Jeg er overvektig og jeg hater virkelig sommeren, trenger å blåse ut

[AnonymBruker]

Ser alle gå i lette kjoler, shorts, skjorter uten armer osv. Jeg hater det. Jeg hater kroppen min, huden min, størrelsen min, absolutt alt, og jeg vil helst dekke meg til så godt jeg kan fra topp til tå. Jeg elsker høst og vinter, for da kan jeg gjemme meg i store, varme klær. Akkurat nå er det for varmt til å gå med joggebukse og hettegenser, og jeg må manne meg skikkelig opp før jeg skal på butikken. Jeg føler meg så tjukk og stygg i klær som viser hud.  

Dere tenker kanskje, jammen hvorfor slanker du deg ikke? Problemet er at jeg hater meg selv så intenst at jeg klarer ikke gjøre ting som er bra for meg. Jeg klarer ikke slanke meg, for jeg tenker at jeg er stygg uansett, så da kan jeg like godt spise drittmat hele tiden også, det smaker i det minste godt og gir meg glede. Dessuten vil huden min fortsatt være stygg og ansiktet mitt stygt om jeg skulle slanke meg. Jeg vet også at mange i Norge ikke liker folk som er overvektige og tenker om oss at vi er late og stygge, og at vi ikke burde vise oss offentlig fordi vi ikke er fine å se på.  

Prøver å trimme og å gå turer, men jeg blir så fort svett. Føler at alle tenker jeg er utrent og lat og stygg som svetter og peser sånn. Det er kjempe tungt å bare gå en liten stund i bratt oppoverbakke. Jeg må gå ned ca. 30 kg for å være normalvektig i følge BMI. Huff, jeg sliter sånn og skulle ønske jeg var sterk og hadde nok viljestyrke til å bare få bukt med vekten, men det fine sommerværet gjør meg demotivert.  

Anonymkode: fec1d...7c3

[AnonymBruker]

Jeg håper du får hjelp av psykolog med tankene dine, det høres ikke lett ut å ha det slik. Å spolere for seg selv er noe du bør ta tak i, om du ikke allerede gjør det. ❤️ Du fortjener å ha det bra.

Jeg syns du kan gå i kjoler og ermeløse topper som alle andre, jeg bryr meg ikke om du viser mer hud. Alle mennesker er fine på sin måte, og jeg tror du er finere enn du klarer å se selv. Drit i de få som sier de ikke liker å se overvektige, de aller fleste av oss normalvektige bryr oss ikke og vil at alle skal ha det fint  

Anonymkode: 72924...7a4

[AnonymBruker]

Hei😊. Jeg er slank, men merker stor forskjell på huden og energinivået om jeg spiser sunt kontra usunt, så det burde være motivasjon for deg og fordi det utgjør faktiske endringer. Jeg ville startet med å endre kostholdet for da blir det lettere å orke tur, ikke motsatt. Selv om er slank, er jeg like avhengig som deg av et normalt sunt liv for å fungere. Dessuten blir man veldig deprimert av dårlig kosthold. Vær snill mot deg selv. Du er god nok akkurat som du er men du er ikke snill mot deg selv❤

Anonymkode: f70ac...349

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kjempe stor, men har lagt på meg såpass i korona tider at jeg også har begynt å føle det ukomfortabelt å være ute blant de tynnkledde 🙈 Men jeg fant noen plagg jeg syntes var «okei»:

Tights under kjole. En veldig tynn tights (svart), under en ganske anonym løstsittende kjole som rakk meg til knærne. Jeg bruker anonyme klær uten tiltrekkende mønster eller stoff, og jeg bruker mørke farger for det får en til å se mindre ut

Har jeg på meg noe som er singlet aktig, så bare tar jeg på meg  en stor T-skjorte over. En såpass stor T-skjorte at armen rekker ned til albuen. Nå vet ikke jeg hvor høy du er, men jeg er 160 så det er lett å finne sånne tkjorter på manne avdelinga. Ble faktisk ganske søtt å ta på seg en t skjorte over en kjole, for da så det ut som jeg hadde på meg skjørt. 
 

