Samboer vil at jeg skal være husmor, jeg tar master og jobber ved siden av

[AnonymBruker]

Hva med et stramt opplegg hvor du går inn for 50% av husarbeid, og ikke mer. Ignorer stønningen. Ikke forbarm deg over hybelkaninene og oppvasken. Se hvor lenge det går før han reagerer, ta en prat, og si at du er gørr lei av arbeidsfordelingen.

Anonymkode: 47942...dfe

[AnonymBruker]

Hva med å egentlig bare forvente at han skal gjøre sin del av husholdet? Vi er i 2021... 
Du er ikke moren hans vel? 

Anonymkode: 92cd7...0e7

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å gjøre det du føler for og ignorere alle hans forsøk på å manipulere deg til å gjøre mer. Han vil sikkert bli mye verre da, men da ser du hvem han egentlig er. 

Prøver han å krangle så ignorer det bare. 

Anonymkode: bae72...021

[AnonymBruker]

Flytt ut. Han er ikke verdt din tid.

Anonymkode: d03c1...09a

[AnonymBruker]

Skogsalv skrev (3 timer siden):

At han slenger jakkene dine på gjesterommet får meg til å stusse. Om det var du som flyttet inn til ham,så virker det som om han synes du opptar for mye plass / eller vil ha bort tingene dine ( og deg ) ?? Ville vært en merkelig ting å gjøre dersom han flyttet inn til deg/ eller dere har funnet ny bolig sammen. Eller ? 

Denne kritiseringen( av flere ting) er ikke et godt tegn. Om han vil oppdra deg til husmor eller være single igjen er ikke godt å si. 

Det virker som om  dere irriterer dere over hverandre for tiden og henger dere opp i bagateller.  Eneste rådet jeg har er å være tydelige i kommunikasjonen med hverandre, vise overbærenhet og godhet.  Om ting ikke alltid er på stell ,hva gjør det ? Først og fremst må dere være på lag .Og da er første bud gjensidig respekt. Hvordan fungerer det på soverommet ? 

Takk for alle svar. Har lest igjennom alt! Kan gi en liten update hvordan det gikk i går. Jeg hadde laget mat i går fordi jeg hadde tid. Sa til han når han kom hjem at jeg syntes det har frekt av han å kaste jakkene mine på gjesterommet midt på natta uten å la meg få gå igjennom det. Så sa jeg til han at jeg er litt lei av å høre kommentarer som «det var mye mer ryddig her når du var borte» (dette var sagt i en humoristisk tone vel og merke), eller «åh har du ikke maten klar», eller denne stønningen etc. At det var jakkene som utløste det for meg. Forklarte han at jeg har skole, jobb og business på siden og at jeg bidrar når jeg kan. Han går fullstendig i forsvarsposisjon og det blir full krangel i 3 timer.
 

Han ble sur for at jeg tok det opp rett etter at han var sliten og kom hjem fra jobb, han nektet for at vi har like mye å gjøre og mente at han har gjort mye mer enn meg. Krangelen eskalerte og eskalerte da han begynte å ta opp andre ting som ikke var relevant til diskusjonen.

Ting som skjedde for 3 år siden og vi begynner på en ny krangel. Jeg sier til han at dette går ikke... vi må kunne holde oss til tema. Han nekter å prøve å stå i mine sko eller anerkjenne at dette er sårende for meg. Sa til han vi kunne endt denne diskusjonen veldig raskt om han bare sa «jeg mente aldri å få deg til å føle det sånn. Det var ikke min intensjon! Beklager.» Men nei,. Det skjedde ikke. Til slutt foreslo jeg par terapi fordi dette er gjenganger i våre diskusjoner, han har ikke evnen til å legge ned stoltheten i en krangel og anerkjenne den andres følelser.. ender meg slenging av dører og skriking. 
 

Sa til han at vi ikke kan få barn oppi sånne krangler.. at mitt forslag ang par-terapi kan lære oss å krangle på en vanlig måte.. 

Nå ang til spm ditt, utenom krangler i ny og ned (som gjerne blir eksplosive) så har vi det bra. Jeg vil påstå at vi er forelsket og sexlivet er bra. Men disse store kranglene kan ikke fortsette. 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

[Juniper]

Det er jo ikke en klassisk husmor han vil ha. En husmor er ikke utearbeidende! Han vil ha en kombi-løsning! En kvinne som står for 50% av utgiftene og 100% av husarbeidet! 

