Hvorfor innførte regjeringen karenstid på 1 år? Hvordan skal man klare seg 1 uten inntekt?

[A-hunter]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja, hvorfor innførte regjeringen 1 års karenstid etter å ha vært 3 år på AAP? 

Tenker de at det skal presse folk til å søke jobb og jobbe? Er vel en grunn til at man er på AAP i utgangspunktet? 

Anonymkode: d7063...16c

Det har en sammenheng med at en enorm andel borgere i arbeidsfør alder står, og blir stående, utenfor arbeidslivet i svært lang tid.

Dette har igjen noen langtidseffekter på hvordan samfunnet skal finansieres i fremtiden. Tross alt skal Nordsjøen stenges ned (rødgrønn politikk), selv om inntektene derfra er det eneste som holder dette landet i gang. Vi på fastlandet går med svimlende 250.000.000.000 i underskudd hvert eneste år. I tillegg skal befolkningen skiftes ut med ikke-produserende folk fra verdens aller mørkeste avkroker i et voldsomt tempo overøst med offentlige ytelser til en veldig høy kostnad.

Når andelen uproduktive er såpass stor skjønner alle at det må tas grep for å hindre en fortsatt ekstrem overgang fra arbeid til tiltak. Karensår er et slikt tiltak og langt flere vil komme. 

Det å tro at noen av disse lukrative ordningene står seg gjennom det neste tiåret er grenseløst naivt. 

Jeg synes oppriktig synd på de ytterst få som er helt avhengig av disse ordningene. De får det ekstremt tøft i fremtiden. De andre, de som utnytter ordningene, kan jo alltids jobbe litt igjen.

Og ja, det skjer en veldig stor utnyttelse av ordningene. Det vet man basert på tall fra sammenlignbare europeiske land. 

Norge er verdens beste land å være syk i. Men det kommer ikke til å vare særlig mye lenger til.

[Leo]

TBergh skrev (20 minutter siden):

Hei.

 

Det er korrekt som det blir påpekt, du vil ikke gå uten penger, men vil bli overført på sosialhjelpsordningen.

 

Sosialhjelp er ment som en ordning som skal vare 3 – tre til 4 – fire mnd. Går du lengre på sosialstønad skal satsene økes. (Dette var intensjonene i utgangspunktet i 1993, da lov om sosiale tjenester ble revidert)

 

Sosialhjelpen er derfor, i utgangspunktet, rettet inn mot personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Dette vil gjelde mennesker i nød som da kan ha krav på økonomisk hjelp.

 

Ad sparepenger.

 

Hvis man ikke må bruke opp sine «surt oppsparte midler», da vil en som mottar økonomisk bistand fra Nav, kunne ha millioner på kontor.

 

Sett fra ståstedet til en som virkelig er på knærne og som ikke eier «nåla i veggen», vil dette se meget rart ut.

 

En person som er på knærne økonomisk, ville ha blitt mer enn overlykkelig hvis de fant at de hadde noen oppsparte kroner på en glemt konto.

 

 

 

Men jeg skjønner også de som har havnet litt feil ut, i en kortere periode og som må bruke av sine «surt oppsparte midler», som var inngangsbilletten til det «forjettede land» boligen.

 

Spørsmålet man bør stille er. Er man i en nødsituasjon når man er arbeidsledig, og må søke om økonomisk bistand fra Nav, og man har penger på konto??

 

Skal det være en beløpsgrense, for hvor mye penger du har på konto, før du kan søke om økonomisk bistand fra Nav. Hvis du har mindre enn kr 25 000,- , mer enn kr 50 000,- da kan du søke om økonomisk bistand fra Nav. Hvor stort skal «fribeløpet» på konto kunne være?

 

Selge gård og grunn.

 

Nav kan sette betingelser når du mottar økonomisk bistand. Imidlertid må denne/disse betingelsene stå i et rimelig forhold.

 

Det heter i sotjl, (for de uinnvidde er dette forkortelsen, eller som det mer korrekt heter korttittelen for Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

 

«§ 20.Bruk av vilkår

 

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.

 

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.»