Jeg knyter ofte en lett jakke rundt livet, for å skjule magen. Har et par jakker det funker med, for hver jakke gir forskjellig resultat 😅 

Sko med litt hel. Trenger ikke være mye, jeg har noen joggesko med ganske høy såle. Jo høyere man er, jo «slankere» vil man virke

Også bruker jeg caps. Det er jo helt innafor å bruke på sommer dager. Jeg ser ned når jeg møter på folk på gata eller korridorer, for da får vi ikke blikk kontakt. De ser jo ikke ansiktet mitt i det hele tatt, så de tenker sikkert bare at jeg ikke har sett dem. Capsen gir meg liksom litt privat liv og at jeg kan sumle rundt i min egen boble, slik at jeg ikke fokuserer såååå mye på omverden og hva de tenker om meg
 

Vet at mine tips er å kle på seg flere plagg i varmen, men sier bare hva som funker for meg 😅 

Anonymkode: 8d5cc...8ce

[AnonymBruker]

Jeg kjenner godt igjen tankene. Og av det du skriver leser jeg at du ønsker å gå ned i vekt, det er bare uoverkommelig vanskelig. Dersom dette ikke er tilfelle, så hopp over resten av kommentaren min.

En ting som hjalp meg, var å innse at alle så at jeg var tykk selv om jeg hadde mye klær på. Selv om jeg følte at jeg kunne gjemme meg bak klærne, så var det ingen som ble lurt til å tro at jeg var mindre enn jeg var. Og jeg ser det jo selv også på andre. Er du tykk så viser det, uansett hva du har på deg. Det viser ikke bedre i sommerklær enn i vinterklær. 

Nå mener ikke jeg at det er en sammenheng mellom vekt og om folk er fine, og dersom du skal ned i vekt så skal det være for å leve lenger og/eller fordi du ønsker det. Ikke prøv å slank deg for andres skyld. 

Jeg har vært gjennom mange prosesser selv for å få det bedre. Det første var å finne min egen verdi, og å bli trygg på at den ikke ligger i kroppen min. Kroppen gjorde meg ikke til et dårlig menneske, på samme måte som at en tynn person ikke er en god person på grunn av sin kropp. Jeg måtte se på andre, se hva jeg mente definerte dem, og så bruke "speil" for å se det samme i meg. 
Da jeg fant ut at jeg er verdifull, på grunn av den jeg er, kunne jeg begynne å bli glad i meg selv. Så, gradvis begynne å elske meg selv. Og først da var jeg klar for å gå ned i vekt. Jeg syntes overvekten var ubehagelig, og å gå ned i vekt ville være en gave til meg selv og kroppen min. Jeg fortjente å være komfortabel i egen kropp. Jeg fortjente å kunne sitte fremoverbøyd uten at magen var i veien.

Det er nesten flaut å si, men jeg ble nærmest "frelst" av denne prosessen. Først fikk jeg oversikt over hva jeg spiste, og justerte inntaket: mengde vanlig mat, og minimerte søtt og fett (kuttet ingenting helt ut, men det var ikke plass til så mye i kaloribudsjettet mitt). Jeg følte en enorm mestringsfølelse over å få kontroll. 
Etter en stund kjøpte jeg en tredemølle. Å trene var tungt, og at andre skulle se det var flaut. Hater at folk ser at jeg blir svett og rød. Men tredemøllen fjernet også dørstokkmila. Skal man ut, tenkte jeg alltid at da måtte jeg gå langt for at det skal være vits. Både fordi det virket bortkastet og fordi det ville være flaut om naboene så at jeg bare var ute i noen minutter. Med mølle i hus kunne jeg ha som mål å gå 10 min hver dag. Det er overkommelig. Så fant jeg en serie på Netflix som jeg bare skulle se på mølla. Det gjorde at jeg vanligvis gikk lengre enn 10 min. Og noen dager satt jeg på maks stigning, og gikk da kortere enn de andre dagene. Etter noen måneder prøvde jeg meg på jogging. Først 30 sek, så gradvis økning. Nå kan jeg jogge 3km, men det går ikke så fort. Likevel: mestringsfølelsen er enorm.

Dette er min reise. Ingen er like, så du må finne det som funker for deg. Det er DU som skal leve med kroppen din, så det er DU som må gjøre dette for deg selv. Finn ut hva som motiverer deg, og bygg vaner mens du har motivasjon. Vanene er det som får deg til å fortsette når motivasjonen svinger (for det kommer den til å gjøre). 

Og bonus: huden din blir bedre når du kvitter deg med overvekt. 

