Ung kvinne med lederverv.. hot or not? Skremmende?

[AnonymBruker]

Du har greie muligheter ts. Finnes menn som ikke henger seg opp i hvor bra du gjør det karrieremessig.

Vær åpen om at jobben tar mye tid fra starten av. 

Anonymkode: dbe70...ba7

[Tekopp1]

Brunello skrev (På 22.9.2021 den 20.38):

Å være leder i jobben er ikke noe problem. Men jeg synes det er problematisk med masse jobbprat på fritiden. Unge, kvinnelige ledere har en tendens til å være veldig opptatt av jobb, og prater om det hele tiden.

Javel. Eller er denne oppfatningen et resultat av det som kalles "ubevisst diskriminering"?

[Brunello]

Tekopp1 skrev (15 minutter siden):

Javel. Eller er denne oppfatningen et resultat av det som kalles "ubevisst diskriminering"?

Nei. Kvinner med lederjobber liker veldig godt å snakke om jobb.

[AnonymBruker]

Sålenge du klarer å legge fra deg jobben, den nasale sjefsstemmen og skru om hodet før du kommer hjem og ikke blir helt "Birgitte", så kan det gå bra.

 

Anonymkode: a946b...ff4

[Tekopp1]

Ok TS, disse bitre folka med selvfølelse på størrelse med et knappenålshode må bare få være i fred. 

Svaret på hvorfor noen menn blir skremt bort av kvinner i lederposisjoner, er at de er livredde for å måtte forholde seg til selvfølelsen sin. Selvsagt ubevisst. 

[Kipling]

I utgangspunktet vil jeg vel si at det faller ganske hard inn i not-kategorien, men det kommer litt an på deg egentlig, for hvorvidt det MÅ være et problem er en helt annen sak enn hvorvidt det PLEIER å være et problem. 

Og nei det er ikke skremmende, det at menn er «redde for sterke kvinner» er generelt sett bare en ego-cope diktet opp av ufeminine kvinner med forferdelige personligheter som en bortforklaring på hvorfor menn ikke har lyst til å være i nærheten av dem, hvor den beleilig skyver skylden over på mannen isteden for henne selv. Det næreste vi kommer å «bli skremt» er at vi ikke ser hvor vi passer inn, fordi hun allerede selv er god på det vi pleier å være gode på, og da blir det ikke opplagt at hun har behov for oss på noen reell måte, og de fleste menn vil unngå situasjoner hvor de er overflødige. 

Det at de er mye opptatt/utilgjengelig har blitt nevnt, så jeg sier ikke noe mer enn at jeg er enig her.

Et stort problem med kvinnelige ledere er dårlige personligheter. Hvis de er vant til å være beslutningstagerne som forteller andre hva de skal gjøre på jobb, klarer de å legge det fra seg eller tar de det med hjem?

Problemet er at det at å være leder er en rimelig maskulin ting, og man pleier å trenge ganske maskuline kvaliteter for å gjøre det bra, så mange kvinnelige ledere er enten i utgangspunktet ganske maskuline kvinner, eller de lærer seg av nødvendighet å bli det. Så mange kvinnelige ledere har rett og slett veldig lite attraktive personligheter for heterofile menn. (Som nevnt, disse pleier å bortforklare det med å påstå at menn er skremt av hvor dyktige de er, når realiteten er at menn bare syns de er ubehagelige å være i nærheten av). Det finnes unntak, så det er ikke sånn at en kvinne MÅ ha en dårlig personlighet fordi hun er leder, det er bare at de ganske ofte har det. Hvis du er en av de med en klassisk feminin personlighet kan du se bort ifra dette.

Den siste tingen er at karrierekvinnen ofte har urealistiske forhåpninger om hva de bør kunne kreve i en mann, og en urealistisk vurdering av hva de selv bringer til bordet. Kvinner bryr seg mye om menns utdanning og karriere, og derfor går dere utifra at menn også kommer til å bry seg om deres, når realiteten er at de fleste menn bryr seg ikke i det hele tatt.De mennene som du syns er mer attraktive på grunn av gode utdannelser og jobber, de syns ikke du har blitt noe mer attraktiv av at du selv har god utdannelse og jobb, for dem handler det fortsatt om pent utseende og varm, myk og hyggelig personlighet. Så hva gjør du for å være tiltrekkende for ham? Her er det mange kvinner som bommer hard ved at de tror ikke de trenger å gjøre andre ting fordi utdannelse/karriere «bør» hjelpe.Litt generaliseringer her og selvsagt finnes det unntak, men det er slik det går mesteparten av tiden.

