Får aldri møtt barna

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når dere er sammen, er du hos han da? Fikser og vasker og ordner i huset han? 

Anonymkode: 5899a...29d

Nei, vi er alltid hos meg. Jeg har kun vært hos ham to ganger, og da bare innom. Så nei, jeg tilrettelegger ikke eller ordner noe for ham. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har aldri vært dumt med logisk tankegang. Å det vil si at når han ikke har presentert barna etter TRE ÅR;så er han ikke ute etter noe seriøst. 

Anonymkode: 5076d...76f

Verden er sjelden svart/hvit.

Så her er ett annet scenario: Han har ikke presentert barna etter 3 år, men han er 120% seriøs.
Hva blir din konklusjon da?

Anonymkode: 4db19...ba2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunga said:

Nei, vi er alltid hos meg. Jeg har kun vært hos ham to ganger, og da bare innom. Så nei, jeg tilrettelegger ikke eller ordner noe for ham. 

Dem graver og graver etter noe å ta ham på.
Bare vent, plutselig så nevner du noe som dem blåser opp og setter igang ett orkester for å få deg til å forlate vedkommende. Alt skal bli veid negativt av enkelte her på KG.

Anonymkode: 4db19...ba2

[Anonymus Notarius]

Trolltunga skrev (4 minutter siden):

Har spurt, og han får veldig dårlig samvittighet når jeg tar det opp, sier han skal bli bedre. Men ingenting endrer seg. Han gir meg hele tida komplimenter, tafser og koser på meg, men sex skjer aldri. Ds er han trøtt, har vondt en plass, må komme seg hjem etc. 

Som sagt, dette høres veldig unormalt ut. Kanskje han sliter med potensen? Eller har et eller annet kompleks. Men jeg vil si dette høres mye mer alvorlig ut enn at du ikke har møtt barna hans. Jeg hadde i alle fall krevd et skikkelig svar på hvorfor en mann i 30-40-årene (regner jeg med, utfra barnas alder) kun har hatt sex 3 ganger på 3 år med kvinnen han påstår at han elsker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dem graver og graver etter noe å ta ham på.
Bare vent, plutselig så nevner du noe som dem blåser opp og setter igang ett orkester for å få deg til å forlate vedkommende. Alt skal bli veid negativt av enkelte her på KG.

Anonymkode: 4db19...ba2

Vel, du følte deg litt truffet kanskje? 

Anonymkode: 5899a...29d

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dem graver og graver etter noe å ta ham på.
Bare vent, plutselig så nevner du noe som dem blåser opp og setter igang ett orkester for å få deg til å forlate vedkommende. Alt skal bli veid negativt av enkelte her på KG.

Anonymkode: 4db19...ba2

Jeg evner å filtrere, kjære deg. Jeg er ikke ute etter grunner til å forlate ham, men å få litt perspektiv siden jeg har en tendens til å finne i meg hva som helst for å slippe å være alene. 

[Trolltunga]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Som sagt, dette høres veldig unormalt ut. Kanskje han sliter med potensen? Eller har et eller annet kompleks. Men jeg vil si dette høres mye mer alvorlig ut enn at du ikke har møtt barna hans. Jeg hadde i alle fall krevd et skikkelig svar på hvorfor en mann i 30-40-årene (regner jeg med, utfra barnas alder) kun har hatt sex 3 ganger på 3 år med kvinnen han påstår at han elsker.

Vi har ikke hatt noen problemer med at jeg suger ham tidligere, at han blir hard er ikke noe som er vanskelig, men det kan absolutt være, jeg vet han er usikker på størrelsen på penis, dette har vi snakket mye om og jeg har trygget ham på. Han er nærmere 50. Jeg må nok bare tørre å si hvordan jeg føler meg, selv om det er det skumleste jeg gjør. 

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å forlate han. Men lag deg en liste over alt du finner deg i som du har dårlig magefølelse på. Bestem deg for hva du IKKE skal fortsette å finne deg i. Noen ting skal du starte med NÅ, og ha nulltoleranse på. Andre ting kan du selvsagt ikke tvinge igjennom. Du kan ikke tvinge han til å presentere barna sine for deg. Men da må dere ta en seriøs samtale på det, og så må han fortelle om han snakker sant når han sier at du skal få treffe dem i nærmeste fremtid, eller om han lyger. Og så må dere evt ta tak i lygingen og grunnen til at han ikke vil du skal treffe dem.

Anonymkode: f3fe7...8ae

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at det høres ut som om han har hodet på rett sted. At pappa har lyst på dame er ikke noe som vedkommer ungene hans. En god del, ser jeg, velger å etablere ny familie med dine og mine og våre og andre sine og sånt noe, men tenker man mer på ungene enn på seg selv så må det være et enkelt valg å være særboer til yngstemann er 18-19. dette er barn man tross alt proklamerer seg å ville ofre livet for. Da er noen få år med særbo bagateller.

