Kjenner du noen som spiser som en overvektig person, men er normalvektig?

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som tilsynelatende spiser enorme mengder junk food og godteri, men samtidig er slanke, er de samme som stadig vekk glemmer å spise. Én dag spiser de for to dager og den neste spiser de nesten ingenting. Jeg er av den typen selv også. Jeg kan variere litt i vekt etter om jeg er i en periode der jeg spiser mye eller ofte glemmer å spise, men har alltid vært normalvektig. 

Anonymkode: e858e...9a9

[AnonymBruker]

Man må spise 7000 kalorier for å gå opp 1 kg. Det vil si at en slank person kan spise det dobbelte av deg i tre dager, og det vil så vidt vises på vekta. 

De som er veldig overvektige har spist mye, lenge. Foruten de som hadde barnefedme. De er i en helt annen situasjon. De er det oppriktig synd på. Svært få klarer å gjøre noe med det som voksen.

Anonymkode: 3989c...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, men de spiser ikke nok av det til å legge på seg. Det er ikke maten som gjør en overvektig, det er kaloriene.

Anonymkode: 3c454...582

Enig. Sønnen min er tynn som en strek, og nå i sommerferien ligger han til langt på dag og bruker resten av dagen til å game og spiser helst fastfood  og drikker brus. Hvor han gjør av kalorier vet jeg ikke. Men det er sikkert som du skriver - iløpet av et døgn får han egentlig ikke i seg så mange kalorier, bare feile kalorier 🙄

Anonymkode: 1ef7c...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi kan ikke vite hva tynne faktisk spiser totalt sett bare ved å observere de sosialt. Har flere slanke venner som bestiller det mest usunne på menyen når vi er ute, og overvektige venner som bare spiser salat. Men det er ett måltid. Har feks en overvektig kollega som bare spiser salat til lunsj, men så har hun et lager av "sunne snacks" som nøtter og energibarer som hun mauler på i løpet av dagen. 

 

Anonymkode: 5dcd1...276

Ahh ja de overvektige kollegaene som alltid er på «slankekur» og kommenterer andres mat.. Ofte er «salatene» deres en salig blanding av avokado, laks, nøtter, oliven. Med hjemmelaget (kaloritett som f) knekkebrød ved siden av. Og kommenterer overbærende med «sånt kan ikke vi spise» til meg som sitter der med en banan.

Anonymkode: b77cf...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja! Jeg kjenner flere. Min mann blant annet. Han er slank og flott, men spiser ENORME mengder mat og har stillesittende jobb, og trening to ggr uka (organisert gruppetrening). 

Jeg spiser myyyye mindre enn ham, men jeg har ofte et måltid mer enn ham, mellom hans frokost og lunsj. Jeg spiser dog MYE mindre enn ham i mengde uansett hva slags måltid det er. Jeg trener det samme som ham, men tre ggr i uka. Jeg jobber i barnehage, og det er et relativt aktivt yrke, noen dager løper jeg rundt hele dagen, andre dager er det roligere. Jeg blir overvektig bare jeg ser på en is. Og jeg har sett mye på is i sommer, men ikke mer enn min mann. Jeg ender opp feit, han fortsetter å være slank. 

Vi har også telt kalorier sammen, for å se hvorfor det er slik. For vi begge synes det er rart. Vi telte i åtteukers tid. Jeg lå jevnt på 1900-2300 kcal daglig, og han på godt over 3000, noen dager oppi 5000 kcal. Aktivitetsnivået vårt endret vi ikke på, men vi kjøpte fitbit og sjekket skritteller osv., og hans gjennomsnittlige 3000 skritt (utenom trening) var veldig lite kontra mine gjennomnittlige 16000 skritt. På trening lå han jevnt høyere i puls enn meg. 

Men det går da andre veien også. Noen er overvektige, men spiser ikke allverdens. Mi svigerinne er veldig kraftig, men spiser utrolig lite. Hun bor langt unna, så når vi først treffes, så er vi gjerne sammen 2-3 uker. Hun spiser så å si ingenting, både sjeldent og det eneste store måltidet hun har, er middag. Hun er ikke glad i søtsaker, knapt chips, og drikker ikke brus og sånt noe. 

Jeg antar det har med metabolismen å gjøre.

