir mer og mer sliten. Det er mye bedre å basere seg på vaner (som faktisk kan være det helt motsatte av disiplin) enn noe så flyktig som disiplin. Baserer du deg på disiplin vil du mislykkes. 

Og de fleste vil miste motivasjonen til tider. Jeg trener 3 dager i uka, og hadde jeg spurt meg selv før hver økt om jeg er motivert hadde jeg sagt nei og droppet det. Motivasjonen er aldri der når jeg er sliten. Motivasjonen og disiplinen henger tett sammen. 

Vaner er helt sentralt. Det tar tid å bytte ut vaner, og det krever selvsagt noe disiplin og motivasjon til å begynne med, men man må planlegge rundt slik at man ikke er avhengig av disiplin eller motivasjon for å klare seg.

I TS sitt tilfelle, hva kan du TS gjøre for å unngå den situasjonen der disiplinen din er utslitt og du ikke klarer å motstå wienerbrød? Kan du planlegge for å unngå det? Planlegge at du ikke har det i hus? At du aldri handler på tider av døgnet der du vet du lettere gir opp? Kan du sette inn en annen vane på tidspunktene der du ofte sprekker? Kan du for eksempel heller begynne å gå en tur eller strikke eller trene på det tidspunktet der disiplinen er mest dårlig? 

Du vet at selvdisiplinen er dårlig rundt wienerbrød. Ikke plag deg selv med å utsette deg for fristelsen og innbille deg at disiplinen din skal seire. UNNGÅ fristelsen, planlegg deg bort fra det. Jeg syns også det hjelper å planlegge måltidene for hele dagen om morgenen, da har jeg tatt valget og hjernen slipper å veie for og imot på et tidspunkt der den helst bare vil vasse i sjokolade og iskaffe. 

Og så sprekker du innimellom, og tenker at jo færre sprekker, jo bedre! 5 wienerbrød i uka er bedre enn 7. 2 wienerbrød i uka er bedre enn 5. Ett wienerbrød i dag er bedre enn en i dag og en i morgen. 

Et annet alternativ er å planlegge for å ha rom for wienerbrød i kostholdet et par ganger i uka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare si hvordan det var for meg. Jeg fikk også litt "kniven på strupen" når det gjaldt å holde meg frisk. Har prøvd å gå ned mange ganger før, men det har stort sett vært halvhjertet. Har liksom ikke gått skikkelig inn for det.

Denne gangen bestemte jeg meg for at nå SKULLE og VILLE jeg gjøre noe. Det skulle ikke være kjempehard slankekur, men en livsstilsendring som jeg kunne leve med lenge. Startet med å gå lange turer, og spise sunnere (og ikke minst mindre) enn jeg gjorde tidligere. Leste bak på pakkene av alt jeg spiste og fant mange skjulte sukkerkilder. I tillegg spiser jeg lite karbohydrater. Har byttet ut brød og poteter, med knekkebrød (grove), omelett, salat og andre grønnsaker. For meg fungerer det best å spise 4 måltider fordelt utover dagen. Da får jeg ikke det samme suget på kvelden som jeg gjør med færre måltider.

Kiloene begynte å rase av, og da økte motivasjonen enda mer. Nå ca 7 måneder senere har jeg gått ned ca 25 kilo og er enda ikke ferdig. Men nå er jo motivasjonen på topp siden formen er mye bedre, jeg har gått ned i vekt, og ikke minst alle blodprøver er perfekte.

Så for at du virkelig skal lykkes, så MÅ du nesten være motivert først.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Albbas skrev (5 minutter siden):

 

Jeg er litt uenig med dere begge. 

Både motivasjon og disiplin er sårbart å basere seg på. Mennesker har lite selvdisiplin, man starter sterkt og så daler den brått gjennom dagen etterhvert som man blir mer og mer sliten. Det er mye bedre å basere seg på vaner (som faktisk kan være det helt motsatte av disiplin) enn noe så flyktig som disiplin. Baserer du deg på disiplin vil du mislykkes. 

Og de fleste vil miste motivasjonen til tider. Jeg trener 3 dager i uka, og hadde jeg spurt meg selv før hver økt om jeg er motivert hadde jeg sagt nei og droppet det. Motivasjonen er aldri der når jeg er sliten. Motivasjonen og disiplinen henger tett sammen. 

Vaner er helt sentralt. Det tar tid å bytte ut vaner, og det krever selvsagt noe disiplin og motivasjon til å begynne med, men man må planlegge rundt slik at man ikke er avhengig av disiplin eller motivasjon for å klare seg.

