Gå til innhold

Hvorfor behandler han meg på denne måten?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hvorfor blir alltid kjæresten sint når jeg tar opp ting som plager meg og mine behov? Når jeg syns ting er urettferdige mot meg for eksempel, da får jeg til svar "jeg orker ikke, kutt ut". Hvorfor svarer han meg sånn når jeg sier ifra? Trodde når man er i et forhold at man lytter til hverandre, prøver å forstå hverandre og bli enige om ting, selv om man er forskjellige. Det med å lytte og være forståelsesfulle mot hverandre er Ihvertfall veldig viktig for meg.

Er det ikke det som er kommunikasjon? 

Hvis jeg for eksempel sier "jeg syns du bruker mye tid på tlf din nå, jeg ønsker å ha litt kvalitetstid med deg, så blir han dritsur og kaller meg sjalu, kontrollerene osv og vil ikke snakke med meg og overser meg. Sier at han selv bestemmer hva han bruker tiden sin på og jeg kan ikke bestemme det over han. De siste ukene har han vært limt fast i tlf og hver dag sitter han kanskje 80% av dagen på mobilen og jeg føler meg både oversett og 0 prioritert i det hele tatt. 

Han sier han hører meg hvis jeg snakker til han, men jeg føler meg rett og slett usynlig for han.

 Jeg vet ikke om det er han eller jeg som overdriver her, men her prøvde jeg å si ifra om noe som plager meg og  jeg har vell lov å si ifra uten at han drar en konklusjon om at jeg kontrollerer han? At jeg syns han bruker veldig mye tid på tlf og jeg ønsker nå litt kvalitetstid med han. Er det for mye å forlange?

Og nei det er ikke utroskap inni bildet.

Jeg føler bare at når jeg sier ifra om mine behov eller hvis noe plager meg, så blir han sur og "kaster meg under bussen". Trodde det var normalt at man snakka om ting hvis noe plager oss. Ihvertfall si ifra om det uten at partneren blir sur. 

Og når jeg da reagerer på hvordan han svarer meg så blir jeg lei meg og begynner å gråte, og da sier han at jeg er needy og at gråtingen hjelper ikke og at det er krokodille tårer. Jeg blir jo faktisk oppriktig SÅRET OG LEI MEG når han svarer på meg på den måten og føler meg oversett til de grader og da sitter jeg faen ikke å gråter for moro skyld. Blir jo enda mer såret når han kaller det krokodille tårer.

Han kan også begynne å si at jeg ikke får lov å sette meg i bilen hans lenger når vi krangler, hvis vi for eksempel skal på butikken eller til trening, at jeg må gå selv frem og tilbake og at han bestemmer hvem som sitter på i bilen hans da det er hans bil. Jeg har ikke billappen. Det med at jeg plutselig ikke for lov å sette meg i bilen hans har han sagt flere ganger da vi har kranglet. 

Jeg går rundt og føler at jeg nesten ikke tørr å si ifra til han lenger når det gjelder mine følelser, ønsker og behov og heller holde det for meg selv, for det blir alltid krangling utav det så ender med at jeg sitter å gråter fordi jeg ikke blir hørt.. 

Hvorfor er han sånn mot meg? 

 

Anonymkode: 8cafb...809

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

ABM
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor blir alltid kjæresten sint når jeg tar opp ting som plager meg og mine behov? Når jeg syns ting er urettferdige mot meg for eksempel, da får jeg til svar "jeg orker ikke, kutt ut". Hvorfor svarer han meg sånn når jeg sier ifra? Trodde når man er i et forhold at man lytter til hverandre, prøver å forstå hverandre og bli enige om ting, selv om man er forskjellige. Det med å lytte og være forståelsesfulle mot hverandre er Ihvertfall veldig viktig for meg.

Er det ikke det som er kommunikasjon? 