Så kan man tenke at dersom man ønsker flere kull unger så må man sambo. Men dere har jo hvert deres sett med unger, og da ser jeg ikke poenget med enda ett kull. Og du nevner heller ikke noe om at du ønsker å få flere.

Og så har du punktet ditt med at for at et forhold skal gå videre så må du møte ungene hans. Det må du nok grunngi - for det henger ikke på noe form for greip. Hva har barna hans med ditt forhold å gjøre? Tenker du at du ønsker å dele boutgifter med noen vil utgjøre et pluss i livet så er det kanskje mer konstruktivt om du og barnas far deler en bolig og dater hver for dere? Man er jo venner så lenge man har felles barn, og å oppdra dem er mye enklere når man sambor.

Jeg tror nok, ts, at du har godtatt gamle, mulig godt mente, ord om at «sånn er det bare» for livet generelt og forholdet spesielt. Når noe er blir gjort «sånn» i mange år så betyr det kun en ting: at det er modent for utskiftning og modernisering. Neste gang du tenker «vi kan ikke dersom» så spør deg selv hvorfor. Og kommer du ikke opp med reelle grunner, så bør du vrake ideen som gammelt tankegods. 

Anonymkode: 42e48...f7d

[CamillaCollett]

Vær glad for at barna aldri har blitt introdusert i dette forholdet, for det kommer aldri til å vare. Jeg ville gjort det slutt om jeg var deg, og det hadde ikke hatt noe med at jeg ikke hadde fått møte barna å gjøre. Denne mannen har store problemer som han ikke evner eller ønsker å ta tak i.

[Duraton]

Hadde selv ikke latt ungene mine ta T-banen alene i Oslo 🤣

Men det høres ut som om at han har litt vanskeligheter med å komme over «kneipa» og ta tak i ting.
Kanskje han er mer én følger, enn én leder? 
Neste tipset er egentlig å snakke i lag.

Fortell ham at du vil ta steget over dørstokken sammen. Oppleve fremgang istedenfor stagnasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker jo at det høres ut som om han har hodet på rett sted. At pappa har lyst på dame er ikke noe som vedkommer ungene hans. En god del, ser jeg, velger å etablere ny familie med dine og mine og våre og andre sine og sånt noe, men tenker man mer på ungene enn på seg selv så må det være et enkelt valg å være særboer til yngstemann er 18-19. dette er barn man tross alt proklamerer seg å ville ofre livet for. Da er noen få år med særbo bagateller.

Så kan man tenke at dersom man ønsker flere kull unger så må man sambo. Men dere har jo hvert deres sett med unger, og da ser jeg ikke poenget med enda ett kull. Og du nevner heller ikke noe om at du ønsker å få flere.

Og så har du punktet ditt med at for at et forhold skal gå videre så må du møte ungene hans. Det må du nok grunngi - for det henger ikke på noe form for greip. Hva har barna hans med ditt forhold å gjøre? Tenker du at du ønsker å dele boutgifter med noen vil utgjøre et pluss i livet så er det kanskje mer konstruktivt om du og barnas far deler en bolig og dater hver for dere? Man er jo venner så lenge man har felles barn, og å oppdra dem er mye enklere når man sambor.

Jeg tror nok, ts, at du har godtatt gamle, mulig godt mente, ord om at «sånn er det bare» for livet generelt og forholdet spesielt. Når noe er blir gjort «sånn» i mange år så betyr det kun en ting: at det er modent for utskiftning og modernisering. Neste gang du tenker «vi kan ikke dersom» så spør deg selv hvorfor. Og kommer du ikke opp med reelle grunner, så bør du vrake ideen som gammelt tankegods. 

Anonymkode: 42e48...f7d

jeg vet ikke hva andre tenker, men jeg har funnet en mann med barn fordi jeg vil ha barn i livet mitt. jeg har en på 8 og han har en på 8 og en på 12. jeg vil ha hele gjengen hans i mitt liv og blir rørt av å tenke på å få lov å være der for flere barn. jeg tenker at alle som går inn i forhold bør ønske barn rundt seg. han jeg har møtt tenker likt.

Anonymkode: 9fb99...760

[Anonymus Notarius]

Trolltunga skrev (11 minutter siden):

Vi har ikke hatt noen problemer med at jeg suger ham tidligere, at han blir hard er ikke noe som er vanskelig, men det kan absolutt være, jeg vet han er usikker på størrelsen på penis, dette har vi snakket mye om og jeg har trygget ham på. Han er nærmere 50. Jeg må nok bare tørre å si hvordan jeg føler meg, selv om det er det skumleste jeg gjør. 

