marilyn hopper ut i det.

[Gjest marilyn]

uke 31+3- og jeg føler meg helt ELENDIIIIIIG. har vært syk i 2 uker, pluss minus. først dattera og så jeg og mannen oppi det hele. Føler det tar en evighet å komme seg.. stryker alle tidligere skrytende kommentarer om at jeg har så bra imunforsvar når jeg er gravid. Det er itydeligvis bare bull. Poenget er vel at jeg aldri har vært gravid midtvintersfør.

Baby rører seg vokser og virker som om han har det bra da. og det er jo det viktigste. og i går var jeg på den siste runden med fødselsangst samtale. Og det er ho helt utrolig hvor mye det har hjulpet må jeg si, vel jeg burde kanskje vente med å uttale meg til jobben er unna gjort. men i allefall gruer jeg meg ikke sånn som jeg gjorde lenger.

jeg vil visstnok bli tilbudt ultralyd før jeg drar hjem denne gangen slik at jeg slipper å være redd for å måtte ha utskrapning. åsså, skal jeg få en slags "Kur" slik at jeg ikke blør sånn under fødselen, noe som gjør at livmora lukker seg rett etter barnet er ut. Så kommer jeg meg forhåpentligvis litt fortere etter fødselen denne gangen.. Og ellers har vi gått gjennom hele fødselen og snakket litt om problemer forrige gang, hva de vil gjøre for å unngå at det samme skjer en gang til. OOOOOG EPIDURAL skal ligge klar ved min side.. NÅ er jeg ikke 100 prosent overbevist om jeg vil ha det, men vi får se. Det skal være godt å vite at jeg kan bare knipse med fingern så får jeg det da. Det er en trygghet.

Desverre har de utsatt åpningen av det nye barsel avdelingen til mai. Så det blir vel 4 mannsrom på meg denne gangen og...

Hislen småsjuk, sur og drittlei.

[Gjest marilyn]

Er da i uke 32+3. magen min stikker ut som et spyd?? eh, ja den er ia allefall veldig spiss og veldig utenpå.. Har endelig blitt frisk og har drevet og ordna litt til jul. Og jøss det tar tid når man er gravid.. har sikkert brukt 5 dager på å få fiksa kjøkkenet.. vanligvis har jeg sikkert brukt 4 timer.. men nå får jeg jobbet s¨å korte økter så må jeg sove.... Men begynner å anse meg selv som ganske høygravid nå.. men føler meg utrooolig mye bedre enn da jeg var syk.. følte meg som en flodhest på 4 tonn da.

var på trening i gjen i går det er i alleflall 2 kanskje 3 uker siden sist jeg var der. Og det var kjempe artig den første halvtimen. Etterpå var det sååå slitsomt.. holdt på å sovne. I natt har jeg hatt masse kynnere og veldig mye værre i bekkenet.. må vel trene meg opp en del igjen.. Ikke så lett når jeg er såpass langt på vei.. MEn jeg kan ikke kaste inn håndkleet nå.. Bare teit at jeg rekker å trene to ganger så er det lang juleferie i mellom igjen.. kommer ikke igjang igjen liksom. Men det er vel bedre enn ingenting. Må komme meg på den i mårra og så jeg i allefall får trena to ganger i desember.. Yiha!

Mannen jobber overtid som en tulling for tiden.. Han var jo ogso syk og ble hengende etter. heldigvis er formen bra så jeg får tatt meg godt av lillemor.

Det jeg synes er rart!! er at mormora til lillemor ikke har så mye som gitt et lite spm om vi behøver hjelp.. en liten kakesort til jul, litt avlastning på barnehfronten eller litt vasking.. whatever.. synes det sier veldig mye om de. Litt kvasi-super mormor.

Stiller helst opp når ho kan vise fram sin status som mormor til masse folk, på jobben sin feks. VIl veedlig gjerne at vi kommer til jobben hennes, sånn at ho kan slepe jenta mi rundt hele lokalet og og dytte hysterisk sjenert 2 åring opp i trynet på¨masse ukjente mennesker. Men å komme hit og være alene med henne faller henne visst ikke inn engang.. Ser jo tydelig hvor fokusen er.. Ikke på dattra mi i allefall, men på en eller annen etterlengtet status for å høre til i "mormor"klubben eller noe i den duren.