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2021 den 21.56):

TS her..

Det er sant at jeg har mindre fritid enn andre på grunn av dette.. Og nå ser jeg at flere menn svarer at «hmm, har hun tid til meg?».. det er et godt poeng og det gjør nok at jeg er mindre relevant som kjæreste for noen. 

En annen ting.. jeg har aldri turt å si på en første date hva jeg driver med, at jeg har så mange spennende prosjekt, hva jeg har studert, hva jeg har av ambisjoner... er dette mine egne fordommer at mange menn syns det er truende for et forhold? Eks. at jeg reiser mye i jobben, må kunne ta hastetelefoner i helg og på kveld siden jeg er leder i flere ting etc. 

Hvorfor er det ikke like skremmende for kvinner med menn med mange lederverv og en lederstilling? Tenker ikke de på tidsmangel på samme måte? Hmm..

Anonymkode: ffa60...965

Mange kvinner tolererer i større grad at mannen har lite tid til dem. I hvert til et visst punkt - når forelskelsen har lagt seg og hverdagen kommer, er det mindre attraktivt. Jeg kjenner flere kvinner som har valgt ambisiøse menn, for så å okke seg når de har etablert en familie, og han har lite tid til oppfølging av barna. Så det at kvinner tolererer dette betyr ikke at de burde - for mange blir det en hemsko.

Så er jo mennesker forskjellige på et individuelt plan. Jeg er eksempelvis en person som trives i eget selskap, og min mann kunne gjerne jobbet mer uten at det plaget meg. 

[Tuba]

TS du vil uansett ikke ha en mann som lar seg skremme av CV og karriære

[Tuba]

Kipling skrev (12 minutter siden):

I utgangspunktet vil jeg vel si at det faller ganske hard inn i not-kategorien, men det kommer litt an på deg egentlig, for hvorvidt det MÅ være et problem er en helt annen sak enn hvorvidt det PLEIER å være et problem. 

Og nei det er ikke skremmende, det at menn er «redde for sterke kvinner» er generelt sett bare en ego-cope diktet opp av ufeminine kvinner med forferdelige personligheter som en bortforklaring på hvorfor menn ikke har lyst til å være i nærheten av dem, hvor den beleilig skyver skylden over på mannen isteden for henne selv. Det næreste vi kommer å «bli skremt» er at vi ikke ser hvor vi passer inn, fordi hun allerede selv er god på det vi pleier å være gode på, og da blir det ikke opplagt at hun har behov for oss på noen reell måte, og de fleste menn vil unngå situasjoner hvor de er overflødige. 

Det at de er mye opptatt/utilgjengelig har blitt nevnt, så jeg sier ikke noe mer enn at jeg er enig her.

Et stort problem med kvinnelige ledere er dårlige personligheter. Hvis de er vant til å være beslutningstagerne som forteller andre hva de skal gjøre på jobb, klarer de å legge det fra seg eller tar de det med hjem?

Problemet er at det at å være leder er en rimelig maskulin ting, og man pleier å trenge ganske maskuline kvaliteter for å gjøre det bra, så mange kvinnelige ledere er enten i utgangspunktet ganske maskuline kvinner, eller de lærer seg av nødvendighet å bli det. Så mange kvinnelige ledere har rett og slett veldig lite attraktive personligheter for heterofile menn. (Som nevnt, disse pleier å bortforklare det med å påstå at menn er skremt av hvor dyktige de er, når realiteten er at menn bare syns de er ubehagelige å være i nærheten av). Det finnes unntak, så det er ikke sånn at en kvinne MÅ ha en dårlig personlighet fordi hun er leder, det er bare at de ganske ofte har det. Hvis du er en av de med en klassisk feminin personlighet kan du se bort ifra dette.