Anonymkode: 91728...086

[chi]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kjenner godt igjen tankene. Og av det du skriver leser jeg at du ønsker å gå ned i vekt, det er bare uoverkommelig vanskelig. Dersom dette ikke er tilfelle, så hopp over resten av kommentaren min.

En ting som hjalp meg, var å innse at alle så at jeg var tykk selv om jeg hadde mye klær på. Selv om jeg følte at jeg kunne gjemme meg bak klærne, så var det ingen som ble lurt til å tro at jeg var mindre enn jeg var. Og jeg ser det jo selv også på andre. Er du tykk så viser det, uansett hva du har på deg. Det viser ikke bedre i sommerklær enn i vinterklær. 

Nå mener ikke jeg at det er en sammenheng mellom vekt og om folk er fine, og dersom du skal ned i vekt så skal det være for å leve lenger og/eller fordi du ønsker det. Ikke prøv å slank deg for andres skyld. 

Jeg har vært gjennom mange prosesser selv for å få det bedre. Det første var å finne min egen verdi, og å bli trygg på at den ikke ligger i kroppen min. Kroppen gjorde meg ikke til et dårlig menneske, på samme måte som at en tynn person ikke er en god person på grunn av sin kropp. Jeg måtte se på andre, se hva jeg mente definerte dem, og så bruke "speil" for å se det samme i meg. 
Da jeg fant ut at jeg er verdifull, på grunn av den jeg er, kunne jeg begynne å bli glad i meg selv. Så, gradvis begynne å elske meg selv. Og først da var jeg klar for å gå ned i vekt. Jeg syntes overvekten var ubehagelig, og å gå ned i vekt ville være en gave til meg selv og kroppen min. Jeg fortjente å være komfortabel i egen kropp. Jeg fortjente å kunne sitte fremoverbøyd uten at magen var i veien.

Det er nesten flaut å si, men jeg ble nærmest "frelst" av denne prosessen. Først fikk jeg oversikt over hva jeg spiste, og justerte inntaket: mengde vanlig mat, og minimerte søtt og fett (kuttet ingenting helt ut, men det var ikke plass til så mye i kaloribudsjettet mitt). Jeg følte en enorm mestringsfølelse over å få kontroll. 
Etter en stund kjøpte jeg en tredemølle. Å trene var tungt, og at andre skulle se det var flaut. Hater at folk ser at jeg blir svett og rød. Men tredemøllen fjernet også dørstokkmila. Skal man ut, tenkte jeg alltid at da måtte jeg gå langt for at det skal være vits. Både fordi det virket bortkastet og fordi det ville være flaut om naboene så at jeg bare var ute i noen minutter. Med mølle i hus kunne jeg ha som mål å gå 10 min hver dag. Det er overkommelig. Så fant jeg en serie på Netflix som jeg bare skulle se på mølla. Det gjorde at jeg vanligvis gikk lengre enn 10 min. Og noen dager satt jeg på maks stigning, og gikk da kortere enn de andre dagene. Etter noen måneder prøvde jeg meg på jogging. Først 30 sek, så gradvis økning. Nå kan jeg jogge 3km, men det går ikke så fort. Likevel: mestringsfølelsen er enorm.

Dette er min reise. Ingen er like, så du må finne det som funker for deg. Det er DU som skal leve med kroppen din, så det er DU som må gjøre dette for deg selv. Finn ut hva som motiverer deg, og bygg vaner mens du har motivasjon. Vanene er det som får deg til å fortsette når motivasjonen svinger (for det kommer den til å gjøre). 

Og bonus: huden din blir bedre når du kvitter deg med overvekt. 

Anonymkode: 91728...086

Dette ga meg en skikkelig feel good opplevelse å lese 😍😍

[chi]

Jeg ville bare komme med et tips: 

Hvis du har lyst å gå tur ute, men er redd for blikk og kommentarer fra andre: hør på musikk eller podcast,  og ha på deg solbriller. Da forsvinner du litt i din egen boble og tiden går raskere. Kanskje du har en favoritt med litt uptempo musikk? Da går en gjerne litt raskere også

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Ser alle gå i lette kjoler, shorts, skjorter uten armer osv. Jeg hater det. Jeg hater kroppen min, huden min, størrelsen min, absolutt alt, og jeg vil helst dekke meg til så godt jeg kan fra topp til tå. Jeg elsker høst og vinter, for da kan jeg gjemme meg i store, varme klær. Akkurat nå er det for varmt til å gå med joggebukse og hettegenser, og jeg må manne meg skikkelig opp før jeg skal på butikken. Jeg føler meg så tjukk og stygg i klær som viser hud.  