Vel,, måtte noen be meg skjerpe meg når det er MIN tur å bli mormor eller bestemor.. Og være en som kan hjelpe til og ikke bare kreve.

ja ja.. julesukk i disse familietider.

åh, jeg gleder meg til å få en til jeg.. det er så lenge å vente,, samtidig som at ja nå er det ikke så lenge igjen... Ventingen på slutten er nesten den treigeste...

[Gjest marilyn]

aaaah, jeg er liiiite innom her for tiden gitt. og når jeg leser i dagboken fra forrige gang så ser jeg jo at det er så likt så likt.. Ikke det fysiske men det psykiske... Jeg har vært så dritttttt-suuuuuuur og depprimert og eksplosiv at jeg knapt nok har greid å omgåes andre menneskjer.. Eneste grunnen til at jeg vil skrive om dette er at jeg har en tendens til å glemme i ettertid og når jeg (kanskje) blir gravid igjen så skjønner jeg IIIINGENTING og tror at hæææ? "det var jo ikke sånn sist gang"... Så dette er bare en liten advarsel til meg selv.

Jeg har vært ufyselig oppfarende, langsint, sur og lei, lei meg, sutrete, sytende og stallstått. Har ikke hatt ork til noe, bekkenlønsing, is, dårlig vær, kaldt, vind, osv har jo ikke hjulpet men samtidig er jo dette en pyton årstid så hvorfor ikke..

Men spørmålet er jo om jeg hadde v'rt like ille som gravid om sommeren da... Vel id et minste kunne jeg ha vært mer ute med jenta mi.. og det må jo være koselig uansett hvor sur jeg hadde vært.. nå føler jeg meg så innelåst i huset mitt.

Og mannen lar meg ikke få lov til ¨å gå ut på kveldene på blank holka og isen, i mørket og stormen.. jeg skjønner jo det, m,em jeg holder på å KLIKKE av å være så mye hjemme!!!!!!!!

sånn har altså jeg det. En blid liten jævel ja.

Fysisk synes jeg at jeg har det forsåvidt ok.. Bekkenløsningen har blitt mye værre, men denne gangen holdt jeg meg fin veldig lenge så jeg skal ikke klage.

jeg har jo trent 2 ganger i uken helt til rundt uke 30 så det hjalp vel. Da ble jeg satt ut av en evighetsperiode med influensa til meg og datteren min og etterpå kom jeg aldri igang med treningen igjen. Jeg hadde håpet på å starte etter jul, men når jeg nådde sånn34 uker så var det sånn pes bare det å dra til byen, kjøre bil, finne parkering osv osv...

Det som er litt rart er at jeg har en mage som ligger KJEMPE langgt ned denne gangen... Det har den gjort lennge... men når jeg ser meg selv i speilet nå ser det snart ut som om magen skal gli av meg.. den står rett ut over symfusen min.

Sånn var jeg ikke sist.. Da ble magen sånn først den aller siste tiden.. Skal ikke gjette på verken uker eller dager her for man glemmer så lett.

Ellers må jeg si at jeg har det bra.. Pusten er ok for baby ligger så langt ned, urin blæra er litt ekkel når jeg går fordi baby ligger å klamrer seg fast i den kjennes det ut som. så det kan stikke litt vondt i den synes jeg..

Kynnere har jeg heller ikke hatt så mye av i dette svangerskapet.. litt men ikke så mye som sist. det har gjort at jeg ikke har vært riktig så sliten.

Nå,, synes jeg kanskje å merke at det blir mer og mer kynnere på kveldstid, i allefall er de ondere enn før... på en måte blir jeg kjempe glad for det,, men på den andre siden vet jeg jo at det kanskje er bedre at baby får gå til terminen og bli mest mulig ferdig... i forhold til allergi, astma og sånn...