Han høres veldig bortskjemt ut, lite selvstendig og med en ide om en slags mamma som betaler regninger og gjør alt hun kan for å gjøre livet komfortabelt for han.

Jeg tror rett og slett du bør flytte ut, TS. Han har ingen planer om å endee seg. Han prøver å endre deg så du passer inn i bildet sitt. 

Endret 23. september 2021 av Juniper

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for alle svar. Har lest igjennom alt! Kan gi en liten update hvordan det gikk i går. Jeg hadde laget mat i går fordi jeg hadde tid. Sa til han når han kom hjem at jeg syntes det har frekt av han å kaste jakkene mine på gjesterommet midt på natta uten å la meg få gå igjennom det. Så sa jeg til han at jeg er litt lei av å høre kommentarer som «det var mye mer ryddig her når du var borte» (dette var sagt i en humoristisk tone vel og merke), eller «åh har du ikke maten klar», eller denne stønningen etc. At det var jakkene som utløste det for meg. Forklarte han at jeg har skole, jobb og business på siden og at jeg bidrar når jeg kan. Han går fullstendig i forsvarsposisjon og det blir full krangel i 3 timer.
 

Han ble sur for at jeg tok det opp rett etter at han var sliten og kom hjem fra jobb, han nektet for at vi har like mye å gjøre og mente at han har gjort mye mer enn meg. Krangelen eskalerte og eskalerte da han begynte å ta opp andre ting som ikke var relevant til diskusjonen.

Ting som skjedde for 3 år siden og vi begynner på en ny krangel. Jeg sier til han at dette går ikke... vi må kunne holde oss til tema. Han nekter å prøve å stå i mine sko eller anerkjenne at dette er sårende for meg. Sa til han vi kunne endt denne diskusjonen veldig raskt om han bare sa «jeg mente aldri å få deg til å føle det sånn. Det var ikke min intensjon! Beklager.» Men nei,. Det skjedde ikke. Til slutt foreslo jeg par terapi fordi dette er gjenganger i våre diskusjoner, han har ikke evnen til å legge ned stoltheten i en krangel og anerkjenne den andres følelser.. ender meg slenging av dører og skriking. 
 

Sa til han at vi ikke kan få barn oppi sånne krangler.. at mitt forslag ang par-terapi kan lære oss å krangle på en vanlig måte.. 

Nå ang til spm ditt, utenom krangler i ny og ned (som gjerne blir eksplosive) så har vi det bra. Jeg vil påstå at vi er forelsket og sexlivet er bra. Men disse store kranglene kan ikke fortsette. 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

Jobber han 12-timers-dager?

Anonymkode: 137fa...c98

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for alle svar. Har lest igjennom alt! Kan gi en liten update hvordan det gikk i går. Jeg hadde laget mat i går fordi jeg hadde tid. Sa til han når han kom hjem at jeg syntes det har frekt av han å kaste jakkene mine på gjesterommet midt på natta uten å la meg få gå igjennom det. Så sa jeg til han at jeg er litt lei av å høre kommentarer som «det var mye mer ryddig her når du var borte» (dette var sagt i en humoristisk tone vel og merke), eller «åh har du ikke maten klar», eller denne stønningen etc. At det var jakkene som utløste det for meg. Forklarte han at jeg har skole, jobb og business på siden og at jeg bidrar når jeg kan. Han går fullstendig i forsvarsposisjon og det blir full krangel i 3 timer.
 

Han ble sur for at jeg tok det opp rett etter at han var sliten og kom hjem fra jobb, han nektet for at vi har like mye å gjøre og mente at han har gjort mye mer enn meg. Krangelen eskalerte og eskalerte da han begynte å ta opp andre ting som ikke var relevant til diskusjonen.

Ting som skjedde for 3 år siden og vi begynner på en ny krangel. Jeg sier til han at dette går ikke... vi må kunne holde oss til tema. Han nekter å prøve å stå i mine sko eller anerkjenne at dette er sårende for meg. Sa til han vi kunne endt denne diskusjonen veldig raskt om han bare sa «jeg mente aldri å få deg til å føle det sånn. Det var ikke min intensjon! Beklager.» Men nei,. Det skjedde ikke. Til slutt foreslo jeg par terapi fordi dette er gjenganger i våre diskusjoner, han har ikke evnen til å legge ned stoltheten i en krangel og anerkjenne den andres følelser.. ender meg slenging av dører og skriking. 
 

