Stor konflikt med mannen. Hva er normalt hos dere?

[AnonymBruker]

Vi har akkurat flyttet tilbake til min hjemby hvor store deler av min familie bor. Det ble snakk om at min far skulle komme innom i dag og mannen sa at ingen får lov til å ta med barna noen sted uten at det er avklart med han (som er på jobb) på forhånd. Jeg sa, så om min far vil ta dem med for å kjøpe is så må jeg spørre deg først? Ja selvfølgelig sier han, det skal avklares med meg. Hva om jeg ikke får tak i deg på jobb? «Da kan de ikke gå noe sted før du får tak i meg og jeg sier at det er ok». Dette er galskap i mine øyne og kommer til å stille oss i mange situasjoner hvor familiemedlemmene mine kommer til å stille store spørsmålstegn. Det bryr han seg ikke om sier han, sånn er det og respekterer jeg ikke det kan vi bare skilles for da passer vi ikke sammen. Jeg skjønner selvfølgelig at man avklarer med hverandre når det gjelder store ting som overnattinger, om barna blir invitert med steder osv. men en tur i parken? Kjøpe is med bestemor? 

Anonymkode: b6bdf...094

[Gjest ABM]

Spør mannen om han har husket å ta tablettene sine?

[AnonymBruker]

Dette blir så klart avhengig av hvor godt de kjenner hverandre og hvor små barna er. Jeg ville også visst hvem som tar med barna mine noe sted, pga alder og at de ikke har vært så mye med andre.

Anonymkode: 7fd7f...11b

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

Hva mer? Det må være mer bakgrunn her. Dersom det er dette som er konflikten så er mannen din urimelig, barnslig og umoden og situasjonen er høyst uvanlig. Dette stemmer ikke med mindre han er en grinete kontrollerende unge. 

Men er det ikke sånn at du er hjemme? - Da er det du som har ansvaret. Regner med at du er en voksen til å stole på og klarer fint å administrere ungene når mannen ikke er hjemme.

Endret 27. juli 2021 av DEN NAKNE GARTNER

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Det holder i massevis med samtykke fra en av foreldrene om besteforeldre kan ta med barnet i butikken for å kjøpe is. Jeg hadde dødd av flauhet dersom min mann ringte meg «hei, nå står mamma er og spør om hun kan ta med Mia og kjøpe is. Er det i orden for deg?». Det hadde jeg aldri gjort, og jeg hadde forklart han at dersom vi hadde blitt skilt hadde han ikke hatt noe å si på hvem som passet barna når jeg det var mine uker. 

Anonymkode: cdebf...1fb

[AnonymBruker]

Dette kan da ikke komme ut av det blå? 

Har han vist tilsvarende tendenser før? Har det vært en episode eller annet som har trigget noe? Hvor godt kjenner han din far? 

Anonymkode: a8fa3...531

[Lorieen]

Dette hadde vært skilsmissegrunn i mine øyne. På dagen. Tror han at han er noe slags mafia-overhode eller?

[AnonymBruker]

Hadde gitt en faen. Klart bestefar skal gå lov til å kjøpe is og gå i parken med dem!

Tullingen din er jo på jobb uansett, han får ikke gjort noe med det.

Anonymkode: 0244b...943

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det bryr han seg ikke om sier han, sånn er det og respekterer jeg ikke det kan vi bare skilles for da passer vi ikke sammen.

Da regner jeg med at du informerte han om at han i hvert fall ikke får vite noe om hvem som tar barna med for å kjøpe is hvis dere er skilt. Eller forventer han at du fortsetter å innhente hans tillatelse da også?

Til det du spør om; nei, ingen av oss har sånne krav til hverandre. Hvis besteforeldre vil ta med barna ut for å kjøpe is synes vi bare det er hyggelig.

[AnonymBruker]

Hvorfor mener far at han er den eneste med foreldreansvar av dere to? Hvorfor umyndiggjør han deg? 

Anonymkode: b2118...75e

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt. 

Anonymkode: dc838...08a

[AnonymBruker]

Kontrollsyk drittsekk til vanlig også eller er det noe mer bak?

Anonymkode: 7534b...991

[AnonymBruker]

Overhodet ikke normalt og jeg hadde ikke godtatt et slikt regime. 

Anonymkode: d1fcd...9f2

[Mt3]

Hvorfor i alle dager skal han avgjøre om barna får bevege seg utenfor eiendommen?

Er din familie så GAL?

Skal han spørres når barna vil besøke venner, dra en tur til parken?

Må du spørre om lov for å få ta de med til butikken?

Enten så er dette en mann som fulstendig mangler fornuft, eller så må det være noe historie bak som du ikke deler.

Turer som inkluderer overnatting er greit å samsnakkes om, men ellers bør det jo være mer enn nok at du mener det er greit og at du stoler på barnet eller den voksne som tar barnet med på utflukt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har akkurat flyttet tilbake til min hjemby hvor store deler av min familie bor. Det ble snakk om at min far skulle komme innom i dag og mannen sa at ingen får lov til å ta med barna noen sted uten at det er avklart med han (som er på jobb) på forhånd. Jeg sa, så om min far vil ta dem med for å kjøpe is så må jeg spørre deg først? Ja selvfølgelig sier han, det skal avklares med meg. Hva om jeg ikke får tak i deg på jobb? «Da kan de ikke gå noe sted før du får tak i meg og jeg sier at det er ok». Dette er galskap i mine øyne og kommer til å stille oss i mange situasjoner hvor familiemedlemmene mine kommer til å stille store spørsmålstegn. Det bryr han seg ikke om sier han, sånn er det og respekterer jeg ikke det kan vi bare skilles for da passer vi ikke sammen. Jeg skjønner selvfølgelig at man avklarer med hverandre når det gjelder store ting som overnattinger, om barna blir invitert med steder osv. men en tur i parken? Kjøpe is med bestemor? 