 

(Min utheving)

 

Men det står ingen ting direkte i sotjl om at du skal selge «gård og grunn».

 

Men Nav kan sette det som et vilkår, altså krav, men da må det være hensiktsmessig, bl.a. med tanke på at boligutgiftene faktisk blir lavere, og at dette ikke medfører at du må flytte «helt ut på landet» som gjør at du får problemer med transport, kunne stille opp på jobbintervju, barn – skole, barnehage osv.

 

(Se uthevet lovtekst )

 

Egen eiet bolig.

 

Nav kan ikke betale avdragene p et boliglån. De kan derimot betale rentene.

 

Nav skal ikke gi økonomisk bistand som medfører at bistandsmottaker øker sin formue.

 

Fant denne på nettet

 

https://fontene.no/nyheter/nar-navpengene-blir-satt-pa-pause-ekstremt-stress-6.47.810228.67fc1cffb4

 

En liten brannfakkel.

 

Det er ingen ting galt med sosialloven. Det er hvordan de forskjellige saksbehandlerne behandler saken din, og fordi de fleste saksbehandlere mangler kompetanse.

 

Men vær klar over at du kan be om det som heter settekontor. Dvs. at det er et annet enn ditt lokale Navkontor som skal behandler saken.

 

Du kan også skremme saksbehandleren med å sende kopi av din klage til Sivilombudsmannen og Statsforvalteren. Men kopien må da sendes som «Til orientering».

 

Årsaken til dette er at du først må ha klaget oppover til neste instans, også neste instans, du må altså ha benyttet deg av alle de klageadganger du har før du kan klage saken inn for Sivilombudsmann.

 

 

 

Mitt innspill

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Nå er man ikke arbeidsledig når man er på AAP. Man er syk og for svært mange innebærer det at arbeid ikke er et alternativ. Og spørsmålet man bør stille er om det er rimelig at syke mennesker som har oppfylt alle sine forpliktelser i det hele tatt skal være nødt til å søke sosialhjelp. 

[Druid]

TBergh skrev (4 minutter siden):

Det er ingen ting galt med sosialloven. Det er hvordan de forskjellige saksbehandlerne behandler saken din, og fordi de fleste saksbehandlere mangler kompetanse.

Jeg vil hevde,  det er mye feil i sosialloven, ganske enkelt fordi den ikke tilfredsstillende avklarer intensjonen, så det gir rom for saksbehandlingsfeil.

Det værste er at begreper som "De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. " i mange tilfeller får en POLITISK tolkning i styringsdokumenter inn mot NAV : NAV blir ikke lenger PREMISS giver for borgerenes rettigheter ovenfor staten, men politiske strømninger blir premissgiver for folk.

Man utvanner og fjerner underlaget for eksistensen av samfunnet og staten som funksjon.   Vi flytter en sten om gangen  fra ett velferdssamfunn til et veldedighetssamfunn, fra et samfunn der du har individuelt menneskelig verdi i ett samfunn , til at du får hjelp fra et overskudd.

Det gjør også at lovene ikke "henger sammen" med støtteordningene  , som f.eks  at man kunne innføre karensåret, uten at man oppdaget at dette faktisk ville resultere i  misbruk av funksjonen sosialhjelp. (og at man hopper inn og ut mellom Statens og Kommunenes ansvar)

 

Ideelt sett skal ikke saksbehandlere trenge kompetanse. Det er systemet som skal ivareta behandlingen og når systemet er riktig satt opp, er det ikke hull.

At vi bygger et system der saksbehandlere må ha omfattende kompetanse, ikke bare på saksbehandling som fagområde, men også lovfortolkning og anvendelse av regelverk , totalt river ned samfunnsverdien av byråkrati

[Leo]

A-hunter skrev (1 minutt siden):

Det har en sammenheng med at en enorm andel borgere i arbeidsfør alder står, og blir stående, utenfor arbeidslivet i svært lang tid.