Sa til han at vi ikke kan få barn oppi sånne krangler.. at mitt forslag ang par-terapi kan lære oss å krangle på en vanlig måte.. 

Nå ang til spm ditt, utenom krangler i ny og ned (som gjerne blir eksplosive) så har vi det bra. Jeg vil påstå at vi er forelsket og sexlivet er bra. Men disse store kranglene kan ikke fortsette. 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

Jeg synes parterapi er et fornuftig forslag for å få verktøy dere begge trenger i en presset hverdag. Særlig med tanke på at dere ennå ikke har barn og har det fint sammen intimt. Du svarte ikke på hvem som har flyttet inn hos hvem ? 

Vil egentlig si at dere har et overkommelig utgangspunkt.  Det har vært rare tider i 1,5 år nå,og dere ble sammen litt over et år før corona? Så der ligger også en stressfaktor vi alle påvirkes av,som ikke ville vært i vanlige tilfeller.  Særlig for deg som student. Du har vært en helt og jobber alt du klarer på alle fronter, så bra du står sterkt i deg selv og ikke lar deg vippe av pinnen . 

Har dere nok av egentid utenom de 4 veggene.? Der ligger mye å hente. 😊

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Takk for alle svar. Har lest igjennom alt! Kan gi en liten update hvordan det gikk i går. Jeg hadde laget mat i går fordi jeg hadde tid. Sa til han når han kom hjem at jeg syntes det har frekt av han å kaste jakkene mine på gjesterommet midt på natta uten å la meg få gå igjennom det. Så sa jeg til han at jeg er litt lei av å høre kommentarer som «det var mye mer ryddig her når du var borte» (dette var sagt i en humoristisk tone vel og merke), eller «åh har du ikke maten klar», eller denne stønningen etc. At det var jakkene som utløste det for meg. Forklarte han at jeg har skole, jobb og business på siden og at jeg bidrar når jeg kan. Han går fullstendig i forsvarsposisjon og det blir full krangel i 3 timer.
 

Han ble sur for at jeg tok det opp rett etter at han var sliten og kom hjem fra jobb, han nektet for at vi har like mye å gjøre og mente at han har gjort mye mer enn meg. Krangelen eskalerte og eskalerte da han begynte å ta opp andre ting som ikke var relevant til diskusjonen.

Ting som skjedde for 3 år siden og vi begynner på en ny krangel. Jeg sier til han at dette går ikke... vi må kunne holde oss til tema. Han nekter å prøve å stå i mine sko eller anerkjenne at dette er sårende for meg. Sa til han vi kunne endt denne diskusjonen veldig raskt om han bare sa «jeg mente aldri å få deg til å føle det sånn. Det var ikke min intensjon! Beklager.» Men nei,. Det skjedde ikke. Til slutt foreslo jeg par terapi fordi dette er gjenganger i våre diskusjoner, han har ikke evnen til å legge ned stoltheten i en krangel og anerkjenne den andres følelser.. ender meg slenging av dører og skriking. 
 

Sa til han at vi ikke kan få barn oppi sånne krangler.. at mitt forslag ang par-terapi kan lære oss å krangle på en vanlig måte.. 

Nå ang til spm ditt, utenom krangler i ny og ned (som gjerne blir eksplosive) så har vi det bra. Jeg vil påstå at vi er forelsket og sexlivet er bra. Men disse store kranglene kan ikke fortsette. 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

Når en person drar opp alt mulig i en krangel så skal du repetere det dette egentlig handler om. Gjenta og gjenta hver eneste gang han begynner på noe nytt. Ikke godta at krangelen plutselig handler om noe som er 3 år gammel. 

Dere bør være rause for at begge er slitne og kanskje forvente mindre av renhold. Middager kan være brødskiver eller annet kjapt. Forvent mindre og være rause. 

Kanskje legge om alle klager på han til "jeg føler at..." for ingen kan ta fra deg at du føler det slik. Forklar han at slik føler du det og spør hva han mente med sin handling. 

Anonymkode: bae72...021

[AnonymBruker]

Jeg tenker problemet deres er todelt. Ett er fordelingen av husarbeid, og det du sier er hovedproblemet, at han forventer/ønsker/krever at du gjør alt. Han føler han gjør mye, du føler du gjør alt og ikke blir verdsatt. Det er et vanlig problem, og kan løses med lister, avklaring, avtaler, fordeling, bestemme seg for hvor lista ligger, vaskehjelp, matkasse mm.

