Jeg trenger hjelp til å gjøre det slutt, men vi er ikke kjærester

[Carrot]

Ønsker DU er forhold TS? Siden det virker som om du finner det vanskelig å bare forlate situasjonen? 

[AnonymBruker]

Tror jeg bare hadde sagt det som det er. Du føler deg låst slik situasjonen er nå, og du ønsker egentlig å finne deg noen som du kan slå deg til ro med, og som ønsker å være kjæresten din fullt og helt. Kan gjerne si at du er glad i han, og at du har det veldig fint med han, men så lenge han ikke ønsker å forplikte seg fullt ut, så må du avslutte relasjonen, slik at du kan date folk som ønsker det samme som deg. 

Når det er sagt, så syns jeg hele mannen er merkelig, og jeg vet ikke om jeg hadde tort å satse der. Når han har oppført seg som kjæreste i halvannet år, men insisterer på at han er singel om noe spørr, så er det noe som skurrer for meg. 

Anonymkode: 76291...7d0

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kommer nok til å kutte han ut helt av livet mitt dersom han ikke ønsker noe mer. Har jo selvfølgelig masse følelser for ham og da funker det ikke å selv date andre eller se på at han dater andre mens vi heller bare møtes en gang i uka for sex

TS 

Anonymkode: c6606...b31

Ikke sant ! Du er kvinne og bånder.  Helt normalt. Ville gjort det samme  . Bare å avslutte når han sitter på gjerdet  . 

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror jeg bare hadde sagt det som det er. Du føler deg låst slik situasjonen er nå, og du ønsker egentlig å finne deg noen som du kan slå deg til ro med, og som ønsker å være kjæresten din fullt og helt. Kan gjerne si at du er glad i han, og at du har det veldig fint med han, men så lenge han ikke ønsker å forplikte seg fullt ut, så må du avslutte relasjonen, slik at du kan date folk som ønsker det samme som deg. 

Når det er sagt, så syns jeg hele mannen er merkelig, og jeg vet ikke om jeg hadde tort å satse der. Når han har oppført seg som kjæreste i halvannet år, men insisterer på at han er singel om noe spørr, så er det noe som skurrer for meg. 

Anonymkode: 76291...7d0

Ja,major red flag.  ! Kan bli endel skurr i fremtiden med han der ... 

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg føler at jeg må ha en merkelapp på det etter 1,5 år. Det er flaut å svare når folk spør om jeg har kjæreste, når nye bekjentskaper prater med meg og han på fest og spør om hvor lenge vi har vært et par, eller når en eldre dame stopper oss på gata for å fortelle oss hvor søte vi er sammen der vi går og holder hender mens vi ser hverandre betatt i øynene. Rett og slett flaut. 

Jeg har lenge tenkt at vi har det så fint sammen og at da spiller ikke merkelapper noen rolle, meng dette går jo tydeligvis ingen vei. Hvor mange år skal jeg bruke på ham og for hva da? Vente på at han kanskje til slutt føler at tiden er inne for et forhold om 5 år eller til at jeg blir "dumpet" for noen andre? 

TS

Anonymkode: c6606...b31

Hvorfor skulle han dumpe deg når dere er forelsket og oppfører dere som kjærester? Hvorfor tror du at han ønsker å velge noen andre?

Eldre dame på gata? Bor dere på et lite sted? Du kan jo bare svare "det er kjæresten min", så får han blande seg inn om det er så viktig å informere en eldre tilfeldig dame at dere ikke er det. Dere er jo det. 

Hva er en kjæreste for deg? En kjæreste for meg er slik du beskriver forholdet deres. Eller ønsker du en samboer? Kanskje han ønsker å være særboer noe som også er normalt som kjærester - og tenker at om han sier dere er "kjærester", så vil du prøve å flytte inn? 

Du kan jo spørre han hvorfor han ikke ønsker å kalle deg kjæresten din før du gjør det slutt. Om du ikke kan være åpen og ærlig, så fungerer dere ikke sammen i fremtiden uansett. Fortell ham at slik dere holder på er kjærlighet, og at han er kjæresten din. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror jeg bare hadde sagt det som det er. Du føler deg låst slik situasjonen er nå, og du ønsker egentlig å finne deg noen som du kan slå deg til ro med, og som ønsker å være kjæresten din fullt og helt. Kan gjerne si at du er glad i han, og at du har det veldig fint med han, men så lenge han ikke ønsker å forplikte seg fullt ut, så må du avslutte relasjonen, slik at du kan date folk som ønsker det samme som deg. 