Hvis jeg for eksempel sier "jeg syns du bruker mye tid på tlf din nå, jeg ønsker å ha litt kvalitetstid med deg, så blir han dritsur og kaller meg sjalu, kontrollerene osv og vil ikke snakke med meg og overser meg. Sier at han selv bestemmer hva han bruker tiden sin på og jeg kan ikke bestemme det over han. De siste ukene har han vært limt fast i tlf og hver dag sitter han kanskje 80% av dagen på mobilen og jeg føler meg både oversett og 0 prioritert i det hele tatt. 

Han sier han hører meg hvis jeg snakker til han, men jeg føler meg rett og slett usynlig for han.

 Jeg vet ikke om det er han eller jeg som overdriver her, men her prøvde jeg å si ifra om noe som plager meg og  jeg har vell lov å si ifra uten at han drar en konklusjon om at jeg kontrollerer han? At jeg syns han bruker veldig mye tid på tlf og jeg ønsker nå litt kvalitetstid med han. Er det for mye å forlange?

Og nei det er ikke utroskap inni bildet.

Jeg føler bare at når jeg sier ifra om mine behov eller hvis noe plager meg, så blir han sur og "kaster meg under bussen". Trodde det var normalt at man snakka om ting hvis noe plager oss. Ihvertfall si ifra om det uten at partneren blir sur. 

Og når jeg da reagerer på hvordan han svarer meg så blir jeg lei meg og begynner å gråte, og da sier han at jeg er needy og at gråtingen hjelper ikke og at det er krokodille tårer. Jeg blir jo faktisk oppriktig SÅRET OG LEI MEG når han svarer på meg på den måten og føler meg oversett til de grader og da sitter jeg faen ikke å gråter for moro skyld. Blir jo enda mer såret når han kaller det krokodille tårer.

Han kan også begynne å si at jeg ikke får lov å sette meg i bilen hans lenger når vi krangler, hvis vi for eksempel skal på butikken eller til trening, at jeg må gå selv frem og tilbake og at han bestemmer hvem som sitter på i bilen hans da det er hans bil. Jeg har ikke billappen. Det med at jeg plutselig ikke for lov å sette meg i bilen hans har han sagt flere ganger da vi har kranglet. 

Jeg går rundt og føler at jeg nesten ikke tørr å si ifra til han lenger når det gjelder mine følelser, ønsker og behov og heller holde det for meg selv, for det blir alltid krangling utav det så ender med at jeg sitter å gråter fordi jeg ikke blir hørt.. 

Hvorfor er han sånn mot meg? 

 

Anonymkode: 8cafb...809

Du får ikke kontakt og oppfører deg mer og mer trengende mens han føler du maser mer og mer og tråkker ham på tærne..?

Hmm vil du ha gode eller dårlige nyheter først?..Gode først da. :) Det finnes massevis av menn der ute og over halvparten av de ( minst) er mer interresert i deg enn han kjæresten din...beklager å si det....

Den dårlige nyheten er at han ikke er interressert i deg...og mest sannsynlig chatter han med andre jenter på den tlf sin så han stikker trolig snart...

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det eneste du trenger å gruble på er hvorfor du aksepterer dette.

Anonymkode: 91f30...43c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Doktor Dyregod

Virker som om han bestemmer over seg selv og du får ta til takke med det du får. Du har prøvd å si ifra, men får bare dritt i retur. Han vet nok at du ikke kommer til å gjøre det slutt. Så han kan gjøre som han vil. Han bruker deg som en dørmatte.  Fortjener du ikke noe bedere? Hva slags råd hadde du gitt en venninne hvis dette hadde skjedd henne? Du får nesten bevise at du har litt bein i nesa og står opp for deg selv. Lykke til

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor blir alltid kjæresten sint når jeg tar opp ting som plager meg og mine behov? Når jeg syns ting er urettferdige mot meg for eksempel, da får jeg til svar "jeg orker ikke, kutt ut". Hvorfor svarer han meg sånn når jeg sier ifra? Trodde når man er i et forhold at man lytter til hverandre, prøver å forstå hverandre og bli enige om ting, selv om man er forskjellige. Det med å lytte og være forståelsesfulle mot hverandre er Ihvertfall veldig viktig for meg.

