Hvilke ting som går på deg personlig er du lei av å høre?

[AnonymBruker]

At jeg er negativ hver gang man sier meningen sin/stiller spørsmål som ikke er støttende…

Anonymkode: f7afc...f68

[Million]

Fra jeg lærte å gå som smårolling og til jeg var omtrent 40, var jeg tynn og radmager som en flis. Og dette fikk jeg høre, om og om igjen, i alle år. Jeg var mildt sagt drittlei av å høre det. Det dummeste var at alle som kommenterte kroppsvekten min, så ut som de trodde jeg ikke hadde speil eller aaaaaldri hadde fått høre det før, og at de var de første som sa noe om det til meg... 

Det begynte tidlig. Tror den første kommentaren som jeg kan huske var da jeg var rundt 7 år. Det var gubben som bodde ved siden av oss, naboen, som sto og pratet med en eller to voksne til, pluss et par gutter. Jeg kom bort. Og plutselig måtte han vitse om meg og hvor tynn jeg var og sa "Du Hanne, du kan ikke spise ertesuppe du, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Og så lo han godt av sin egen "morsomhet".

Folk fortsatte å kommentere det når jeg var voksen også. "Har du anorexia eller?" og "Du er så mager du, at rumpa di henger bare på en krok" og "Vet du at du er skikkelig radmager altså!" + mye annet..... Hyggelig. Kolleger og alle jeg møtte på kunne kommentere det ut av det blå. Hele tiden.

Så ja, jeg var temmelig lei av å høre det etter 40 år...! Men ved 40 års alder begynte kiloene sakte å snike seg på, såkalt alderstillegg, og jeg er i dag normalvektig. Folk kommenterer ikke vekten nå lenger, heldigvis.

[AnonymBruker]

"Hvorfor er du singel du som er så deilig?"

"Hadde likt å sett deg naken" 

 

...er ekspert på å finne meg drittsekker eller mannfolk som bare vil pule og ikke er ute etter et seriøst og langvarig forhold.

Anonymkode: e44f1...75f

[C8H10N4O2]

Hvorfor skal folk ha en formening om det at jeg ikke kjører bil?

Jeg er i begynnelsen av 40-årene og har aldri tatt førerkort, av grunner jeg ikke nødvendigvis har lyst til å utbrodere for alle. 

[AnonymBruker]

At folk bare sier jeg skal glemme og akseptere alt jeg har mistet og gått glipp av og at ting har gått som det har gått.

Folk som er skråsikre på at de vet hva som er best for meg. 

Anonymkode: 6aca3...189

[AnonymBruker]

Barn som sier: hvorfor har du så mange fregner.. høyt og tydelig foran mange folk.. aaah, kjenner jeg blir så flau og skamfull. Hadde ungen vært alene i et rom hadde jeg bedt han holde kjeft.. er nok et ømt punkt fra jeg var lita 

Anonymkode: d6271...b05

[AnonymBruker]

At jeg er tynn som en spiker eller at jeg er et stankelbein. At jeg ser anorektisk ut. Jeg er naturlig svært tynn enda jeg spiser normalt.

Disse kommentarene kommer særlig fra en overvektig venninne som er svært aktiv i bevegelsen rundt «alle kropper er vakre». Det gjelder tydeligvis kun om du er overvektig. Hun forstår oppriktig ikke at det sårer meg at hun kritiserer vekten min.

Jeg ville aldri kritisert henne for å være overvektig fordi jeg vet at verden ikke er så enkel at det bare er å spise mer eller mindre.  

Hun ser ikke paradokset når hun selv klager over at overvektige kritiseres for vekten sin.

Anonymkode: 31742...87f

[Knirke]

Million skrev (På 25.7.2021 den 21.06):

Fra jeg lærte å gå som smårolling og til jeg var omtrent 40, var jeg tynn og radmager som en flis. Og dette fikk jeg høre, om og om igjen, i alle år. Jeg var mildt sagt drittlei av å høre det. Det dummeste var at alle som kommenterte kroppsvekten min, så ut som de trodde jeg ikke hadde speil eller aaaaaldri hadde fått høre det før, og at de var de første som sa noe om det til meg... 

Det begynte tidlig. Tror den første kommentaren som jeg kan huske var da jeg var rundt 7 år. Det var gubben som bodde ved siden av oss, naboen, som sto og pratet med en eller to voksne til, pluss et par gutter. Jeg kom bort. Og plutselig måtte han vitse om meg og hvor tynn jeg var og sa "Du Hanne, du kan ikke spise ertesuppe du, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Og så lo han godt av sin egen "morsomhet".

Folk fortsatte å kommentere det når jeg var voksen også. "Har du anorexia eller?" og "Du er så mager du, at rumpa di henger bare på en krok" og "Vet du at du er skikkelig radmager altså!" + mye annet..... Hyggelig. Kolleger og alle jeg møtte på kunne kommentere det ut av det blå. Hele tiden.