 

Anonymkode: 51c70...55f

Du, her er det jo et par ting du har misforstått. For det første trenger en mann mange flere kalorier enn en kvinne. Muskelmassen menn har gjør at de forbrenner mer. Jeg regner også med at han er høyere enn deg? Høyere mennesker trenger flere kalorier enn lave(re) mennesker. Og så ser det ut som om du tror du spiser lite kalorier når du spiser 1900-2300 kcal. Det er en kalorimengde jeg legger på meg av. Det er en "myte", eller i hvert fall en sannhet med mange modifikasjoner, at et voksent menneske skal spise 2000 kcal per dag. For de fleste kvinner vil dette være for mye. Det er bra å være aktiv for helsens skyld, men det å gå mye rundt på jobb, forbrenner overraskende få kalorier. I følge NHI har f.eks jeg et energibehov på under 1300 kcal hvis jeg er inaktiv. Og dette er jo bare for å holde vekta, ikke for å gå ned. Hadde jeg da hatt en rolig lørdag på sofaen og spist 2300 kcal, så haddd jeg gått hele 1000 kcal i overskudd! 

Anonymkode: e858e...9a9

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig. Sønnen min er tynn som en strek, og nå i sommerferien ligger han til langt på dag og bruker resten av dagen til å game og spiser helst fastfood  og drikker brus. Hvor han gjør av kalorier vet jeg ikke. Men det er sikkert som du skriver - iløpet av et døgn får han egentlig ikke i seg så mange kalorier, bare feile kalorier 🙄

Anonymkode: 1ef7c...55e

Ja, man kan jo lure 😂

Anonymkode: 3989c...bb5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du, her er det jo et par ting du har misforstått. For det første trenger en mann mange flere kalorier enn en kvinne. Muskelmassen menn har gjør at de forbrenner mer. Jeg regner også med at han er høyere enn deg? Høyere mennesker trenger flere kalorier enn lave(re) mennesker. Og så ser det ut som om du tror du spiser lite kalorier når du spiser 1900-2300 kcal. Det er en kalorimengde jeg legger på meg av. Det er en "myte", eller i hvert fall en sannhet med mange modifikasjoner, at et voksent menneske skal spise 2000 kcal per dag. For de fleste kvinner vil dette være for mye. Det er bra å være aktiv for helsens skyld, men det å gå mye rundt på jobb, forbrenner overraskende få kalorier. I følge NHI har f.eks jeg et energibehov på under 1300 kcal hvis jeg er inaktiv. Og dette er jo bare for å holde vekta, ikke for å gå ned. Hadde jeg da hatt en rolig lørdag på sofaen og spist 2300 kcal, så haddd jeg gått hele 1000 kcal i overskudd! 

Anonymkode: e858e...9a9

Dette! Alle de som svarer at de spiser det samme som samboer, er de i et likekjønnet samliv der de har eksakt lik vekt og høyde? 

Jeg vil også, ifølge nhis kalkulator, gå i overskudd på 1900 kcal. Mannen trenger omtrent 3000 for å "gå i null". Jeg er 158 og litt lubben rundt magen, han er over 180 og sykler mye. 

Anonymkode: a4bb0...834

[Ardwinna]

Purple_Pixiedust skrev (2 minutter siden):

Det samme tenkte jeg. 

Det er jo en kjent sak at overvektige underrapporterer, mens undervektige overrapporterer hvor mye de spiser. Ikke alle selvsagt, men mange. 

Jeg har alltid hatt et ganske så bevisst forhold til hvor mye jeg spiser. Når jeg har gått opp i vekt har det ikke vært noen tvil om at jeg har spist alt for mye. Samme med når jeg går ned i vekt. Men noen mennesker ser bare ikke denne sammenhengen. 

Jeg har gjennom livet vært lite bevisst på hva jeg spiser, men har alltid vært kresen i matveien og hatt lett for å bli mett av lite mat. Mitt problem har alltid vært søtsaker og brus, spesielt sjokolade og cola. Jeg elsker søtt og tenkte ikke helt over at "litt" sjokolade inneholder mer kalorier enn et ganske stort sunt måltid med mat. I tillegg er jeg over gjennomsnittet bedagelig anlagt