Er det ikke det som er kommunikasjon? 

Hvis jeg for eksempel sier "jeg syns du bruker mye tid på tlf din nå, jeg ønsker å ha litt kvalitetstid med deg, så blir han dritsur og kaller meg sjalu, kontrollerene osv og vil ikke snakke med meg og overser meg. Sier at han selv bestemmer hva han bruker tiden sin på og jeg kan ikke bestemme det over han. De siste ukene har han vært limt fast i tlf og hver dag sitter han kanskje 80% av dagen på mobilen og jeg føler meg både oversett og 0 prioritert i det hele tatt. 

Han sier han hører meg hvis jeg snakker til han, men jeg føler meg rett og slett usynlig for han.

 Jeg vet ikke om det er han eller jeg som overdriver her, men her prøvde jeg å si ifra om noe som plager meg og  jeg har vell lov å si ifra uten at han drar en konklusjon om at jeg kontrollerer han? At jeg syns han bruker veldig mye tid på tlf og jeg ønsker nå litt kvalitetstid med han. Er det for mye å forlange?

Og nei det er ikke utroskap inni bildet.

Jeg føler bare at når jeg sier ifra om mine behov eller hvis noe plager meg, så blir han sur og "kaster meg under bussen". Trodde det var normalt at man snakka om ting hvis noe plager oss. Ihvertfall si ifra om det uten at partneren blir sur. 

Og når jeg da reagerer på hvordan han svarer meg så blir jeg lei meg og begynner å gråte, og da sier han at jeg er needy og at gråtingen hjelper ikke og at det er krokodille tårer. Jeg blir jo faktisk oppriktig SÅRET OG LEI MEG når han svarer på meg på den måten og føler meg oversett til de grader og da sitter jeg faen ikke å gråter for moro skyld. Blir jo enda mer såret når han kaller det krokodille tårer.

Han kan også begynne å si at jeg ikke får lov å sette meg i bilen hans lenger når vi krangler, hvis vi for eksempel skal på butikken eller til trening, at jeg må gå selv frem og tilbake og at han bestemmer hvem som sitter på i bilen hans da det er hans bil. Jeg har ikke billappen. Det med at jeg plutselig ikke for lov å sette meg i bilen hans har han sagt flere ganger da vi har kranglet. 

Jeg går rundt og føler at jeg nesten ikke tørr å si ifra til han lenger når det gjelder mine følelser, ønsker og behov og heller holde det for meg selv, for det blir alltid krangling utav det så ender med at jeg sitter å gråter fordi jeg ikke blir hørt.. 

Hvorfor er han sånn mot meg? 

 

Anonymkode: 8cafb...809

Han respekterer deg ikke , Han ser ikke dine behov .Vil du være med en sånn type? Det beste er å avslutte forholdet når han behandler deg dårlig

Anonymkode: c1fb7...f86

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maggi2

Plis dump han selvgode egofyren der. Så får han se at du ikke lar deg tråkke på. Han kommer ikke plutselig til å forandre seg, og du kommer til å fortsette å være ulykkelig.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

GrønnNellik68
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor blir alltid kjæresten sint når jeg tar opp ting som plager meg og mine behov? Når jeg syns ting er urettferdige mot meg for eksempel, da får jeg til svar "jeg orker ikke, kutt ut". Hvorfor svarer han meg sånn når jeg sier ifra? Trodde når man er i et forhold at man lytter til hverandre, prøver å forstå hverandre og bli enige om ting, selv om man er forskjellige. Det med å lytte og være forståelsesfulle mot hverandre er Ihvertfall veldig viktig for meg.

Er det ikke det som er kommunikasjon? 