Så ja, jeg var temmelig lei av å høre det etter 40 år...! Men ved 40 års alder begynte kiloene sakte å snike seg på, såkalt alderstillegg, og jeg er i dag normalvektig. Folk kommenterer ikke vekten nå lenger, heldigvis.

Herregud...😳... Sånt provoserer meg noe så innigranskauen. Man sier ikke sånt til barn! 

Jeg var liten av vekst på barneskolen og veldig tynn i tillegg. På skolen skulle selvfølgelig alle måles og veies og sammenlignes i det uendelige.🙄 Husker at vi hadde en plansje på veggen i klasserommet med alles høyde og vekt, og jeg var alltid nederst. Jeg fikk hele tiden høre hvor liten jeg  var, andre barn spurte om de kunne løfte meg (eller de kom bort og løftet meg uten å spørre), og voksne nektet generelt å tro på at jeg var den alderen jeg var. Jeg husker en venninnes mor sa til meg "Nå må du se til å begynne å ete, jente!". Det er 30 år siden og jeg husker det fortsatt ordrett... Vi lærte alltid at hvis noen var tjukke må du for guds skyld ikke si det til dem, for da sårer du følelsene deres🤐. Denne medfølelsen gjelder altså ikke for tynne.

 Jeg er nå normalt høy med normal vekt, og endelig fornøyd med kroppen min. Jeg har én bekjent som gjentatte ganger har påpekt at jeg er altfor tynn (ifølge BMI kalkulatorer må jeg gå ned minst 15 kg for å bli noe i nærheten av sykelig tynn). Jeg kjenner det koker litt i toppen, men jeg er såpass trygg på meg selv i en alder av snart 40 at jeg kan ignorere ham uten problem😅. 

En ting som irriterer meg når jeg jobber natt, er at folk på jobben alltid skal kommentere at jeg ser trøtt og sur/sint ut, når jeg nettopp har stått opp.

Ja, jeg er trøtt, tenk! 

Jeg får mest lyst til å ringe og vekke dem klokken 4 om morgenen bare for å påpeke at de høres trøtte ut.

[AnonymBruker]

At jeg må roe ned før jeg går på en smell. Jeg har alltid trent og jobbet mye og elsker det. Er ikke i fjerneste nærhet av å gå på en smell etter femten år, men jeg nedprioriterer jo mye annet de gjør, som å se på tv og feste.

Anonymkode: 6017c...569

[Million]

Knirke skrev (2 timer siden):

Herregud...😳... Sånt provoserer meg noe så innigranskauen. Man sier ikke sånt til barn! 

Jeg var liten av vekst på barneskolen og veldig tynn i tillegg. På skolen skulle selvfølgelig alle måles og veies og sammenlignes i det uendelige.🙄 Husker at vi hadde en plansje på veggen i klasserommet med alles høyde og vekt, og jeg var alltid nederst. Jeg fikk hele tiden høre hvor liten jeg  var, andre barn spurte om de kunne løfte meg (eller de kom bort og løftet meg uten å spørre), og voksne nektet generelt å tro på at jeg var den alderen jeg var. Jeg husker en venninnes mor sa til meg "Nå må du se til å begynne å ete, jente!". Det er 30 år siden og jeg husker det fortsatt ordrett... Vi lærte alltid at hvis noen var tjukke må du for guds skyld ikke si det til dem, for da sårer du følelsene deres🤐. Denne medfølelsen gjelder altså ikke for tynne.

 Jeg er nå normalt høy med normal vekt, og endelig fornøyd med kroppen min. Jeg har én bekjent som gjentatte ganger har påpekt at jeg er altfor tynn (ifølge BMI kalkulatorer må jeg gå ned minst 15 kg for å bli noe i nærheten av sykelig tynn). Jeg kjenner det koker litt i toppen, men jeg er såpass trygg på meg selv i en alder av snart 40 at jeg kan ignorere ham uten problem😅. 

 

 

Å ja, ha ha, den varianten husker jeg også, ja! Glemte å nevne den i innlegget ovenfor. Alle de som mente jeg skulle pelle meg hjem og "ete graut" for å legge på meg i oppveksten! 😆

 

Endret 26. juli 2021 av Million

[AnonymBruker]

"Du er så stille."

Jeg er fullstendig klar over det. Prøver konstant å gjøre noe med det, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: be3b4...7bc

[Misanthropis]

Du er så heldig som har så enkle barn. 
 Hjelper ikke uansett hva jeg da måtte si om at alle 5 har vært forskjellige, temperament og behovsmessig, og har trengt ulik tilnærming og oppdragelse. 