Men så bestemte jeg meg for å bli mer bevisst på hvor mange kalorier jeg faktisk får i meg og hvor lite jeg faktisk beveger meg. Jeg har i snart ett år telt kalorier nesten slavisk og prøvd å bevege meg mer. Og nå tenker jeg nok mer som en tynn/slank person da jeg ser på den store helheten og planlegger restaurantbesøk og store utskeielser på forhånd. Enten ved å spise små og lette måltider tidligere på dagen, eller spise mindre kaloritett de andre dagene i uka. Jeg har gått ned, sakte med sikkert, til tross for små endringer. Jeg spiser gjerne sjokolade flere ganger i uka, men da i mye mindre mengder. Når magemålet går ned, merker man også at man ikke lenger klarer å spise så mye snop eller mat før magen sier stopp. Da er det også lettere å overhøre at hodet ber om mer

Til de som sliter med å klare å gå ned i vekt: jeg sier ikke at det på noen måte er lett å gå ned i vekt. Det er ikke sånn at jeg raser ned i vekt, så lett som en plett. Men man må være helt ærlig med seg selv og prøve å finne ut hva som gjør at man er overvektig. Hvis man mener helt seriøst at man spiser lite og sunt og fremdeles ikke går ned i vekt eller faktisk heller går opp i vekt, må man søke hjelp.

Jeg kjenner INGEN som er tynne eller normalvektige og spiser store mengder mat og snop. Jeg vet at de bare bevisst eller ubevisst har kontroll på hvor mye de spiser i det lange løp, og korrigerer dersom det blir for mye i en periode.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Overvektige har en tendens til å underrapportere hva de faktisk spiser. Det ser jeg selv i min egen slekt.

Så er det dessverre sånn, at hvis man har slanket seg masse, så vil kroppen liksom alltid tilbake igjen til der den var. Vond sirkel.

 

Anonymkode: f09ee...cdf

Kjenner noen ekstremt overvektige som knapt spiser noe når man er ute sammen..

Anonymkode: 53c67...d19

[AnonymBruker]

Typen til venninen min er mager. Han er bygd som et gress-strå 😅 men du verden som han dytter innpå av snacks. Sist de var her, åt han to potetgullposer, minst to hveteboller, masse sjokolade, en halvliter sjokomelk og et par glass med sukkerbrus.

Anonymkode: ef7b4...0d1

[AnonymBruker]

De er nok mer i det tynne segmentet.

Gjør stor innsats på matfronten med høyt kaloriinntak, går ingenting til såvidt opp. 

Anonymkode: 5d848...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er overvektig men spiser mindre enn en normalvektig, vi er faktisk ikke en homogen gruppe av potetgullfolk. 

Anonymkode: 919c5...906

Nettop 

samme her forøvrig , har pcos da

Anonymkode: 8d71d...bc4

[Purple_Pixiedust]

Ardwinna skrev (1 time siden):

Jeg har gjennom livet vært lite bevisst på hva jeg spiser, men har alltid vært kresen i matveien og hatt lett for å bli mett av lite mat. Mitt problem har alltid vært søtsaker og brus, spesielt sjokolade og cola. Jeg elsker søtt og tenkte ikke helt over at "litt" sjokolade inneholder mer kalorier enn et ganske stort sunt måltid med mat. I tillegg er jeg over gjennomsnittet bedagelig anlagt

Men så bestemte jeg meg for å bli mer bevisst på hvor mange kalorier jeg faktisk får i meg og hvor lite jeg faktisk beveger meg. Jeg har i snart ett år telt kalorier nesten slavisk og prøvd å bevege meg mer. Og nå tenker jeg nok mer som en tynn/slank person da jeg ser på den store helheten og planlegger restaurantbesøk og store utskeielser på forhånd. Enten ved å spise små og lette måltider tidligere på dagen, eller spise mindre kaloritett de andre dagene i uka. Jeg har gått ned, sakte med sikkert, til tross for små endringer. Jeg spiser gjerne sjokolade flere ganger i uka, men da i mye mindre mengder. Når magemålet går ned, merker man også at man ikke lenger klarer å spise så mye snop eller mat før magen sier stopp. Da er det også lettere å overhøre at hodet ber om mer

Til de som sliter med å klare å gå ned i vekt: jeg sier ikke at det på noen måte er lett å gå ned i vekt. Det er ikke sånn at jeg raser ned i vekt, så lett som en plett. Men man må være helt ærlig med seg selv og prøve å finne ut hva som gjør at man er overvektig. Hvis man mener helt seriøst at man spiser lite og sunt og fremdeles ikke går ned i vekt eller faktisk heller går opp i vekt, må man søke hjelp.