Den siste tingen er at karrierekvinnen ofte har urealistiske forhåpninger om hva de bør kunne kreve i en mann, og en urealistisk vurdering av hva de selv bringer til bordet. Kvinner bryr seg mye om menns utdanning og karriere, og derfor går dere utifra at menn også kommer til å bry seg om deres, når realiteten er at de fleste menn bryr seg ikke i det hele tatt.De mennene som du syns er mer attraktive på grunn av gode utdannelser og jobber, de syns ikke du har blitt noe mer attraktiv av at du selv har god utdannelse og jobb, for dem handler det fortsatt om pent utseende og varm, myk og hyggelig personlighet. Så hva gjør du for å være tiltrekkende for ham? Her er det mange kvinner som bommer hard ved at de tror ikke de trenger å gjøre andre ting fordi utdannelse/karriere «bør» hjelpe.Litt generaliseringer her og selvsagt finnes det unntak, men det er slik det går mesteparten av tiden.

Det å være leder er absolutt ikke en maskulin ting. Hvilket århundre lever du i? Det at menn går ett  "pent utseende og varm, myk og hyggelig personlighet" er den største klisjeen jeg har hørt i år! 

[AprilLudgate]

Fylkesleder og noen verv som 27-åring er da ikke noe spesielt superuvanlig - iallefall ikke i min krets.

Hadde ikke tenkt spesielt på å nevne det.

Men om du er leder i et politisk verv- hva er det du MÅ svare på lørdag/søndag hyppig?

Valgkamp eller årsmøtetid er nå en ting, men sånn er det jo i jobbsammenheng også. 

Du skremmer neppe bort normalt oppegående menn.

Men, det har noe å si hva du engasjerer deg i. Er du selv så interessert i menn som synes det er en dealbreaker?

[Kipling]

10 minutter siden, Tuba said:

Det å være leder er absolutt ikke en maskulin ting. Hvilket århundre lever du i? Det at menn går ett  "pent utseende og varm, myk og hyggelig personlighet" er den største klisjeen jeg har hørt i år! 

Du tror maskulinitet og femininitet er så spesielt annerledes i dag enn det var for 100 eller 1000 år siden? Vi uttrykker det litt annerledes, i det at motorsykkelen har erstattet hesten etc, men essensen i det er uforandret

Joda, pent utseende og varm myk personlighet er en klisje, men grunnen til at det er en klisje er fordi det er universalt sant. Det er det menn har satt pris på til enhver tid, derfor er det blitt så mye brukt at det har blitt en klisje.

[AnonymBruker]

Kipling skrev (45 minutter siden):

I utgangspunktet vil jeg vel si at det faller ganske hard inn i not-kategorien, men det kommer litt an på deg egentlig, for hvorvidt det MÅ være et problem er en helt annen sak enn hvorvidt det PLEIER å være et problem. 

Og nei det er ikke skremmende, det at menn er «redde for sterke kvinner» er generelt sett bare en ego-cope diktet opp av ufeminine kvinner med forferdelige personligheter som en bortforklaring på hvorfor menn ikke har lyst til å være i nærheten av dem, hvor den beleilig skyver skylden over på mannen isteden for henne selv. Det næreste vi kommer å «bli skremt» er at vi ikke ser hvor vi passer inn, fordi hun allerede selv er god på det vi pleier å være gode på, og da blir det ikke opplagt at hun har behov for oss på noen reell måte, og de fleste menn vil unngå situasjoner hvor de er overflødige. 

Det at de er mye opptatt/utilgjengelig har blitt nevnt, så jeg sier ikke noe mer enn at jeg er enig her.

Et stort problem med kvinnelige ledere er dårlige personligheter. Hvis de er vant til å være beslutningstagerne som forteller andre hva de skal gjøre på jobb, klarer de å legge det fra seg eller tar de det med hjem?