For… ja for som sagt pedagogikken og psykologien jeg har gjennomført i oppdragelsen har jeg liksom ikke lagt ned myye jobb med… 

Selvsagt sagt av folk som ikke evner å se seg selv eller sine barns reelle behov, men setter egne behov først.

de sier gjerne

(Jeg vil ikke/orker ikke være stregn/konsekvent/ leder…) og tror dermedde er så snille istedenfor 🙄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja ikke sant, takk for støtten 😂

Anonymkode: cd994...0ba

Forstår hva du mener og dette er spesielt i fra utlendinger på jobb 😅

Anonymkode: 4dada...16d

[AnonymBruker]

Fikk høre at jeg var så stille og grei som barn. 
 

ja, jeg turte ikke annet fordi det var så utrygt hjemme… jo stillere og mindre krevende jeg var, jo snillere var mamma…  

Anonymkode: 55003...7d6

[Realverdien]

Million skrev (På 25.7.2021 den 21.06):

Fra jeg lærte å gå som smårolling og til jeg var omtrent 40, var jeg tynn og radmager som en flis. Og dette fikk jeg høre, om og om igjen, i alle år. Jeg var mildt sagt drittlei av å høre det. Det dummeste var at alle som kommenterte kroppsvekten min, så ut som de trodde jeg ikke hadde speil eller aaaaaldri hadde fått høre det før, og at de var de første som sa noe om det til meg... 

Det begynte tidlig. Tror den første kommentaren som jeg kan huske var da jeg var rundt 7 år. Det var gubben som bodde ved siden av oss, naboen, som sto og pratet med en eller to voksne til, pluss et par gutter. Jeg kom bort. Og plutselig måtte han vitse om meg og hvor tynn jeg var og sa "Du Hanne, du kan ikke spise ertesuppe du, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Og så lo han godt av sin egen "morsomhet".

Folk fortsatte å kommentere det når jeg var voksen også. "Har du anorexia eller?" og "Du er så mager du, at rumpa di henger bare på en krok" og "Vet du at du er skikkelig radmager altså!" + mye annet..... Hyggelig. Kolleger og alle jeg møtte på kunne kommentere det ut av det blå. Hele tiden.

Så ja, jeg var temmelig lei av å høre det etter 40 år...! Men ved 40 års alder begynte kiloene sakte å snike seg på, såkalt alderstillegg, og jeg er i dag normalvektig. Folk kommenterer ikke vekten nå lenger, heldigvis.

For noen svin. 

Det er ikke noe å gjøre narr av at damene er tynne. Det er på nivå med å påpeke at de mangler seksuell tiltrekkendehet. Og det er idiotadferd. 

AnonymBruker skrev (På 26.7.2021 den 12.58):

Fikk høre at jeg var så stille og grei som barn. 
 

ja, jeg turte ikke annet fordi det var så utrygt hjemme… jo stillere og mindre krevende jeg var, jo snillere var mamma…  

Anonymkode: 55003...7d6

Stor klem.

 

[AnonymBruker]

"Du er så ordentlig du." 

"Du er så surrete." 

"Du er alltid så glad." 

"Du virker så distansert." 

"Du er så prippen." 

"Du er jo helt gal." 

 

Generelt at mennesker skal kommentere humør og adferd, si at jeg er sånn eller sånn. Jeg har humørsvingninger og opplever meg selv og verden vidt forskjellig, ut fra hvor jeg er. Slitsomt med kommentatorspor på siden, særlig når det de sier er helt motsatt av øyeblikkelig realitet. Jeg gjør ikke sånn med andre. Hvor kommer behovet deres fra??? 

Anonymkode: 6fa79...d07

[AnonymBruker]

"Kommer det en gutt snart?" (jeg har to jenter, og skal overhodet ikke ha flere barn)

"Hva er galt?" (ingenting, helt ærlig. Jeg har resting bitchface og jeg har en drømmende tankegang, og forsvinner lett i egne tanker og har også tendens til å dissosiere - det synes og merkes)

"Det er jo bare å gjøre sånn og sånn" og lignende. (nei, det er ikke alltid SÅ enkelt)

"Når skal dere gifte dere?" (har samboer på snart 20. året og har ikke gifteplaner i det hele tatt)

Anonymkode: 8009e...2d9

[Silva Pluvialis]

At jeg overreagerer eller tenker for mye. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

At jeg er bleik. . Er ginger så er riktignok bleik. Men dette VET jeg jo selv. Men likevel har jeg helt siden jeg var barn fått høre det fra alle kanter. 

Anonymkode: 8b41a...0ea

Samme her, jeg blir ikke brun men svidd i sola, men det er det mange som ikke forstår, å man er tydeligvis fritt vilt. 
 

Får også høre om vi ikke skal ha barn sammen. Jeg har to fra før, han har ingen (men vil heller ikke ha). 

Anonymkode: 4b1e4...5ca

[AnonymBruker]

Elder Millennial skrev (17 timer siden):

At jeg ligner på mammaen min, helt seriøst noe av det verste jeg hører🙄

At jeg ligner på pappa! Jeg er dame….

Anonymkode: 34b60...01e