Hvorfor er folk så misunnelig på unge uføre?

[AnonymBruker]

Er det noe å misunne å ha levd hele livet i alvorlig (p)sykdom, aldri fått studere, aldri fått kjæreste, aldri få barn? 

Dere som blir uføre når dere er 30-40år har i det minste fått levd livet først før dere ble syke. Dere har vel barn fra før av, kjæreste og relasjoner. Hvorfor er dere så misunnelig på de som ikke har kunnet dette? 

Anonymkode: 058fd...30d

[AnonymBruker]

Har ingenting med misunnelse å gjøre, det er en urettferdig fordel. Sånn er det bare, er flere som har gått i flere år å ikke fått skikkelig hjelp det må de betale for i form av å ikke få dette tillegget i sin stønad. Blodig urettferdig rett og slett, som livet ellers, men dette kan faktisk fikses.

Vekk med ung ufør tillegget og opp med minstesatsen.

Anonymkode: 4be68...198

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ufør. Men selv jeg forstår jo årsaken til dette.

Mange har jo slitt i mange år, snublet seg gjennom voksenlivet. Og når til slutt blir ufør er det "for sent", gjerne etter mange år med tvang, og kamp. 

Det er mindretallet som lever et sunt og lykkelig liv, med kjæreste, relasjoner og barn, og så sier det plutselig "pang", og man er ufør. 

Anonymkode: d2e78...509

[AnonymBruker]

Er ufør, og ble ufør etter utdanning, litt jobb, noen barn. Er ikke misunnelig på unge uføre, men så har jeg bedre trygd enn dem også.

Jeg tror det er en kombinasjon av at unge uføre har bedre utbetalt enn de som er misunnelige, kombinert med at statistikken viser at mange unge er uføre av psykiske årsaker. Og de misunnelige klarer ikke tro at psykisk kan være like reelt og ille som fysisk.

Anonymkode: 22d38...258

[AnonymBruker]

Jeg er «vanlig» ufør og er misunnelig fordi jeg kunne hatt de samme fordelene. 
 

jeg ble alvorlig og kronisk syk som 18 åring, men fordi min sykdom inntraff på et så ungt stadie var det forventet at jeg skulle bli frisk (det var enda ikke klart hvilken sykdom jeg hadde). Jeg fightet meg gjennom mange år i et regelrett smertehelvete. Jeg fullførte høgskolen på normert tid takket være en sosionom på sykehuset det jeg var dagpasient som «tvang» skolen til å tilrettelegge. Jeg fulgte undervisningen fra sykehussengen pÅ begynnelsen av 2000 tallet før det ble vanlig. Det var ekstremt vanskelig og jeg bestod knapt. Så forsøkte jeg meg i arbeidslivet fordi jeg nektet å godta prognosene mine som nå var klare; de var ekstremt dårlige. Jeg ble «tilbudt» uføre som 25 åring, men nektet å ta i mot. Isteden kombinerte jeg 50% arbeid (mer sykemeldt enn på jobb, men det gikk takket være en ekstremt tilpasningsdyktig og forståelsesfull arbeidsgiver) med 50% AAP. I lengre perioder hadde jeg 100% AAP. 
 

 jeg ble uføretrygdet som 30 åring, men fikk ikke ung uføre fordi jeg hadde stått for lenge i 50% jobb og fullførte utdanning på normert tid. 
 

det er urettferdig, og jeg er sjalu. Jeg ble straffet fordi jeg forsøkte.

Anonymkode: 73f14...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er «vanlig» ufør og er misunnelig fordi jeg kunne hatt de samme fordelene. 
 

jeg ble alvorlig og kronisk syk som 18 åring, men fordi min sykdom inntraff på et så ungt stadie var det forventet at jeg skulle bli frisk (det var enda ikke klart hvilken sykdom jeg hadde). Jeg fightet meg gjennom mange år i et regelrett smertehelvete. Jeg fullførte høgskolen på normert tid takket være en sosionom på sykehuset det jeg var dagpasient som «tvang» skolen til å tilrettelegge. Jeg fulgte undervisningen fra sykehussengen pÅ begynnelsen av 2000 tallet før det ble vanlig. Det var ekstremt vanskelig og jeg bestod knapt. Så forsøkte jeg meg i arbeidslivet fordi jeg nektet å godta prognosene mine som nå var klare; de var ekstremt dårlige. Jeg ble «tilbudt» uføre som 25 åring, men nektet å ta i mot. Isteden kombinerte jeg 50% arbeid (mer sykemeldt enn på jobb, men det gikk takket være en ekstremt tilpasningsdyktig og forståelsesfull arbeidsgiver) med 50% AAP. I lengre perioder hadde jeg 100% AAP. 
 

 jeg ble uføretrygdet som 30 åring, men fikk ikke ung uføre fordi jeg hadde stått for lenge i 50% jobb og fullførte utdanning på normert tid. 
 

det er urettferdig, og jeg er sjalu. Jeg ble straffet fordi jeg forsøkte.

