Gå til innhold

Ung kvinne med lederverv.. hot or not? Skremmende?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

For min del blir det unaturlig. Nå driver jeg eget firma, men jeg klarer ikke å forestille meg å være ansatt i en bedrift og f.eks måtte ha en kvinne som sjef. Det blir rart rett og slett. Typiske kvinneyrker er frisør, negledesign, interiørarkitekt, vernepleier o.l. Kvinner som er ledere er maskuline og minner meg for mye om menn. Det samme gjelder hvis de har typiske maskuline interesser som ingeniørkunst, mekke på bil osv. Kan disse kvinnene ha blitt født med ekstra mye mannlige hormoner ved fødselen?

En typisk kvinne for meg er en som jobber i et omsorgsyrke, ikke har interesse for tall, ingeniørkunst og stemmer etter følelsene sine ved stortings- og kommune- og fylkesvalg. Liker å stelle i huset og lage middag for mannen, barnepass mens far snekrer ny trapp til terrassen og håndterer familiens økonomi. 

En kvinne bør ikke blir for lik mannen, da blir hun mer en kompis i stedet for en feminin kvinne.

Anonymkode: 9b3b1...bd1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå for tiden bor de fleste alene deler av livet. Det er ikke lenger sånn at man gifter seg purung, og flytter rett fra barndomshjemmet og inn til sin nye partner. Og da skulle det faktisk bare mangle at man var i stand til å ta vare på seg selv. Jeg regner med at du helt fint klarer å vaske klær og lage mat når du bor alene, så hvorfor skal du da ikke være med å ta din del av byrden når du er i par? Når jeg har bodd alene har selvsagt jeg vært fullt i stand til å blant annet sjekke opp rare lyder på natten. Jeg har også måkt snø, malt huset, felt trær, renset sluket, hengt opp bilder, satt sammen hyller, blant annet. Da er det virkelig ingen grunn til at jeg ikke skal kunne gjøre disse tingene når jeg er i par. 

Og ja, det å gå hjemme bare for å stelle for en voksen mann er å slave for et annet menneske. Et voksent menneske ved sine fulle fem bør klare å ta vare på seg selv, vedkommende bør være full i stand til å både lage mat og måke snø. Å ta seg av noen som er hjelpeløs blir en annen sak, enten det er snakk om barn, syke og skadde eller dyr. Men akkurat det kan både kvinner og menn gjøre, på samme måte som både kvinner og menn kan lage mat og måke snø. Årsaken til at menn er veldig ivrige på å prøve å overbevise om noe annet handler vel helst om egen bekvemmelighet. Det er jo kjedelig å gjøre husarbeid, så det er sikkert kjempepraktisk å prøve å dumpe hele dritten over på noen andre, under dekke av at det er biologisk at menn ønsker dette og kvinner som ikke innordner seg risikerer et liv alene. 

Men om du tenker deg om, hvorfor tror du feminisme og kvinnefrigjøring i det hele tatt oppsto? Om det er så naturlig for kvinner å stelle hjemme for voksne, arbeidsføre menn, hvorfor ønsket ikke da majoriteten å fortsette med det? Hvorfor ble disse bevegelsene så sterke? Selvsagt fordi det du, og mange andre menn, hevder er maskulint egentlig er menneskelig. Om det hadde vært så naturlig som du påstår ville bare en liten minoritet ha ønsket seg ut av husmortilværelsen, absolutt ikke mange nok til at vi hadde kunnet ende opp der vi er i dag. Og om du ser på kvinner som kommer fra steder i verden med mindre grad av likestilling, så hiver de seg også på muligheten til frihet og selvstendighet når/om de får muligheten. Hvorfor ønsker så mange kvinner noe helt annet, når du mener det er så naturlig at de går hjemme og varter deg opp som en bortskjemt unge?

Anonymkode: 3a5ea...9e8

Det er ikke et spørsmål om hva man klarer men om hva man velger å gjøre og hvilke roller man skal ha.  De fleste menn klarer å gjøre kvinnejobber og de fleste kvinner klarer å gjøre mannejobber, men det betyr ikke at vi er like dyktige på det eller trives like godt med det.

Selvsagt klarer jeg å gjøre en haug med kvinnejobber rundt huset, men hvorfor i all verden skal jeg gjøre det dersom det er en kvinne som kan gjøre det istedet? Og hvorfor skal hun drive å fikse PCen, eller snekre på ting, eller montere møbler etc etc dersom jeg kan gjøre det istedet? 

Hvorfor skal hun bruke 2 timer med frustrerende slit på noe jeg er dyktigere på og kunne gjort på 1 time og som ville vært gøy for meg i tillegg? Og vice versa....

Det å bidra med sin del i et forhold er et spørsmål om totalen, og det er ingen verdens grunn til å skulle gjøre 50% av hver enkelt oppgave. Snarere tvert imot, det skaper bare konflikt å skulle dele det sånn for da får du evig diskusjon om hvem som ikke har gjort sin halvdel dersom sluttresultatet er for dårlig. Har man klare roller så har man ikke det problemet, og man kan legge hver rolle til den som er best utstyrt for å gjøre det bra så minimerer man tid/slit for begge totalt sett. 

Hvis du skulle starte et selskap med 3 andre og det selskapet i tillegg til hva enn du gjør trenger teknologi, markedsføring og ledelse, hvem ville du ønsket å starte med og hvordan ville dere organisert dere? Ville du plukket 3 generalister som hver skulle ta 33% av jobben på hvert av områdene? Eller ville du kanskje hatt en dyktig på teknologi til å gjøre alt det teknologiske, en dyktig på markedsføring som gjorde alt det markedsføringsmessige og en som kunne ledelse som tok seg av det?

Jeg vet hva jeg ville valgt i det eksempelet, og jeg vet hva jeg velger i det private. 

Og utover det rent praktiske så er det også det psykologiske med det. Mulig du er annerledes, men jeg har lyst på denne kjønnspolariteten i livet mitt. Jeg har lyst til å føle at jeg lever ut rollen som mannen i forholdet, og at hun lever ut rollen som kvinnen. Det føles bra og riktig ut å beskytte en kvinne jeg bryr meg om, og det smaker bedre å spise mat laget av en vakker kvinne som har laget den med kjærlighet. Jeg er ikke interessert i en kvinne som mer eller mindre bare blir en kompis som tilfeldigvis har kvinnekropp, hvor vi bortsett fra sexen lever mer som romkamerater med samme liv og samme rolle. Jeg er genuint glad i feminine kvinner, og det at de trives med feminine oppgaver gjør dem vakrere i mine øyne. Det er den typen kvinner jeg vil ha i livet mitt.

Jeg tviler ikke på at du klarer å sjekke en rar lyd i natten om du må, men dersom du hører en rar lyd du er bekymret over og du er sammen med en mann, ville du syns det var greit at han i likhetens navn insisterte på at det var din tur å gå med lommelykta og golfkølla mens han ble på soverommet med låst dør? Ville du sett på ham som en ekte mann etterpå dersom han gjemte seg bak deg når det oppstod en situasjon som potensielt kunne være en farlig inntrenger? Jeg mistenker sterkt at svaret på det er nei. Og for min egen del ville jeg i alle fall aldri drømt om å sende en kvinne først hvis jeg trodde det var noe potensielt farlig uti mørket.