Når det er sagt, så syns jeg hele mannen er merkelig, og jeg vet ikke om jeg hadde tort å satse der. Når han har oppført seg som kjæreste i halvannet år, men insisterer på at han er singel om noe spørr, så er det noe som skurrer for meg. 

Anonymkode: 76291...7d0

 

Skogsalv skrev (3 minutter siden):

Ja,major red flag.  ! Kan bli endel skurr i fremtiden med han der ... 

Han er en super fyr, men han svarer vel bare ærlig når folk spør om vi er kjærester (selv om jeg finner det sårt). Vi er ikke kjærester og vi har ikke tatt praten med mindre vi ser bort ifra "jeg vil ikke inn i et forhold"-kommentaren som han sa da vi fremdeles bare var en solid sommerflørt

TS 

Anonymkode: c6606...b31

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Han er en super fyr, men han svarer vel bare ærlig når folk spør om vi er kjærester (selv om jeg finner det sårt). Vi er ikke kjærester og vi har ikke tatt praten med mindre vi ser bort ifra "jeg vil ikke inn i et forhold"-kommentaren som han sa da vi fremdeles bare var en solid sommerflørt

TS 

Anonymkode: c6606...b31

Så han er en ærlig fyr som synes det er greit at du blir såret ? Hva sier han da ? Nei,det er bare ei jeg ......??  Etter Så lang tid er det veldig rart at han ikke har tatt praten selv,tenker jeg,- da det er han som kom med utsagnet i 1. hånd. Såpass respekt for deg burde han ha . Bra du nå setter standard. 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skulle han dumpe deg når dere er forelsket og oppfører dere som kjærester? Hvorfor tror du at han ønsker å velge noen andre?

Eldre dame på gata? Bor dere på et lite sted? Du kan jo bare svare "det er kjæresten min", så får han blande seg inn om det er så viktig å informere en eldre tilfeldig dame at dere ikke er det. Dere er jo det. 

Hva er en kjæreste for deg? En kjæreste for meg er slik du beskriver forholdet deres. Eller ønsker du en samboer? Kanskje han ønsker å være særboer noe som også er normalt som kjærester - og tenker at om han sier dere er "kjærester", så vil du prøve å flytte inn? 

Du kan jo spørre han hvorfor han ikke ønsker å kalle deg kjæresten din før du gjør det slutt. Om du ikke kan være åpen og ærlig, så fungerer dere ikke sammen i fremtiden uansett. Fortell ham at slik dere holder på er kjærlighet, og at han er kjæresten din. 

 

 

Jeg tror at han rett og slett bare ikke vil inn i et forhold. Ikke vet jeg hvorfor, kanskje han fremdeles vil være ungkar, slippe forpliktelser, hadde veldig dårlig erfaring med eksen, eller vil ha hovedfokus på karriere. Jeg synes som sagt at det er rart når vi uansett oppfører oss som kjærester

Jeg er 24 og synes at det er på tide å ha en ordentlig kjæreste når han sånn sett allerede er "kjæresten" min. Når familiemedlemmer spør om jeg har noe på gang må jeg jo stå der og lyve fordi jeg ikke kan fortelle om ham selv om jeg har kjempelyst til å prate om ham. Jeg vil være offisielle og ikke føle meg ekkel når jeg forteller om han eller trist fordi jeg ikke kan fortelle noe særlig om ham. Gode venner av meg vet jo selvsagt om han og har møtt han mange ganger, men utenom det så føler jeg at jeg lever et dobbeltliv som tar veldig mye av tiden min. 

Jeg er som sagt kjempeglad i han, men ut av respekt for meg selv så ser jeg jo at jeg ikke orker 1,5 år til med dette

TS

Anonymkode: c6606...b31

[AnonymBruker]

Skogsalv skrev (3 minutter siden):

Så han er en ærlig fyr som synes det er greit at du blir såret ? Hva sier han da ? Nei,det er bare ei jeg ......??  Etter Så lang tid er det veldig rart at han ikke har tatt praten selv,tenker jeg,- da det er han som kom med utsagnet i 1. hånd. Såpass respekt for deg burde han ha . Bra du nå setter standard. 

