Fattige mennesker burde IKKE få barn

[AnonymBruker]

Anonyminist skrev (3 minutter siden):

Jeg er ikke fra en fattig familie, men arbeiderklasse fra Oslo øst. Bestevenninnen min i hele barndommen hadde foreldre med toppjobber, masse penger og bodde i et stort hus på Oslo vest. De ga henne masse lommepenger, men de hadde jo ikke tid til henne, de måtte jo bruke tiden på og tjene mest mulig penger. Hun var alltid med oss i helger og i ferier, og noen ganger tok hun banen til oss for og spise middag , det fikk hun ikke hjemme, for der var det jo ingen voksne. 

Troverdig. Ddere bodde på hver deres del av Oslo, var barn, og likevel venner? 😆 Hun hadde ingen på Oslo vest da eller?

Anonymkode: f7da8...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

helt enig, hensyn til barna trumfer alt. Har du ikke råd til barn, ikke få barn. Heldigvis forsvinner kontantstøtten snart 🙃

Anonymkode: eebf8...e05

Helt rett!

Anonymkode: f7da8...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja. For de fsattige så gjør det jo det. De må desverre snu på enhver krone og har ofte ikke råd til det vanlige folk har råd til. Tror du vet som meg at det ikke snakker om gull og sølv, men at man kanskje har flere pålegg til maten, har en god, variert og sunn middag, har råd til å reise litt og oppleve ting, råd til å være med i bursdager og lignende.

Anonymkode: f7da8...2b4

Jeg har vokst opp med periodevis et pålegg i kjøleskapet. Men hvilken rolle spiller det? Det er spiselig mat, selv om det ikke var 3slag. Vokst opp med kreative middager ut fra det vi hadde i skapet. Biff smakte jeg vel ikke før i voksenalder. Og det syntes jeg har vært sjukt uproblematisk. Penger til kino nei. Men gikk på de kino filmene jeg ville, fordi jeg fant flasker til jeg fikk nok. Så gikk ikke glipp av det. Men jeg fikk være kreativ og oppfinnsom. Skruing, klatring lek og moro fra morgen til kveld. Nyeste og kuleste buksa? Nei den hadde jeg aldri. Men den kunne jo ikke ha brydd meg mindre. Drikke flaske på trening, var tomme brus flasker. Regler på max pris på gaver, gjorde bursdager tilgjengelig. Lykkelig hver gang jeg fikk noe flunka nytt, som var skjelden. Så lett å glede med brukt og nye ting. Så syntes jeg at det var problematisk å vokse opp som fattig. Nei, hadde det jeg trengte. Også trenger man egentlig ikke så mye. Det med mest verdi er gode relasjoner. 

Anonymkode: edb67...c8d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

helt enig, hensyn til barna trumfer alt. Har du ikke råd til barn, ikke få barn. Heldigvis forsvinner kontantstøtten snart 🙃

Anonymkode: eebf8...e05

Å gjør den det? Kan du linke til når og dato når den blir fjernet? Sp ønsker og beholde den og den er ikke blitt fjernet enda så litt tidlig og si at den snart blir fjernet? Eller jobber du I regjeringen?

Anonymkode: ed51b...251

[AnonymBruker]

Vanskelig tema. For meg er det flere typer fattigdom, den hvor man har mindre å rutte med, men gjør sitt aller beste og har nok omsorg, forsøregerevne og kjærlighet. Når jeg vokste oopp så var vi fattige, vi hadde bare råd til det moren min trengte og en 20pk sigaretter hver dag jeg vokste opp med "hva tror du om meg, jeg er fattig, du får ikke alt du peker på". Det jeg pekte på var tannregulering, som moren min avslo, klær, sko, jakker, nødvendige ting. Hun kontrollerte ihjel hva jeg skulle ha og hva jeg skulle bruke pengene på. Den dag i dag, og jeg er en voksen kvinne, så kjenner jeg den følelsen og den angsten inni meg liksom "hva tror du at du er som skal se på en så ny jakke, og til den prisen, og tidligere i dag kjøpte du mat for 500, skjerp deg.". La meg si det sånn, det var litt av en opplevelse da jeg og mannen kjøpte hus..! 😁

En venninne av meg vokste også opp fattig, med klær og sko fra fretex og brukte ting, men med en mor som gjorde det beste ut av alle ting, som var der for henne og skapte en stemning av de hadde nok og at alt var i orden. 