Dette har igjen noen langtidseffekter på hvordan samfunnet skal finansieres i fremtiden. Tross alt skal Nordsjøen stenges ned (rødgrønn politikk), selv om inntektene derfra er det eneste som holder dette landet i gang. Vi på fastlandet går med svimlende 250.000.000.000 i underskudd hvert eneste år. I tillegg skal befolkningen skiftes ut med ikke-produserende folk fra verdens aller mørkeste avkroker i et voldsomt tempo overøst med offentlige ytelser til en veldig høy kostnad.

Når andelen uproduktive er såpass stor skjønner alle at det må tas grep for å hindre en fortsatt ekstrem overgang fra arbeid til tiltak. Karensår er et slikt tiltak og langt flere vil komme. 

Det å tro at noen av disse lukrative ordningene står seg gjennom det neste tiåret er grenseløst naivt. 

Jeg synes oppriktig synd på de ytterst få som er helt avhengig av disse ordningene. De får det ekstremt tøft i fremtiden. De andre, de som utnytter ordningene, kan jo alltids jobbe litt igjen.

Og ja, det skjer en veldig stor utnyttelse av ordningene. Det vet man basert på tall fra sammenlignbare europeiske land. 

Norge er verdens beste land å være syk i. Men det kommer ikke til å vare særlig mye lenger til.

Og det har vist seg å virke mener du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når man går av AAP så har man jo (om det fungerer etter hensikten) blitt utredet og IKKE godkjent som ufør. Altså har en arbeidsevne og hører hjemme i arbeid. At en da velger å ikke innrette seg etter det bør jo svi. For det er ikke sånn at hver og en av oss kan si "jeg kan ikke jobbe, jeg". Det utsagnet blir i løpet av AAP kvalitetssikret og funnet uriktig. Fagfolk konkluderer dermed med at "jo, du kan jobbe".

Velger du å trosse fagfolkene? Ja, da svir det. Naturligvis.

Om vi skulle tro alle som sa "jeg kan ikke jobbe" så ville velferdsstaten kollapset. 

Anonymkode: 66ff4...c7b

Hele poenget er jo at det ikke fungerer etter hensikten! Nav og helsevesenet klarer ikke å avklare folk innen den gitte tiden, så det er ikke de syke/skadde sin feil, men helsevesenet og nav.

Anonymkode: d82b2...219

[A-hunter]

Leo skrev (1 minutt siden):

Og det har vist seg å virke mener du? 

Det har vel vist seg å ikke virke i særlig grad. Noe som er hele årsaken til påstanden min om at ytterligere og langt strengere tiltak er å forvente... 

For også rødgrønne politikere må komme ut i balanse etter en viss tid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når man går av AAP så har man jo (om det fungerer etter hensikten) blitt utredet og IKKE godkjent som ufør.

Hele problemet er de som får karensår som IKKE er ferdig utredet, og det er enda ikke tatt stilling til om de skal være ufør. Men like fullt skal de straffes. Det er det man trenger i en pågående kamp mot kreft. 

Anonymkode: 77582...cc5

[Druid]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når man går av AAP så har man jo (om det fungerer etter hensikten) blitt utredet og IKKE godkjent som ufør.

Det er teorien. Man skal bli utredet, og så skal det avklares om du skal videre i NAV sitt system for omskolering og tilbakeføring til arbeidslivet, eller bli ufør. 

Problemet er at man her har hatt en regel som sa at hvis du ikke var ferdig utredet etter tre år, ble du slengt ut av AAP UTEN at du overføres til annet tiltaksområde.  Etter dette karensåret, som stort sett er et tapt hull på 1 år, kan du komme tilbake i den utredningen som ikke ble ferdigstilt. 

Problemet er at utredningen stort sett aldri henger på stønadsmottaker, KUN på NAV og helsevesenets spesialister, og det er denne situasjonen som er ekstremt problematisk på rent konstituelt nivå.  

[Leo]

A-hunter skrev (8 minutter siden):

Det har vel vist seg å ikke virke i særlig grad. Noe som er hele årsaken til påstanden min om at ytterligere og langt strengere tiltak er å forvente... 

For også rødgrønne politikere må komme ut i balanse etter en viss tid.