 Ett mye større problem er at dere ikke kommuniserer og evner å bli enige i hva som er problemet en gang. Han er sur, du blir sur, dere krangler, dere er ikke et team som gjør husarbeid eller en gang matlaging og oppvask sammen etter en gitt fordeling. Hver dag burde dere jo spise frokost sammen (dekke på til hverandre) og snakke om hvem som handler og lager hva til middag i dag. Begge må jo rydde etterpå. Hvordan dere gjør det med husvask denne uka. Be hverandre om hjelp hvis det er noe spesielt "type: kan vi ta en sjau sammen på lørdag?").
En ting som: "Må alle jakkene dine henge her på knaggen, kan jeg/henge noen av dem bort i skapet, det blir så mange?" burde ikke starte en krangel. Dere snakker jo ikke sammen? Trives dere sammen? 

Hvorfor er dere to kjærester, og vil dere at dette skal funke? Hvorfor det? Det må dere finne ut av. Og så hvordan det skal funke. Viktigste er vennlighet i hverdagen. Jeg grøsser på ryggen når jeg hører hvordan du har det. Det der er ikke hyggelig. 

 

Anonymkode: ac8e9...df7

[Gjest TheCatLady]

Det virker ikke som han er spesielt løsningsorientert og evner ikke å se alt du har å gjøre. Han er bare fastlåst i tankegangen om at det han gjør og det han bruker tid på er viktigere enn det du gjør og det du bruker tid på. Dessverre så er noen menn fortsatt sånn og har en forventning om at dama skal gjøre alt og klarer ikke å se at husarbeid også kan være tidskrevende. Uansett hvor mye han jobber så er det urimelig at han mener at alt skal være gjort når han føler for det og det at du må skrive ned hva du har gjort får meg til å reagere. 

Så lenge han ikke er interessert i å møtes på halvveien så ser ikke jeg hvordan dette skal løses. Annet enn at du blir totalt selvutslettende og gjør alt for å tekkes hans ønsker og krav. 

[Carrot]

Det er noe med måten man tar opp ting på som skurrer i innleggene dine TS, man tar ikke opp viktige issues ved å kaste sting, eller humoristisk, man gjør det konkret og uten å bruke ord som stigmatiserer eller fordeler skyld men som er åpne og konstruktive i forhold til videre dialog - det virker som om det å snakke sammen er erstattet av å snakke til eller krangle med hos dere. 

Personlig ville jeg valgt mine kamper, jeg ville ikke tatt opp gårsdagens episode i dag, jeg ville tatt den når den oppsto eller latt den være - det å dra med seg en sak fra en dag til en annen, eller som du sier fra ett år til ett annet er lite konstruktivt og det viser at dere bærer med dere gammel dritt. Slikt vil ikke fungere for et langt liv sammen. 

Spørsmålet er mer hvorfor har dere akseptert en slik negativ utvikling for forholdet over tid for så å reagere på det nå etter flere år? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg kjenner jeg er kraftig lei. Samboer jobber til klokken 20.00 nesten hver dag. Jeg tar master, jobber helgene og har business på siden. Han forventer ubetinget skryt om han gjør noe hjemme og jeg har måtte nå de siste 2 årene alltid fortelle om jeg vasker huset eller støvsuger hvis ikke er han av tankene at jeg ikke gjør noe hjemme. Ofte ser han ikke hva jeg gjør. Han kommer ofte med spøker som «ah, du har ikke startet på maten enda nei».. i begynnelsen lo jeg bare men nå begynner det å bli skikkelig slitsomt. Jeg har masse å gjøre og når jeg da er hjemme henger det konstant over meg at jeg må vaske etc. så jeg får ikke tid til skolearbeid eller andre viktige ting ifh til jobb. 
 

I går etter at jeg bestilt mat til oss (var hjemme sent) på min regning pluss vin, så plutselig før vi skal legge oss får han et kick hvor han bare slenger jakkene mine på gjesterom senga og sier at jeg ikke kan ha de på knaggen i gangen , fordi det er «for mange jakker». Jeg ble sur og sa at det der kan du ikke gjøre . Han snudde ryggen til meg og sovnet .Noen ganger stønner han høylytt om oppvasken ikke er tatt, som vi begge brukte selv når vi kommer hjem til nesten samme tid. Han betaler ingenting mer enn meg , vi betaler likt på alt. Men jeg har en følelse at han vil ha en husmor og det gjør meg trist! Jeg vet ikke hvordan jeg skal konfrontere han. Jeg er 26 år, med full skole, jobb og alt som er! Møkkalei. 