Anonymkode: 73f14...d4c

Alt du nevner, er vanlige krav som du ikke blir straffet for. Så her er det mye løgn og overdrivelse. 
Man kan faktisk jobbe mer enn 50% etter fylt 26 år, så lenge man søker før man er 36 år. 
Alder alene er ikke eneste kravet for å få ung ufør, det er ett av flere. Du har ikke automatisk rett på ung ufør, bare på grunn av alder. Du får ikke automatisk ung ufør hvis du søker uføretrygd når du er 20, 25 eller 30 år. 

Anonymkode: 6263f...9db

[AnonymBruker]

Kjenner en «ung ufør» som velger å få barn istedet. Hun er ikke syk. Er ikke misunnelig, men føler hun snylter på mine skattepenger. Synes det burde stilles mye hardere krav til aktivitet/behandling/faktisk sykdom.

Anonymkode: c0bac...f3d

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Er det noe å misunne å ha levd hele livet i alvorlig (p)sykdom, aldri fått studere, aldri fått kjæreste, aldri få barn? 

Dere som blir uføre når dere er 30-40år har i det minste fått levd livet først før dere ble syke. Dere har vel barn fra før av, kjæreste og relasjoner. Hvorfor er dere så misunnelig på de som ikke har kunnet dette? 

Anonymkode: 058fd...30d

Misunnelig på unge uføre...er folk??? Nei da er jeg ikke folk...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er det noe å misunne å ha levd hele livet i alvorlig (p)sykdom, aldri fått studere, aldri fått kjæreste, aldri få barn? 

Dere som blir uføre når dere er 30-40år har i det minste fått levd livet først før dere ble syke. Dere har vel barn fra før av, kjæreste og relasjoner. Hvorfor er dere så misunnelig på de som ikke har kunnet dette? 

Anonymkode: 058fd...30d

Hvorfor tror du at vi som har ung-tillegget aldri kan få barn, kjæreste eller utdanning?

Ikke alle har vokst opp som alvorlig syke heller! Jeg fikk diagnosen min først som 27åring, ble uføretrygdet med ung-tillegget som 31åring (36år er det endelige alderskravet på det tillegget, min sykdom har den rettigheten automatisk fordi den rammer noen veldig alvorlig). 

Ja, jeg har en degenerende sykdom som gjør at jeg ikke kan arbeide, eller, hadde jeg fått en skikkelig tilrettelagt jobb kunne jeg ha arbeidet da, men jeg kan likevel få både barn og kjæreste, ja, selv utdanning. For man er ikke låst i sengen selv om man er uføretrygdet!

Anonymkode: 9ddd0...009

[AnonymBruker]

Jeg har ung ufør-utbetaling og synes det er urettferdig at noen andre uføre får mindre enn meg, bare fordi de fikk diagnosen senere.

Synes også det er urettferdig at noen uføre får mer. Man har ikke mindre behov for penger pga. at man ikke har tjent mye penger fra før..logikken er helt bakvendt.

All uføretrygd burde vært på samme nivå.

Anonymkode: 5c431...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Er det noe å misunne å ha levd hele livet i alvorlig (p)sykdom, aldri fått studere, aldri fått kjæreste, aldri få barn? 

Dere som blir uføre når dere er 30-40år har i det minste fått levd livet først før dere ble syke. Dere har vel barn fra før av, kjæreste og relasjoner. Hvorfor er dere så misunnelig på de som ikke har kunnet dette? 

Anonymkode: 058fd...30d

Hva får deg til å tro at vi som ble uføre når vi var 30 eller 40 har fått levd livet før vi ble syke...? Det fantes ikke noe før jeg og mange andre ble syke. 