I TS sitt tilfelle, hva kan du TS gjøre for å unngå den situasjonen der disiplinen din er utslitt og du ikke klarer å motstå wienerbrød? Kan du planlegge for å unngå det? Planlegge at du ikke har det i hus? At du aldri handler på tider av døgnet der du vet du lettere gir opp? Kan du sette inn en annen vane på tidspunktene der du ofte sprekker? Kan du for eksempel heller begynne å gå en tur eller strikke eller trene på det tidspunktet der disiplinen er mest dårlig? 

Du vet at selvdisiplinen er dårlig rundt wienerbrød. Ikke plag deg selv med å utsette deg for fristelsen og innbille deg at disiplinen din skal seire. UNNGÅ fristelsen, planlegg deg bort fra det. Jeg syns også det hjelper å planlegge måltidene for hele dagen om morgenen, da har jeg tatt valget og hjernen slipper å veie for og imot på et tidspunkt der den helst bare vil vasse i sjokolade og iskaffe. 

Og så sprekker du innimellom, og tenker at jo færre sprekker, jo bedre! 5 wienerbrød i uka er bedre enn 7. 2 wienerbrød i uka er bedre enn 5. Ett wienerbrød i dag er bedre enn en i dag og en i morgen. 

Et annet alternativ er å planlegge for å ha rom for wienerbrød i kostholdet et par ganger i uka. 

Jeg tenker at det er disiplin som skaper gode vaner. Det har hendt flere ganger at jeg har falt av lasset på trening og kosthold, og da har det gjerne vært motivasjon som har fått meg til å begynne med det igjen.. Men denne forsvinner jo selvsagt, og da er det disiplinen og et ønske om å bli bedre som gjør det mulig å fortsette, slik at det etterhvert kan bli en vane. Også er det disiplin som gjør at jeg klarer å opprettholde gode vaner, selv når det frister å gi slipp. 

Er ellers enig i det andre du skriver. Unngå fristelser, planlegg bedre, sett gode rutiner og vaner. Alt dette mener jeg man må ha disiplin til å utføre, fordi det er mange som ikke engang gidder å gjøre en innsats. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Albbas skrev (27 minutter siden):

 

Jeg er litt uenig med dere begge. 

Både motivasjon og disiplin er sårbart å basere seg på. Mennesker har lite selvdisiplin, man starter sterkt og så daler den brått gjennom dagen etterhvert som man blir mer og mer sliten. Det er mye bedre å basere seg på vaner (som faktisk kan være det helt motsatte av disiplin) enn noe så flyktig som disiplin. Baserer du deg på disiplin vil du mislykkes. 

Og de fleste vil miste motivasjonen til tider. Jeg trener 3 dager i uka, og hadde jeg spurt meg selv før hver økt om jeg er motivert hadde jeg sagt nei og droppet det. Motivasjonen er aldri der når jeg er sliten. Motivasjonen og disiplinen henger tett sammen. 

Vaner er helt sentralt. Det tar tid å bytte ut vaner, og det krever selvsagt noe disiplin og motivasjon til å begynne med, men man må planlegge rundt slik at man ikke er avhengig av disiplin eller motivasjon for å klare seg.

I TS sitt tilfelle, hva kan du TS gjøre for å unngå den situasjonen der disiplinen din er utslitt og du ikke klarer å motstå wienerbrød? Kan du planlegge for å unngå det? Planlegge at du ikke har det i hus? At du aldri handler på tider av døgnet der du vet du lettere gir opp? Kan du sette inn en annen vane på tidspunktene der du ofte sprekker? Kan du for eksempel heller begynne å gå en tur eller strikke eller trene på det tidspunktet der disiplinen er mest dårlig? 

Du vet at selvdisiplinen er dårlig rundt wienerbrød. Ikke plag deg selv med å utsette deg for fristelsen og innbille deg at disiplinen din skal seire. UNNGÅ fristelsen, planlegg deg bort fra det. Jeg syns også det hjelper å planlegge måltidene for hele dagen om morgenen, da har jeg tatt valget og hjernen slipper å veie for og imot på et tidspunkt der den helst bare vil vasse i sjokolade og iskaffe. 

Og så sprekker du innimellom, og tenker at jo færre sprekker, jo bedre! 5 wienerbrød i uka er bedre enn 7. 2 wienerbrød i uka er bedre enn 5. Ett wienerbrød i dag er bedre enn en i dag og en i morgen. 

Et annet alternativ er å planlegge for å ha rom for wienerbrød i kostholdet et par ganger i uka. 

Jeg er motivert for å trene selv om lysten innimellom ikke er den beste. Så her blir vi litt uenige. Finner jeg ingen motivasjon slutter jeg på dagen. Dette er uavhengig av lysten. Noen ganger har jeg bare ikke lyst, men jeg er motivert til å nå mitt mål og med det fortsetter selv om det da ikke er lystbetont. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...