Endret av Kipling
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, AnonymBruker said:

Det er lett å tenke som du sier at siden en selv kanskje blir tiltrukket av ambisiøse menn så tror en at menn blir tiltrukket av det samme tilbake.. og det blir dere ikke alltid nei. 

Menn og kvinner har ofte motsatte preferanser. Det er ikke noe poeng i å være sint for at menn har preferanser som utelukker en selv.

For å sette det på spissen - en høy, kraftig, brautende karrierekvinne med kort hår er ikke drømmekvinnen for mange menn. Mens tilsvarende mann ville vært populær blant det motsatte kjønn.

Menns preferanser er ikke noe mer fæle enn kvinners preferanser, de er bare ulike.

Anonymkode: 3b30c...edd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kipling skrev (1 time siden):

Det er ikke et spørsmål om hva man klarer men om hva man velger å gjøre og hvilke roller man skal ha.  De fleste menn klarer å gjøre kvinnejobber og de fleste kvinner klarer å gjøre mannejobber, men det betyr ikke at vi er like dyktige på det eller trives like godt med det.

Selvsagt klarer jeg å gjøre en haug med kvinnejobber rundt huset, men hvorfor i all verden skal jeg gjøre det dersom det er en kvinne som kan gjøre det istedet? Og hvorfor skal hun drive å fikse PCen, eller snekre på ting, eller montere møbler etc etc dersom jeg kan gjøre det istedet? 

Hvorfor skal hun bruke 2 timer med frustrerende slit på noe jeg er dyktigere på og kunne gjort på 1 time og som ville vært gøy for meg i tillegg? Og vice versa....

Det å bidra med sin del i et forhold er et spørsmål om totalen, og det er ingen verdens grunn til å skulle gjøre 50% av hver enkelt oppgave. Snarere tvert imot, det skaper bare konflikt å skulle dele det sånn for da får du evig diskusjon om hvem som ikke har gjort sin halvdel dersom sluttresultatet er for dårlig. Har man klare roller så har man ikke det problemet, og man kan legge hver rolle til den som er best utstyrt for å gjøre det bra så minimerer man tid/slit for begge totalt sett. 

Hvis du skulle starte et selskap med 3 andre og det selskapet i tillegg til hva enn du gjør trenger teknologi, markedsføring og ledelse, hvem ville du ønsket å starte med og hvordan ville dere organisert dere? Ville du plukket 3 generalister som hver skulle ta 33% av jobben på hvert av områdene? Eller ville du kanskje hatt en dyktig på teknologi til å gjøre alt det teknologiske, en dyktig på markedsføring som gjorde alt det markedsføringsmessige og en som kunne ledelse som tok seg av det?

Jeg vet hva jeg ville valgt i det eksempelet, og jeg vet hva jeg velger i det private. 

Og utover det rent praktiske så er det også det psykologiske med det. Mulig du er annerledes, men jeg har lyst på denne kjønnspolariteten i livet mitt. Jeg har lyst til å føle at jeg lever ut rollen som mannen i forholdet, og at hun lever ut rollen som kvinnen. Det føles bra og riktig ut å beskytte en kvinne jeg bryr meg om, og det smaker bedre å spise mat laget av en vakker kvinne som har laget den med kjærlighet. Jeg er ikke interessert i en kvinne som mer eller mindre bare blir en kompis som tilfeldigvis har kvinnekropp, hvor vi bortsett fra sexen lever mer som romkamerater med samme liv og samme rolle. Jeg er genuint glad i feminine kvinner, og det at de trives med feminine oppgaver gjør dem vakrere i mine øyne. Det er den typen kvinner jeg vil ha i livet mitt.

Jeg tviler ikke på at du klarer å sjekke en rar lyd i natten om du må, men dersom du hører en rar lyd du er bekymret over og du er sammen med en mann, ville du syns det var greit at han i likhetens navn insisterte på at det var din tur å gå med lommelykta og golfkølla mens han ble på soverommet med låst dør? Ville du sett på ham som en ekte mann etterpå dersom han gjemte seg bak deg når det oppstod en situasjon som potensielt kunne være en farlig inntrenger? Jeg mistenker sterkt at svaret på det er nei. Og for min egen del ville jeg i alle fall aldri drømt om å sende en kvinne først hvis jeg trodde det var noe potensielt farlig uti mørket.

Ja, hvorfor i all verden skal du gidde å gjøre det, når du kan sette slaven din til alle drittjobbene man egentlig aldri bli ferdig med? Tenk litt på dette: Hvor ofte er det nødvendig å snekre, sette sammen møbler eller fikse en PC? Og hvor ofte er det nødvendig å rydde, vaske og lage mat? Nettopp, siden det ene er oppgaver man må gjenta hele tiden, noen av dem hver eneste dag, så er det naturlig at begge tar sin del der. Og da blir det også naturlig at begge tar sin del med de andre oppgavene. Unntaket er selvsagt om den ene har en av disse oppgavene nesten som en hobby, som at noen elsker å lage mat eller å snekre.

Tenk også på at det som ofte betegnes som typiske kvinneoppgaver krever minimalt med hjernevirksomhet og dermed er det ikke snakk om noen mental utfordring eller spennende, det er bare ulidelig kjedelige oppgaver som må gjøres. Mens å fikse en PC eller sette sammen en bokhylle i det minste krever litt tankevirksomhet. I tillegg er oppgaven der og da, når den er ferdig får man et synlig bevis på det og det er sannsynligvis lenge til neste gang man må gjenta det. 

Jeg skjønner jo veldig godt at du har lyst til å slippe å vaske og rydde, det er jo helt ekstremt kjedelig. Det synes de aller fleste kvinner også. Det er ikke som at pupper og vagina gjør at man synes det er kjempestas å vaske do. Så om du har et veldig sterkt ønske om å leve som en herre i huset på 1950-tallet så foreslår jeg at du ansetter en husholderske. Da gir du en kvinne sjansen til å tjene egne penger og opparbeide seg egen pensjon.

Kan ellers informere om at sist gang jeg hørte en rar lyd, som fikk meg til å stå opp, var i grålysningen for flere år siden. Samboer sov og våknet ikke av lydene, så i stedet for å vekke ham og sende ham ned i halvørska sto jeg opp selv. Problemet var et rådyr som hadde forvillet seg opp på verandaen. Jeg så ikke på ham som mindre mann av den grunn, og det førte ikke til noen rar dynamikk eller negativitet mellom oss. Og hvor ofte skjer det at man må stå opp og sjekke noe sånt på natten her i Norge da? Eller bor du i El Salvador?

Jeg savner forresten svar på siste avsnitt i mitt forrige innlegg. Om det er så naturlig for kvinner å være hjemmeværende og gjøre drittjobbene for et annet voksent menneske, hvorfor er det så få kvinner som vil gjøre det? Hvorfor er det så få kvinner som drømmer om å være husmor om det er det vi liksom er ment for fra naturens side? Om det var så naturlig burde vel naturen vært smartere og sørge for at de aller fleste ønsket det, eller?