Det er forskjell på oss i dag, jeg har den fattige ungen i meg som ikke har krav på noe, og hun har aldri manglet noe sånn sett. 

Så ja. 

Anonymkode: 814a3...69a

[AnonymBruker]

Vel ting kan endre seg da, man kan bli syk, alene osv

Anonymkode: d3f37...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vanskelig tema. For meg er det flere typer fattigdom, den hvor man har mindre å rutte med, men gjør sitt aller beste og har nok omsorg, forsøregerevne og kjærlighet. Når jeg vokste oopp så var vi fattige, vi hadde bare råd til det moren min trengte og en 20pk sigaretter hver dag jeg vokste opp med "hva tror du om meg, jeg er fattig, du får ikke alt du peker på". Det jeg pekte på var tannregulering, som moren min avslo, klær, sko, jakker, nødvendige ting. Hun kontrollerte ihjel hva jeg skulle ha og hva jeg skulle bruke pengene på. Den dag i dag, og jeg er en voksen kvinne, så kjenner jeg den følelsen og den angsten inni meg liksom "hva tror du at du er som skal se på en så ny jakke, og til den prisen, og tidligere i dag kjøpte du mat for 500, skjerp deg.". La meg si det sånn, det var litt av en opplevelse da jeg og mannen kjøpte hus..! 😁

En venninne av meg vokste også opp fattig, med klær og sko fra fretex og brukte ting, men med en mor som gjorde det beste ut av alle ting, som var der for henne og skapte en stemning av de hadde nok og at alt var i orden. 

Det er forskjell på oss i dag, jeg har den fattige ungen i meg som ikke har krav på noe, og hun har aldri manglet noe sånn sett. 

Så ja. 

Anonymkode: 814a3...69a

Ser ut som du kom sterkere ut av det iallefall ❤️

Anonymkode: f7da8...2b4

[Gjest laPistola]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Troverdig. Ddere bodde på hver deres del av Oslo, var barn, og likevel venner? 😆 Hun hadde ingen på Oslo vest da eller?

Anonymkode: f7da8...2b4

Ja, det er troverdig og sant. Vi ble venner da vi var 2 år. Vi var nærmest. Jo, hun hadde venner i klassen sin, men de var ikke bestevennene hennes, det var meg, og det var vel ingen foreldre der som « fanget» henne opp. Det gjorde foreldrene mine raskt. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du finner vårt vennskap rart bare fordi vi vokste opp på hver vår kant av Oslo. Det vennskapet har nå vart i 43 år, og kommer nok til og vare i lange tider, selvom hun har flyttet ennå lenger vest og bor i et stort hus  og jeg en vanlig leilighet 😅 jeg tror ikke hun betror seg til noen av naboene  sine om sin vanskelige oppvekst, der er hun nok litt som moren sin og opptatt av fasade, så det er fortsatt meg hun henvender seg til selvom hun har venner på Oslo vest. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser ut som du kom sterkere ut av det iallefall ❤️

Anonymkode: f7da8...2b4

Åh det varmet, tusen takk! ❤

Anonymkode: 814a3...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og hvis du hadde vokst opp i en familie hvor du nesten ikke fikk kveldsmat, ikke gått i bursdager til venner, ikke trent på treningsstudio med venner når dere ble tenåringer osv osv, så hadde du garantert blitt preget av det også. Og foreldrene dine hadde selv slitt, fordi alt av fokus og energi går på hva de har råd til. Liten tid til å følge deg opp, mye bekymringer osv.