Problemet er at det at å være leder er en rimelig maskulin ting, og man pleier å trenge ganske maskuline kvaliteter for å gjøre det bra, så mange kvinnelige ledere er enten i utgangspunktet ganske maskuline kvinner, eller de lærer seg av nødvendighet å bli det. Så mange kvinnelige ledere har rett og slett veldig lite attraktive personligheter for heterofile menn. (Som nevnt, disse pleier å bortforklare det med å påstå at menn er skremt av hvor dyktige de er, når realiteten er at menn bare syns de er ubehagelige å være i nærheten av). Det finnes unntak, så det er ikke sånn at en kvinne MÅ ha en dårlig personlighet fordi hun er leder, det er bare at de ganske ofte har det. Hvis du er en av de med en klassisk feminin personlighet kan du se bort ifra dette.

Den siste tingen er at karrierekvinnen ofte har urealistiske forhåpninger om hva de bør kunne kreve i en mann, og en urealistisk vurdering av hva de selv bringer til bordet. Kvinner bryr seg mye om menns utdanning og karriere, og derfor går dere utifra at menn også kommer til å bry seg om deres, når realiteten er at de fleste menn bryr seg ikke i det hele tatt.De mennene som du syns er mer attraktive på grunn av gode utdannelser og jobber, de syns ikke du har blitt noe mer attraktiv av at du selv har god utdannelse og jobb, for dem handler det fortsatt om pent utseende og varm, myk og hyggelig personlighet. Så hva gjør du for å være tiltrekkende for ham? Her er det mange kvinner som bommer hard ved at de tror ikke de trenger å gjøre andre ting fordi utdannelse/karriere «bør» hjelpe.Litt generaliseringer her og selvsagt finnes det unntak, men det er slik det går mesteparten av tiden.

Men det høres jo mistenkelig ut som om dere styres av frykt. Frykt for å ikke nå opp, frykt for at hun overgår dere, men mest av alt frykt for å ikke bli behøvd. Hvorfor det egentlig? Er det ikke bedre å være sammen med noen som velger deg fordi hun har lyst og ikke fordi hun trenger deg? Føler dere menn som tenker slik at det eneste dere kan tilføre i forhold er noe praktisk? Penger, hjulskift, verandabygging, snømåking, stryk det som ikke passer? Hva med at hun velger deg fordi akkurat du gjør livet hennes litt bedre? Ikke fordi du skifter dekk og bygger veranda, men for det du bidrar med på et mer psykisk og følelsesmessig plan? Og om hun er så desperat etter noen som kan hjelpe henne med slike praktiske gjøremål, er dere ikke da bekymret for at hun velger deg kun i desperasjon og ikke fordi hun hadde virkelig lyst på deg? Altså, deg som person og ikke dine kunnskaper innen bygging av veranda.

For meg personlig, som kvinne, så kan jeg si at det må være utrolig stusslig å tro at man må være behøvd for praktiske egenskaper for å føle seg ønsket og elsket i et forhold. Det siste jeg ønsker er en mann som velger meg kun fordi han behøver noen som kan vaske og stryke skjortene sine. Jeg vil overhode ikke ha en mann som behøver meg, men en som velger meg, helt frivillig, hver eneste dag.

Anonymkode: 3a5ea...9e8

[Tuba]

Kipling skrev (1 time siden):

Du tror maskulinitet og femininitet er så spesielt annerledes i dag enn det var for 100 eller 1000 år siden? Vi uttrykker det litt annerledes, i det at motorsykkelen har erstattet hesten etc, men essensen i det er uforandret

Joda, pent utseende og varm myk personlighet er en klisje, men grunnen til at det er en klisje er fordi det er universalt sant. Det er det menn har satt pris på til enhver tid, derfor er det blitt så mye brukt at det har blitt en klisje.

Du misforstår. Det er ikke lenger slik at en god leder må ha typiske maskuline egenskaper eller at det å se bra ut ikke er forenelig med en karriere. Det er få menn jeg kjenner som kun ønsker en kvinne som er "varm og myk", egenskaper som intelligens er minst like viktig. Blir ganske kjedelig i lengden ellers.