Dere tenker kanskje, jammen hvorfor slanker du deg ikke? Problemet er at jeg hater meg selv så intenst at jeg klarer ikke gjøre ting som er bra for meg. Jeg klarer ikke slanke meg, for jeg tenker at jeg er stygg uansett, så da kan jeg like godt spise drittmat hele tiden også, det smaker i det minste godt og gir meg glede. Dessuten vil huden min fortsatt være stygg og ansiktet mitt stygt om jeg skulle slanke meg. Jeg vet også at mange i Norge ikke liker folk som er overvektige og tenker om oss at vi er late og stygge, og at vi ikke burde vise oss offentlig fordi vi ikke er fine å se på.  

Prøver å trimme og å gå turer, men jeg blir så fort svett. Føler at alle tenker jeg er utrent og lat og stygg som svetter og peser sånn. Det er kjempe tungt å bare gå en liten stund i bratt oppoverbakke. Jeg må gå ned ca. 30 kg for å være normalvektig i følge BMI. Huff, jeg sliter sånn og skulle ønske jeg var sterk og hadde nok viljestyrke til å bare få bukt med vekten, men det fine sommerværet gjør meg demotivert.  

Anonymkode: fec1d...7c3

Om du er stygg uansett, så er det uansett bedre å veie mindre. Det er mindre slitsomt å gå rundt. Syntes ikke selvhat er en god unnskyldning til å overspise. Du lar deg selv dikte opp unnskyldninger. Problemet er ikke at det er bra for deg å gå ned i vekt og du vil straffe deg selv. Problemet er at du har lyst å spise, og du forteller deg selv at du ikke fortjener gå ned i vekt. Mens egentlig er det tjukke-deg som har lyst å spise og finner på en unnskyldning den tenker vil overbevise deg. Og den har rett, for du hører på den stemmen

Slutt å tenke på hva som er bra eller ikke bra for deg og bare begynn spise mindre og bedre. Slutt å gå på butikken for å kjøpe junk. Slutt å bruke følelsene som en unnskyldning til å overspise og ta dumme valg. Du kan gjøre bedre. Du må abre slutte å ta hensyn til alle følelser du har, og slutte tenke så mye på det. Tenk mindre, gjør mer. Ikke tenk eller føl på hva du vil og burde. bare gjør på auto pilot uten å tenke eller føle

Anonymkode: 65551...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ser alle gå i lette kjoler, shorts, skjorter uten armer osv. Jeg hater det. Jeg hater kroppen min, huden min, størrelsen min, absolutt alt, og jeg vil helst dekke meg til så godt jeg kan fra topp til tå. Jeg elsker høst og vinter, for da kan jeg gjemme meg i store, varme klær. Akkurat nå er det for varmt til å gå med joggebukse og hettegenser, og jeg må manne meg skikkelig opp før jeg skal på butikken. Jeg føler meg så tjukk og stygg i klær som viser hud.  

Dere tenker kanskje, jammen hvorfor slanker du deg ikke? Problemet er at jeg hater meg selv så intenst at jeg klarer ikke gjøre ting som er bra for meg. Jeg klarer ikke slanke meg, for jeg tenker at jeg er stygg uansett, så da kan jeg like godt spise drittmat hele tiden også, det smaker i det minste godt og gir meg glede. Dessuten vil huden min fortsatt være stygg og ansiktet mitt stygt om jeg skulle slanke meg. Jeg vet også at mange i Norge ikke liker folk som er overvektige og tenker om oss at vi er late og stygge, og at vi ikke burde vise oss offentlig fordi vi ikke er fine å se på.  

Prøver å trimme og å gå turer, men jeg blir så fort svett. Føler at alle tenker jeg er utrent og lat og stygg som svetter og peser sånn. Det er kjempe tungt å bare gå en liten stund i bratt oppoverbakke. Jeg må gå ned ca. 30 kg for å være normalvektig i følge BMI. Huff, jeg sliter sånn og skulle ønske jeg var sterk og hadde nok viljestyrke til å bare få bukt med vekten, men det fine sommerværet gjør meg demotivert.  