Hvis jeg for eksempel sier "jeg syns du bruker mye tid på tlf din nå, jeg ønsker å ha litt kvalitetstid med deg, så blir han dritsur og kaller meg sjalu, kontrollerene osv og vil ikke snakke med meg og overser meg. Sier at han selv bestemmer hva han bruker tiden sin på og jeg kan ikke bestemme det over han. De siste ukene har han vært limt fast i tlf og hver dag sitter han kanskje 80% av dagen på mobilen og jeg føler meg både oversett og 0 prioritert i det hele tatt. 

Han sier han hører meg hvis jeg snakker til han, men jeg føler meg rett og slett usynlig for han.

 Jeg vet ikke om det er han eller jeg som overdriver her, men her prøvde jeg å si ifra om noe som plager meg og  jeg har vell lov å si ifra uten at han drar en konklusjon om at jeg kontrollerer han? At jeg syns han bruker veldig mye tid på tlf og jeg ønsker nå litt kvalitetstid med han. Er det for mye å forlange?

Og nei det er ikke utroskap inni bildet.

Jeg føler bare at når jeg sier ifra om mine behov eller hvis noe plager meg, så blir han sur og "kaster meg under bussen". Trodde det var normalt at man snakka om ting hvis noe plager oss. Ihvertfall si ifra om det uten at partneren blir sur. 

Og når jeg da reagerer på hvordan han svarer meg så blir jeg lei meg og begynner å gråte, og da sier han at jeg er needy og at gråtingen hjelper ikke og at det er krokodille tårer. Jeg blir jo faktisk oppriktig SÅRET OG LEI MEG når han svarer på meg på den måten og føler meg oversett til de grader og da sitter jeg faen ikke å gråter for moro skyld. Blir jo enda mer såret når han kaller det krokodille tårer.

Han kan også begynne å si at jeg ikke får lov å sette meg i bilen hans lenger når vi krangler, hvis vi for eksempel skal på butikken eller til trening, at jeg må gå selv frem og tilbake og at han bestemmer hvem som sitter på i bilen hans da det er hans bil. Jeg har ikke billappen. Det med at jeg plutselig ikke for lov å sette meg i bilen hans har han sagt flere ganger da vi har kranglet. 

Jeg går rundt og føler at jeg nesten ikke tørr å si ifra til han lenger når det gjelder mine følelser, ønsker og behov og heller holde det for meg selv, for det blir alltid krangling utav det så ender med at jeg sitter å gråter fordi jeg ikke blir hørt.. 

Hvorfor er han sånn mot meg? 

 

Anonymkode: 8cafb...809

Fatter ikke mannfolk som har slike kjærester heller. Folk de ikke liker??? Da har du veldig lave krav til kjæreste.

En mann som hadde vært glad i deg hadde ikke holdt på sånn. At du må tigge etter oppmerksomhet. 
 

Han der ødelegger selvbildet ditt ts. Avslutt det der og tenk på deg selv en stund. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du går på det vi kaller "eggeskall", han driver å psyker deg ut, tar kontroll over deg og driver maktspill. Høres det ut som kjærlighet?

Mennesker som driver med slikt innehar mindre empati enn andre, og du bør ikke forbli i et slikt forhold, da skal jeg love deg det bare blir enda flere tider fremover fulle av tårer og forvirring.. Det med bilen? Selv om det ikke er langt, selv om det er hans bil og "han har sin fulle rett" så er det ikke det det handler om, dette er en måte han kan isolere deg på. Det er derfor tar han opp akkurat det med bilen. Han kan nemlig med den ta fra deg noe som gir frihet. Han kan gjøre det tungvindt og slitsomt. Han kan få mer kontroll over psyken din. De liker å isolere ofrene sine, da får de full oppmerksomhet, mens de kan leke ned hjernen din alene så mye de vil uten at andre "kommer i veien". Og de liker å fylle hjernen din proppfull av ting som omhandler "dere" og ham, så du ikke lengre har tid til å tenke på andre. Og jo mer du må slite med og tenke ti ganger over de mest vanlige og naturlige ting (han blir sur eller reagerer annerledes enn det de fleste ville gjort, gjerne over småting), jo mer utslitt blir du, og jo "mindre" blir du, han ønsker jo helst du kan bli til en sølepytt, ja om han bare kunne holde søle i bånd. 