Dessuten har det vært koselig å feire bursdag i februar... januar er jo litt kjip!!

men holder jeg uuuut??? vel jeg har jo ikke no alternativ.

så slik sitter jeg å syter for tidne. marilyn uke 37

[Gjest marilyn]

at det går an... jeg har helt "glemt" hvordan man teller.. tror jeg er i uke 38..

litt bedre humør,, ikke så sinna lenger.. men er faktisk litte grann,, depprimert? Livredd for fødselsdepresjon...

jeg er så sår og tander.. tåler ingenting. og ligger og bekymrer meg hele natta for ingenting.. uff. jeg var vel sånn sist og så det går vel over.

håper for guds skyld det.. og dattera mi på 2 1/2 er kronisk hissig for tiden (ho og),, vil ikke sove duppen sin på formiddagen lengr så jeg tror egentlig at det bare skyldes det.. hun gleder seg i allefall til "lillebjoj" kommer.

Har masse kynnere kveldstid nå, men har innsett at det har ingenting med tegn på at det er noe på gang å gjøre... "Noe på gang" følelsen sitter mer i korsryggen,,, ikke i magen...

Dessuten har det vært koselig med februar barn.. jeg er mye mer glad i februar enn januar.!!!!!

[Gjest marilyn]

herreguuuuud!

jeg blir gæren av meg selv. denne gangen har jeg tillatt meg selv å begynne å tenke "skjer det no snart a?!" aaaalt for alllt for tiiiidlig... jeg våkner en gang i timen om natta for å "kjenne" etter, og ved hvert lille stikk, prikk og dikk i magen tenker jeg " JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAHHHHHHHHHHHHHH!" endelig,, men neeeeida.

Nå har jeg kynnere som er ganske steinharde og jeg har de hvert 5 minutt, i perioder iallefall, så det er vel tegn på at ting er på en måte på gang, men jeg tror sannelig jeg hadde det litt sånn de siste 6(?) ukene forrige gang og jeg.

Var til lege i dag, og hodet har i allefall festet seg.

Jeg tror at det som gjør meg heeeelt panisk på å få dette overstått denne gangen er den nærmest "dødsangsten" jeg har for å føde.. jeg vil bare ha det overstått...

Dessuten er jeg helt ødelagt av spenning på å få lov til å hilse på en liten GUTT!!!

tenk jeg skal ha en gutt.. En egen,,, min egen lille gutt... jeg skjønner det ikke...

Akkurat nå så ,, nei,, jeg skal nesten ikke prøve å beskrive hvordan følelsen i magen er jeg.. det er så vanskelig.. og da føler jeg at jeg overdriver alt... og maksimaliserer alle TEGNENE de LUXE...

marilyn 38+1

[Gjest Mayamor]

Måtte bare innom og se hvordan du har det nå i innspurten til å bli mamma til to.

Klart du er lei og vil ha det overstått. Men den som vanter på noe godt venter ikke forgjeves.

Ha en flott ventetid.

Klem fra Mayamor

[Gjest marilyn]

og vips hadde jeg fått en sønn! takk for det maya mor..

og ventetiden ble ikke så lang som jeg hadde fryktet og takk og pris..

jeg hadde en drømmefødsel...

Begynte å kjenne meg litt rar,, uggen, diare?? blødde pitte litt, men turte ikke en gang håååpe mandag kveld den 30. begynte å kjenne det i 5 tiden på ettermiddagen. Men forstod det faktisk ikke før klokken 2 om natten, da stod jeg opp og gidda ikke ligge lenger, var så urolig og ekkel i kroppen. Hadde ikke egentlig vondt, men man blir jo sliten og urven.. Klokka 9 om morgenen dro vi på sykehuset og jeg hadde bare 2 cm åpning. og jeg tenkte at herregud nå møter jeg det samme marerittet som sist gang.. Jordmor ville sende meg hjem men mens hun var ute av rommet en tur for å hente noe beynte jeg å spy,,, det er visst noe om at når baby har kommet til et visst sted ved ryggraden.spinal.ett-eller-annet, så trykker det på noen nerver og man blir fryktelig dårlig. "ok såpass ja" var jordmors kommentar , og jeg fikk bli. Jeg fikk en seng på et felles venterom, takk gud var det ingen andre der... Så var det bare å vente seg gjennom den ene langtekkelige rien etter den andre.. Det var egenltig ikke sååå grusomt,, men de ble jo værre og værre.. og man blir jo sliten.. men det som sliter man mest ut tror jeg er frykten for hvor ille det SKAL bli.... og frykten for å bli sliten.. Dessuten spydde jeg et par ganger til og det vare FRYKTELIG slitsomt!