Anonymkode: fec1d...7c3

Hei, så leit å føle det slik. Har du tatt alle disse følelsene opp med fastlegen? Du burde kunne få litt hjelp med tankene dine. Evt finne privat psykolog f.eks. 

For uansett om du så ER stygg og fæl (noe jeg nekter å tro, svært få er skikkelig stygge), så er det jo magisk å føle seg bra da. Å kjenne at normale klær passer og man er mange kilo lettere. Har selv fått vekk de siste svangeskapskiloene, og jeg ser jo eksakt likedan ut, hverken pen eller stygg, men uansett hvordan jeg ser ut føles det knall å ta på jeans og en tettsittende topp igjen. Og at kroppen føles bra igjen. Ligger masse trening bak, men det er ikke poenget. Jeg håper du prøver å finne deg litt hjelp med å håndtere selvfølelsen slik at du forstår at det å føle seg bra ikke har noe å gjøre med hvordan man ser ut å gjøre. Det handler om innsiden

Anonymkode: cfd49...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ser alle gå i lette kjoler, shorts, skjorter uten armer osv. Jeg hater det. Jeg hater kroppen min, huden min, størrelsen min, absolutt alt, og jeg vil helst dekke meg til så godt jeg kan fra topp til tå. Jeg elsker høst og vinter, for da kan jeg gjemme meg i store, varme klær. Akkurat nå er det for varmt til å gå med joggebukse og hettegenser, og jeg må manne meg skikkelig opp før jeg skal på butikken. Jeg føler meg så tjukk og stygg i klær som viser hud.  

Dere tenker kanskje, jammen hvorfor slanker du deg ikke? Problemet er at jeg hater meg selv så intenst at jeg klarer ikke gjøre ting som er bra for meg. Jeg klarer ikke slanke meg, for jeg tenker at jeg er stygg uansett, så da kan jeg like godt spise drittmat hele tiden også, det smaker i det minste godt og gir meg glede. Dessuten vil huden min fortsatt være stygg og ansiktet mitt stygt om jeg skulle slanke meg. Jeg vet også at mange i Norge ikke liker folk som er overvektige og tenker om oss at vi er late og stygge, og at vi ikke burde vise oss offentlig fordi vi ikke er fine å se på.  

Prøver å trimme og å gå turer, men jeg blir så fort svett. Føler at alle tenker jeg er utrent og lat og stygg som svetter og peser sånn. Det er kjempe tungt å bare gå en liten stund i bratt oppoverbakke. Jeg må gå ned ca. 30 kg for å være normalvektig i følge BMI. Huff, jeg sliter sånn og skulle ønske jeg var sterk og hadde nok viljestyrke til å bare få bukt med vekten, men det fine sommerværet gjør meg demotivert.  

Anonymkode: fec1d...7c3

Kjenner meg igjen i dette og er tynn. Dessverre har ikke vekten noe å si for disse tankene. Så det viser bare at det er mentaliteten som må jobbes med. Jeg klarer ikke å vise beina mine eller armene mine, så denne varmen har vært et h* for å si det mildt. I tillegg å se alle med fine kjoler, skjørt, shorts osv. gjør at jeg føler meg unormal og selvhatet vokser. Mitt problem er huden min, jeg har veldig stygg hud. Den er slapp, henger, full i strekkmerker, føflekker, kviser på ryggen og overarmen, blek (får ikke brunfarge) og nå har tykke blodårer begynt å krølle seg oppover armen (slik Madonna har), ser ikke bra ut. Jeg er ikke noe treningsnarkoman, så vet ikke hva grunnen er, har vell bare ufattelig tynn hud. Beina har åreknuter, og mye fettsamling rundt anklene (cankles heter det vell), selv jeg er en slank jente. Fikk også hallux valgus i tenårene, så å vise føttene mine er også noe jeg vegrer meg for.  Må si nei til å bli venner på stranden og ellers gjøre ting i varmen. Jeg skjønner det er mentaliteten som må jobbes med. Jeg må bare akseptere at jeg ikke har vært heldig genetisk sett, og har en del ting som ikke regnes som attraktivt, og det er ok. 

Jeg kommer kanskje til å få mye hat for dette innlegget. Men overvekt er ikke problemet i min mening. Har en venninne som er overvektig, men hun har fast og ren hud, fint ansikt, fine bein, så hvis hun slanker seg, er problemet løst. Men igjen skjønner det ikke er lett å slanke seg heller.