Han vet nok ikke at jeg blir såret for jeg har ikke nevnt det for han. F.eks.

Random person: er dere kjærester?

Han mens han tar meg rundt skulderen og gir meg en sideklem når personen spør: Neida 

Kompiser av han i bakgrunnen: det er komplisert

Også sitter jeg der og smiler paft som en idiot 

TS

Anonymkode: c6606...b31

[Antiviruset]

Kenelz skrev (54 minutter siden):

Tja, 1 år som «kjærest»? Om det er lettere for TS å gjør det på melding så synes jeg at det er noe som hun skal få lov til å gjøre med en god samvittighet.  

Det bør hun ikke for det er en stor drittsekk karakter! Du har kjent et menneske og levd som kjærester i et år, og så slå opp med en tekstmelding? Hun må bestemme dette selv, men det sier alt om hun om hun gjør det på en tekstmelding. Møtes og si det med klare ord at det er slutt og man passer ikke sammen. Gro dere en ryggrad da!

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han vet nok ikke at jeg blir såret for jeg har ikke nevnt det for han. F.eks.

Random person: er dere kjærester?

Han mens han tar meg rundt skulderen og gir meg en sideklem når personen spør: Neida 

Kompiser av han i bakgrunnen: det er komplisert

Også sitter jeg der og smiler paft som en idiot 

TS

Anonymkode: c6606...b31

Han høres jo bare slem ut. Dere oppfører dere som kjærester, men han ønsker ikke å forplikte seg, selv om han ønsker alle de andre fordelene med en kjæreste. Han kommer ikke til å forandre seg. Gå videre.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

eg tror at han rett og slett bare ikke vil inn i et forhold. Ikke vet jeg hvorfor, kanskje han fremdeles vil være ungkar, slippe forpliktelser, hadde veldig dårlig erfaring med eksen, eller vil ha hovedfokus på karriere. Jeg synes som sagt at det er rart når vi uansett oppfører oss som kjærester

Ta det direkte opp med han. Si at du ikke kan leve i et slikt "forhold" lenger. At du gjør det slutt og går videre i livet ditt. Så enkelt er det faktisk. Dere passer ikke sammen når han ikke vil inn i et forpliktende forhold. Hadde min kjæreste sagt "nei vi er ikke sammen" ? Jeg hadde sagt "javel du får ha det bra da" så bare gått. Du har latt dette skure å gå for lenge, og nå må du ta oppgjøret. Det gjøres under 4 øyne. Det trenger ikke ta lang tid heller.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke gitt noe ultimatum og kommer nok ikke til å gi et. Tror at jeg bare skal lufte hva jeg tenker om relasjonen og at dette ikke går lengre. Gi han en mulighet å tenke på mulige utfall selv

TS 

Anonymkode: c6606...b31

TS, jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg og det varte nesten nøyaktig ett år. Jeg er nå sammen med han og vi er veldig lykkelige, men det var definitivt ekstremt hardt i begynnelsen. 

Jeg vet jo ikke om hans bakgrunn er lik som min samboer, men her var det en kombinasjon av at hans foreldre er svært ulykkelige sammen (utroskap og ingen fysisk kontakt mellom dem selv om de er gift), og at hans forrige forhold begynte supert, men ble fullstendig giftig etterhvert og det tok noen år før han valgte å gå.

Da jeg kom inn i bildet visste han at han ikke ville være i et nytt forhold, men det var noe ved meg som gjorde at han hele tiden ville være rundt meg. Han ville treffe meg hele tiden, han ville prate med meg hele tiden, han viste meg at han brydde seg. Ordene var han derimot ikke god med og det ga veldig miksede signaler. Jeg prøvde etter fire mnd å si at jeg trenger mer, og han sa at han ikke kunne gi seg hen til meg selv om han ikke ville ha noen andre. Jeg hatet meg selv lengre fordi jeg valgte å bli, og følte at jeg ikke hadde nok selvrespekt... Men magefølelsen min var at vi hadde det jo SÅ bra sammen. Jeg har selv mye fokus på selvutvikling og jeg forsøkte å finne ut hva som lå i bunn hos han, noe jeg litt etter litt forstod mer av. 

