Dere som har sluttet å snuse...

[AnonymBruker]

Når ga de verste abstinensene seg?

Jeg har prøvd å slutte flere ganger nå, og det absolutt verste for meg er at jeg ikke får sove. Har ikke klart mer enn 2 dager uten. Da har jeg gitt etter for å få sove igjen.. 

Noen som har opplevd lignende og kan si noe om hvor lenge det kan vare? 

Har så veldig lyst til å slutte, men takler lite søvn så dårlig. 

Anonymkode: 1edda...d74

[Gjest Tenk positivt]

Kanskje trappe ned gradvis.. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tenk positivt said:

Kanskje trappe ned gradvis.. 

Hvordan sluttet du, og når ga abstinensene seg?

Jeg lurer veldig selv, har samme ønske som TS, men har ikke gitt det et like godt forsøk.

Anonymkode: 71499...06a

[AnonymBruker]

Tenk positivt skrev (8 minutter siden):

Kanskje trappe ned gradvis.. 

Prøvde en runde med det. Syns desverre ikke det funket noe særlig... 

Anonymkode: 1edda...d74

[AnonymBruker]

Ikke gi opp! Blir mye bedre etter en uke.

Anonymkode: 26d90...5f3

[AnonymBruker]

Merket ikke noe til noe abstinenser denne gangen, egentlig. Sluttet fordi jeg ble gravid, og så fort jeg hadde en positiv test i henda ble jeg uvel av tanken på å snuse. Bruker nikotinfri fordi jeg kan savne å ha noe under leppa, men jeg merket aldri noe sug etter nikotinen.

De utallige gangene jeg har prøvd å slutte før denne gangen, holdt jeg aldri ut til det verste begynte å roe seg. Gav opp allerede etter noen dager hver gang. 

Anonymkode: f0cac...5fb

[AnonymBruker]

Sluttet på dagen. Tok vell en ukes tid før det verste var over. Det meste av abstinenser gikk over etter 2 uker. Men den mentale lengselen og trangen satt i i månedsvis. Selv 5 år senere så kan jeg ta meg i å tenke "bare én boks snus er ikke så farlig", en gang så kom jeg så langt til butikken før jeg innså hvor patetisk jeg var og gikk hjem. 

Det handles om innstilling og vilje. 
Hadde flere forsøk bak meg og alle var ganske halvhjertet. Var mer "jeg MÅ slutte", enten på grunn av tannhelse eller økonomi enn at jeg virkelig ønsket det. Jeg ga opp å slutte, jeg sa det til familien at jeg har godtatt at jeg skal snuse livet ut. Jeg er dritt lei av å alltid gå å være sint på meg selv for mislykkede forsøk på å slutte. Så jeg sluttet og slutte. 
Så utav det blå så fikk jeg bare nok en dag og ville slutte på grunn av tannhelse og munnhelse, økonomi, slippe å være slave for nikotinen, jaget og panikken over å gå tom for snus etc. Jeg ble bare dritt lei hele opplegget og ville slutte. 
Dag 1 fokuserte jeg bare på at jeg ville slutte, så jeg var ferdig med snus, punktum. Dag 2 kom de fysiske abstinensene og da fokuserte jeg på at jeg ville angre om jeg ga etter, så da tok jeg det time for time. Fortsatte slik hele første uken. Etter det så var det ber vilje og innstilling. Skjerp meg og ikke sitte å kverne på lengselen etter snus og heller bare okkupere hode med andre ting. Ikke tillate meg selv å vil ha snus, drømme og lengte etter snus. Bare... skjerp meg. 

Nedtrapping og å bruke hjelpemidler som belønning eller nikotinfri snus forlenger problemet. Abstinensene varer lengre og hele prosessen blir lengre enn nødvendig. Beste er å bare skjerp seg og å slutte på dagen. Men motivasjonen og lysten må komme innen ifra. 

Så, skjerp deg og hold ut. Det blir bedre. 3-4 dager med dårlig søvn er så verdt det! 

Anonymkode: 71cb1...7bb

[Bokdamen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Merket ikke noe til noe abstinenser denne gangen, egentlig. Sluttet fordi jeg ble gravid, og så fort jeg hadde en positiv test i henda ble jeg uvel av tanken på å snuse. Bruker nikotinfri fordi jeg kan savne å ha noe under leppa, men jeg merket aldri noe sug etter nikotinen.

De utallige gangene jeg har prøvd å slutte før denne gangen, holdt jeg aldri ut til det verste begynte å roe seg. Gav opp allerede etter noen dager hver gang. 

Anonymkode: f0cac...5fb

Jeg klarte det også pga graviditet, sluttet på dagen og har ikke sett meg tilbake. Men 5,5 år senere tar jeg meg ofte i å savne det...