Og hvordan ser du for deg at langt strengere tiltak vil virke? Du ser ikke at det vil påvirke hele samfunsstrukturen og -økonomien når syke mennesker må ivaretas økonomisk av sine nærmeste evt. finne andre måter å forsørge seg på som samfunnet ikke er tjent med og som påfører samfunnet kostnader. Vi kan selvfølgelig velge å fjerne ordningene, men man kan ikke fjerne behovet for mat, klær og tak over hodet og pengene må komme fra et sted. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du får regelrett gratis penger av staten og klager over at sparepengene dine (som du faktisk har hatt mulighet til å spare opp) blir brukt opp.

 

Altså gode gud. Mye vil ha mer.

Anonymkode: e1333...d87

1: Problemet er at det gir ingen mening at syke mennesker skal bruke opp sparepenger, selge hus og hjem, når andre grupper får gratis penger av staten og slipper å bruke opp eller selge. Hvis du mister jobben er det ingen som sier du må selge huset og tømme pensjonssparingen før du får dagpenger. 

2: De sol er så syke at de havner i karensår får sannsynligvis aldri muligheten til å spare opp penger igjen. Derfor er det ekstra ille at de skal kvitte seg med det lille de har igjen fra den gang de var friske nok til å jobbe. Det er dette som kalles fattigdomsfelle. 

Anonymkode: 77582...cc5

[A-hunter]

Leo skrev (3 minutter siden):

Og hvordan ser du for deg at langt strengere tiltak vil virke? Du ser ikke at det vil påvirke hele samfunsstrukturen og -økonomien når syke mennesker må ivaretas økonomisk av sine nærmeste evt. finne andre måter å forsørge seg på som samfunnet ikke er tjent med og som påfører samfunnet kostnader. Vi kan selvfølgelig velge å fjerne ordningene, men man kan ikke fjerne behovet for mat, klær og tak over hodet og pengene må komme fra et sted. 

Hvorfor tror du jeg ser for meg noe rundt dette?

Jeg analyserer samfunnsøkonomien i ordningene der alle piler peker mot voldsomme endringer (innstramminger) i alle offentlige ordninger fordi bærekraften i dem ikke vil kunne eksistere når finansieringen nå skal skrus av. 

Man kan selvsagt diskutere dette fra individnivå og late som at makroøkonomi ikke finnes, men det blir i så fall uten meg.

I min verden har vi ansvar for vårt eget liv, men i det ligger også at skatter/avgifter er på et lavt nivå og kun dekker helt nødvendige basis fellestjenester. Høye skatter og lave offentlige ytelser henger ikke på greip. Men dit er vi altså på vei nå. Mandatet kom fra velgerne mandag forrige uke, selv om velgerne neppe forsto hele konsekvensen.

Svenskene har gått foran. Der sies det nå at "vi har ikke råd til annet enn innvandring", mens skatten går drastisk opp og ytelsene tilsvarende drastisk ned. De har skiftet ut 35% av egen befolkning, vi er litt bak enda med "bare" 25%.

For en ting er sikkert. Alt henger sammen. Man må bare tørre å se det.

[AnonymBruker]

Ordningene må henge sammen og ha en viss logikk.

AAP var aldri ment som en permanent løsning. Det er et smutthull i loven å søke på nytt i det uendelige uten pause i mellom. Ergo må man enten ha et karensår mellom hver gang man benytter løsningen. Eventuelt får man vedta at aap ikke eksisterer lenger, men er det samme som uføretrygd.

Det er mer logisk å klage på at sosialstønaden er for dårlig eller at det bør være lettere å bli ufør.

Det er bom å klage på at en midlertidig løsnkng ikke varer evig.

Dette har ingen ting med menneskesyn å gjøre. Det handler bare om å være litt konsekvent. Ikke la ordninger skli ut og bli noe annet enn intensjonen.