Klokken 13 hadde jeg litt vondt ja, og var mye opp å gikk for det å forandre posisjon hele tiden tok liksom litt av ondtet bort, og jeg kunne konsentrere meg om noe annet enn å vente på neste... Så ble jeg tilbudt fødestue, vi gikk dit, og vi snakket litt om epidural.. Nå skjedde egentlig alt dette på en gang. Nytt rom, prat om epidural, kanksje litt tidlig, hmm, gruble gruble, og vips hadde jeg faktisk så vondt at jormor sa at jo jeg tror kanskje du trenger epidural så ringte hun epidural legen og etter et kvarter kom han. litt fommel og sommel og epidural ble satt. Så skulle hun sjekke åpningen, og den var overraskende nok 10 cm.. helt utrolig... Begge like overrasket... Ja da rekker du ikke få noe ut av epiduralen var hennes kommentar, og det var jo ikke DEEET jeg behøvde å høre nei. Nok til at jeg var klar for å dra hjem eller dø egentlig!!!!

Men faktisk! JOOO jeg mener virkelig den virket.. Jeg fikk epidural 14.15 og 15.09 var han født. jeg synes det virket masse... Aldri mer føding uten epidural sier no jeg.. ALDRI!!!!!!

Det var en nydelig fødsel.. Jeg hadde en time rundt/før epidural som var tøff, ganske tøff. Hvor jeg tenkte at dette greier jeg ikke!

Men det som etter hvert ble tøffest for meg var det at jeg var så redd for å føde, redd for å revne, redd for at han skulle sette seg fast, redd for at det skulle bli samme marerittet som sist... Så under pressriene (som jeg forøvrig ikke følte som så kjempe sterke, men sterkere enn sist) så måtte jeg få beskjed om når jeg skulle presse og hvordan, men jeg tok ikke i så mye jeg kunne, og var nesten litt, ja jeg holdt igjen. Jeg var så livredd for resultatet. Men likevel gikk det av seg selv.. Helt utrolig. Og ungen kom til og med ut på en ri?!?!! mulig det er helt vanlig altså, men sist så stod jo baby fast i en evigheeeet. smerteterskelen min nådde ikke lenger enn til en 6-7 denne gangen.. FØrste gangen var jeg på en 10 i en nådeløs evighet. Allerede samme kveld kunne jeg sitte helt vanlig, revna 3 cm, i gamle revningen min men laaangt fra like mye som sist. IKke no vakum , ikke no narkoser, ikke noen ting... åååååh jeg var såååå heldig!!!

Det første de sa da de så han var "oj du skal være glad han kom før tiden, denne har hatt det godt i livmora!!!" Han var kjempe tykk og god.

Jormor sa til og med at hun trodde jeg hadde faktsisk hatt en usedvanlig god og grei fødsel. JIPPIIIII!. Føler jeg forkjente det!!

Så den 31. januar ble jeg altså 2 barns mor.

Livet etter det har jo altså vært en liten prøvelse... begynner problemer, for lite av alt egentlig. RO mat søvn melk osv. og så såre brystvorter at jeg har fått ammeforbud. men meen det går seg vel til...

[Gjest Espera]

Oj, her hadde det skjedd ting!!!! GRATULERER SÅ MYE MED GUTTEN!

Har vært innom deg og lest innimellom, men ikke lagt igjen spor....

[Gjest Mayamor]

Gratulerer så masse med gutten.

Godt at det ble en lettere fødsel enn sist.

Er lite på nett, men må jo innom og sjekke status.