Til slutt tror du at du er den som er gal, eller du føler deg så liten og ubetydelig, frynsete, sliten, som om du ikke lengre har lov til å ha en stemme, ha lov til å være deg selv, eller "lov til å puste". Dette er nemlig ikke kjærlighet fra hans side selv om det er forkledd slik, dette er hat, et dypt hat som sitter i magen hans og som mest sannynlig går utover flere enn deg. Men akkurat nå er du hovedofferet, kjæresten. Han tror han fortjener "det og det" uten å selv vite hva kjærlighet er, uten å selv yte det som skal til for å få til noe som fungerer. Det sitter i ham fra barndommen, han er skadet i kjernen, og ja barnet i ham trenger egentlig hjelp, men det er IKKE din jobb å fikse det, du utsetter bare deg selv for fare og krenkelse. Og ha i minnet at du ikke gråter og er så forvirret med andre, er du vel? Dette er det han som skaper, det er ikke deg. Du er ikke gal!!! Du ser det kanskje ennå, men blir du i dette lengre så kan du fort miste fotfeste å begynne å tro at du fortjener å bli behandlet på den måten. Det gjør du ikke, du vet det enda, og du bør gå før du glemmer det.

DU, du fortjener bedre, du fortjener akkurat det du selv snakker om her, du fortjener å ha mennesker rundt deg som forstår seg på å kommunisere likeverdig, slik at man som to partnere kan gå videre fremover ved å STØTTE hverandre, ikke lenke hverandre i kjetting, ikke være en dominerenda part som undertrykker den andre. Og, det er bedre å være alene enn å være med noen som gaslighter (forvirrer), kjefter, manipulerer, truer, overser og avviser. Faktisk så er det generelt sånn, ikke heng med folk som gir deg vondt i magen! Jeg behandlet mine gamle mobbere alt for godt i forhold til hva de ga meg for å si det sånn! Og det var slik jeg lot meg krenke enda mer, jeg turte ikke stå opp for meg selv lengre. Og de narsissistene/psykopatene jeg har hatt i livet, de har virkelig forsøkt å trekke livspusten helt ut av meg til slutt.. (Men jeg er her enda!!! Det hadde de kanskje ikke trodd!!) 

Dette forholdet du er i nå, det høres bare skummelt ut, og hør oss, vi er mange her inne som ikke rakk å komme oss ut før det ble mye verre, vi sitter igjen med store arr på sjelen som det tar mange år å gro, vi sitter igjen med historier som gjør at vi mange år senere kanskje fortsatt er redde, både psykisk og fysisk. Det trenger ikke du å oppleve!!! Du skriver inn her, du ser det rimelug tidlug, du vet noe er galt og du tør si noe. Og du har sjangs nå til å komme deg ut før dette eskalerer. Ta kontakt med en venn, snakk med noen om dette, og kom deg ut! Please, ikke bli en av oss!!!

Anonymkode: 2517d...46e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Han er slem! Det hjelper ikke at du vil jobbe med forholdet og kommunikasjonen mellom dere når han driter i det, man må være to om innsatsen. Du fortjener bedre❤ 

Anonymkode: ef637...4fb

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor blir alltid kjæresten sint når jeg tar opp ting som plager meg og mine behov? Når jeg syns ting er urettferdige mot meg for eksempel, da får jeg til svar "jeg orker ikke, kutt ut". Hvorfor svarer han meg sånn når jeg sier ifra? Trodde når man er i et forhold at man lytter til hverandre, prøver å forstå hverandre og bli enige om ting, selv om man er forskjellige. Det med å lytte og være forståelsesfulle mot hverandre er Ihvertfall veldig viktig for meg.