Jeg ville i alle fall krevd å få et skikkelig svar på både dette, det at han sjelden vil sove over, det at han tydeligvis ikke vil at du skal møte barna osv. Han høres veldig unnvikende ut, det synes jeg er et dårlig personlighetstrekk. Tenk nøye over hva du har lyst til å leve med. Han kommer nok ikke til å endre seg så fryktelig mye fremover.

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (1 time siden):

Absolutt ikke. Men det strider så mot absolutt alt annet han sier - han har valgt å beholde familiehytta han har arvet fordi vi nå er to om den, sier han. Tidligere ville han selge den fordi det ville være slitsomt å ha den alene hva gjelder vedlikehold og lignende. Han virker så investert i oss, men kanskje kun når det gjelder oss, ikke oss sammen med barna?

Jeg var også «sammen» med en mann som pratet son din kjæreste. Vi gjorde alt kjærestepar gjorde, vi møtte også barna til hverandre (de var uansett voksen). Han skulle kjøpe møbler hjemme hos seg selv og ville ha med meg fordi vi begge måtte være fornøyde. Vi bodde hver for oss, men lå over hos hverandre omtrent hver natt.

Han skulle kjøpe seg bil og ville vite hva jeg likte osv. Det ble den bilen og interiør jeg likte. Så skulle han bytte ut båten og ville ha med meg fordi jeg også måtte være fornøyd med båten og det som hørte med. Ble som jeg ville her også, enda jeg skjønner meg ikke på båter.

Han kunne aldri si vi var kjærester, jeg var en venninne. Han har fridd ril meg i fylla og angret dagen etter. Han sa jeg var drømmedama og han kunne ikke finne bedre og mer fornuftig dame. Snill og empatisk var jeg også. Rett og slett en flott dame.

Så hadde vi en diskusjon/krangel og jeg fikk da høre at han var drittlei meg. Han har aldri vært forelsket i meg, ikke engang litt betatt heller. Jeg var bare mas og han vurderte å ta livet sitt pga måten jeg var på mot han. Jeg takket for meg og dro hjem etter det. Han har spurt noen ganger på mld hvordan jeg har det og jeg skjønner ikke hvorfor han skal bry seg med det egentlig.

Jeg anbefaler deg å enten sette hardt mot hardt eller bare gå. Du kan finne deg en som ikke må bruke flere år på å kunne ta hele steget ut og bli offentlig kjæreste også for barna.

Anonymkode: 0461e...ab8

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg vet ikke hva andre tenker, men jeg har funnet en mann med barn fordi jeg vil ha barn i livet mitt. jeg har en på 8 og han har en på 8 og en på 12. jeg vil ha hele gjengen hans i mitt liv og blir rørt av å tenke på å få lov å være der for flere barn. jeg tenker at alle som går inn i forhold bør ønske barn rundt seg. han jeg har møtt tenker likt.

Anonymkode: 9fb99...760

Jeg tenker jo også det, få lov til å dele hele livet sammen. At vi nå kun er sammen annen hver uke pga barna er ikke holdbart, og mitt ønske, og noe han også har uttrykt er at vi vil bo sammen og ha et felles liv, men det er ingenting som fører dette forholdet fremover, som får meg til å tro at det noen gang vil skje. Nå har vi barnefri neste uke, så da må jeg ta en prat med ham. 

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker jo at det høres ut som om han har hodet på rett sted. At pappa har lyst på dame er ikke noe som vedkommer ungene hans. En god del, ser jeg, velger å etablere ny familie med dine og mine og våre og andre sine og sånt noe, men tenker man mer på ungene enn på seg selv så må det være et enkelt valg å være særboer til yngstemann er 18-19. dette er barn man tross alt proklamerer seg å ville ofre livet for. Da er noen få år med særbo bagateller.

Så kan man tenke at dersom man ønsker flere kull unger så må man sambo. Men dere har jo hvert deres sett med unger, og da ser jeg ikke poenget med enda ett kull. Og du nevner heller ikke noe om at du ønsker å få flere.

Og så har du punktet ditt med at for at et forhold skal gå videre så må du møte ungene hans. Det må du nok grunngi - for det henger ikke på noe form for greip. Hva har barna hans med ditt forhold å gjøre? Tenker du at du ønsker å dele boutgifter med noen vil utgjøre et pluss i livet så er det kanskje mer konstruktivt om du og barnas far deler en bolig og dater hver for dere? Man er jo venner så lenge man har felles barn, og å oppdra dem er mye enklere når man sambor.