Anonymkode: 3a5ea...9e8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts her. 

Jeg var på date med en kjekk mann for en måned siden og han spurte på den første daten om jeg var glad i å bake baker og å lage mat.

Jeg fikk inntrykket i løpet av denne daten  om at han var ute etter en kvinne som var mer tradisjonell.. ikke at jeg dømmer dette, det er supert med tradisjonelle kvinner.. og for all del, jeg elsker å bake kaker.

Men jeg drømmer også om å skrive doktorgrad og andre prosjekter. Og å gå inn i politikken. Jeg opplever at jeg har så mange strenger å spille på så jeg vil ikke begrense meg selv.. og jeg opplever ikke å møte menn som ser potensialet mitt kanskje.. eller er interessert i drømmene mine.. Det er kanskje et lite savn der.. 

Og begynner jeg å prate om doktorgrad, lederstilling, fylkesleder, diverse verv, politisk verv etc. på første date med gnister i øynene kan jeg se for meg at dette virker voldsomt... 😂 Og hvis det er lite attraktivt for menn flest usnsett.. hvorfor fortelle om det..

huff.. hvor finner jeg menn som syns det er sexy? 😏

Anonymkode: ffa60...965

Menn jeg kjenner? 🤷‍♀️😅

Nei altså, jeg vet ikke.....treffer du ingen via via politikken og studietiden?

Jeg kjenner flere som har doktorgrad/og enda flere innen politikk - men om du tenker det skal være tid til begge deler på en gang så får du jo helt ærlig talt ikke tid til partner/barn.

En ting av gangen, liksom. 

Phd er jo for det første rævva lønn og garanti for depresjon. 

Politikken er relativt kynisk - mye tidsbruk på ting som ikke nødvendigvis leder til noe. Kommer an på partiet selvsagt. Men om man aimer for stortingsplass er det really f***** hard work og mye reising. Mange timer på stands, lokale møter for å vinne nominasjonsstemmer osv osv.

Det er kult med ambisjoner, men er du helt realistisk på hva det krever av deg og en eventuell partner/familie?

Du må finne deg en som har lyst til å støtte en partner og som ønsker ta stor del hjemme - en fyr som faktisk ER likestilt og gjerne tar halve permisjonen eller mer. 

Det gidder ikke han bollebakefyren. 

Men altså ja, har flere sånne menn i den utvidede og indre krets. Er forsåvidt gift med en, ikke helt tilfeldig. 

 

Endret av Fløff
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts her. 

Jeg var på date med en kjekk mann for en måned siden og han spurte på den første daten om jeg var glad i å bake baker og å lage mat.

Jeg fikk inntrykket i løpet av denne daten  om at han var ute etter en kvinne som var mer tradisjonell.. ikke at jeg dømmer dette, det er supert med tradisjonelle kvinner.. og for all del, jeg elsker å bake kaker.

Men jeg drømmer også om å skrive doktorgrad og andre prosjekter. Og å gå inn i politikken. Jeg opplever at jeg har så mange strenger å spille på så jeg vil ikke begrense meg selv.. og jeg opplever ikke å møte menn som ser potensialet mitt kanskje.. eller er interessert i drømmene mine.. Det er kanskje et lite savn der.. 

Og begynner jeg å prate om doktorgrad, lederstilling, fylkesleder, diverse verv, politisk verv etc. på første date med gnister i øynene kan jeg se for meg at dette virker voldsomt... 😂 Og hvis det er lite attraktivt for menn flest usnsett.. hvorfor fortelle om det..

huff.. hvor finner jeg menn som syns det er sexy? 😏

Anonymkode: ffa60...965

Skryting og selvopptatthet er ALDRI sexy. Det er nok der skoen trykker. Dessuten er det mange som ikke er så begeistret for politikere.

Anonymkode: 8389d...11f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 20.9.2021 den 21.07):

Spørsmål til menn: Hva hadde du tenkt om du skulle på en date men en ung kvinne som har har flerelederverv? For eks er fylkesleder? 

jeg er 27 år og singel og litt redd for at jeg skremmer bort menn med CVen mi  ... vil gjerne ha innspill fra menn 😳 

Anonymkode: ffa60...965

For menn er ikke status som kvinne så viktig. Jeg hadde ikke blitt skremt vekk. Men jobben innebærer kanskje at du bruker mye tid på den. Dette er jo en faktor. 

Personlig synes jeg intelligente damer er å foretrekke. Noen jeg kan føre en ordentlig samtale med. 

Anonymkode: fe3ac...be1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, hvorfor i all verden skal du gidde å gjøre det, når du kan sette slaven din til alle drittjobbene man egentlig aldri bli ferdig med? Tenk litt på dette: Hvor ofte er det nødvendig å snekre, sette sammen møbler eller fikse en PC? Og hvor ofte er det nødvendig å rydde, vaske og lage mat? Nettopp, siden det ene er oppgaver man må gjenta hele tiden, noen av dem hver eneste dag, så er det naturlig at begge tar sin del der. Og da blir det også naturlig at begge tar sin del med de andre oppgavene. Unntaket er selvsagt om den ene har en av disse oppgavene nesten som en hobby, som at noen elsker å lage mat eller å snekre.

Tenk også på at det som ofte betegnes som typiske kvinneoppgaver krever minimalt med hjernevirksomhet og dermed er det ikke snakk om noen mental utfordring eller spennende, det er bare ulidelig kjedelige oppgaver som må gjøres. Mens å fikse en PC eller sette sammen en bokhylle i det minste krever litt tankevirksomhet. I tillegg er oppgaven der og da, når den er ferdig får man et synlig bevis på det og det er sannsynligvis lenge til neste gang man må gjenta det. 

Jeg skjønner jo veldig godt at du har lyst til å slippe å vaske og rydde, det er jo helt ekstremt kjedelig. Det synes de aller fleste kvinner også. Det er ikke som at pupper og vagina gjør at man synes det er kjempestas å vaske do. Så om du har et veldig sterkt ønske om å leve som en herre i huset på 1950-tallet så foreslår jeg at du ansetter en husholderske. Da gir du en kvinne sjansen til å tjene egne penger og opparbeide seg egen pensjon.

Kan ellers informere om at sist gang jeg hørte en rar lyd, som fikk meg til å stå opp, var i grålysningen for flere år siden. Samboer sov og våknet ikke av lydene, så i stedet for å vekke ham og sende ham ned i halvørska sto jeg opp selv. Problemet var et rådyr som hadde forvillet seg opp på verandaen. Jeg så ikke på ham som mindre mann av den grunn, og det førte ikke til noen rar dynamikk eller negativitet mellom oss. Og hvor ofte skjer det at man må stå opp og sjekke noe sånt på natten her i Norge da? Eller bor du i El Salvador?

Jeg savner forresten svar på siste avsnitt i mitt forrige innlegg. Om det er så naturlig for kvinner å være hjemmeværende og gjøre drittjobbene for et annet voksent menneske, hvorfor er det så få kvinner som vil gjøre det? Hvorfor er det så få kvinner som drømmer om å være husmor om det er det vi liksom er ment for fra naturens side? Om det var så naturlig burde vel naturen vært smartere og sørge for at de aller fleste ønsket det, eller?