Anonymkode: f7da8...2b4

Hvis man er så fattig at man nesten ikke har råd til kveldsmat, mener jeg man bør få støtte, mindre skatt eller et eller annet som hjelper. Når noen er styrtrike og andre har veldig lite, er det noe som ikke er som det skal. Norge er et rikt land, og jeg synes de aller rikeste godt kan betale ekstra skatt og de fattigste mindre. Spesielt fordi de økonomiske skillene går utover uskkyldige barn.

Jeg synes heller ikke det er urimelig å ønske seg barn hvis man har tid og kjærlighet å gi, selv om man ikke har mye penger. Fordi jeg synes samfunnet bør sørge for at alle har det greit økonomisk, også familier eller folk som planlegger/ønsker seg barn, i et land som Norge. Jeg synes ikke penger burde være en stopper hvis alt annet ligger til rette, for så lenge man har det greit trenget man faktisk ikke være styrtrik. 

Anonymkode: 56a3b...cf8

[AnonymBruker]

Her var det uvanlig mange barn av fattige som ikke hadde råd til annet enn luft og kjærlighet, men råd middag til rike vestkantbarn hadde de😂 Velkommen skal dere være!

Anonymkode: ca600...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her var det uvanlig mange barn av fattige som ikke hadde råd til annet enn luft og kjærlighet, men råd middag til rike vestkantbarn hadde de😂 Velkommen skal dere være!

Anonymkode: ca600...962

Ikke bare råd, men såå mye kjærlighet også. Kan jo nesten undres hvorfor..

Men det er vel noen som kjenner seg igjen og føler for å dra inn andre ting i debatten, desverre.

Anonymkode: f7da8...2b4

[Olympus]

Folk som ikke har ressurser bør ikke få barn. Det være seg fysiske eller mentale. Folk skal ha fri vilje, men på mange måter burde det være strenge regler for hvem som kunne få barn. 

Dessuten burde vi få færre barn. Det er på høy tid at vi gjør noe med den syke overpopulasjonen av mennesker på jorda. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke helt uenig med deg, men dette er også en grunn til at jeg er sosialist og ønsker mer til de som har minst, mer skatt til de rikeste. Hvor rike foreldrene dine er burde ikke ha såpass mye å si for hvordan oppveksten din er. Man bør se på hvordan realiteten er når man får barn, og helhetlig om man tror det kommer til å gå fint. Men penger er ikke alt, og jeg synes at de fattigste burde få hjelp fra staten på en eller annen måte. 

Anonymkode: 56a3b...cf8

Men derson foreldrene dine velger å få 8 unger så vil det påvirke deg uansett hvor «flink» staten er til å passe på deg og gi familien ekstra gratisordninger. Dessuten er det ikke bærekraftig at den minst produktive delen av befolkningen firdobler seg per generasjon.

Anonymkode: 478c9...ec7

[AnonymBruker]

Jeg er på en måte enig. Jeg kom selv fra fattig hjem og ja jeg er sjeleglad for at jeg ble til 😄 men vi var ganske fattige. Ikke et godt utgangspunkt for et barn. 

Har selv i dag fått meg en god utdannelse, nedbetalt bolig og lever veldig godt. Har 3 barn. Og vi lever godt. Jeg fikk 3 barn fordi vi hadde råd og mulighet. Hadde aldri fått det om jeg ikke hadde plass, penger eller mulighet til å gi ungene et godt liv. 

Anonymkode: 7d9c4...33a

[AnonymBruker]

Hvis man knapt har økonomi til å forsørge seg selv så bør man selvfølgelig tenke seg om et par ganger, det holder ikke at "jeg er verpesyk og ønsker barn".