 

Anonymkode: 279a9...2a6

[Sacramone]

Det er bra at man ønsker å avklare raskere, så man ikke skal måtte gå på AAP i en årrekke. Problemet er at de ikke klarer å avklare raskt nok likevel. Det skulle vært en plikt hos Nav at mennesker på AAP faktisk ble avklart. Hvis ikke burde det vært automatisk forlenging. Også burde det være en obligatorisk kontakt mellom Nav og lege/evt andre instanser. Hadde dette kommet på plass hadde det ikke vært så stort problem lenger og man kunne «luke ut» de som faktisk er arbeidsføre.

[Leo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ordningene må henge sammen og ha en viss logikk.

AAP var aldri ment som en permanent løsning. Det er et smutthull i loven å søke på nytt i det uendelige uten pause i mellom. Ergo må man enten ha et karensår mellom hver gang man benytter løsningen. Eventuelt får man vedta at aap ikke eksisterer lenger, men er det samme som uføretrygd.

Det er mer logisk å klage på at sosialstønaden er for dårlig eller at det bør være lettere å bli ufør.

Det er bom å klage på at en midlertidig løsnkng ikke varer evig.

Dette har ingen ting med menneskesyn å gjøre. Det handler bare om å være litt konsekvent. Ikke la ordninger skli ut og bli noe annet enn intensjonen.

 

Anonymkode: 279a9...2a6

Nei, AAP har aldri vært ment å være noe annet enn en midlertidig løsning mens man utredes, behandles og avklares. Da er det logisk at disse bør utbetales så lenge man er under utredning, behandling og avklaring. Hvis man ønsker å korte ned tiden dette tar må man gjøre grep som f.eks. gjør ventetidene i spesialisthelsetjenesten kortere, sørge for at NAV har kapasitet til å følge opp og avklare osv. At man får ett års opphold f.eks. midt i et behandlingsløp derimot er ulogisk og neppe formålstjenlig hvis målet er å få flest mulig tilbake i arbeid og det bør det jo være. 

Og det har jo helt klart noe med menneskesyn å gjøre når man velger å straffe enkeltindivider i en vanskelig livssituasjon for noe individet selv ikke har liten eller ingen mulighet til å påvirke. 

[Druid]

A-hunter skrev (14 minutter siden):

1. Det har en sammenheng med at en enorm andel borgere i arbeidsfør alder står, og blir stående, utenfor arbeidslivet i svært lang tid.

2. Dette har igjen noen langtidseffekter på hvordan samfunnet skal finansieres i fremtiden. Tross alt skal Nordsjøen stenges ned (rødgrønn politikk), selv om inntektene derfra er det eneste som holder dette landet i gang. Vi på fastlandet går med svimlende 250.000.000.000 i underskudd hvert eneste år. I tillegg skal befolkningen skiftes ut med ikke-produserende folk fra verdens aller mørkeste avkroker i et voldsomt tempo overøst med offentlige ytelser til en veldig høy kostnad.

3. Når andelen uproduktive er såpass stor skjønner alle at det må tas grep for å hindre en fortsatt ekstrem overgang fra arbeid til tiltak. Karensår er et slikt tiltak og langt flere vil komme. 

4. Det å tro at noen av disse lukrative ordningene står seg gjennom det neste tiåret er grenseløst naivt. 

5. Jeg synes oppriktig synd på de ytterst få som er helt avhengig av disse ordningene. De får det ekstremt tøft i fremtiden. De andre, de som utnytter ordningene, kan jo alltids jobbe litt igjen.

6. Og ja, det skjer en veldig stor utnyttelse av ordningene. Det vet man basert på tall fra sammenlignbare europeiske land. 

7. Norge er verdens beste land å være syk i. Men det kommer ikke til å vare særlig mye lenger til.

Skal vi sjå :

1. Dette er politisk valgt, og det henger på at det er samfunnsøkonomisk mer lønnsomt å fokusere på økt effektivitet i arbeidslivet , enn høyere arbeidslivdeltagelse.  Vi kan ha lange diskusjoner om hvordan dette skal forvaltes i framtiden, men det er grunn til å tro at vi MÅ finne løsninger på samfunnet vårt som ivaretar samfunnsøkonomien basert på at dette forsterker seg i framtiden. Den utviklingen vi kan spå for fremtiden vil være stadig flere utenfor arbeidslivet. 