Kjekt å lese om fødselen din.

Varme klemmer fra Mayamor

[Gjest marilyn]

I`M BACK!!!!!!

Jeg må da snart være for å regne som veteran her inne, Jepp, jeg er her med samme misjon som før. Nok et barn på ønskelisten. Har nå to barn fra før, fortsatt familiebarnehage og denne gangen er jeg 33 år.

Innser at jeg ikke kommer til å være like aktiv som ved første gangs gravid, med to barn strekker ikke tiden til. Ikke kreftene i allefall, men jeg har lyst til å skrive dagbok denne gangen og fordi det er fantastisk artig å lese de erfaringene jeg gjorde meg sist. Og det er jo en trøst å vite at ting var ikke bare en dans på roser de forrige gangene heller, men det går over, enhver periode avløser seg av nye perioder, så joda,, alt går bra..

Nå er jeg altså gravid igjen.

Jeg er så uendelig glad. Vi har prøvd i noe som føles ut som en evighet. Begynte nok å prøve aktivt for tidlig etter andre mann.. Samtidig som jeg slutta å amme, dvs nøyaktig 1 år etter han var født. Men kroppen var tydeligvis ikke klar for det. Jeg brukte eggløsningstester og de gav dårlige resultater og det virket ikke som om jeg hadde eggløsning en gang... syklusene var det og så som så med. Jeg hadde alt fra 20 dager på det mest ekstreme og 31 en dager innimellom. Lite rutiner å jobbe ut fra med andre ord. Så etter 10 mnd med skuffelser gikk jeg til lege og sa at jeg ikke hadde EL, og var fortvilet. Han ville sette meg på P-Piller for å tvinge syklusen inn i riktig bane igjen, og jeg sa ALDRI i verden, det var jeg jo overhodet ikke motivert for... jeg ville ha ting som skulle gjøre meg fruktbar ikke stenge ned systemet totalt... Det var iallefall det eneste han kunne gjøre for meg siden jeg har vært gravid tre ganger før, og dessuten ikke hadde forsøkt et år enda.. (lange ventelister og jeg ville ikke bli prioritert, bla bla bla..)

Ja ja, jeg gikk hjem, hang litt med hodet og tenkte jeg fikk ta saken i egne hender og bestilte time til akupuntør...

Trodde det skulle holde med en gang jeg... Hadde jeg visst hvor vondt det var og hvor ofte jeg måtte så er det ikke sikkert ikke jeg hadde begynt.. SLik følte jeg forrige uke i allefall...

Jeg gikk nemlig to ganger i uken i 1 1/2 sylus.. 5 uker kanskje,,, 1 eggløsning og vips jeg var gravid... Ganske utrolig egentlig!!!

Gleder meg sånn til å fortelle P -Pille legen min om det

Jeg fant altså ut dette i går... Hadde kanskje en vaaaag følelse i helga.. Men nå har jeg jo gått og levd for vage følelser og håp det siste året så jeg vet ikke hva slags "klarsyn" jeg skal påberope meg jeg..

Jeg tok test i går fordi det var 12 dager etter eggløsning, dvs dag 26 i syklus, (lurt å dokumentere dette for ettertiden i tilfelle jeg vet et sekunds galskap skal vurdere å gjøre dette flere ganger..) og testen viste umidelbart positivt.

Jeg er oppblåst, treg mage,, ja skikkelig treg mage, hemorrider og full pakke tvert. Jeg er tung i kroppen og ganske trøtt. Litt tørst har jeg blitt og. Buldrer og jobber i magen. Kjenner tegna godt allerede synes jeg. Har gjort det før og vet nå hva som er hva sikkert.

Nå kommer det jeg synes er vanskelig.

Jeg mista jo en gang. I uke 6,, eller var det 8,, nå er jeg sannelig ikke sikker jeg... Det var i allefall kjempe trist. Krysser fingrene for at det ikke skal skje..

I disse "secret"-tider , affirmerer jeg følgende:

I august føder jeg en perfekt og frisk baby etter fullgodt og greit svangerskap!