Til slutt kom jeg dit du er nå. Jeg ville være kjæresten hans. Jeg sørget for å time samtalen godt, etter en god middag sammen og et par drinker, så sa jeg til han at jeg har så vanvittig med respekt og kjærlighet for han, men jeg har mer respekt og kjærlighet for meg selv. Jeg sa at det ikke er noe jeg heller ønsker enn å være hans, slik jeg allerede har vært så lenge selv uten en tittel, og at jeg ønsker en mann som er stolt av å være kjæresten min. Jeg sa at jeg forstår og respekterer han dersom han ikke kan gi meg det, men da må han la meg gå. 

Han ble veldig avstumpet og kort, og han er elendig med å sette ord på følelsene sine. Han sa egentlig bare "hvis det er det du ønsker, så ønsker jeg deg alt det beste". Jeg ble kjempe lei meg, men var klar til han om at han har 3 dager på seg til å ringe meg hvis han angrer, men at jeg ikke kommer til å ta noen kontakt uansett. Så dro jeg hjem hvor jeg gråt meg tom. Den andre dagen begynte han å skrive til meg om hvor mye han savnet meg. Den tredje dagen kom han på døra. 

Tre måneder senere spurte han om jeg ville flytte inn hos han. 

For min samboers del var det rett og slett en ekstremt frykt for å binde seg og han måtte bli tvunget over kneika. Jeg aner ikke om det er det samme for deres del, men det høres ut som om dere har det fint sammen. Da kan det være verdt et forsøk. 

Ønsker deg lykke til uansett hvilken metode du velger å gå for, og hvis du føler for å oppdatere oss underveis vil jeg heie på deg hele veien ❤️

Anonymkode: c914d...306

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

Han høres jo bare slem ut. Dere oppfører dere som kjærester, men han ønsker ikke å forplikte seg, selv om han ønsker alle de andre fordelene med en kjæreste. Han kommer ikke til å forandre seg. Gå videre.

Han er ikke en slem person.

Jeg har jo planer om gjøre det "slutt". Enten så blir det null kontakt eller så får han forplikte seg til meg med ordentlig merkelapp. 

Ikke vet jeg hvorfor vi har hatt relasjonen vi har såpass lenge, men jeg får vel svar når jeg har denne samtalen med ham. Om han så bare ikke kan se for seg en framtid med meg eller ble traumatisert av eksen

TS 

Anonymkode: c6606...b31

[Kenelz]

3 minutter siden, Antiviruset said:

Det bør hun ikke for det er en stor drittsekk karakter! Du har kjent et menneske og levd som kjærester i et år, og så slå opp med en tekstmelding? Hun må bestemme dette selv, men det sier alt om hun om hun gjør det på en tekstmelding. Møtes og si det med klare ord at det er slutt og man passer ikke sammen. Gro dere en ryggrad da!

I dette tilfelle vil jeg nok si at det ikke er en «drittsekk karakter». 

 Noen er svært konfliktskye og da synes jeg at de skal få lov til å ta ting over melding for eks.  

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han vet nok ikke at jeg blir såret for jeg har ikke nevnt det for han. F.eks.

Random person: er dere kjærester?

Han mens han tar meg rundt skulderen og gir meg en sideklem når personen spør: Neida 

Kompiser av han i bakgrunnen: det er komplisert

Også sitter jeg der og smiler paft som en idiot 

TS

Anonymkode: c6606...b31

Det er jo ikke bra .. hvertfall ikke godt nok . Du fortjener bedre 😊

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er ikke en slem person.

Jeg har jo planer om gjøre det "slutt". Enten så blir det null kontakt eller så får han forplikte seg til meg med ordentlig merkelapp. 

Ikke vet jeg hvorfor vi har hatt relasjonen vi har såpass lenge, men jeg får vel svar når jeg har denne samtalen med ham. Om han så bare ikke kan se for seg en framtid med meg eller ble traumatisert av eksen

TS 

Anonymkode: c6606...b31

Det er jo slemt å sitte og si "nei, vi er ikke kjærester" eller "det er komplisert" når man sitter som et par med en person man vet ønsker å bli kjæreste med en. 