Anonymkode: 3a5ea...9e8

Ok så hvis hun jobber mindre og så tar seg av husarbeid så er hun slaven min, hva er jeg da hvis jeg jobber overtid for å finansiere at hun jobber litt mindre? Er jeg også en slave da? Ransoffer? Hva om jeg gjør fysisk tungt arbeid i hagen for å gjøre det hyggeligere for henne og barna? Da kunne jeg kanskje like gjerne plukket bomull i sørstatene for 200 år siden, eller hva?

Din holdning til dette er nettopp hvorfor jeg og mange andre menn har lyst til å unngå kvinner som deg. Tro det eller ei, men det finnes faktisk kvinner som finner tilfredsstillelse i å holde orden på en husholdning og som liker å glede mannen sin når han gidder å jobbe hardt i en jobb som ikke alltid er morsom for å forsørge henne og barna. Kvinner som ikke ser på hver sandwich hun lager eller skjorte hun stryker som en stor urettferdighet og nedverdigelse. Det er nok rimelig sprøtt etter ditt verdenssyn, men jeg lover deg at de finnes. 

Poenget mitt er ikke at rare lyder skjer hver natt og at det å sjekke rare lyder medfører stor tidsbruk, poenget mitt er at mange kvinner påstår at de vil ha likestilling så lenge det er beleilig for dem, og så fort de kommer i kontakt med den hardere virkeligheten så forventer de at menn skal ordne det. 

Det faktum at du ikke engang gadd å vekke ham sier meg at du ikke faktisk trodde det var noe annet enn et dyr eller vinden etc etc, så selvsagt bebreider du ham ikke for det. Hadde du vært realistisk bekymret for at det var en inntrenger så tror jeg aldri i livet at du hadde sjekket det selv, og du hadde i alle fall aldri sjekket det uten å vekke ham. Og dersom du hadde vekket ham fordi du var redd og genuint trodde at det var en innbruddstyv, så tror jeg aldri du ville ha tilgitt ham dersom hans svar var at det var "din tur å sjekke, lykke til". Kan vi være ærlige nok til å innrømme det? Dersom du faktisk tror at det er en realistisk mulighet for vold, og hans respons er å skyve deg forran seg fordi han håndterte den forrige trusselen... Har du virkelig tenkt til å påstå at du ville respektert ham like mye etterpå?

Og selvsagt er disse tingene ganske skjeldene, men konsekvensene er potensielt enorme når det skjer. Ganske skjeldent å oppleve at huset ditt brenner ned, men jeg regner med at du betaler forsikringen hvert år likevel, gjør du ikke?

 

Når det gjelder årsaken til at feminisme har oppstått er det noe man kan skrive hundre sider om, og det gidder jeg ikke. Men det jeg vil si er at dersom man skal påstå at feminisme er naturlig og riktig så har man et mye større forklaringsproblem i forhold til hvorfor det ikke har oppstått for lenge siden. Hvorfor tok det 3-4000 år? Og hvis feministiske samfunn fungerer bedre, hvorfor har ikke de fleste samfunn funnet ut det for lenge siden, og hvorfor har ingen av de få samfunnene som prøvde det overlevd? Og for å holde det til vår egen sivilisasjon, hvorfor har kvinners egenrapporterte lykke aldri vært lavere enn den er nå i løpet av de 60ish årene vi har sporet det? Og hvorfor har kvinner aldri før slitt så mye med psykiske plager enn det de gjør nå? Menn har klart seg rimelig greit ut av feminismen, men for kvinner har det vært en katastrofe hvis mentalhelse er kriteriet man dømmer etter. 

50-tallets amerikanske husfrue er nok et rimelig falskt glansbilde, i likhet med alt annet med 50-tallet i USA, så jeg har ikke og vil ikke fremholde det som et stort eksempel på idealmodellen. Men kvinner har generelt sett naturlige ønsker om å jobbe med barn, omsorg, mennesker, og dette er ikke noe som forsvinner.

Snarere tvert imot, jo mer valgfrihet folk får jo større grad velger de tradisjonelt, noe som kalles likestillingsparadokset. Vi øser bokstavelig talt milliarder i propaganda for å prøve å styre unge jenter i maskuline retninger de ikke er naturlig interessert i, hva er poenget? Hvorfor kan vi ikke akseptere at kvinner generelt sett ikke er så veldig interessert i tradisjonelt mannlige ting? Det er i den retningen forskningen peker, og dette sammenfaller med årtusener av erfaring fra verden rundt. Hva er galt med det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For menn er ikke status som kvinne så viktig. Jeg hadde ikke blitt skremt vekk. Men jobben innebærer kanskje at du bruker mye tid på den. Dette er jo en faktor. 

Personlig synes jeg intelligente damer er å foretrekke. Noen jeg kan føre en ordentlig samtale med. 

Anonymkode: fe3ac...be1

Enig. Jeg foretrekker en oppegående og reflekterte kvinne jeg kan ha gode samtaler og diskusjoner med, og hun må gjerne ha en god jobb, det skremmer ikke meg. Men jeg ønsker ikke et forhold med en kvinne som må lete i kalenderen for å finne tid til meg, det er ikke noe bra forhold.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 20.9.2021 den 21.07):

Spørsmål til menn: Hva hadde du tenkt om du skulle på en date men en ung kvinne som har har flerelederverv? For eks er fylkesleder? 

jeg er 27 år og singel og litt redd for at jeg skremmer bort menn med CVen mi  ... vil gjerne ha innspill fra menn 😳 

Anonymkode: ffa60...965

Er det innenfor politikk så er det ikke ansett som så veldig stort.

Er det innenfor det private så fører det med seg status som veldig mange menn ønsker å sole seg i glansen av.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kipling skrev (1 time siden):

Ok så hvis hun jobber mindre og så tar seg av husarbeid så er hun slaven min, hva er jeg da hvis jeg jobber overtid for å finansiere at hun jobber litt mindre? Er jeg også en slave da? Ransoffer? Hva om jeg gjør fysisk tungt arbeid i hagen for å gjøre det hyggeligere for henne og barna? Da kunne jeg kanskje like gjerne plukket bomull i sørstatene for 200 år siden, eller hva?

Din holdning til dette er nettopp hvorfor jeg og mange andre menn har lyst til å unngå kvinner som deg. Tro det eller ei, men det finnes faktisk kvinner som finner tilfredsstillelse i å holde orden på en husholdning og som liker å glede mannen sin når han gidder å jobbe hardt i en jobb som ikke alltid er morsom for å forsørge henne og barna. Kvinner som ikke ser på hver sandwich hun lager eller skjorte hun stryker som en stor urettferdighet og nedverdigelse. Det er nok rimelig sprøtt etter ditt verdenssyn, men jeg lover deg at de finnes. 

Poenget mitt er ikke at rare lyder skjer hver natt og at det å sjekke rare lyder medfører stor tidsbruk, poenget mitt er at mange kvinner påstår at de vil ha likestilling så lenge det er beleilig for dem, og så fort de kommer i kontakt med den hardere virkeligheten så forventer de at menn skal ordne det. 

