Få høre at folk har unngått å bli kjent med meg fordi jeg ser så sur ut

[lillevill]

Virker som du kansje også egentlig er litt negativ? Du skriver at du ikke vil bli kjent med noen som har tenkt at du er sur fordi du ikke orker å smile. Kan det være at du ikke har smilt noe særlig i sosiale settinger ellers? Eller ikke har prøvd å bli kjent med andre?

Hadde du faktisk hatt en positiv innstilling, hadde du kansje vist litt forståelse og gitt et stort smil til dama som ikke har sett deg smile før. Og hilst på henne. Fordi det er litt morsomt egentlig at hun har trodd at du er sur når det bare er sånn du ser ut. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg er ikke deprimert eller spesielt trist. Er bare sånn jeg ser ut. Og blir som sagt sliten av å smile. Selvfølgelig drar jeg på smilebåndet hvis jeg møter andre osv men å gå rundt å tvangssmile orker jeg ikke. Tenker jo også litt sånn at jeg har unger og kar og har dermed ikke noen jeg skal imponere eller vinne. Men tenker jo det er trist hvis jeg blir snakket om. 

Anonymkode: 90c20...3ca

Hvor mange ganger om dagen ler du?

Hvor mange ganger om dagen smiler du?

Hvorfor handler smiling om å imponere eller innynde seg med? Kan det ikke bare handle om at man ønsker at personen skal føle seg komfortabel og glad? Uansett hva den mener?

Anonymkode: b69d0...a4f

[Nathea]

Jeg fikk også høre at jeg ser så sur ut av min tidligere bestevenninne. Og at jeg furter. Det sårer. Jeg var ikke sur og jeg furta ikke men venninna mi vet bedre enn jeg selv gjør. Jeg følte meg ikke sur. Men jeg ser vell sur ut da, men det er ikke meninga.

Andre vet bedre enn det jeg selv gjør om meg selv. Det skremmer meg.

Jeg er veldig stressa og urolig og har kaos i hodet og jeg er så redd for at om jeg skal si noe galt eller gjøre noe galt. Jeg er en sosial klønete person.

Ofte hvis det er noen uenigheter og sånn så fryser jeg til. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Og da blir alt bare feil. Jeg stivner helt til og får ikke frem ett eneste ord fordi jeg vet ikke hva jeg skal si for å gjøre hele situasjonen bedre. Jeg dummer meg bare ut. 

Jeg ser vell sur ut da og jeg er veldig lei meg siden jeg ser sur ut. Jeg er så stygg. Ansiktet mitt ser bare sur ut.

Klem til deg❤️ Det gjør veldig vondt innvendig når folk sier en er sur når man selv ikke føler seg sur. Da blir alt kun kaos.

[Gjest ti10]

Men hvor vanlig er det egentlig å gå rundt å smile ut i luften? De fleste smiler jo når man møter folk og hilser, er ikke det nok? Du gjør vel det?

Og man smiler og ler i en samtale når det passer. du gjør sikkert det også?

Det virker unødvendig og uhøflig å gå rundt og karakterisere folk som sure når man ikke kjenner dem, det må jo bare være basert på avstandsinntrykk. Det minner meg litt om sånn typisk ungdomsskoledrama å holde på på den måten. Jeg vet faktisk ikke helt om jeg hadde hatt lyst til å bli kjent med folk som går rundt og sier sånt om folk de ikke kjenner. 

[AnonymBruker]

Vet du hva? Dette har jeg også fått høre flere ganger og det er virkelig ikke noe å ta seg nær av hvis du tenker etter.  Alle mennesker registrerer andre. Noen blir oppfattet som alltid smilende, noen som sure, noen som uttrykksløse osv osv. 

Det er flere mennesker jeg har blitt kjent med som har fortalt meg i ettertid at de trodde jeg var bitchy først men som nå tenker det motsatte. Hva andre tenker er irrelevant. Du vet hvem du er selv og kan da heller velge å smile mer til de menneskene du vil bli kjent med og forholde deg som normalt til andre. Det er egentlig en god løsning. Slipper unna mange innpåslitne folk!