Anonymkode: 1aad9...daf

[AnonymBruker]

Jeg var slank, godt trent og fikk tilbud om kontrakt på et av verdens største modellbyrå samt et i Norge. Likevel hatet jeg kroppen min og ville helst skjule den. 

Det sitter i hodet, ikke andre steder. Går man på stranden ser man flotte damer i alle fasonger i bikini. De er frigjort fra disse tankene. De bryr seg ikke. 

Problemet er at du bryr deg for mye om hva du tror andre tenker og mener. Omså du er svett. Jeg er normalvektig og godt trent, men blir veldig fort svett. I do not care 😅 Jeg Har cellulitter, strekkmerker, masse arr etc. Fortsatt bryr jeg meg ikke. Om noen skulle bli støtt av det eller tenke negativt om meg pga det er det uten tvil deres problem. 

Anonymkode: 0d53f...7e8

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Eneste som hjalp selvtilitten min var faktisk å gå ned i vekt. Å syns synd på meg selv hjalp ikke. Å kutte kalorier hjalp.   Må fortsatt tenke på hva jeg putter i munnen. Hår jeg tilbake til gamle vaner får jeg samme strl og selvtilitt igjen og det unner jeg ikke meg selv. Man er sin egen værste fiende. Eneste som dømmer deg om du går i kjole i butikken er nok deg selv. Alle tenker mest på seg selv.

Anonymkode: 74401...e4d

[AnonymBruker]

Jeg synes det er for lett å si at "Jeg klarer ikke". Får ingen sympati når du ikke gjør en dritt for å endre kroppen din; latskap.

Begynn sakte, tren lett, gå turer, svøm, spis mindre. Ingenting i verden kommer gratis. Hvis jeg begynner å legge på meg tar jeg fram gamle bilder fra skolen, jeg er trill rund i trynet og jeg skjems av å se på de. Fysisk trening er også viktig for å ha en sunn psykisk helse.

Hater kroppspositivisme, ja til mer fat shaming! Det fikk meg til å ta meg i sammen og holder meg fortsatt stram i kroppen i en alder av 35år. Nå er det ikke lenger for å se fit ut, men for helsa sin del. Dessuten er du slank er du allerede blant topp 40% av norges befolkning (nesten 60% overvektige her til lands gitt).

Slutt å dull med TS, hun trenger ett spark i ræva! Ut av offerrollen!

Anonymkode: d4780...898

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg synes det er for lett å si at "Jeg klarer ikke". Får ingen sympati når du ikke gjør en dritt for å endre kroppen din; latskap.

Begynn sakte, tren lett, gå turer, svøm, spis mindre. Ingenting i verden kommer gratis. Hvis jeg begynner å legge på meg tar jeg fram gamle bilder fra skolen, jeg er trill rund i trynet og jeg skjems av å se på de. Fysisk trening er også viktig for å ha en sunn psykisk helse.

Hater kroppspositivisme, ja til mer fat shaming! Det fikk meg til å ta meg i sammen og holder meg fortsatt stram i kroppen i en alder av 35år. Nå er det ikke lenger for å se fit ut, men for helsa sin del. Dessuten er du slank er du allerede blant topp 40% av norges befolkning (nesten 60% overvektige her til lands gitt).

Slutt å dull med TS, hun trenger ett spark i ræva! Ut av offerrollen!

Anonymkode: d4780...898

Nja. Det kan like gjerne trigge andre veien, til mer overspising. Jeg tror ikke slike innlegg som dette er det som kan motivere en person til å ta tak. 

TS har åpenbart noen psykiske utfordringer og kunne kanskje hatt godt av å snakke med en behandler. Kanskje er det det som må til for å klare å finne styrken til å endre livsstil. 

Når det er sagt så kan du ts trygt ta på deg sommerklær selv om du er overvektig. Jeg kan love deg du blir verken mer eller mindre lagt merke til mtp vekt om du går med bukse og genser eller t-skjorte og shorts. Jeg har aldri tenkt at en overvektig bør skjule seg. Jeg ser heller ikke noe dårligere at en person er overvektig kun fordi den dekker seg til med klær. Det vil vises uansett, så dette med å dekke deg til for å skjule overvekt det er noe du selv tror er virksomt. Men det er ikke det. 