Det faktum at du ikke engang gadd å vekke ham sier meg at du ikke faktisk trodde det var noe annet enn et dyr eller vinden etc etc, så selvsagt bebreider du ham ikke for det. Hadde du vært realistisk bekymret for at det var en inntrenger så tror jeg aldri i livet at du hadde sjekket det selv, og du hadde i alle fall aldri sjekket det uten å vekke ham. Og dersom du hadde vekket ham fordi du var redd og genuint trodde at det var en innbruddstyv, så tror jeg aldri du ville ha tilgitt ham dersom hans svar var at det var "din tur å sjekke, lykke til". Kan vi være ærlige nok til å innrømme det? Dersom du faktisk tror at det er en realistisk mulighet for vold, og hans respons er å skyve deg forran seg fordi han håndterte den forrige trusselen... Har du virkelig tenkt til å påstå at du ville respektert ham like mye etterpå?

Og selvsagt er disse tingene ganske skjeldene, men konsekvensene er potensielt enorme når det skjer. Ganske skjeldent å oppleve at huset ditt brenner ned, men jeg regner med at du betaler forsikringen hvert år likevel, gjør du ikke?

 

Når det gjelder årsaken til at feminisme har oppstått er det noe man kan skrive hundre sider om, og det gidder jeg ikke. Men det jeg vil si er at dersom man skal påstå at feminisme er naturlig og riktig så har man et mye større forklaringsproblem i forhold til hvorfor det ikke har oppstått for lenge siden. Hvorfor tok det 3-4000 år? Og hvis feministiske samfunn fungerer bedre, hvorfor har ikke de fleste samfunn funnet ut det for lenge siden, og hvorfor har ingen av de få samfunnene som prøvde det overlevd? Og for å holde det til vår egen sivilisasjon, hvorfor har kvinners egenrapporterte lykke aldri vært lavere enn den er nå i løpet av de 60ish årene vi har sporet det? Og hvorfor har kvinner aldri før slitt så mye med psykiske plager enn det de gjør nå? Menn har klart seg rimelig greit ut av feminismen, men for kvinner har det vært en katastrofe hvis mentalhelse er kriteriet man dømmer etter. 

50-tallets amerikanske husfrue er nok et rimelig falskt glansbilde, i likhet med alt annet med 50-tallet i USA, så jeg har ikke og vil ikke fremholde det som et stort eksempel på idealmodellen. Men kvinner har generelt sett naturlige ønsker om å jobbe med barn, omsorg, mennesker, og dette er ikke noe som forsvinner.

Snarere tvert imot, jo mer valgfrihet folk får jo større grad velger de tradisjonelt, noe som kalles likestillingsparadokset. Vi øser bokstavelig talt milliarder i propaganda for å prøve å styre unge jenter i maskuline retninger de ikke er naturlig interessert i, hva er poenget? Hvorfor kan vi ikke akseptere at kvinner generelt sett ikke er så veldig interessert i tradisjonelt mannlige ting? Det er i den retningen forskningen peker, og dette sammenfaller med årtusener av erfaring fra verden rundt. Hva er galt med det?

Men der er vi igjen, hun skal jobbe redusert fordi du skal ut og realisere deg selv, og ikke gidder å gjøre husarbeid. Hvorfor ikke fordele det rettferdig så hun også kan jobbe fullt? Hvorfor er det så fryktelig? Og jeg nekter faktisk å tro at det finnes så veldig mange kvinner som synes det er toppen av lykke å gå hjemme og stelle for en voksen, arbeidsfør mann. Å ønske å være hjemme med barn er en ting, å ønske å gå hjemme å stelle for et menneske som ikke gidder å gjøre de kjedelige oppgavene, fordi han mener han er for viktig for det kun basert på kjønn, er noe helt annet. Å ta vare på og stelle for noen som ikke klarer seg selv og å dulle for noen som ikke gidder er to helt forskjellige ting. 

Og husmoræraen er egentlig veldig kort. Den er en liten parentes i verdenshistorien, varte sånn omtrent fra etter 2. verdenskrig og frem til 1970-tallet. Før det så verden helt annerledes ut, og det var ikke uvanlig at kvinner jobbet, enten fordi de måtte eller fordi de ville. Går vi tilbake til det gamle standssamfunnet var det stort sett bare hos adelen og de geistlige at man fant kvinner som ikke jobbet. Disse familiene satt dog så godt i det at de hadde tjenerskap som tok seg av husarbeidet, et tjenerskap som besto av både menn og kvinner. Hos den "gemene hop" var det mer vanlig at kvinner jobbet enn ikke, de måtte jobbe for å få det til å gå rundt, det var ikke nok med en inntekt. Det var ikke snakk om noen utdannelse eller jobber som ga status og høy inntekt, men det gjaldt også mennene i samme stand.

Går vi enda litt lenger tilbake finner vi at det ikke var uvanlig for kvinner å gå i kloster. Ikke nødvendigvis fordi de ikke ønsket barn og familie eller fordi de var veldig religiøse, men det var en god og trygg måte å få en utdannelse på. I klostrene fikk man gjerne lære å lese, man lærte ofte forskjellige håndverk og kanskje også grunnleggende tradisjonell medisin. 

Og går man helt tilbake til primitive samfunn så viser arkeologiske funn spor av kvinnelige jegere og mannlige vevere, noe som kan tyde på at den strenge delingen mellom kjønnene er nyere enn man kan tro. 

Og du, du aner ingenting om meg annet enn at jeg er dypt uenig med deg i denne saken. Hvorfor er det så selvsagt at jeg er redd og hjelpeløs og trenger beskyttelse av en sterk mann bare fordi jeg er kvinne? Kanskje jeg bare ikke er lettskremt? Eller at jeg velger å tro det beste? Eller at jeg er dumdristig? Det aner jo ikke du noe om. Når du må begynne å vri og vende på min historie for å få den til å passe inn i din forestilling om hvordan verden faktisk er, har du egentlig tapt. 

Jeg tar det forresten som et stort kompliment at du og dine like holder deg unna kvinner som meg, det gjør det lettere for meg å velge en mann som har fulgt med i tiden og ikke hengt seg fast i et par tiår midt på 1900-tallet. Selv om man kan bli mannehater av å lese på KG, så finnes det faktisk mange utrolig bra menn der ute, som ikke har noe problem med at kvinner også ønsker å bruke hodet og oppnå noe her i livet. 

Anonymkode: 3a5ea...9e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For min del blir det unaturlig. Nå driver jeg eget firma, men jeg klarer ikke å forestille meg å være ansatt i en bedrift og f.eks måtte ha en kvinne som sjef. Det blir rart rett og slett. Typiske kvinneyrker er frisør, negledesign, interiørarkitekt, vernepleier o.l. Kvinner som er ledere er maskuline og minner meg for mye om menn. Det samme gjelder hvis de har typiske maskuline interesser som ingeniørkunst, mekke på bil osv. Kan disse kvinnene ha blitt født med ekstra mye mannlige hormoner ved fødselen?