Jeg kjenner INGEN som er tynne eller normalvektige og spiser store mengder mat og snop. Jeg vet at de bare bevisst eller ubevisst har kontroll på hvor mye de spiser i det lange løp, og korrigerer dersom det blir for mye i en periode.

Ja ikke sant. Slike erfaringer som dine er det nok mange av, og med mindre man har en medisinsk tilstand, noe som i de fleste tilfeller ikke er saken, så er det dette som må læres for å kunne klare å gå varig ned i vekt.

[AnonymBruker]

Har en venninne, som er undervektig, og lei av å måtte spise så store mengder mat, for å ikke ble alt for tynn. Har vært med henne på butikken hvor hun kjøper en eske med potetgull. Jeg er i helt motsatt ende, jeg legger på meg av å spise 1500 kalorier om dagen. Så vi er jo begge enige om, at det burde være et fint sted midt mellom hennes og min forbrenning.

Kjenner andre og som spiser mye mat og godis, men de er og svært fysisk aktive, så da kan de jo spise mer.

Anonymkode: ca9cd...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samme her. Samboer spiser dobbelt så mye av alt og vekten tikker seg ikke. Selv legger jeg på meg jevnt og trutt. Det er håpløst. Vi spiser ikke ferdigmat, ikke frityr, ikke Toro, og ca 90 % av middag er grønnsaker ved siden av rent kjøtt /fisk. Bruker teflonpanne, ørlite olje til steking eller helst ovnssteking uten noe fett. Frokost stort sett havregrøt laget med 50/50 vann og lettmelk, moderat mengde sukker på toppen, eller bare hakket frukt/kanel. Kake /godteri kun i festlig lag, noe det absolutt ikke blir mye av for tiden pga pandemien. Drikker vann, kaffe og te uten sukker. 

Anonymkode: c1ba1...783

Jeg er normalvektig, og kan kun spise 1600 kalorier hver dag for å holde vekten. Havregrøt er for eksempel veldig kaloririkt, så det kan jeg ikke unne meg til frokost hvis jeg ønsker å ha litt mer enn en dæsj middag. Pleier typisk å faste til 11 og spiser kun lunsj (600 kalorier) og middag (1000 kalorier). 

Anonymkode: 6655f...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du, her er det jo et par ting du har misforstått. For det første trenger en mann mange flere kalorier enn en kvinne. Muskelmassen menn har gjør at de forbrenner mer. Jeg regner også med at han er høyere enn deg? Høyere mennesker trenger flere kalorier enn lave(re) mennesker. Og så ser det ut som om du tror du spiser lite kalorier når du spiser 1900-2300 kcal. Det er en kalorimengde jeg legger på meg av. Det er en "myte", eller i hvert fall en sannhet med mange modifikasjoner, at et voksent menneske skal spise 2000 kcal per dag. For de fleste kvinner vil dette være for mye. Det er bra å være aktiv for helsens skyld, men det å gå mye rundt på jobb, forbrenner overraskende få kalorier. I følge NHI har f.eks jeg et energibehov på under 1300 kcal hvis jeg er inaktiv. Og dette er jo bare for å holde vekta, ikke for å gå ned. Hadde jeg da hatt en rolig lørdag på sofaen og spist 2300 kcal, så haddd jeg gått hele 1000 kcal i overskudd! 

Anonymkode: e858e...9a9

Jeg reagerte på den samme som deg ang 1900-2300 kcal for en kvinne. Dette er for mye for meg også. Jeg er en kvinne innenfor normalvekt ref bmi, men rundt øvre grense. Får opp rundt 1300 kcal-behov i følge NHI om jeg er fullstendig inaktiv og rundt 1800-2000 kcal med stillesittende arbeid og litt aktivitet på fritiden.

Jeg har slanket meg noen kg et par ganger og har da slavisk tellet kalorier og ligget rundt 1400-1500 kcal over flere måneder for å gå ned 5-10 kg.

 

Jeg er

Anonymkode: 00778...ac8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere av typen som spiser masse uten å legge på seg. Mye mer enn meg som er overvektig. Den store forskjellen jeg har lagt merke til er at de er av folka som har "lopper i blodet" De reiser seg hvert 5 min for å gå å gjøre et eller annet lite, bytter stilling, smårydder eller noe slikt. Jeg er av typen som kan sitte stille i 2 timer uten å røre på meg. De er rett og slett mye mer aktiv på småting i hverdagen. Klart det utgjør noe i forskjell. Det mange ikke tenker på er at overvekt ofte brukes år på å oppstå, det trenger ikke være mye overskudd hver dag før man begynner å legge på seg.