Gå med klær som passer til været du, også gjelder det å finne ut av hvordan du kan få gjort noen endringer i livet ditt. Du har det ikke bra og det bør du prøve å gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

Det eneste som kan motivere deg til å gå ned i vekt er deg selv. Du må ha viljen til å starte å gå ned. Har du ikke det vil du heller ikke klare det. Da ønsker du heller å leve som nå.  

Anonymkode: 74401...e4d

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, men i sommer har jeg gitt faen i hva andre tenker. Det er deres problem og ikke mitt. Når det er sagt har jeg ikke vært på ferie på hjemstedet mitt. Det ville vært verre, kjente- Vet   at jeg ville fått større problemer med det. 

 

Anonymkode: b98e3...e7d

[AllahBallah]

Da tenker jeg: drit nå i denne sommeren. Nå er det snart høst/vinter igjen, den årstiden du liker aller best 🙂

Så setter du deg som mål til høsten at du gradvis skal kutte ut det usunne. Begynn med godterier og brus (hvis du inntar dette), så sett deg som mål at du i hvertfall skal innta et par sunne middager i uka. Kutte ned på frokost / mellommåltider. Det som er flott å se da, er hvordan kiloene vil rase ned kun ved endret kosthold. Da finner du kanskje litt treningsglede også 🙂

Så Vipps, til neste sommer, har du plutselig gått ned veldig mange av de 30kg du trenger for å bli normalvektig. Om du fortsatt føler deg stygg så får det være, men tipper du kommer til å være stolt av kroppen din 😎

Lykke til!! 😃🥰

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ser alle gå i lette kjoler, shorts, skjorter uten armer osv. Jeg hater det. Jeg hater kroppen min, huden min, størrelsen min, absolutt alt, og jeg vil helst dekke meg til så godt jeg kan fra topp til tå. Jeg elsker høst og vinter, for da kan jeg gjemme meg i store, varme klær. Akkurat nå er det for varmt til å gå med joggebukse og hettegenser, og jeg må manne meg skikkelig opp før jeg skal på butikken. Jeg føler meg så tjukk og stygg i klær som viser hud.  

Dere tenker kanskje, jammen hvorfor slanker du deg ikke? Problemet er at jeg hater meg selv så intenst at jeg klarer ikke gjøre ting som er bra for meg. Jeg klarer ikke slanke meg, for jeg tenker at jeg er stygg uansett, så da kan jeg like godt spise drittmat hele tiden også, det smaker i det minste godt og gir meg glede. Dessuten vil huden min fortsatt være stygg og ansiktet mitt stygt om jeg skulle slanke meg. Jeg vet også at mange i Norge ikke liker folk som er overvektige og tenker om oss at vi er late og stygge, og at vi ikke burde vise oss offentlig fordi vi ikke er fine å se på.  

Prøver å trimme og å gå turer, men jeg blir så fort svett. Føler at alle tenker jeg er utrent og lat og stygg som svetter og peser sånn. Det er kjempe tungt å bare gå en liten stund i bratt oppoverbakke. Jeg må gå ned ca. 30 kg for å være normalvektig i følge BMI. Huff, jeg sliter sånn og skulle ønske jeg var sterk og hadde nok viljestyrke til å bare få bukt med vekten, men det fine sommerværet gjør meg demotivert.  

Anonymkode: fec1d...7c3

1. Du bør finne npen profesjonelle å anakke med. Å ha det sånn, uansett vekt, er å kaste bort livetsitt.

2. Du skylder ikke andre å se bra ut. Folk tåler å se fett. At noen ikke liker overvektige er deres problem, ikke ditt!

3. 30kg er mye, men delmål er enklere å forholde seg til. Det er lettere å starte med små endringer enn å skulle endre hele livsstilen på en gang. Hva med å gå en litt lengre tur hver dag? Man trenger ikke å løpe for å komme i bedre form, særlig ikke om man er ganske tung. Uansett er kostholdet mye viktigere. Er det noe som er bra for deg, som du kan spise mer av? Er det noe som du kan spise litt mindre av? Hvordan kan du takle vonde følelser uten å trøstespise?

4. Du er veldig ooptatt av hva andre tenker. Hva med åsnu fokuset over på deg selv? Mange tenker faktisk veldig lite om deg. Noen tenker også at det er sprekt å trimme når detåpenbart er tungt for deg! Og om noen tenker at du er utrent, etc. Hva har det å si?