2. Inntektene fra Nordsjøen holder i og for seg Norge i gang, men dette henger på at vi er en helt ubetydelig befolkning : vi kan nærmest bare ha et industrielt område om gangen.  Det tilsier at når Nordsjøen "stenges ned" (Hvilket er en konsekvens at vi pumper opp en ikke-fornybar ressurs vi er på slutten av uansett, ikke rød-grønn politikk. Rød-grønn politikk handler kun om NÅR og handlingsrommet for å provosere fram en erstatning ), så vil annen industri komme.

Dette er relativt sannsynlig basert på at vi har hatt akkurat den samme utviklingen gjennom de siste par hundre årene. 

Norge går ikke med underskudd. Dette tallet som du sikter til er ment for å synliggjøre hvor stor del av Norges økonomi som kommer fra fellesverdier. Dette er nødvendig , fordi det vi gjør er å kapitalisere Norges  ressurser over tid, ikke bare over et budsjettår (dette er også grunne til at mesteparten av pengene går i oljefondet og hvorfor vi har handlingsregelen  ).  Det er også håpløst å måle verdiskapningen i Norge basert på et så forholdsmessig enormt uttak av verdier. 

Poenget ditt om innvandring er faktuelt galt, men gidder ikke gå igjennom alt det nå. 

3. Hvis vi ser helt vekk fra hvilken vei vi skal videre; et karensår som målsetning for å hindre overgang fra arbeid til tiltak er statistisk kjent for å virke mot sin hensikt: i praksis , ved å ta vekk økonomisk sikkerhet,  ØKER man overgang til langvarige tiltak.  Jo større økonomisk usikkerhet man lever i , jo mindre i stand er man til å ivareta en arbeidslivsforpliktelse. 

4. AAP ble etablert med ett mål for øye, få flere potensiell uføre videre i yrkeslivet. Hvor vidt denne ordningen skal videreføres bør KUN vurderes ut i fra om det fortsatt er målsetningen. Om den må endres, handler om den virker. Det er stort sett tverrfaglig enighet om at den må endres, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tror problemet er på NAV siden. 

5. Dette er ikke egentlig ikke en tjeneste som kan utnyttes. 

6. Det er veldig vanskelig å sammenligne Norske løsninger i forhold til andre land. Jeg tror ikke jeg vet om noen land som så gjennomgående politisk har styrt arbeidslivet i den retningen Norge har gjort. Selv land som har lignende faktorer i systemet, har ikke på langt nær så målrettet dem, de er mer et resultat av konflikten mellom stat, arbeidsgiver og arbeidstaker, ikke samarbeidet mellom dem. 

7. Norge er langt i fra et godt land å være syk i. Faktisk vil jeg si at de fleste land i Europa har mer funksjonelle ordninger for å løse utfordringen med helse i arbeidslivet. Javnt over har Norge en helsepolitisk strategi som antagelig er unik i verden og som jeg føler ikke på noen måte er politisk utfordret og som i stor grad forklarer forkjellene på måltallene for uføre i Norge mot resten.   

  

[Leo]

Vi kan vel trygt si at denne karenstiden får det til å gå over stokk og stein og jeg mistenker at hvis det hadde vært snakk om en annen gruppe mennesker så ville dette for lengst ha vært slått stort opp som en politisk skandale av dimensjoner: Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober | FriFagbevegelse

 

[Vera]

WHAT?? Her har jeg gått rundt og  trodd at borgerlig politikk handler om å jobbe for et sosialistisk samfunn?? 
 

Endret 23. september 2021 av Vera

[Leo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når man går av AAP så har man jo (om det fungerer etter hensikten) blitt utredet og IKKE godkjent som ufør. Altså har en arbeidsevne og hører hjemme i arbeid. At en da velger å ikke innrette seg etter det bør jo svi. For det er ikke sånn at hver og en av oss kan si "jeg kan ikke jobbe, jeg". Det utsagnet blir i løpet av AAP kvalitetssikret og funnet uriktig. Fagfolk konkluderer dermed med at "jo, du kan jobbe".

Velger du å trosse fagfolkene? Ja, da svir det. Naturligvis.