En typisk kvinne for meg er en som jobber i et omsorgsyrke, ikke har interesse for tall, ingeniørkunst og stemmer etter følelsene sine ved stortings- og kommune- og fylkesvalg. Liker å stelle i huset og lage middag for mannen, barnepass mens far snekrer ny trapp til terrassen og håndterer familiens økonomi. 

En kvinne bør ikke blir for lik mannen, da blir hun mer en kompis i stedet for en feminin kvinne.

Anonymkode: 9b3b1...bd1

Jeg skjønner ikke hvordan det fortsatt kan finnes så gammeldagse menn i Norge i 2021, med mindre de er over 80 år gamle. Det er bare absurd.

TS: De aller fleste kvinnelige statsledere, som f.eks Gro, Erna, Maggie Thatcher er/var gift, og det samme gjelder mange andre kvinner i lederstillinger og andre lederverv. Du vil virkelig ikke ha en mann som lar seg skremme vekk av en kvinne som brenner for noe i livet. 
Jeg er en kvinne som har lederstilling på jobb, og jeg er i tillegg styreleder i en fotballklubb. Jeg opplever at mange menn synes det er spennende og kult, og jeg treffer da også mange menn gjennom styrevervet mitt. Kanskje du kan treffe noen gjennom jobb/andre verv som deler dine interesser og syn.

Anonymkode: 9d27e...f69

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvordan det fortsatt kan finnes så gammeldagse menn i Norge i 2021, med mindre de er over 80 år gamle. Det er bare absurd.

TS: De aller fleste kvinnelige statsledere, som f.eks Gro, Erna, Maggie Thatcher er/var gift, og det samme gjelder mange andre kvinner i lederstillinger og andre lederverv. Du vil virkelig ikke ha en mann som lar seg skremme vekk av en kvinne som brenner for noe i livet. 
Jeg er en kvinne som har lederstilling på jobb, og jeg er i tillegg styreleder i en fotballklubb. Jeg opplever at mange menn synes det er spennende og kult, og jeg treffer da også mange menn gjennom styrevervet mitt. Kanskje du kan treffe noen gjennom jobb/andre verv som deler dine interesser og syn.

Anonymkode: 9d27e...f69

ts her.

du høres kul ut ☺️

Anonymkode: ffa60...965

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, AnonymBruker said:

For min del blir det unaturlig. Nå driver jeg eget firma, men jeg klarer ikke å forestille meg å være ansatt i en bedrift og f.eks måtte ha en kvinne som sjef. Det blir rart rett og slett. Typiske kvinneyrker er frisør, negledesign, interiørarkitekt, vernepleier o.l. Kvinner som er ledere er maskuline og minner meg for mye om menn. Det samme gjelder hvis de har typiske maskuline interesser som ingeniørkunst, mekke på bil osv. Kan disse kvinnene ha blitt født med ekstra mye mannlige hormoner ved fødselen?

En typisk kvinne for meg er en som jobber i et omsorgsyrke, ikke har interesse for tall, ingeniørkunst og stemmer etter følelsene sine ved stortings- og kommune- og fylkesvalg. Liker å stelle i huset og lage middag for mannen, barnepass mens far snekrer ny trapp til terrassen og håndterer familiens økonomi. 

En kvinne bør ikke blir for lik mannen, da blir hun mer en kompis i stedet for en feminin kvinne.

Anonymkode: 9b3b1...bd1

For et snevert syn du har på kvinner og feminitet.

 

Dessverre, TS, virker det til at merkverdig mange menn sliter med å skulle forholde seg til sterke kvinner. Datet en advokat, som også var blodtrent, og hun slet fryktelig med at menn følte seg underlegen og skremt. Fantastisk kvinne!

For min del har det aldri brydd meg. Min forlovede har en sjefsstilling og en svært lovende karriere foran seg. Nå har forsåvidt min egen skutt fart óg, men var ikke noe problem før det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, AnonymBruker said:

Men der er vi igjen, hun skal jobbe redusert fordi du skal ut og realisere deg selv, og ikke gidder å gjøre husarbeid. Hvorfor ikke fordele det rettferdig så hun også kan jobbe fullt? Hvorfor er det så fryktelig? Og jeg nekter faktisk å tro at det finnes så veldig mange kvinner som synes det er toppen av lykke å gå hjemme og stelle for en voksen, arbeidsfør mann. Å ønske å være hjemme med barn er en ting, å ønske å gå hjemme å stelle for et menneske som ikke gidder å gjøre de kjedelige oppgavene, fordi han mener han er for viktig for det kun basert på kjønn, er noe helt annet. Å ta vare på og stelle for noen som ikke klarer seg selv og å dulle for noen som ikke gidder er to helt forskjellige ting. 

Og husmoræraen er egentlig veldig kort. Den er en liten parentes i verdenshistorien, varte sånn omtrent fra etter 2. verdenskrig og frem til 1970-tallet. Før det så verden helt annerledes ut, og det var ikke uvanlig at kvinner jobbet, enten fordi de måtte eller fordi de ville. Går vi tilbake til det gamle standssamfunnet var det stort sett bare hos adelen og de geistlige at man fant kvinner som ikke jobbet. Disse familiene satt dog så godt i det at de hadde tjenerskap som tok seg av husarbeidet, et tjenerskap som besto av både menn og kvinner. Hos den "gemene hop" var det mer vanlig at kvinner jobbet enn ikke, de måtte jobbe for å få det til å gå rundt, det var ikke nok med en inntekt. Det var ikke snakk om noen utdannelse eller jobber som ga status og høy inntekt, men det gjaldt også mennene i samme stand.

Går vi enda litt lenger tilbake finner vi at det ikke var uvanlig for kvinner å gå i kloster. Ikke nødvendigvis fordi de ikke ønsket barn og familie eller fordi de var veldig religiøse, men det var en god og trygg måte å få en utdannelse på. I klostrene fikk man gjerne lære å lese, man lærte ofte forskjellige håndverk og kanskje også grunnleggende tradisjonell medisin. 

Og går man helt tilbake til primitive samfunn så viser arkeologiske funn spor av kvinnelige jegere og mannlige vevere, noe som kan tyde på at den strenge delingen mellom kjønnene er nyere enn man kan tro. 

Og du, du aner ingenting om meg annet enn at jeg er dypt uenig med deg i denne saken. Hvorfor er det så selvsagt at jeg er redd og hjelpeløs og trenger beskyttelse av en sterk mann bare fordi jeg er kvinne? Kanskje jeg bare ikke er lettskremt? Eller at jeg velger å tro det beste? Eller at jeg er dumdristig? Det aner jo ikke du noe om. Når du må begynne å vri og vende på min historie for å få den til å passe inn i din forestilling om hvordan verden faktisk er, har du egentlig tapt. 

Jeg tar det forresten som et stort kompliment at du og dine like holder deg unna kvinner som meg, det gjør det lettere for meg å velge en mann som har fulgt med i tiden og ikke hengt seg fast i et par tiår midt på 1900-tallet. Selv om man kan bli mannehater av å lese på KG, så finnes det faktisk mange utrolig bra menn der ute, som ikke har noe problem med at kvinner også ønsker å bruke hodet og oppnå noe her i livet. 