Er det ikke det som er kommunikasjon? 

Hvis jeg for eksempel sier "jeg syns du bruker mye tid på tlf din nå, jeg ønsker å ha litt kvalitetstid med deg, så blir han dritsur og kaller meg sjalu, kontrollerene osv og vil ikke snakke med meg og overser meg. Sier at han selv bestemmer hva han bruker tiden sin på og jeg kan ikke bestemme det over han. De siste ukene har han vært limt fast i tlf og hver dag sitter han kanskje 80% av dagen på mobilen og jeg føler meg både oversett og 0 prioritert i det hele tatt. 

Han sier han hører meg hvis jeg snakker til han, men jeg føler meg rett og slett usynlig for han.

 Jeg vet ikke om det er han eller jeg som overdriver her, men her prøvde jeg å si ifra om noe som plager meg og  jeg har vell lov å si ifra uten at han drar en konklusjon om at jeg kontrollerer han? At jeg syns han bruker veldig mye tid på tlf og jeg ønsker nå litt kvalitetstid med han. Er det for mye å forlange?

Og nei det er ikke utroskap inni bildet.

Jeg føler bare at når jeg sier ifra om mine behov eller hvis noe plager meg, så blir han sur og "kaster meg under bussen". Trodde det var normalt at man snakka om ting hvis noe plager oss. Ihvertfall si ifra om det uten at partneren blir sur. 

Og når jeg da reagerer på hvordan han svarer meg så blir jeg lei meg og begynner å gråte, og da sier han at jeg er needy og at gråtingen hjelper ikke og at det er krokodille tårer. Jeg blir jo faktisk oppriktig SÅRET OG LEI MEG når han svarer på meg på den måten og føler meg oversett til de grader og da sitter jeg faen ikke å gråter for moro skyld. Blir jo enda mer såret når han kaller det krokodille tårer.

Han kan også begynne å si at jeg ikke får lov å sette meg i bilen hans lenger når vi krangler, hvis vi for eksempel skal på butikken eller til trening, at jeg må gå selv frem og tilbake og at han bestemmer hvem som sitter på i bilen hans da det er hans bil. Jeg har ikke billappen. Det med at jeg plutselig ikke for lov å sette meg i bilen hans har han sagt flere ganger da vi har kranglet. 

Jeg går rundt og føler at jeg nesten ikke tørr å si ifra til han lenger når det gjelder mine følelser, ønsker og behov og heller holde det for meg selv, for det blir alltid krangling utav det så ender med at jeg sitter å gråter fordi jeg ikke blir hørt.. 

Hvorfor er han sånn mot meg? 

 

Anonymkode: 8cafb...809

Vanskelig å si. Var han sånn før dere ble sammen? Det kan hende han er litt drittsekk, eller så er det et utrykk for feks hvis han syntes du legger deg oppi alt han gjør og ikke gjør. Hvis han føler seg feks diktert, da jeg får litt inntrykk av at han markerer at han faktisk bestemmer over seg selv. Og hvis du i tillegg reagerer mye på lite, vil det bare øke hans irritasjon over deg. Og da blir det vanskelig uansett hva du tar opp. Bor nemlig med en som i perioder irriterer seg over at jeg ikke gjør ditt og datt og gjør jeg ditt og datt, er det feil det å. Så da freser jeg til han gir seg og skjønner poenget. Spesielt når jeg blir fortalt hvordan ei oovaskfille skal vris opp. Da tenker jeg det ernoe mer galt med humøret hans enn at det er en feil fra meg som må rettes opp 😂 men det kan jo være at han er konfliktsky, også ender du opp med å reagere som du gjør, fordi du ikke slipper til å blir hørt. Uansett så høres det ut som forholdet er i ubalanse. Så hvis dere ikke finner noen løsning å bygge noe godt videre på, så kan det være en tanke å finne på noe annet. Et forhold der du går å er lei deg hele tiden, er ikke verdt det. 