5. Selv om huden og ansiktet vil være det samme, så tror jeg vektnedgang(sammen med terapi) kan bidra til et bedre selvbilde.

Uansett er ikke du =vekta di. Du erså mye mer enn det. 

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er for lett å si at "Jeg klarer ikke". Får ingen sympati når du ikke gjør en dritt for å endre kroppen din; latskap.

Begynn sakte, tren lett, gå turer, svøm, spis mindre. Ingenting i verden kommer gratis. Hvis jeg begynner å legge på meg tar jeg fram gamle bilder fra skolen, jeg er trill rund i trynet og jeg skjems av å se på de. Fysisk trening er også viktig for å ha en sunn psykisk helse.

Hater kroppspositivisme, ja til mer fat shaming! Det fikk meg til å ta meg i sammen og holder meg fortsatt stram i kroppen i en alder av 35år. Nå er det ikke lenger for å se fit ut, men for helsa sin del. Dessuten er du slank er du allerede blant topp 40% av norges befolkning (nesten 60% overvektige her til lands gitt).

Slutt å dull med TS, hun trenger ett spark i ræva! Ut av offerrollen!

Anonymkode: d4780...898

Jeg er både enig og uenig med deg. Jeg har ikke sett noen holdepunkter for at det er effektivt å mobbe folk ned i vekt (fatshaming). Jeg tror at folk har det beste utgangspunktet for å ta gode valg når de møtes med respekt og aksept. Men! Det er ikke det samme som å lyve om at vekta ikke er viktig for helsa, eller det merkelige kroppsfokuset jeg ser hos alle disse kroppspositivistene. Det er i alle fall for meg lite positivt for kroppen å ikke kunne bevege seg smertefritt på grunn av fedme.

Ellers er jeg enig i at det er lite smart å si jeg klarer ikke. Det blir ofte en unnskyldning som hindrer en i å i det hele tatt prøve. Men jeg tror også at ts vil nyte godt av å få hjelp med selvfølelsen sin. Det er lettere å gjennomføre krevende vektnedgang om man har et greit forhold til seg selv, i alle fall var det det for meg.😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ser alle gå i lette kjoler, shorts, skjorter uten armer osv. Jeg hater det. Jeg hater kroppen min, huden min, størrelsen min, absolutt alt, og jeg vil helst dekke meg til så godt jeg kan fra topp til tå. Jeg elsker høst og vinter, for da kan jeg gjemme meg i store, varme klær. Akkurat nå er det for varmt til å gå med joggebukse og hettegenser, og jeg må manne meg skikkelig opp før jeg skal på butikken. Jeg føler meg så tjukk og stygg i klær som viser hud.  

Dere tenker kanskje, jammen hvorfor slanker du deg ikke? Problemet er at jeg hater meg selv så intenst at jeg klarer ikke gjøre ting som er bra for meg. Jeg klarer ikke slanke meg, for jeg tenker at jeg er stygg uansett, så da kan jeg like godt spise drittmat hele tiden også, det smaker i det minste godt og gir meg glede. Dessuten vil huden min fortsatt være stygg og ansiktet mitt stygt om jeg skulle slanke meg. Jeg vet også at mange i Norge ikke liker folk som er overvektige og tenker om oss at vi er late og stygge, og at vi ikke burde vise oss offentlig fordi vi ikke er fine å se på.  

Prøver å trimme og å gå turer, men jeg blir så fort svett. Føler at alle tenker jeg er utrent og lat og stygg som svetter og peser sånn. Det er kjempe tungt å bare gå en liten stund i bratt oppoverbakke. Jeg må gå ned ca. 30 kg for å være normalvektig i følge BMI. Huff, jeg sliter sånn og skulle ønske jeg var sterk og hadde nok viljestyrke til å bare få bukt med vekten, men det fine sommerværet gjør meg demotivert.  

Anonymkode: fec1d...7c3

Du må ned 30 kg? Jeg jobber intenst med meg selv for å prøve å gå ned 60 kg. Ja jeg er stor, jeg er fyldig. Men tillater ikke meg selv å se ned på meg selv. Jeg har begynt å miste kiloene og er så stolt av meg selv. Dette greier du også. Jeg lover deg vennen min... Når kiloene renner av blir selvfølelsen og tillit så mye bedre. ❤️. Masse lykke til.

Anonymkode: f9cfc...47b