Klarer man ikke å fø ungene selv så blir det samfunnet og skattebetalerne som får regningen, et godt eksempel er innvandrerfamilier som lever i "fattigdom" med 5-6 barn. Mor jobber ikke p.g.a. kultur eller religion, de mottar mangfoldig tusen i stønader men store deler av stønadene blir sendt til hjemlandet. 

Anonymkode: 8bc79...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis man knapt har økonomi til å forsørge seg selv så bør man selvfølgelig tenke seg om et par ganger, det holder ikke at "jeg er verpesyk og ønsker barn".

Klarer man ikke å fø ungene selv så blir det samfunnet og skattebetalerne som får regningen, et godt eksempel er innvandrerfamilier som lever i "fattigdom" med 5-6 barn. Mor jobber ikke p.g.a. kultur eller religion, de mottar mangfoldig tusen i stønader men store deler av stønadene blir sendt til hjemlandet. 

Anonymkode: 8bc79...701

Nettopp! det er umusikalsk både for barna, som har det garantert værst, men også skattebetalere...

Anonymkode: f7da8...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men derson foreldrene dine velger å få 8 unger så vil det påvirke deg uansett hvor «flink» staten er til å passe på deg og gi familien ekstra gratisordninger. Dessuten er det ikke bærekraftig at den minst produktive delen av befolkningen firdobler seg per generasjon.

Anonymkode: 478c9...ec7

Minst produktive? Uansett, hvis man gir barn fra de fattigste foreldrene like muligheter som andre, så vil nok mange av disse fort tjene godt senere i livet. Hvis de blir hindret av økonomi tidlig i livet, tror jeg sjansen er større for at det ikke blir like lett for dem å få en god inntekt senere. Jeg synes det å si "ikke få barn" blir for enkelt, og tenker at utjevning av økonomiske forskjeller er en god løsning. Det er ikke rettferdig at noen skal være styrtrike, mens andre har veldig lite. 

Anonymkode: 56a3b...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg bare eeeelsker denne
 

meeen, samtidig klarer jeg ikke helt la være.. 

Det er stor forskjell på å være rik i form av penger og ha et rikt liv - og den siste har mer å tilby mennesker enn den første.. 

Anonymkode: e58d2...022

Ja, men det hjelper lite hvis man ikke har råd til nye vintersko til barnet…🤷‍♀️

Anonymkode: c104f...b98

[AnonymBruker]

Herregud så fælt om jeg ikke hadde vært født fordi foreldrene mine ikke hadde stor nok bolig. SHIT!! Eller god nok lønn. De hadde hverken stor bolig eller god lønn, de fikk det til å gå rundt og jeg vokste opp i Cubus klær, pappa jobbet to jobber så vi fikk gå på fritidsaktiviteter. Fattigdom - muligens eller iaf nærme. Alt jeg husker er en herl\ig oppveskt med masse kjærlighet, latter og gode minner. At noen kommer her og påstår at jeg ikke skulle vært født???! Provoserer meg noe så inn i... hampen.

Slutt å tull, evne til å ta seg av barn henger IKKE sammen med økonomi. 

Nok av fraværende foreldre i fancye jobber som har ungene 7-17 + i bhg, far kommer hjem fra kontoret kl 23, de er i Cannes i helgene mens aupairen har barna. Så har ungene angst, spiseforstyrrelser og bruker masse narkotika og alkohol - og man lurer på hvorfor. Burde kanskje være en maks formue eller inntektsgrense for når man skal få barn også da. For MYE heller mitt liv enn de stakkars ungene som vokser opp hos arbeidsnarkomane foreldre som setter jobb og inntekt langt foran barna. De burde hatt seg hund, ikke barn. Galskap. Man kan være fattig på kjærlighet og omsorg også... Fattig på penger - det kan endre seg. Og man kan i teorien ta med noen gode verdier fra å vokse opp med lite. Fattig på kjærlighet - gir bare massivt med psykiske problemer som er betydelig vanskeligere å gjøre noe med enn inntekten.

 

Anonymkode: d4fc0...beb