Jeg mener at ting på fordeles likt når vi begge er i fult jobb etc. 

Anonymkode: 3d034...0d3

Hvor lenge jobber han? Det er ikke lov å jpbbe fra 8-20. 12 timer dagen er ulovlig, så her er det noe du ikke sier

Anonymkode: 55588...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lenge jobber han? Det er ikke lov å jpbbe fra 8-20. 12 timer dagen er ulovlig, så her er det noe du ikke sier

Anonymkode: 55588...f2f

Kommer helt an på jobben, hvis mannen til TS driver eget firma så kan han jobbe så mye han vil. 
 

arbeidstidsbestemmelsene i atbeidsmiljøloven gjelder kun arbeidstakere, det er ikke en universell lov som gjelder alle mennesker i Norge. Kun de som er ansatt som arbeidstakere! Arbeidstidsbestemmelsen gjelder ikke for ledere feks. 

Anonymkode: ce1d2...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tja, jeg kan forstå at han er sliten etter en lang jobbdag, men det er jo jeg og med både master og jobb ved siden av pluss businessen min. Skulle ønske det var flere timer i et døgn men det er det dessverre ikke. Da når jeg først har litt tid for meg selv (sjeldent) kunne jeg laget mer mat, men jeg vet ikke.. når han er så passiv aggressiv har jeg noen ganger lite lyst , men gjør det likevel som regel når jeg kan. Annet problem er jo at vi spiser da middag rundt klokken 22.00, noe jeg aldri har likt. Har prøvd å forklare dette til han, med husarbeid etc. han kan si han forstår men kommer likevel med passiv aggressive kommenterer. Hvis han har fikset et rør og skrudd noe sammen, da kan du tro jeg får høre det i 2 mnd fremover. Noen ganger spør han meg også om å skru og fikle om det er noe.. ja, sier jeg som regel men jeg har jo ikke peiling på hva jeg gjør. 
 

Jeg føler at han egentlig vil ha en husmor , ei som har middagen klar hver kveld 22.00, ei som vasker hele dagen. Da har han funnet feil jente, har også sagt dette til han. Han gir inntrykk for at hans jobb er viktigere enn alt i denne verden og at jeg har mer tid. Men det har jeg ikke! Med skole fra 09-17/ noen ganger 18, med en halvtimes til en times pause. Så har jeg da jobb i helgene og en business på siden som krever tid men gjør at jeg kan betale deler av husleien. Han mener da at når jeg har en pause på skolen bør jeg da støvsuge hele huset eller om det er på zoom, da bare muter jeg og vasker samtidige. Akkurat som at jeg ikke trenger p følge med. Kun fordi jeg er hjemme. Jeg er uenig! 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

Men hvorfor ikke sette hardt mot hardt? Hadde aldri orket å la typen min slippe unna med at han følte han var viktigere eller hadde viktigere ting enn meg. Jeg ville ikke latt kjæresten min føle på det heller. Hadde blitt kjempesint om han var så arrogant? Blir du ikke sint, bare uenig? Det er jo ikke en diskusjon. Man skal ikke sette seg ned og diskutere seg frem til hvem som har viktigst ærbe. Det skal ikke være en konkurranse i et forhold.

Anonymkode: ff485...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor lenge jobber han? Det er ikke lov å jpbbe fra 8-20. 12 timer dagen er ulovlig, så her er det noe du ikke sier

Anonymkode: 55588...f2f

Både jeg og mannen har jobber der det er lov.

Anonymkode: 2689d...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobber han 12-timers-dager?

Anonymkode: 137fa...c98

Han jobber fra 09-20/21 hver dag bortsett fra helger. Han er også selvstendig. Jeg jobber/skole/business vanligvis fra 09/ 10.00 - 19/20 hver dag. 
TS

Anonymkode: 3d034...0d3

[AnonymBruker]

Skogsalv skrev (58 minutter siden):

Jeg synes parterapi er et fornuftig forslag for å få verktøy dere begge trenger i en presset hverdag. Særlig med tanke på at dere ennå ikke har barn og har det fint sammen intimt. Du svarte ikke på hvem som har flyttet inn hos hvem ? 

Vil egentlig si at dere har et overkommelig utgangspunkt.  Det har vært rare tider i 1,5 år nå,og dere ble sammen litt over et år før corona? Så der ligger også en stressfaktor vi alle påvirkes av,som ikke ville vært i vanlige tilfeller.  Særlig for deg som student. Du har vært en helt og jobber alt du klarer på alle fronter, så bra du står sterkt i deg selv og ikke lar deg vippe av pinnen . 