Han vil sikkert ha kjæreste, men ikke deg. Det er den vonde sannheten her. Du er den han er sammen med til noe bedre dukker opp. Hvis han var en bra person, hadde han sagt at han ikke var klar for noe forhold og ferdig med det, ikke gått inn i noen relasjon hvor dere lever som kjærester uten at han gidder å forplikte seg.

Gå videre og ikke kast bort mer tid på denne karen. Han kommer ikke til å bli kjæresten din. 

Dette er skrevet i beste mening, altså, ikke for å være slem mot deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS, jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg og det varte nesten nøyaktig ett år. Jeg er nå sammen med han og vi er veldig lykkelige, men det var definitivt ekstremt hardt i begynnelsen. 

Jeg vet jo ikke om hans bakgrunn er lik som min samboer, men her var det en kombinasjon av at hans foreldre er svært ulykkelige sammen (utroskap og ingen fysisk kontakt mellom dem selv om de er gift), og at hans forrige forhold begynte supert, men ble fullstendig giftig etterhvert og det tok noen år før han valgte å gå.

Da jeg kom inn i bildet visste han at han ikke ville være i et nytt forhold, men det var noe ved meg som gjorde at han hele tiden ville være rundt meg. Han ville treffe meg hele tiden, han ville prate med meg hele tiden, han viste meg at han brydde seg. Ordene var han derimot ikke god med og det ga veldig miksede signaler. Jeg prøvde etter fire mnd å si at jeg trenger mer, og han sa at han ikke kunne gi seg hen til meg selv om han ikke ville ha noen andre. Jeg hatet meg selv lengre fordi jeg valgte å bli, og følte at jeg ikke hadde nok selvrespekt... Men magefølelsen min var at vi hadde det jo SÅ bra sammen. Jeg har selv mye fokus på selvutvikling og jeg forsøkte å finne ut hva som lå i bunn hos han, noe jeg litt etter litt forstod mer av. 

Til slutt kom jeg dit du er nå. Jeg ville være kjæresten hans. Jeg sørget for å time samtalen godt, etter en god middag sammen og et par drinker, så sa jeg til han at jeg har så vanvittig med respekt og kjærlighet for han, men jeg har mer respekt og kjærlighet for meg selv. Jeg sa at det ikke er noe jeg heller ønsker enn å være hans, slik jeg allerede har vært så lenge selv uten en tittel, og at jeg ønsker en mann som er stolt av å være kjæresten min. Jeg sa at jeg forstår og respekterer han dersom han ikke kan gi meg det, men da må han la meg gå. 

Han ble veldig avstumpet og kort, og han er elendig med å sette ord på følelsene sine. Han sa egentlig bare "hvis det er det du ønsker, så ønsker jeg deg alt det beste". Jeg ble kjempe lei meg, men var klar til han om at han har 3 dager på seg til å ringe meg hvis han angrer, men at jeg ikke kommer til å ta noen kontakt uansett. Så dro jeg hjem hvor jeg gråt meg tom. Den andre dagen begynte han å skrive til meg om hvor mye han savnet meg. Den tredje dagen kom han på døra. 

Tre måneder senere spurte han om jeg ville flytte inn hos han. 

For min samboers del var det rett og slett en ekstremt frykt for å binde seg og han måtte bli tvunget over kneika. Jeg aner ikke om det er det samme for deres del, men det høres ut som om dere har det fint sammen. Da kan det være verdt et forsøk. 

Ønsker deg lykke til uansett hvilken metode du velger å gå for, og hvis du føler for å oppdatere oss underveis vil jeg heie på deg hele veien ❤️

Anonymkode: c914d...306

Dette her satte veldig gode ord på situasjonen jeg er i og jeg kunne nok ikke skrevet det bedre selv. 

Jeg er utrolig lykkelig sammen med ham og magefølelsen min sier at det bare blir bedre og bedre (for det har det jo alltid blitt. Hver gang vi er sammen så har vi det end bedre og jeg blir enda mer sikker på at han har gjensidige følelser for meg). Samtidig så føler jeg at jeg mangler selvrespekt fordi jeg har godtatt såpass lenge at jeg er i en type limbo. 