Her handler det om humørsjuka, og det går over etterhvert. Og skjønner sjøl når han blir urimelig og stopper. Så endel av personligheten jeg har rart et valg om å akseptere er sånn. 

Anonymkode: 4a12d...72b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hva får du ut av dette forholdet?

Anonymkode: 91202...843

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg syns det høres ut som om du er litt masete og "needy" som han sier og at du gjerne har vært det i lengre tid. Nå er han lei og vil egentlig ut av forholdet, men det er et vanskelig steg for han å ta...

 

Anonymkode: ffc2e...443

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg syns det høres ut som om du er litt masete og "needy" som han sier og at du gjerne har vært det i lengre tid. Nå er han lei og vil egentlig ut av forholdet, men det er et vanskelig steg for han å ta...

 

Anonymkode: ffc2e...443

Enig i dette utenom at hun høres litt masete ut.

TS, du høres ut som du bor laaangt inne i offerrollen.

Og det har du fra en som mener at flertallet av kvinnene her inne, blir behandlet dårlig.

Hvorfor tror jeg da at her er det du som er problemet?

Jo, på grunn av måten du skriver HI.

Ikke ett eneste sted går du i deg selv, alt handler om hva han gjør galt og hvor synd det er på deg. Ikke et sted står det at du vurderer å gå - du har vel bein, som alle andre - når han behandler deg dårlig. Neida, du vil heller sitte og syte og klage hvor forferdelig stakkars lille du har det og hvor grusom fyren din er.

Hadde jeg vært han så hadde jeg blitt GAL.

Anonymkode: b387a...dc3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Kvinne87Rogaland

Mitt tips er at du 

a) blir kvitt typen, for han er en dritt og respekterer deg ikke

b) tar lappen og blir selvstendig på egenhånd, slik at du aldri havner i en slik situasjon igjen, hvor du lever på "nåde" hos et annet menneske

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Han svarer slik fordi det fungerer. 

"Jeg orker ikke, kutt ut". 

Hva gjør du? Jo, du kutter ut, og holder kjeft. Ergo en veldig enkel løsning. 

Du må begynne å snakke opp for deg selv, å si at "nei, dette er viktig for meg, og dette må vi snakke om. Dersom vi ikke kan kommunisere normalt en gang, så kommer ikke forholdet til å fungere på sikt". 

Men velg dine kamper. Alt trenger ikke snakkes i hjel, og man må gi og ta i et forhold. 

Anonymkode: d3e7f...331

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Herregud, for en stor idiot. Høres ikke ut som om han liker deg en gang, og da er det ikke et forhold som vil være bra for deg.

Om han sitter 80 % av tiden med nesa i telefonen så er det helt legitimt at du ber om litt av tiden hans.

Anonymkode: fc191...93f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dobbeltgjengleder
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor blir alltid kjæresten sint når jeg tar opp ting som plager meg og mine behov? Når jeg syns ting er urettferdige mot meg for eksempel, da får jeg til svar "jeg orker ikke, kutt ut". Hvorfor svarer han meg sånn når jeg sier ifra? Trodde når man er i et forhold at man lytter til hverandre, prøver å forstå hverandre og bli enige om ting, selv om man er forskjellige. Det med å lytte og være forståelsesfulle mot hverandre er Ihvertfall veldig viktig for meg.

Er det ikke det som er kommunikasjon? 

Hvis jeg for eksempel sier "jeg syns du bruker mye tid på tlf din nå, jeg ønsker å ha litt kvalitetstid med deg, så blir han dritsur og kaller meg sjalu, kontrollerene osv og vil ikke snakke med meg og overser meg. Sier at han selv bestemmer hva han bruker tiden sin på og jeg kan ikke bestemme det over han. De siste ukene har han vært limt fast i tlf og hver dag sitter han kanskje 80% av dagen på mobilen og jeg føler meg både oversett og 0 prioritert i det hele tatt. 

Han sier han hører meg hvis jeg snakker til han, men jeg føler meg rett og slett usynlig for han.