Anonymkode: b6bdf...094

Det MÅ være en bakgrunn som du unnlater å fortelle?

Ingen mann eller kvinne med litt mellom ørene vil kreve noe slikt uten at det er en årsak til en slik drastisk kontroll. 

Er det ingen grunn så må du seriøst vurdere å ....

Anonymkode: d0905...275

[nomore82]

Dette er jo bare tull.

Du skriver "barna", og "mannen". Altså er dere gift og har minst to barn. Dere har altså vært sammen i flere år, fått flere barn, og plutselig, helt ut av det blå blir mannen en kontrollfreak aka mafioso? Helt ut av det blå?

Nei. Her er det noe du ikke forteller. Eller bare oppspinn.

Om du fortsatt påstår at dette er reelt så er ikke dette noen stor konflikt. Enten så er det en stor spøk (som jeg ikke hadde synes var morsom) eller så er det skillsmissegrunn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette blir så klart avhengig av hvor godt de kjenner hverandre og hvor små barna er. Jeg ville også visst hvem som tar med barna mine noe sted, pga alder og at de ikke har vært så mye med andre.

Anonymkode: 7fd7f...11b

Du ville hatt beskjed på jobb hvis barnas bestefar tar dem med i en halvtime for å kjøpe en is…? Oh lord…

 

Til ts, enten er det noe ved din familie (eller forholdet mellom din mann og dem) du ikke har fortalt, eller så har mannen din alvorlige problemer. Jeg skal ikke sette diagnose på ham over internett, men jeg hadde seriøst ringt fastlegen hvis mannen i fullt alvor sa noe sånt. Og hvis ikke han ble friskere mentalt ganske raskt hadde jeg skilt meg. 

Helt uakseptabelt at min mann skulle kontrollere livet mitt på den måten. 

Anonymkode: da5c7...28f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Det bryr han seg ikke om sier han, sånn er det og respekterer jeg ikke det kan vi bare skilles for da passer vi ikke sammen.

Anonymkode: b6bdf...094

Hvis han ikke tar til fornuft, så hadde jeg tatt ham på ordet. Da hadde jeg i alle fall fått mulighet til å ta avgjørelser på egen hånd.

Her tar både jeg og mannen alle avgjørelser selv når en av oss er alene med barna. Noe så lite som å sende dem med en besteforelder til å kjøpe is har vi begge sagt ja til alene selv om den andre var hjemme også.

Og selv om vi hadde hatt et familiemedlem som var rape gal eller noe sånt, så hadde vi jo stolt på at den andre hadde tatt den rette avgjørelsen. Hvis jeg f.eks. hadde trodd at mannen var så uansvarlig og troende til å utsette barna for fare med vitende og vilje, så jeg måtte overstyre alt, så hadde jeg gått fra ham og evt krevd samvær med tilsyn. Ikke fortsatt å være sammen med ham og sagt at alle avgjørelser må gå gjennom meg.

Anonymkode: d51d0...e2f

[AnonymBruker]

Det er vel ikke første situasjonen vi står i hvor han mener at hans ord veier tyngre enn mitt. Nå stormet han ut døren og sa han vil skilles da han ikke vil være i ett ekteskap med noen som ikke anerkjenner at han er familiens overhodet. Jeg e franske hønemor og hadde selvfølgelig aldri sendt barna ut av huset med noen de ikke kjente godt eller som jeg ikke stolte på. Jeg snakket her om korte turer for å kjøpe is/til parken/. Ikke dagsutflukter eller overnattinger. Han blir aggressiv og høylytt og kjørte over føttene mine med barnevognen på vei ut med beskjed om at jeg bør ikke tro han tuller når han sier han er ferdig.

Anonymkode: b6bdf...094

[Enterprises]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har akkurat flyttet tilbake til min hjemby hvor store deler av min familie bor. Det ble snakk om at min far skulle komme innom i dag og mannen sa at ingen får lov til å ta med barna noen sted uten at det er avklart med han (som er på jobb) på forhånd. Jeg sa, så om min far vil ta dem med for å kjøpe is så må jeg spørre deg først? Ja selvfølgelig sier han, det skal avklares med meg. Hva om jeg ikke får tak i deg på jobb? «Da kan de ikke gå noe sted før du får tak i meg og jeg sier at det er ok». Dette er galskap i mine øyne og kommer til å stille oss i mange situasjoner hvor familiemedlemmene mine kommer til å stille store spørsmålstegn. Det bryr han seg ikke om sier han, sånn er det og respekterer jeg ikke det kan vi bare skilles for da passer vi ikke sammen. Jeg skjønner selvfølgelig at man avklarer med hverandre når det gjelder store ting som overnattinger, om barna blir invitert med steder osv. men en tur i parken? Kjøpe is med bestemor? 

Anonymkode: b6bdf...094

Det hadde jeg gitt blanke i. Her i huset sier man bare i fra hvis man ikke er hjemme når den andre kommer hjem fra jobb. 

Og selvfølgelig på store ting som overnatting og lignende. 

Her må det ligge noe bak. Så jeg hadde spurt om hvorfor, og kan ikke han/hun gi noe bra svar så fuck it. Vi drar å spiser is uten ditt samtykke

Endret 27. juli 2021 av Enterprises