[Kipling]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men det høres jo mistenkelig ut som om dere styres av frykt. Frykt for å ikke nå opp, frykt for at hun overgår dere, men mest av alt frykt for å ikke bli behøvd. Hvorfor det egentlig? Er det ikke bedre å være sammen med noen som velger deg fordi hun har lyst og ikke fordi hun trenger deg? Føler dere menn som tenker slik at det eneste dere kan tilføre i forhold er noe praktisk? Penger, hjulskift, verandabygging, snømåking, stryk det som ikke passer? Hva med at hun velger deg fordi akkurat du gjør livet hennes litt bedre? Ikke fordi du skifter dekk og bygger veranda, men for det du bidrar med på et mer psykisk og følelsesmessig plan? Og om hun er så desperat etter noen som kan hjelpe henne med slike praktiske gjøremål, er dere ikke da bekymret for at hun velger deg kun i desperasjon og ikke fordi hun hadde virkelig lyst på deg? Altså, deg som person og ikke dine kunnskaper innen bygging av veranda.

For meg personlig, som kvinne, så kan jeg si at det må være utrolig stusslig å tro at man må være behøvd for praktiske egenskaper for å føle seg ønsket og elsket i et forhold. Det siste jeg ønsker er en mann som velger meg kun fordi han behøver noen som kan vaske og stryke skjortene sine. Jeg vil overhode ikke ha en mann som behøver meg, men en som velger meg, helt frivillig, hver eneste dag.

Anonymkode: 3a5ea...9e8

Kvinner er notoriske for å hate menn som trenger dem, så det overrasker meg ikke, men når jeg sier trenger så mener jeg det i mer generell forstand enn bare det rent praktiske. Jeg tenker egentlig mer på personlighetstrekk etc.

Det å ha et bevisst forhold til risiko er ikke det samme som å gå rundt og være livredd hele tiden, og det å ønske at man er vanskelig å erstatte er sunn fornuft mer enn det er uttrykk for redsel. Dersom man vet at man er nyttig har man god grunn til å tro at man sitter trygt, og det tror jeg de fleste kjenner seg igjen i, det være seg i jobbsammenheng eller privat. Og kvinner gjør det akkurat samme, men der det er en kjønnsforskjell er det at menn trenger å bli trengt, mens kvinner trenger å være ønsket/begjært, men det er en nytte i seg selv, bare av et litt annet slag. Så fort du slår det å være begjært sammen med då være trengt, så er begge kjønn like på dette. Det er derfor kvinner går rundt og engster seg for om de er pene/sexy nok, for dersom de ikke er det så kan de plutselig bli erstattet. 

Holdningen med at man bør være selvsikker nok til å ignorere risiko og svakheter for å liksom bevise at man allerede er bra nok er etter min mening ønsketenkning hos de aller fleste. Skal ikke si at det ikke finnes noen der ute som er så fantastiske at de aldri trenger å tenke på noe av dette, men har aldri møtt dem.

Så hvis en kvinne signaliserer eller hennes livsstil tilsier at hun er uavhengig og ikke trenger en mann så er det ganske mange menn som rett og slett tar henne på sitt ord, og heller ser etter en kvinne hvor de lettere forstår hvor de selv passer inn og hva hun trenger dem i livet sitt for. Rett og slett fordi de står sterkere i et forhold hvor de faktisk kan tilby noe verdifullt enn et hvor de har mindre å tilby. Om du vil se på det som frykt/svakhet så kjør på, men jeg tror det er en feil å gjøre det.

Endret 24. september 2021 av Kipling

[Kipling]

21 minutter siden, Tuba said:

Du misforstår. Det er ikke lenger slik at en god leder må ha typiske maskuline egenskaper eller at det å se bra ut ikke er forenelig med en karriere. Det er få menn jeg kjenner som kun ønsker en kvinne som er "varm og myk", egenskaper som intelligens er minst like viktig. Blir ganske kjedelig i lengden ellers.

Nei jeg vet ikke om det stemmer. Den overveldende majoriteten av kvaliteter for en god leder er fortsatt ting som ganske klart faller innenfor maskuline kvaliteter, og det som i hovedsak har endret seg er at kvinner blir mer og mer maskuline slik at det er flere kvinner som innehar/lærer seg disse til en hvis grad.