Har dere nok av egentid utenom de 4 veggene.? Der ligger mye å hente. 😊

 

Ja, jeg syntes også par-terapi er et godt forslag. Vi har nødt til å lære hvordan vi skal diskutere/krangle med hverandre før det kommer noe barn etc inn i bildet. Vi begge har hatt litt turbulente barndommer og min største frykt er å oppdra et barn hvor krangler går over stokk og stein. Det er rett og slett en trigger for meg. Muligens det er det for han også. 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar. Har lest igjennom alt! Kan gi en liten update hvordan det gikk i går. Jeg hadde laget mat i går fordi jeg hadde tid. Sa til han når han kom hjem at jeg syntes det har frekt av han å kaste jakkene mine på gjesterommet midt på natta uten å la meg få gå igjennom det. Så sa jeg til han at jeg er litt lei av å høre kommentarer som «det var mye mer ryddig her når du var borte» (dette var sagt i en humoristisk tone vel og merke), eller «åh har du ikke maten klar», eller denne stønningen etc. At det var jakkene som utløste det for meg. Forklarte han at jeg har skole, jobb og business på siden og at jeg bidrar når jeg kan. Han går fullstendig i forsvarsposisjon og det blir full krangel i 3 timer.
 

Han ble sur for at jeg tok det opp rett etter at han var sliten og kom hjem fra jobb, han nektet for at vi har like mye å gjøre og mente at han har gjort mye mer enn meg. Krangelen eskalerte og eskalerte da han begynte å ta opp andre ting som ikke var relevant til diskusjonen.

Ting som skjedde for 3 år siden og vi begynner på en ny krangel. Jeg sier til han at dette går ikke... vi må kunne holde oss til tema. Han nekter å prøve å stå i mine sko eller anerkjenne at dette er sårende for meg. Sa til han vi kunne endt denne diskusjonen veldig raskt om han bare sa «jeg mente aldri å få deg til å føle det sånn. Det var ikke min intensjon! Beklager.» Men nei,. Det skjedde ikke. Til slutt foreslo jeg par terapi fordi dette er gjenganger i våre diskusjoner, han har ikke evnen til å legge ned stoltheten i en krangel og anerkjenne den andres følelser.. ender meg slenging av dører og skriking. 
 

Sa til han at vi ikke kan få barn oppi sånne krangler.. at mitt forslag ang par-terapi kan lære oss å krangle på en vanlig måte.. 

Nå ang til spm ditt, utenom krangler i ny og ned (som gjerne blir eksplosive) så har vi det bra. Jeg vil påstå at vi er forelsket og sexlivet er bra. Men disse store kranglene kan ikke fortsette. 
 

TS

Anonymkode: 3d034...0d3

Parterapi, ja. Hvis han nekter å høre på deg, bare går i forsvarsposisjon og tror han gjør absolutt mest, så er det lurt å få inn en tredjepart. Jeg tror ikke sånne mennesker tar den andre på alvor uten input utenfra. Du må også slutte å presentere ting du er frustrert over som humor. Det er jo ikke morsomt, men noe du faktisk er irritert over og som gjør hverdagen din vanskelig. Du bør heller ikke presentere parterapi som et valg han har, men et ultimatum. Du kan si at hvis dette kommunikasjonsproblemet ikke blir bedre, så kommer det ikke til å gå. Dette er en ærlig sak og det bør få litt fart i ham. Hvis han blir redd av det så kan du si at du foreslår parterapi nettopp fordi du vil at dere skal være sammen, at du elsker ham og vil det skal funke. Dette kommer ikke til å gå hvis dere ikke tar tak i det. Mangel på kommunikasjon vil ødelegge forholdet, om ikke nå, så etter en tid.

Anonymkode: ff485...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han jobber fra 09-20/21 hver dag bortsett fra helger. Han er også selvstendig. Jeg jobber/skole/business vanligvis fra 09/ 10.00 - 19/20 hver dag. 
TS

Anonymkode: 3d034...0d3

Kan dere ikke få noen til å vaske hos dere? Annenhver uke feks. Er jo ingen automatikk i at du skal drive på med masse husarbeid, du har jo fullt opp med studier og jobb. Evt kjøp robotstøvsuger, den er kjekk å ha.

Anonymkode: 137fa...c98