Jeg tror nok, ts, at du har godtatt gamle, mulig godt mente, ord om at «sånn er det bare» for livet generelt og forholdet spesielt. Når noe er blir gjort «sånn» i mange år så betyr det kun en ting: at det er modent for utskiftning og modernisering. Neste gang du tenker «vi kan ikke dersom» så spør deg selv hvorfor. Og kommer du ikke opp med reelle grunner, så bør du vrake ideen som gammelt tankegods. 

Anonymkode: 42e48...f7d

Jeg tenker at et forhold er å bringe liv sammen. Leve sammen, ikke annen hver uke i all tid. Jeg vil ha en familie, og han sier han også vil det. Jeg vil ikke vente med det til alle ungene er ute av hus. Å ha et forhold som kun involverer oss voksne kun når barna er ute av hus virker ikke fruktbart, hvert fall ikke for meg. Hans barn er hele livet hans, så det er klart det har med forholdet vårt å gjøre også. 

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (3 timer siden):

Har spurt, og han får veldig dårlig samvittighet når jeg tar det opp, sier han skal bli bedre. Men ingenting endrer seg. Han gir meg hele tida komplimenter, tafser og koser på meg, men sex skjer aldri. Ds er han trøtt, har vondt en plass, må komme seg hjem etc. 

Jeg har vært i forhold med menn som sier "det blir bedre, bare vent til jeg har fått på plass ditt og datt" osv. Det blir ikke bedre. Enten må du akseptere tilstanden dere er i nå, eller så må du gjøre det slutt. Han kommer ikke til å forandre seg, verken med sex eller å involvere deg. Noen menn er veldig flinke til å love gull og grønne skoger for å holde på ei dame, men de er ikke alltid så handlekraftige. Han liker det sånn som det er, da har han ingen motivasjon til å endre på status. 

Anonymkode: 540d6...077

[Trolltunga]

Duraton skrev (3 timer siden):

Hadde selv ikke latt ungene mine ta T-banen alene i Oslo 🤣

Men det høres ut som om at han har litt vanskeligheter med å komme over «kneipa» og ta tak i ting.
Kanskje han er mer én følger, enn én leder? 
Neste tipset er egentlig å snakke i lag.

Fortell ham at du vil ta steget over dørstokken sammen. Oppleve fremgang istedenfor stagnasjon.

Det er ikke farlig å la barn/ungdommer å ta bane i Oslo, men jeg tror du har rett i at kneika er veldif vanskelig for ham. Han er ekstremt konfliktsky og tør ikke snakke om fremtid. Jeg har sagt det flere ganger at jeg synes det er vondt at han synes det er vanskelig å snakke om fine ting, om den fremtiden han sier han vil ha med meg. Jeg forstår meg ikke på det. 

[Duraton]

25 minutter siden, Trolltunga said:

Det er ikke farlig å la barn/ungdommer å ta bane i Oslo, men jeg tror du har rett i at kneika er veldif vanskelig for ham. Han er ekstremt konfliktsky og tør ikke snakke om fremtid. Jeg har sagt det flere ganger at jeg synes det er vondt at han synes det er vanskelig å snakke om fine ting, om den fremtiden han sier han vil ha med meg. Jeg forstår meg ikke på det. 

Joda, tenk hvis dem møter på en politiker, kommer til å være merket for livet 🤣

Konfliktsky og vil ikke snakke om fremtiden, hmm.  
Er det noen konflikter inne i bildet vedrørende deg og hans barn da? Noe relatert til eksen?

Ellers så høres det ut som om at han har en tendens til å si én ting, for så å gjøre noe annet. Mitt kjennskap til slike folk er at dem sjeldent endrer seg med mindre det skjer noe katastrofalt noe.
Hvis man gir dem ett ultimatum, så prøver dem, men det varer ikke lenge, fordi dem er rett og slett ikke innstilt på å gjøre noen endringer i livet sitt.
Og slår man opp med dem så sier dem at det var jo synd og så fortsetter de med de gamle rutinene sine og lar dem ta over der forholdsrutinene var.
Ikke at dette er relevant for mannen du prater om.

[AprilLudgate]

Trolltunga skrev (4 timer siden):

Fordi de første to og et halvt årene turte han ikke. Uerfaren og usikker. Og etter vi gjorde det så har det kun blitt tre ganger. Det har jeg tatt opp, og han sa han måtte ta grep om det og «liksom komme inn i det.» Vil sjelden overnatte, sover så dårlig etc. 

Du er iallefall helt ekstreeeeeeeemt raus!

Kan det være de ikke vil og han ikke tør si det?

Høres veldig spesielt ut når bruddet er så lenge siden. Jeg synes du gir med hele deg og får 0% tilbake.