«varm og myk» var ikke akkurat ment til å være en komplett liste, men de er viktige minimumskrav. Enig i at intelligens er viktig, men intelligens uten femininitet er rimelig lite attraktivt for en heterofil mann. Og man trenger absolutt ikke å gå til kvinner med lederstillinger for å få nok intelligens. Men det man dessverre ofte ender opp med å få på kjøpet med en karrierekvinnes intelligens er at hun har et behov for å demonstrere den til stadighet, og det er rimelig irriterende.

[Tuba]

Kipling skrev (1 minutt siden):

Nei jeg vet ikke om det stemmer. Den overveldende majoriteten av kvaliteter for en god leder er fortsatt ting som ganske klart faller innenfor maskuline kvaliteter, og det som i hovedsak har endret seg er at kvinner blir mer og mer maskuline slik at det er flere kvinner som innehar/lærer seg disse til en hvis grad.

«varm og myk» var ikke akkurat ment til å være en komplett liste, men de er viktige minimumskrav. Enig i at intelligens er viktig, men intelligens uten femininitet er rimelig lite attraktivt for en heterofil mann. Og man trenger absolutt ikke å gå til kvinner med lederstillinger for å få nok intelligens. Men det man dessverre ofte ender opp med å få på kjøpet med en karrierekvinnes intelligens er at hun har et behov for å demonstrere den til stadighet, og det er rimelig irriterende.

Tror ikke du kjenner mange karrierekvinner. Vi har ikke behov for å demonstrere noe som helst. Det høres ut som du tror karriere og femininitet ikke er forenelig. Det er ikke slik lenger heldigvis!

[Kipling]

35 minutter siden, Tuba said:

Tror ikke du kjenner mange karrierekvinner. Vi har ikke behov for å demonstrere noe som helst. Det høres ut som du tror karriere og femininitet ikke er forenelig. Det er ikke slik lenger heldigvis!

Det ironiske er at nei, dere har ikke faktisk behov for å demonstrere noe som helst, for i realiteten så pleier ikke menn å bry seg. Men dessverre er det mange av dere som fortsatt føler et behov for å demonstrere ganske mye, i hovedsak hvor smarte, sterke, dyktige og politisk opplyste dere er. Og dette er slitsomt å høre på for å si det mildt. Dersom du er unntaket, så gratulerer til deg for det. 

Det trenger ikke å være helt uforenelig, men det går ofte på bekostning av hverandre dessverre. Skal ikke påstå at det ikke finnes en eneste frøken der ute som klarer å kombinere det perfekt, men en stor andel ender opp med å bli sjefete, arrogante, konfronterende etc etc etc… Med andre ord karrieren deres har lært dem å oppføre seg som menn, men fortsatt like emosjonelle som alltid. Det er ikke spesielt morsomt å tilbringe mye tid med.

Hvorfor skulle ikke en mann med muligheten til det heller tilbringe tiden sin med psykologisk feminine kvinner isteden?

Dette gjelder da mer typisk kvinner innen ledelse eller andre «tøffere» yrker. Hvis karrieren din er å skrive barnebøker så blir det jo noe ganske annet.

Endret 24. september 2021 av Kipling

[Tuba]

Kipling skrev (25 minutter siden):

Det ironiske er at nei, dere har ikke faktisk behov for å demonstrere noe som helst, for i realiteten så pleier ikke menn å bry seg. Men dessverre er det mange av dere som fortsatt føler et behov for å demonstrere ganske mye, i hovedsak hvor smarte, sterke, dyktige og politisk opplyste dere er. Og dette er slitsomt å høre på for å si det mildt. Dersom du er unntaket, så gratulerer til deg for det. 

Det trenger ikke å være helt uforenelig, men det går ofte på bekostning av hverandre dessverre. Skal ikke påstå at det ikke finnes en eneste frøken der ute som klarer å kombinere det perfekt, men en stor andel ender opp med å bli sjefete, arrogante, konfronterende etc etc etc… Med andre ord karrieren deres har lært dem å oppføre seg som menn, men fortsatt like emosjonelle som alltid. Det er ikke spesielt morsomt å tilbringe mye tid med.

Hvorfor skulle ikke en mann med muligheten til det heller tilbringe tiden sin med psykologisk feminine kvinner isteden?