Jeg er nå på uke3,6

[pondusa]

Velkommen tilbake!

Så koselig at så mange av de "gamle" er tilbake og gravide nå. Det er spennende å vente barn nr 3.

[Gjest marilyn]

deeer ja.. satt og kikka på House i kveld. EN plutselig stikkende smerte... Liker ikke disse nei... FOrhåpentligvis, sannsynligvis ingenting. Har en STERK følelse av at ting går veldig greit denne gangen... Men liker sånne "ondter", nix.

[Kipa]

gratulerer med 3. på vei..wow..

Så moro med alle "gamle" som er gravide nå! Ikke at det frister meg til å prøve på nr 3 men hyggelig er det jo! Hipp hurra for dere som tør og vil! ;-)

[Gjest marilyn]

Så er vi i gang igjen da.. Jeg må si,,, jeg kjenner ingenting jeg... Hm.. var det sånn før da? hæ? Som sagt, da er vi igang igjen: 40 uker med laaang bekymring. Jeg lærer visst aldri...

marilyn 4,5

[Gjest Reka]

Grattis!

[pondusa]

Koselig.

[Gjest marilyn]

leser de gamle dagbøkene... det ser ut til at jeg blir ganskje lik hver gang jeg. FOrt igang med alle symptomene.

Er kvalm som en gris. oppblåst, ekkel, men lykkelig... ojj, skrik og gråt fra badet.. that all..

5.3

[Gjest marilyn]

uh, ja slitsom før julstid i år.. jeg får liksom ikke fomlet meg til noen ting. Men er behovet for å ta det rolig på kveldsitd så er det bare såånn. Ja, er ikke plaget av at jeg ikke er flink nok til å ta vare på meg selv.. he he.

men ærlig talt. Det er viktig. Det er desember. Det er mørkt. Svarte natta nesten hele tiden. masse pes før jul. vasking, baking, julebord, mannen borte hele tida(kjennes i allefall ut som det.) men vi er jo borte nesten hele jula. Vi skal være her på julaften. Lager ikke noe mer stress av det enn nødvendig. Fokkuserer heller på å forsøke å være en god avbalasert mor til mine barn. Og det tar all min energi på ettermiddagstid. Jeg er ganske oppbrukt når klokka nærmer seg 5. men ja ja. sånn er det. Hver vinter, og ikke minst når man er gravidl

Hurra.

kunne tross alt ikke hatt det bedre!

Er litt øm i brystene nå. Sover 1-1 1/2 time på dagen. Likevel er jeg sliten..

var pyton kvalm i helga, men hadde farangen torsdag, så mulig den hang i helt til søndag..?? (det hørtes jo merkelig ut da)..

I allefall har jeg vært MYE bedre i dag. Takk og pris har ikke holdt ut med så mye kvalme i 6 uker til...

Marilyn 5,5

[Gjest marilyn]

ufffff. kvalm og ekkel på kveldene nå ja... asj. uggen. tenke positivt tenke positivt. stønn.

[Gjest marilyn]

denne gangen får jeg virkelig så det holder... HVa gjør jeg nå..?? jeg er i uke 7,6. jeg spyr nesten daglig. greier ikke spise noen ting. Jeg har gått ned 4 kg så langt. Og det er ganske mye på meg da jeg ikke har så "mye å ta av".jobb, må skaffe vikar.

sykemelde meg? det er nesten så jeg ikke tror det,, har hørt mye av "ja å være sliten er ikke noe sykemeldings årsak.."

Men dette er virkelig slitsomt. Jeg er helt blå på hendene. Den oppblåste magen er helt borte. Konstant uggen, suser i hodet. Føler meg helt jævlig. nå har jeg noe skit på lungene i tillegg. Har holdt på å hoste meg i hjel i 6 uker nå. Må prøve å få meg legetime i morgen. Dette går ikke. Tror hosten gjør at jeg kaster opp ofteere enn bare av svangerskaps kvalme.. Har loggi på sofaen hjemme hos ulike folk i jule ferien. Svigermor, foreldrene mine og på hytta. ..... ille!