Anonymkode: eb697...01a

[AnonymBruker]

Jeg har motsatte problem. 
 

jeg har et ansikt som skriker: gi meg masse av rådene dine NÅÅÅÅ!!!! Plukk på meg, jeg er vennen din!!!!! 
 

ville heller vært sur. Når jeg prøver å rette meg litt opp blir folk sure på meg for det føltes altfor godt å være den rådgivende parten. Sukk. Folk ass. 

Anonymkode: 95886...31a

[Gjest Raptuza]

Stor klem til deg, trådstartar, frå ei som og har fått høyra at man bør smila meir....på jobben...av ein overordna. For å sei det sånn...eg er ikkje der lenger. Vil forøvrig legga til at vedkommande var ein dust med tillagt ansvar for andre mennesker i sin posisjon....

[Strange Doll]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2021 den 11.45):

Jeg har det motsatte "problemet ", jeg blir stadig vekk snakket til av kontaktsøkende fremmede fordi de synes at jeg ser så imøtekommende ut, selv når jeg ikke smiler.

Så min teori er at det handler ikke om smilet, men som flere andre sier, om ansiktsuttrykket generelt. 

Anonymkode: dd935...663

Samme her, jeg «tiltrekker» meg tilfeldige mennesker som tror vi er bestevenner. Og jeg går ikke rundt med et smil om munnen hele tiden 😅

[AnonymBruker]

Man trenger ikke smile så mye, men man kan jo se vennligsinnet ut! 

 

Anonymkode: 1f6ad...167

[Alpelue]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2021 den 9.55):

Dette fikk jeg høre av en nær relasjon nå i sommer. Hun sa det litt indirekte og "pakket inn", men ble litt trist og flau av å få høre det. Det var også sagt av noen jeg godt kunne tenke meg å bli kjent med, men har nå mistet all lyst. 

Mannen min har vel tullet litt om at jeg må klistre på meg et smil nå og da. Vet jeg ser litt alvorlig ut, men visste ikke at jeg ser sur og fiendtlig ut. Nå er jeg redd jeg kanskje er kjent for å være "hu sure".

Blir sliten av å smile, så gir fort opp. Men er jo ikke sur, bare nøytral. Nå vet jeg altså at folk ser på meg som sur, og føler jeg må gjøre noe. Har ikke så stor omgangskrets hvis du ser bort fra mann og barn. Lest at man ser eldre ut med et surt ansikt også. 

Smilekurs?

Hva skal jeg gjøre? Fake smile?

 

Anonymkode: 90c20...3ca

Ja øv deg på fake smile

Noen kan se sure ut og det gjør at folk skygger banen og tror du har en dårlig dag.

Det å smile for deg selv vil faktisk gjøre deg glad

[Snupps66]

Jeg har en nabo som er sånn. Og hun er sikkert en kjempe hyggelig dame, 

men hun ser absolutt ikke sånn ut. Ei heller virker hun glad for å se meg, eller gir meg lysten til å stoppe og snakke med henne. For det kjennes jo ut som om jeg har gjort noe galt når jeg møter henne.

Den eneste trøsten er at hun er sånn med alle.

Men det er skikkelig leit da. For jeg kjenner henne jo ikke. Men med den fremtoning, er det jommen ikke lett, eller fristende å bli kjent heller.

Og jeg snakker og smiler og hilser på alle. Men sånt gjør meg vaklende usikker..

Bør jeg smile eller helst bare skamme meg og ikke si noe.

Og jeg skjønner det er vanskelig å smile om man ikke er vant til det. Men det har jo noe å si hvordan man møte andre folk. Så jeg ville kanksje trent på smile helt til det går naturlig.

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Man trenger ikke smile så mye, men man kan jo se vennligsinnet ut! 

 

Anonymkode: 1f6ad...167

Det er vel der problemet ligger. Noen har et ansikt som ikke ser vennlig ut når man er nøytral og det er unaturlig å gå rundt og smile hele tiden.