Dette gjelder da mer typisk kvinner innen ledelse eller andre «tøffere» yrker. Hvis karrieren din er å skrive barnebøker så blir det jo noe ganske annet.

Omg igjen kommer du bare med klisjeer. Kvinnelige sjefer er ikke generelt sjefete, arrogante , konfronterede

[AnonymBruker]

Kipling skrev (1 time siden):

Det ironiske er at nei, dere har ikke faktisk behov for å demonstrere noe som helst, for i realiteten så pleier ikke menn å bry seg. Men dessverre er det mange av dere som fortsatt føler et behov for å demonstrere ganske mye, i hovedsak hvor smarte, sterke, dyktige og politisk opplyste dere er. Og dette er slitsomt å høre på for å si det mildt. Dersom du er unntaket, så gratulerer til deg for det. 

Det trenger ikke å være helt uforenelig, men det går ofte på bekostning av hverandre dessverre. Skal ikke påstå at det ikke finnes en eneste frøken der ute som klarer å kombinere det perfekt, men en stor andel ender opp med å bli sjefete, arrogante, konfronterende etc etc etc… Med andre ord karrieren deres har lært dem å oppføre seg som menn, men fortsatt like emosjonelle som alltid. Det er ikke spesielt morsomt å tilbringe mye tid med.

Hvorfor skulle ikke en mann med muligheten til det heller tilbringe tiden sin med psykologisk feminine kvinner isteden?

Dette gjelder da mer typisk kvinner innen ledelse eller andre «tøffere» yrker. Hvis karrieren din er å skrive barnebøker så blir det jo noe ganske annet.

Og ifølge tråden om feminine kvinner er dette de viktigste budene for å bli oppfattet som feminin:

- Vær pen

- Vær ung (man burde faktisk bare legge seg ned og dø med en gang man fyller 25, for da har man ikke engang verdi som medmenneske)

- Gå i ubehagelig og upraktiske klær og sko

- Helst ikke jobb, men om man absolutt må jobbe bør man holde seg til yrker som sykepleier og førskolelærer for da føler ikke husets herre seg så truet

- Vask gulvet

- Lag middag hver dag

- Rydd

- Vask klær

- Ikke våg å nevne at du faktisk har en utdannelse og interesser utover husarbeid, da kan husets herre føle seg truet igjen

- Om man har meninger må man prøve å få det til å se ut som det er hans mening, egen meninger er veldig maskulint

- Fød barn

- Trøst mannen når han har manneinfluensa

Det er en bruker her inne som dukker opp i tråder med påstanden om at menn bare vil ha kjedelige kvinner, jo mer jeg leser her inne, jo mer tror jeg hun har rett. Det ser ut til at den våte drømmen til majoriteten av mennene her inne er en slags kombinasjon av hushjelp, mamma, barnepike og sexslave. Så ekstremt glad for at jeg ikke lever i et samfunn hvor jeg må gifte meg med en av disse taperne. 

Anonymkode: 3a5ea...9e8

[Lønnesirup01]

Jeg forhørte meg litt om mannen om dette - som er noen år eldre enn meg. Hans første innsigelse var at han ikke ville vært sammen med en som hadde en fullpakket timeplan. Han jobber for å leve, ikke motsatt. Og der ligger det nok litt for vår del. Han er selvstendig næringsdrivende, og jobbet mye en periode, men er nå der at han kan være økonomisk komfortabel og jobbe lite. Jeg har en veldig fleksibel og selvstendig jobb. Det gjør at vi kan gjøre veldig mye mer aktiviteter sammen enn mange andre vi kjenner, og det er et viktig lim i vårt forhold. En full timeplan, som også inkluderer ting du hovedsakelig gjør uten en partner, forhindrer jo muligheten for dere å bli et slags tospann.

Så er det jo ikke alle som ønsker det. Men i en viss fase av et forhold må man sette av nok tid til hverandre, for at fundamentet skal bygges. Du vil ikke være i et av de forholdene der man har "datet", plutselig blitt sammen og så blitt gift med en person som du innser at du egentlig ikke kjenner.