Anonymkode: 3a5ea...9e8

"Hvorfor ikke fordele det rettferdig så hun også kan jobbe fullt?" Fordi jeg ikke er interessert i en slik kvinne, og jeg er ikke interessert i et slikt ekteskap eller et slikt liv. 

Dersom en kvinne vil jobbe fullt og ha en karriere, så får hun for all del gjøre det, men da bør hun gjøre det i et forhold med en mann som ikke er meg. Da burde hun istedet finne sin "Sindre" som er interessert i den slags. 

Jeg er rett og slett ikke interessert i en kvinne som prioriterer karriere foran familie, jeg syns ikke slike kvinner er spessielt attraktive og jeg kan ikke se for meg noe liv med en slik kvinne. Og hvorfor i all verden skulle jeg ønske å være i et forhold med en kvinne som har motstridende mål og verdier i forhold til meg selv? Hvorfor invitere de konfliktene og de unødvendige motsetningene for å være i en type forhold jeg ikke er interessert i med en type kvinne jeg ikke er tiltrukket av? Det får være grenser for masochisme...

Joda, det har sikkert vært en kvinne som har jaktet en kanin her og der når nøden var stor, men det endrer ikke på det faktum at jakt alltid har vært en mannejobb. Finnes utvilsomt arkeologisk bevis på at en kvinne har jaktet på lik linje med at det sikkert finnes arkeologisk bevis for at en kvinne har kriget, regjert og alle andre mannlige aktiviteter, men hvor mange? Hvor mange kvinnelige jegere/krigere/whatever har vi gravd opp i forhold til mannlige? 1 til 100? 1 til 1 000, eller kanskje heller 1 til 10 000? Den overveldende majoriteten har vært menn, og det er rimelig gode grunner for det for enten du bruker spyd eller bue så er overkroppsstyrke en viktig faktor, og det er i overkroppsstyrke kjønnsforskjellene er størst. Det skal rimelig heftig styrke til for å dra en bue og for å kaste et spyd med noen som helst kraft, og derfor har jakt alltid vært et manneyrke. Om det var 100% av jegere som var menn, eller "bare" 99% endrer ikke på det. 

Det er ingen ting som er vridd og vendt på. Spørsmålet jeg har snakket om hele tiden er hvorvidt du eller noen andre kvinner ville i likestillingens navn akseptere at en mann gjemte seg bak dere dersom det oppsto en situasjon dere tolket som en reell trussell for vold. Det har du ikke giddet å svare på, og det nærmeste du har kommet et svar er å trekke frem en historie om en situasjon du opplagt ikke opplevde som en reell trussel. Jeg tror vi begge vet hvorfor du ikke vil svare, og det er fordi vi vet begge hva svaret ditt ville vært. Det er det samme svaret alle kvinner ville gitt, nemmelig at en mann som gjemmer seg bak en kvinne når en fare truer ikke er en ekte mann.  Men det har du ikke lyst til å si fordi det strider mot identiteten din som "likestillt kvinne".

"Hvorfor er det så selvsagt at jeg er redd og hjelpeløs og trenger beskyttelse av en sterk mann bare fordi jeg er kvinne?"

Fordi det er sånn fysiske kjønnsforskjeller utspiller seg. Alle som har trent kampsport og sparret med kvinner kan fortelle deg at med mindre du har et dødelig våpen eller at angriperen er en dverg så har du null sjangs mot en voksen mann. Hvis han faktisk er ute etter å skade deg og bruker styrken sin så er det ikke i nærheten engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

21 hours ago, AnonymBruker said:

Huff da 

 

Interessant det du skriver, takk for at du tok deg tid til å skrive. 😊

Det gir jo mening det du skriver, kvinnen bruker kroppen sin til å bære frem et barn. Kroppen burde da være sunn og fruktbar. Og sunne og fruktbare kvinner ser jo flotte ut. Livvidde og hofter etc. 😊

En kan på en måte da si: Kvinnen gir seg, kroppen sin til mannen, mannen tilbyr ting utenfor seg selv til kvinnen, ressurser. 

Og jeg fokusere på både kroppen og ressurser samtidig ved meg selv, ved å klatre karrieremessig, studere, trene og pynte meg. Men mye av det jeg gjør karrieremessig har ikke noe å si for en mann. Jeg kunne like godt trent og pyntet meg og vært hjemme og gjort ingenting. Det er litt rart å tenke på, men jeg aksepterer det 😁 Men jeg kommer nok likevel til å gjøre det jeg liker fordi jeg får godt livskvalitet ut av det, jeg blir glad av det 

Anonymkode: ffa60...965

Ja mer eller mindre, det er derfor du også ser den store psykologiske kjønnsforskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder utroskap og hvordan man reagerer på forskjellige typer. For kvinner pleier meningsløs sex med en annen (eller mange for den saks skyld) kvinne ikke å være en dealbreaker, men dersom du faktisk har utviklet følelser for en annen så er hun ut døra, mens for menn så er det motsatt hvor han ikke bryr seg så mye om at hun har følelser for noen andre så lenge hun ikke har hatt sex med noen andre.

Og det er veldig logisk når du tenker på det. Hun bidrar med kroppen sin, så så lenge han har eksklusiv tilgang til den så er alle barn hun føder hans og da er det ikke et stort problem at hun har følelser for noen andre, men så fort hun har hatt sex med en annen så risikerer han å kaste bort ressurser på en annen manns barn, og det er en dealbreaker.

Han på den annen side bidrar med beskyttelse og ressurser, så dersom hun føler seg sikker på at hun fortsatt er hans første prioritet når det gjelder dette, så taper ikke hun noe særlig på at han har hatt sex med en annen kvinne han ikke bryr seg om, for det er ikke som om han kommer til å gå tom for sædceller. Men dersom han på den andre siden er følelsesmessig investert i en annen kvinne, så spiller det ingen rolle hvem han har eller ikke har hatt sex med, for dersom han er mer glad i den andre kvinnen så kan han ende opp med å prioritere den andre kvinnen dersom han bare har mulighet til å beskytte/forsørge en kvinne. Og historisk sett er det få ting som ville vært like katastrofalt for en kvinne som det. 

For å dra dette tilbake til din situasjon... Det store problemet du egentlig har er hvorvidt "Sindre" faktisk er i stand til å gjøre deg våt i trusa, for å si det så enkelt. 

Her er det du som sitter på fasitten med hva du faktisk liker, men min erfaring er at alle kvinner har lyst til å date oppover når det gjelder høyde, utdanning, karriere,ingelligens, penger etc, og at dette ikke endrer seg selv om hun selv scorer skyhøyt på disse tingene. Så jo "bedre" du gjør det her etter tradisjonelt mannlige kriterier, jo mindre blir gruppen med menn du kan date dersom du vil ha en mann som er enda bedre. Kvinner som er 160 cm høye og har IQer på rundt 90 har ingen problemer med å finne menn som er høyere og smartere enn seg selv, men for kvinner som er 190cm og har IQer på 130, så er det et mareritt. 