Om vi skulle tro alle som sa "jeg kan ikke jobbe" så ville velferdsstaten kollapset. 

Anonymkode: 66ff4...c7b

Jeg har fulgt med og deltatt i denne debatten en stund men det er sjelden jeg ser noen som har misforstått så fundamentalt hvordan dette (ikke) fungerer. Muligens med unntak av Heidi Nordby Lunde i Høyre... 

[A-hunter]

Druid skrev (2 timer siden):

Skal vi sjå

Relativt naiv tilnærming der du mener myndighetene regulerer kravene til effektivitet i arbeidslivet. Det gjør de altså ikke.

Ellers syns jeg innlegget ditt er preget av såpass mye synsing at man må omskrive virkeligheten for at teoriene dine skal gå opp.

Norge går ikke med underskudd? Lønnsomhet er vanskelig å måle? Norske olje og gassressurser i ferd med å gå tomt? Andre industrier bare dukker opp av seg selv?

Det er vanskelig å velge mellom å le eller å gråte. Mulig du har en fanskare som tror på dette, men helt ærlig, dette var tamme greier.

[TBergh]

Hei

Druid kommenterer mitt innlegg

«Jeg vil hevde,  det er mye feil i sosialloven, ganske enkelt fordi den ikke tilfredsstillende avklarer intensjonen, så det gir rom for saksbehandlingsfeil.»

Du finner ikke lovens intensjon i loven, men i lovforarbeidene. Du finner lovens intensjoner i det som tidligere het Odelstingsproposisjon, nå heter det proposisjon til Stortinget, og det er i i disse prp.’ene du vil finne lovgivernes intensjoner med lovene.

Ved enhver saksbehandling, det være seg sosialtjenesteloven, tvangsloven eller dekningsloven eller noen av de andre lovene, så går man i lovforarbeidene for å finne hvordan lovens bokstav skal tolkes.

Videre skal saken sees under ett og behandles individuelt, og ikke normativt slik mange saksbehandlere gjør.

«De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte»

Det morsomme med dette, er at det er stønadsmottakers vurderinger som da skal tillegges stor vekt, ikke all. Men stor.

Sotjl. ble revidert i 1993, fordi saksbehandlerne hadde tillagt seg noen særdeles stygge vaner og uvaner, som staten ønsket å bli kvitt. Disse stygge vanene og uvanene overførte saksbehandlerne til den nye sotjl., og ingen tok fatt i dette. Så eksisterende saksbehandling har havnet på ville veier.

Jeg har samarbeidet med noen få meget dyktige saksbehandlere, ved det som tidligere het sosialkontor, og ved det nye Nav., i egenskap av å være gjeldsrådgiver. De arbeidet ikke der lenge. To grunner. De orket ikke å bli pålagt å fatte vedtak i strid med loven, og de ble «headhunted» til privat næring.

Så, jo loven er god den, hvis den blir praktisert etter lovgivernes intensjoner, og hvis den enkelte saksbehandler tør å benytte seg av skjønnsmessige avgjørelser til fordel for stønadsmottaker.

Den samme type «saksbehandling» skjer i forbindelse med rettslige gjeldsordninger.

Det finnes en del dyktige saksbehandlere i Nav, det er ikke å stikke under en stol. Problemet er at disse ofte blir «motarbeidet» av resten av «systemet» i Nav.

Spørsmål: hvem sin skyld er det at det finnes dårlige saksbehandlere på Nav?

Er det saksbehandleren eller den som ansatte saksbehandleren?

Jeg står på min påstand. Hvis saksbehandlerne hadde vært kjent med lovgivernes intensjon, altså lest proposisjonene og fagbøker, samt utøvd skjønn på en mer smidig måte, og FULG LOVEN, da ville alt være såre vel. Altså «gjort jobben sin».

En annen ting som heller ikke må glemmes, det er at mange som søker om hjelp fra Nav, roter og surrer med sin egen sak. De leser ikke vedtakene nøye nok og de mistolker dem.

 

Min kommentar til Druid

 

Med vennlig hilsen

TBergh