 Jeg vet ikke om det er han eller jeg som overdriver her, men her prøvde jeg å si ifra om noe som plager meg og  jeg har vell lov å si ifra uten at han drar en konklusjon om at jeg kontrollerer han? At jeg syns han bruker veldig mye tid på tlf og jeg ønsker nå litt kvalitetstid med han. Er det for mye å forlange?

Og nei det er ikke utroskap inni bildet.

Jeg føler bare at når jeg sier ifra om mine behov eller hvis noe plager meg, så blir han sur og "kaster meg under bussen". Trodde det var normalt at man snakka om ting hvis noe plager oss. Ihvertfall si ifra om det uten at partneren blir sur. 

Og når jeg da reagerer på hvordan han svarer meg så blir jeg lei meg og begynner å gråte, og da sier han at jeg er needy og at gråtingen hjelper ikke og at det er krokodille tårer. Jeg blir jo faktisk oppriktig SÅRET OG LEI MEG når han svarer på meg på den måten og føler meg oversett til de grader og da sitter jeg faen ikke å gråter for moro skyld. Blir jo enda mer såret når han kaller det krokodille tårer.

Han kan også begynne å si at jeg ikke får lov å sette meg i bilen hans lenger når vi krangler, hvis vi for eksempel skal på butikken eller til trening, at jeg må gå selv frem og tilbake og at han bestemmer hvem som sitter på i bilen hans da det er hans bil. Jeg har ikke billappen. Det med at jeg plutselig ikke for lov å sette meg i bilen hans har han sagt flere ganger da vi har kranglet. 

Jeg går rundt og føler at jeg nesten ikke tørr å si ifra til han lenger når det gjelder mine følelser, ønsker og behov og heller holde det for meg selv, for det blir alltid krangling utav det så ender med at jeg sitter å gråter fordi jeg ikke blir hørt.. 

Hvorfor er han sånn mot meg? 

 

Anonymkode: 8cafb...809

Hvorfor er du sånn mot ham?

Tror du at mannen din forguder deg?

Hvis mannen din litt mer respekt og la han være i fred.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Dobbeltgjengleder skrev (20 minutter siden):

Hvorfor er du sånn mot ham?

Tror du at mannen din forguder deg?

Hvis mannen din litt mer respekt og la han være i fred.

Ja, for du synes det virker som om han viser henne respekt? Dersom han vil hun skal la ham være i fred så skjønner jeg ikke helt hva han har å gjøre i et forhold med henne.

Anonymkode: fc191...93f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei TS!

Tenk deg at du har en venn. Det finnes snille folk og slemme folk. Du velger bare snille folk som venner, ikke sant? Ville du hatt en venn som snakket til deg på den måten? Jeg synes IKKE han typen din høres særlig snill ut.

Hvorfor er du sammen med han? Er det fordi du ikke vil være uten kjæreste? Fordi det er ensomt uten?

Jeg antar at du ikke sitter over han hele dagen og kjefter på han hver gang han ser på telefonen?

Anonymkode: 6a8f4...2e5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, for du synes det virker som om han viser henne respekt? Dersom han vil hun skal la ham være i fred så skjønner jeg ikke helt hva han har å gjøre i et forhold med henne.

Anonymkode: fc191...93f

Selvfølgelig behandler han henne ikke med respekt, det ser jo vi alle.

Men enkelte av oss ser litt lengre enn det. Dersom han var sånn helt i starten, så var han jo åpenbart ikke bra for henne, da burde hun gå. Dersom han har blitt sånn etter hvert, så kan det hende at han er utslitt og snart kommer til å gå.

Det er jo akkurat dette som kjennetegner offerrollen, det at man ikke evner å se annet enn sin egen rolle som offer og den andre sin rolle som slem. Man ser ikke at man burde ha gått selv, burde ha latt være å mase selv, at man selv har et ansvar. 

Anonymkode: b387a...dc3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...