Hva hadde du tenkt om foreldrene dine organiserte sin egen begravelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er faktisk det. Selv om begravelsen er for de etterlatte kan det være den døde har gjort seg opp sine ønsker, for eksempel om hen vil begraves i kiste eller urne, hvilke salmer som skal være i begravelsen, hvorvidt noen skal synge solo eller duett, eller om et kor skal synge, korps skal spille...whatever. Min mormor ville ikke ha blomster fra andre enn barn og barnebarn i kirka, men heller en gave til et veldedig formål. Hun ville ikke ha noen tale. Hun ville at det skulle være minnesamvær på hennes gamle arbeidsplass, og hun bestemte hva vi skulle spise. 

Da skal man vise respekt og akseptere avdødes ønsker, noe annet ville være uhørt

Anonymkode: 61963...8bb

Ooops...dette har jeg visst allerede skrevet i svar #32. Det er jo åpenbart at det er meg. Men uansett, sånn er det: Vis respekt for avdødes ønsker

Anonymkode: 61963...8bb

[Gjest rampenissen72]

Flott. Da slipper vi å tenke på det. 

[Stoltskeiv]

Tenker det er praktisk. Jeg har planlagt min, selvom jeg ikke er så gammel. Men det ikke gitt at man blir gammel  Det gjør det jo mye enklere for de etterlatte  

[Kittykat]

Jeg hadde satt pris på det. Da hadde jeg sluppet å ta de avgjørelsene midt oppi all sorgen. Det hadde vært en mindre byrde på skuldrene mine.

[Rumle]

Jeg synes det er en fin ting for de som ønsker det, tror det også kan hjelpe den som skal dø, å føle at man er involvert. Det er vel for mange ett av mange steg til å akseptere situasjonen man er i. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært veldig glad for det.

Anonymkode: 02207...523

[AnonymBruker]

Mindre arbeid for meg. Min mor har allerede organisert den, som en del av hennes selvdestruktive atferd, og jeg er fornøyd med det, for jeg orker ikke bruke noe energi på verken min mor eller far

Anonymkode: bd547...866

[AnonymBruker]

Jeg hadde syns det var topp. Syntes det var grusomt å måtte ta stilling til alt det praktiske tullet rundt en begravelse, midt i en sorgprosess. Følte ikke jeg fikk puste, og fikk ikke startet bearbeidingen av min egen sorg før etter begravelsen. Uken mellom død og gravferd var jeg bare ''organisator''. Gråt ikke en gang, var i full planleggingsmodus  Hadde vært fantastisk å sluppet det. 

Anonymkode: 2470c...ba5

[AnonymBruker]

Jeg synes det var fint å ha ansvar for begravelsen. Det hjalp på sorgprosessen å ha noe praktisk å holde på med. 

Anonymkode: 8a9ab...ec9

[MiominMio]

Nå døde min forelder ganske ung, men husker H*n planla sin egen begravelse i ukene før døden inntraff. Fikk det akkurat som h*n ønsket og det ble veldig fint. Både gravsted, sanger og hvordan seremonien skulle være ❤️

[Rosmarin(ert)]

Helt topp! Så slipper man å ta alle mulige valg når man sitter der med begravelsesbyrået og er litt usikker på om man egentlig tok på seg matchende sokker i dag tidlig fordi hjernen ligger og vaker i en sorggrøt.

[Lorieen]

Synes sånt er kjempelurt. Enkelt for de pårørende, og potensielt mindre å krangle om. Jeg kommer til å gjøre det samme sjøl når den tid kommer.

[n_97]

Min mor har veldig tydelig sagt hvordan hun ønsker sin begravelse, den skal være i all enkelhet. Om mulig skal kisten snekres av planker gratis fra finn. Hun er veldig for gjenbruk, hehe 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2021 den 22.15):

Min mormor gjorde det samme, lenge før hun igrunnen var noe syk.