Anonymkode: da498...c10

[AnonymBruker]

Mange av oss ikke-uføre som er misunnelige har også slitt oss gjennom livet og funnet en dårlig betalt jobb som ikke gir oss noe, er utmattet når vi kommer hjem, men da må vi ta oss av barn og vaske hus. De jeg kjenner som er blitt uføre i ung alder er et par gutter/menn som ikke ville følge strømmen, ikke orket å fullføre videregående, startet opp firmaer men rotet og tullet med det finansielle, og det ble aldri noe. Hadde et lass med ideer mens de satt og røykte hasj og fabulerte, men klarte ikke å bygge opp noe. Har prøvd seg i ulike yrker, men mister jobben pga forsentkomminger og krangler med sjefen. Plutselig lever de livets glade dager, fordi de har blitt uføre ("noe med ryggen"). Nå fester de videre og reiser på ferier, snekrer på hytte, har all verdens tid til å kose seg.

DETTE provoserer meg. Fordi jeg alltid har strevd etter å overholde regler, og være pliktoppfyllende.

Det burde finnes en egen kategori for slike som disse to, som ikke passer inn i arbeidslivet. Nav vet vel til slutt ikke hva de skal gjøre med dem, og da er uførhet en mulighet?

Ufør-kategorien bør være forbeholdt de som faktisk har så store helsemessige utfordringer at de ikke KAN jobbe.

Anonymkode: 52117...56f

[AnonymBruker]

Det er et urettferdig tillegg, slik det praktiseres i dag.

Å bli syk og ufør som ung er selvfølgelig hverken noe å trakte etter eller misunne. Men ikke alle som blir syke og uføre før 26 år får tillegget ung ufør på sin uføretrygd.

Når en har krav om alvorlighetsgrad på sykdommen, så blir det en stor urettferdighet mellom mennesker som i utgangspunktet står i samme situasjon - at de er arbeidsuføre før de blir 26 år. Men så sier en at noen av dem er mer uføre enn andre, og fortjener mer penger…?

Og ja, en skal ha mulighet til å ha prøvd seg med både å studere og jobbe litt, og likevel kunne få innvilget tillegget ung ufør, etter reglene. I praksis derimot, så brukes det veldig ofte som argument mot at en er alvorlig nok rammet av sykdom til å oppfylle alvorlighetskravet.

Veldig mange av de som har prøvd seg i arbeidslivet har typisk ikke hatt helse til å stå i full stilling, vært mye sykemeldt, i kortere arbeidsforhold osv - og får da en  mye redusert inntektsgrunnlag som trygden skal beregnes ut fra, enn om de hadde vært friske og klart å stå i full jobb. Så blir de straffet økonomisk, og kan komme dårligere ut enn om de hadde fått uføretrygd + ung uføre tillegget.

 

Anonymkode: 81e8a...cb7

[Jdz]

Folk? Jeg kan ikke forestille meg at jeg kjenner en eneste person som er misunnelig på uføre, unge eller gamle. Mulig dette er en greie i svært spesielle miljøer.

[AnonymBruker]

Jdz skrev (11 minutter siden):

Folk? Jeg kan ikke forestille meg at jeg kjenner en eneste person som er misunnelig på uføre, unge eller gamle. Mulig dette er en greie i svært spesielle miljøer.

Tror det er mest vanlig i kg-miljøet!

Anonymkode: 9ddd0...009

[bucket_IV]

har aldri hørt om noen som er misunnelig på unge uføre

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør på minstesats. Har en kronisk, genetisk sykdom jeg ble født med, men ble ikke alvorlig syk før jeg var 28. Var under utdanning på det tidspunktet, så ble først minstesats AAP i noen år, før det altså ble minstesats ufør. Jeg synes ikke det er spesielt rettferdig, og nei, jeg har verken partner eller barn, og nå ser det ikke ut som jeg kommer til å få det heller.

Anonymkode: 9c438...c3c

[AnonymBruker]

Det er jo ikke bare ung uføre som ikke har kjæreste barn osv...

Det er mange ung uføre som har både kjæreste, barn osv...

Så det er ingen fasit på det.  Ung uføre tillegget er en urettferdig ordning.

Anonymkode: d57f2...a42

[AnonymBruker]

Folk ER ikke det. 

Det er utelukkende uutdannede tapere fra livets harde skole som kan finne på å misunne noen en uføregrad. 

Anonymkode: adfeb...c14

[AnonymBruker]

bucket_IV skrev (10 minutter siden):

har aldri hørt om noen som er misunnelig på unge uføre

Riktig, det er ikke de unge uføre folk misunner, det er fordelen de får fordi de har fått en fordel andre også burde ha fått.

Det sier seg selv at mange flere hadde prøvd seg lenger i arbeidslivet hvis det ikke ga fordeler å bli uføre tidligere. Uansett en veldig urettferdig ordning.

Anonymkode: d57f2...a42