Og her har du et ekstra spesielt problem i og med at din greie er karriereambisjoner så den typen mann du trenger hvis du skal date oppover ofte av rent praktiske årsaker vil være vanskelig å ha et liv med, og det kommer i tillegg til problemet jeg beskrev ovenfor med at menn over deg er en rimelig liten gruppe som alle andre kvinner også vil ha. Så det "smarte" valget blir å date nedover og finne deg en Sindre, men problemet med det er at de aller fleste kvinner ikke er tiltrukket av menn som er dårligere enn dem selv. Så for de flest så vil det "smarte" valget ende opp med å være en ekstremt usexy mann.

Så spørsmålet blir om du faktisk kan bli tiltrukket av "sindre", og det er det bare du som vet. Men det er mange kvinner som har gått for en "sindre" fordi han er "det fornuftige valget" og endt opp med å kjede seg ihjell fordi han på tross av å være bra på papiret ikke er en mann de faktisk er spessielt tiltrukket av. Dette har spessielt stort potensiale for å gå galt dersom hun går på p-piller da det kan endre på hva slags menn hun liker. Før man vet ordet av det er hun tilbake her på forumet og spør om råd for hva man gjør hvis man har blitt gravid av å ha vært utro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

ts her.

du høres kul ut ☺️

Anonymkode: ffa60...965

Takk, koselig å høre 😃 Og i like måte! Jeg digger mennesker som er engasjerte, har ambisjoner, og som har engasjement og lidenskap. Det er jeg sikker på at det er mange menn som gjør også, du finner bare ikke så mange av dem på KG. Jeg insinuerer ikke at du bruker dette som en sjekkearena, altså! 😅 Sjansene for å finne en mann i samme miljø som du selv ferdes, bør være ganske gode, uten at jeg vet hvilke verv du har.

Anonymkode: 9d27e...f69

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kipling skrev (12 timer siden):

Ja mer eller mindre, det er derfor du også ser den store psykologiske kjønnsforskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder utroskap og hvordan man reagerer på forskjellige typer. For kvinner pleier meningsløs sex med en annen (eller mange for den saks skyld) kvinne ikke å være en dealbreaker, men dersom du faktisk har utviklet følelser for en annen så er hun ut døra, mens for menn så er det motsatt hvor han ikke bryr seg så mye om at hun har følelser for noen andre så lenge hun ikke har hatt sex med noen andre.

Og det er veldig logisk når du tenker på det. Hun bidrar med kroppen sin, så så lenge han har eksklusiv tilgang til den så er alle barn hun føder hans og da er det ikke et stort problem at hun har følelser for noen andre, men så fort hun har hatt sex med en annen så risikerer han å kaste bort ressurser på en annen manns barn, og det er en dealbreaker.

Han på den annen side bidrar med beskyttelse og ressurser, så dersom hun føler seg sikker på at hun fortsatt er hans første prioritet når det gjelder dette, så taper ikke hun noe særlig på at han har hatt sex med en annen kvinne han ikke bryr seg om, for det er ikke som om han kommer til å gå tom for sædceller. Men dersom han på den andre siden er følelsesmessig investert i en annen kvinne, så spiller det ingen rolle hvem han har eller ikke har hatt sex med, for dersom han er mer glad i den andre kvinnen så kan han ende opp med å prioritere den andre kvinnen dersom han bare har mulighet til å beskytte/forsørge en kvinne. Og historisk sett er det få ting som ville vært like katastrofalt for en kvinne som det. 

For å dra dette tilbake til din situasjon... Det store problemet du egentlig har er hvorvidt "Sindre" faktisk er i stand til å gjøre deg våt i trusa, for å si det så enkelt. 

Her er det du som sitter på fasitten med hva du faktisk liker, men min erfaring er at alle kvinner har lyst til å date oppover når det gjelder høyde, utdanning, karriere,ingelligens, penger etc, og at dette ikke endrer seg selv om hun selv scorer skyhøyt på disse tingene. Så jo "bedre" du gjør det her etter tradisjonelt mannlige kriterier, jo mindre blir gruppen med menn du kan date dersom du vil ha en mann som er enda bedre. Kvinner som er 160 cm høye og har IQer på rundt 90 har ingen problemer med å finne menn som er høyere og smartere enn seg selv, men for kvinner som er 190cm og har IQer på 130, så er det et mareritt. 

Og her har du et ekstra spesielt problem i og med at din greie er karriereambisjoner så den typen mann du trenger hvis du skal date oppover ofte av rent praktiske årsaker vil være vanskelig å ha et liv med, og det kommer i tillegg til problemet jeg beskrev ovenfor med at menn over deg er en rimelig liten gruppe som alle andre kvinner også vil ha. Så det "smarte" valget blir å date nedover og finne deg en Sindre, men problemet med det er at de aller fleste kvinner ikke er tiltrukket av menn som er dårligere enn dem selv. Så for de flest så vil det "smarte" valget ende opp med å være en ekstremt usexy mann.

Så spørsmålet blir om du faktisk kan bli tiltrukket av "sindre", og det er det bare du som vet. Men det er mange kvinner som har gått for en "sindre" fordi han er "det fornuftige valget" og endt opp med å kjede seg ihjell fordi han på tross av å være bra på papiret ikke er en mann de faktisk er spessielt tiltrukket av. Dette har spessielt stort potensiale for å gå galt dersom hun går på p-piller da det kan endre på hva slags menn hun liker. Før man vet ordet av det er hun tilbake her på forumet og spør om råd for hva man gjør hvis man har blitt gravid av å ha vært utro.

Jeg tror utseendet mitt tiltrekker seg tradisjonelle menn og at det er de jeg har datet fordi det er de som ber meg ut på date. Men jeg tror nå at jeg passer bedre personlighetsmessig med alternative menn. Og jeg tror det vil bli en bedre match for meg rett og slett, så det er ikke så dystert for meg likevel om jeg liker de tilbake.. 😉

 

Det er også veldig viktig for meg at den fremtidige mannen jeg blir sammen med er opptatt av barna vi får, både intellektuelt, med lek, kreativitet og etikk, moral, plikter og lover. 

Foreldrene mine er svært likestilte og arbeider mye med prosjekter i lag på fritiden, jeg har vokst opp med dette og det er normalt og trygt for meg. Jeg har ikke vokst opp i et hjem hvor mor er hjemmeværende og sjef over hjemmet og far ute i arbeid og ser barna lite. Begge mine foreldre gjør mye i fritiden i lag og de fikk fire barn og jeg har hatt en utrolig kreativ og interessant barndom. 

Jeg har nok også litt lik personlighet som moren min og mannsidealet mitt blir vel noe mer likt som faren min. Faren min er utseendemessig veldig maskulin, høy, blond og sterk og har veldig instinkt for å beskytte familien. Men han er fremdeles veldig tilstedeværende med barna og han har lekt mye med oss i barndommen og tar mye kontakt nå i voksenlivet. Han og moren min laget like ofte middager og vasket og ryddet like mye hjemme. For meg blir dette helt normalt. Og de brukte ofte å lage middager i lag og rydde i lag. Veldig mye teamarbeid 😊

Jeg opplever ikke at en Sindre er slik.. en Sindre gjør vel alt hjemme alene? 

Anonymkode: ffa60...965

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...