 

Anonymkode: 5d872...3bf

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner flere av typen som spiser masse uten å legge på seg. Mye mer enn meg som er overvektig. Den store forskjellen jeg har lagt merke til er at de er av folka som har "lopper i blodet" De reiser seg hvert 5 min for å gå å gjøre et eller annet lite, bytter stilling, smårydder eller noe slikt. Jeg er av typen som kan sitte stille i 2 timer uten å røre på meg. De er rett og slett mye mer aktiv på småting i hverdagen. Klart det utgjør noe i forskjell. Det mange ikke tenker på er at overvekt ofte brukes år på å oppstå, det trenger ikke være mye overskudd hver dag før man begynner å legge på seg.

 

Anonymkode: 5d872...3bf

Det er sant. Da jeg gikk opp 30 kg i 2017 så overspiste jeg pga medisiner og drakk mye alkohol, så jeg raste jo opp i vekt. Men de fleste legger veldig sakte, men sikkert på seg. Derfor er det fornuftig å gå regelmessig på vekta for å passe på, slik at man ikke plutselig oppdager at det har sneket seg på 10+ kg. 

For meg var det enkelt å gå ned i vekt så snart jeg fikk kontroll på overspisingen og reduserte alkoholkonsumet, men for noen er det skikkelig vanskelig. Så det beste er jo å følge godt med slik at man slipper å havne i den situasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner flere av typen som spiser masse uten å legge på seg. Mye mer enn meg som er overvektig. Den store forskjellen jeg har lagt merke til er at de er av folka som har "lopper i blodet" De reiser seg hvert 5 min for å gå å gjøre et eller annet lite, bytter stilling, smårydder eller noe slikt. Jeg er av typen som kan sitte stille i 2 timer uten å røre på meg. De er rett og slett mye mer aktiv på småting i hverdagen. Klart det utgjør noe i forskjell. Det mange ikke tenker på er at overvekt ofte brukes år på å oppstå, det trenger ikke være mye overskudd hver dag før man begynner å legge på seg.

 

Anonymkode: 5d872...3bf

Jeg har også lagt merke til det. Min tynne svoger  har en enorm appetitt, han fortsetter å spise lenge etter at alle andre har sluttet og like etterpå kan han gå og lage seg en pose mikropop - og når han har spist opp den, går han og lager seg en til. Han er en av de som ikke klarer å sitte i ro. 

Men jeg tror også at de som gnåler om "kalorier inn og ut" ikke forstår at det er i mange tilfeller mer som spiller inn enn bare hva folk spiser. Hormoner kan f.eks spille en rolle for en del av de som legger lett på seg/sliter med å gå ned i vekt, uten at de selv nødvendigvis er klar over at de har en underliggende tilstand som gjør at kroppen deres ikke fungerer optimalt. De føler bare at de legger veldig lett på seg og opplever å bli mistrodd når de prøver å si at de ikke spiser SÅ mye... Jeg selv har lavt stoffskifte og merker at det påvirker både formen og vekten hvis ikke medisinen er riktig dosert.

Anonymkode: 62cdb...bdb

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har også lagt merke til det. Min tynne svoger  har en enorm appetitt, han fortsetter å spise lenge etter at alle andre har sluttet og like etterpå kan han gå og lage seg en pose mikropop - og når han har spist opp den, går han og lager seg en til. Han er en av de som ikke klarer å sitte i ro. 

Men jeg tror også at de som gnåler om "kalorier inn og ut" ikke forstår at det er i mange tilfeller mer som spiller inn enn bare hva folk spiser. Hormoner kan f.eks spille en rolle for en del av de som legger lett på seg/sliter med å gå ned i vekt, uten at de selv nødvendigvis er klar over at de har en underliggende tilstand som gjør at kroppen deres ikke fungerer optimalt. De føler bare at de legger veldig lett på seg og opplever å bli mistrodd når de prøver å si at de ikke spiser SÅ mye... Jeg selv har lavt stoffskifte og merker at det påvirker både formen og vekten hvis ikke medisinen er riktig dosert.

Anonymkode: 62cdb...bdb

Men du sier det jo selv. At det gjelder de som har en medisinsk tilstand eller noe annet kluss i kroppen. Det gjelder ikke de fleste som er overvektig da svært mange i samfunnet er det.