Hun fortalte hvor viktige papirer lå, helt enkel konvolutt i en skjenk. Så sikkert 10 år senere fikk vi jo bruk for den. 

Det var ting som strømselskapet, bank, forsikringer etc. 

Anonymkode: 944b2...f1c

Det er en veldig lur ting. Vi slet veldig med de praktiske tingene i fht økonomi og avtaler når svigermor fikk slag og ble helt hjelpesløs. Når hun døde ble alt stengt automatisk men i tiden før det satt hun med abonnement på ulike ting hun ikke kunne gjøre nytte av feks mobil og ukeblad og aviser. Hun hadde også to strømabbonement hvor det ene var ett hun hadde tegnet for å hjelpe en annen, en som ikke betalte for seg. Regninger gikk til inkasso og namsmann mens vi nermest ble tvunget til å se på. Å planlegge begravelsen var peace of cake i forhold.

Anonymkode: 66478...cf3

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som allerede har planlagt min begravelse fra a til å, både jeg og min mann har skrevet testament, fremtidsvilje og siste vilje, samt eget ark med fordelingsønsker osv. 

Vi har vært gift i over 20 år, men har dine og mine barn, og har et ønske om å gjøre begravelsene og deretter arv så smertefritt som mulig. 

Ungene våre er veldig glade for dette. De ble informert tidlig og har fått forklaringer på hvorfor

Anonymkode: f1e0a...a62

[AnonymBruker]

Hadde vært fint. Da slipper man de tunge avgjørelsene og man vet foreldrene dine får akkurat den begravelsen de selv ønsket. Win win sier jeg bare. 

Har tenkt det mange ganger selv at jeg ikke vil ha en slik stiv typisk begravelse som man får oppskriften på når man går til begravelse byrå. Skjønne rjo hvorfor ting er slik men vil i det minste ha valgt musikken selv. 

Anonymkode: 8b9dc...97e

[17.11]

Det hadde vært helt greit, men ikke noe jeg hadde forventet. 

Faren min kommer til å dø av kreft om ikke så lenge, og jeg kommer til å være veldig alene om å planlegge begravelsen og alt annet praktisk. Men det siste jeg vil at han skal bruke tid og tanker på akkurat nå er sin egen begravelse. 

[MollyJones]

Nå døde min mor når jeg var liten så den delen fikk jeg ikke delta på - men jeg er oppvokst hos min tante og hun ønsker "ingenting" - ikke begravelse, ikke dødsannonse før etter at hun er jordet. Jeg synes det kommer til å bli vanskelig å etterkomme...

[Gjest Dævendøtte]

Jeg har gitt klare instrukser til både mann og barn (voksne) om hvordan jeg skal begraves. 

Har også skrevet en erklæring på dette, som en form for et testamente. 

[AnonymBruker]

Veldig greit.

Eneste er at min far fort kan finne på noe helt sprøtt som at asken skal spres midt på ei vidde langt GOKK i nord der han bor men overhodet ikke har noen tilknytning.

Og for å være helt ærlig: det kan være vi ikke innfrir ønsket om det er vanskelig å organisere/delta på.

Han har stilt så lite opp i våre voksne liv at dersom han på forhånd spør, så får han beskjed om at når han dør er det VI som bestemmer dersom han har ønsker helt i ørska. Han klarer ikke å være her for oss når han lever, så da kan det være han blir plassert på en gravlund nærme oss og på den måten må være «tilstede» når livet er slutt.

Han hadde tålt å høre det, og vet nok at vi gjør som vi har behov for.

Det som også hadde vært greit med en «ønskeliste» fra ham er at han har en samboer som vi vet kan bli rimelig kokko og skape mye trøbbel.

Men kjenner jeg han rett forbereder han ingenting og lar oss sitte igjen med stor oppvask av hussalg midt i intet i et annet land, samboer som krever hele boligen/begravelse på stedet osv. 

Ah, hadde vært så mye lettere om man kunne kremere og dele asken i to 🙈 

Anonymkode: 944b2...f1c