Jeg er konfliktsky og ikke flink til å sette ord på følelser og han er lik. Det blir nok til at jeg tar opp samtalen på en lignende måte som deg og forbereder meg på det verste for jeg tror at han kommer til å ønske meg lykke til videre. Venninner av meg sier at gutter alltid kommer tilbake og jeg vet ikke helt om dette utsagnet stemmer, men her tror jeg at det kommer til å stemme (som i ditt tilfelle). Jeg er skråsikker på at han har oppriktige følelser for meg, men at han rett og slett er redd for å forplikte seg. 

Det var en hendelse i vår i år hvor han hadde invitert meg med på noe, men hadde glemt avtalen, møtte ikke opp (gamet heller med en kompis), og jeg klarte ikke å kontakte han da jeg stod og ventet på han på møtepunktet sent om kvelden. Jeg var mildt sagt ikke blid og løftet følelsene mine om at jeg følte at han tok meg for gitt og at han ikke hadde respekt for meg og tiden min.

Det endte med lange samtaler, han prøvde å invitere med meg på middager (jeg var ikke blid og takket nei), og når jeg først sa ja til å møtes igjen så unnskyldte han seg tilnærmet gråtkvalt, hadde kjøpt blomster, vin, diverse av favorittmaten min, og fortalte at han var så redd for at han hadde mistet meg. 

Jeg skal prøve å ta samtalen med han til helgen, men det er godt mulig at jeg feiger ut. Jeg skal forsøke å oppdatere her inne og vi får se hva utfallet blir  

TS

Anonymkode: c6606...b31

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (17 minutter siden):

Det er jo slemt å sitte og si "nei, vi er ikke kjærester" eller "det er komplisert" når man sitter som et par med en person man vet ønsker å bli kjæreste med en. 

Han vil sikkert ha kjæreste, men ikke deg. Det er den vonde sannheten her. Du er den han er sammen med til noe bedre dukker opp. Hvis han var en bra person, hadde han sagt at han ikke var klar for noe forhold og ferdig med det, ikke gått inn i noen relasjon hvor dere lever som kjærester uten at han gidder å forplikte seg.

Gå videre og ikke kast bort mer tid på denne karen. Han kommer ikke til å bli kjæresten din. 

Dette er skrevet i beste mening, altså, ikke for å være slem mot deg.

Jeg skjønner hva du mener, men mitt inntrykk er at han ikke vil inn i et forhold overhodet. Vi er eksklusive så han får ikke akkurat sjekket opp andre jenter heller. Godt mulig at han rett og slett bare ikke kan se for seg en framtid med meg, men følelsene er der nok.

TS

Anonymkode: c6606...b31

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner hva du mener, men mitt inntrykk er at han ikke vil inn i et forhold overhodet. Vi er eksklusive så han får ikke akkurat sjekket opp andre jenter heller. Godt mulig at han rett og slett bare ikke kan se for seg en framtid med meg, men følelsene er der nok.

TS

Anonymkode: c6606...b31

Jeg har nå lest alle svarene her inne og jeg forstår dem som ser på det som røde flagg, men jeg tror oppriktig at noen mennesker er så innmari redde for forpliktelser at de velger å unngå en kjærestetittel som pesten. Det med at han glemte en avtale kan man også se på som et rødt flagg, eller kanskje er han som meg; jeg har ADHD og har dessverre klart å glemme av flere viktige møter og avtaler jeg gledet meg til. Jeg er et godt menneske som ikke ønsker noen vondt, og jeg manipulerer ingen, men jeg er glemsk som pokker. Glemte av en konsert jeg skulle på med favorittartisten, hvor jeg hadde betalt dyre dommer for beste mulig billett.. Rakk dit kun for å se de siste femten minuttene. 

Uansett TS. jeg ser du skriver at du er redd du kommer til å feige ut, og det forstår jeg. Anbefaler et glass vin eller to først (det hjalp for meg, som er ekstremt nervøs for konfronterende samtaler). Prøv å tenk at hvis du ikke har sagt til ham at det sårer deg og ikke klarer å kommunisere dine behov, så vil dere ikke fungere i lengden uansett - så her har du ingenting å tape! 

Anonymkode: c914d...306