Hva hadde du tenkt om foreldrene dine organiserte sin egen begravelse?

[Hulderen]

Mine besteforeldre hadde detaljplanlagt begravelsen sin. Det gjorde ting mye enklere, siden min far og søsknene hans hadde ulikt syn på mye. Men de klarte å enes om å følge sine foreldres siste vilje.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (41 minutter siden):

Min farmor arrangerte ikke sin egen begravelse det jeg vet, men de siste ti årene av livet (hun ble godt over 90), ryddet hun i skap, skuffe, loft og kjeller, og gav bort ting og sendte andre ting til Fretex, sånn at hun bare hadde igjen akkurat det hun trengte.

Dette fordi hun ville at det skulle bli enklest mulig å rydde/ordne opp etter henne.

Helt fantastisk innstilling, synes jeg.

Min mormor gjorde det samme, lenge før hun igrunnen var noe syk.

Hun fortalte hvor viktige papirer lå, helt enkel konvolutt i en skjenk. Så sikkert 10 år senere fikk vi jo bruk for den. 

Det var ting som strømselskapet, bank, forsikringer etc. 

Anonymkode: 944b2...f1c

[GulSitron]

Der fine er jo at de får en slik avslutning de ønsker, også blir det mindre å tenke på for meg som måtte ha planlagt alt alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2021 den 21.51):

Er det så viktig hva den døde hadde ønsket seg da? Begravelsen er jo for de etterlatte.

Anonymkode: 35ab7...af7

Begravelsen er for de etterlatte, men for meg er det viktig å vise hvem den avdøde var gjennom musikkvalg, tekster, minnetale, blomster osv. 

I begravelsen/bisettelsen kommer ofte mennesker med et overflatisk bekjentskap til den avdøde, og da er det hyggelig om seremonien gjør at de blir litt bedre kjent med den avdøde gjennom at de etterlatte tenker  "hva ville den avdøde likt?".

 

Anonymkode: 27f52...0d4

[Pinkee]

Min mor har bestemt alt på forhånd, hun lever enda. Dette er jeg veldig glad for, for min far døde brått. Vi visste han hadde mye meninger om begravelse/ gravsted, men lite konkret. Derfor ble mye kompromisser. Veldig stressende i en allerede presset situasjon. Så jeg har allerede gitt mine barn noen instrukser!

[AnonymBruker]

På en måte hadde det vært fint. Samtidig hadde det føltes litt leit ut at de ikke ville snakke ansikt til ansikt med meg om dette.

Anonymkode: 89a30...278

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er praktisk. Min far hadde en hel del ønsker, og det var fint å kunne ordne det slik han ønsket det. Min mor har også lagt en plan, og jeg har allerede full oversikt over papirer og det jeg trenger for å ordne boet etter hennes død. Jeg har også begynt å planlegge litt og har orden i papirene slik at det blir enkelt å ordne opp i mine saker, om jeg brått skulle falle fra.

Anonymkode: 6a76e...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-25 den 21.51):

Er det så viktig hva den døde hadde ønsket seg da? Begravelsen er jo for de etterlatte.  Men skjønner poenget. Da er det vel bare å begynne å planlegge. 🙂

Anonymkode: 35ab7...af7

Jeg synes det er det aller viktigste; hva ønsket den avdøde?

 

Anonymkode: 89a30...278

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-25 den 19.47):

Inspirert av en annen tråd her som handler om hva man hjelper gamle foreldre med og hvorfor det er viktig med søsken: er en som skriver at det var fint å ha søsken sånn at man har noen å være sammen med om å "våke over når vedkommende døde og deretter begravelse og alt som hører med."

Hva hadde dere tenkt dersom dere fikk et brev av deres døende mor/far med informasjon om en ferdig planlagt begravelse? Jeg ser for meg noe sånt "ring begravelsesbyrå Lund, de har fått instruksjoner om kremasjon, gravstøtte, minnesamvær og alt det praktiske, urne står i kjelleren, evt kan dere spre asken i sjøen ved hytta. Penger til begravelse er satt av på konto sånn og sånn. Glad i dere, takk for alt."

Ville det gjort sørgeprosessen bedre eller verre? Er det å velge ut gravstøtte osv viktig for å bearbeide tapet, eller er det mer en byrde som det hadde vært fint å slippe?

Anonymkode: 35ab7...af7

Jeg ville respektert ønskene deres. Jeg synes ikke det er en byrde. Heller en lettelse at jeg slipper å velge alt selv, men alt er planlagt på forhånd etter den avdødes ønsker.

[FrøkenMånestråle]

Synes det er kjempeflott. 

Da min far døde hadde han og min tante allerede planlagt og diskutert hvordan det skulle være så jeg måtte bare gjøre som jeg fikk beskjed om, veldig greit. Tanta mi har gitt beskjed om at hun vil ha samme opplegg som min far. 😄

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2021 den 19.47):

 

Ville det gjort sørgeprosessen bedre eller verre?

Anonymkode: 35ab7...af7

Bedre. Uten tvil.

[AnonymBruker]

Min mormor fortalte stadig vekk, og fra mange år før hun døde, hvordan hun ville ha begravelsen sin. "Alle" kunne komme, men seremonien skulle være "stille". Hun bestemte salmene og at det ikke skulle være minnetale. Ingen blomster annet enn fra en enkel blomst fra døtre og svigersønn, og et blomsterhjerte fra barnebarna. Etter begravelsen skulle alle samles til minnesamvær. Dette skulle være på hennes tidligere arbeidsplass, og hun bestemte også hva som skulle stå på menyen.

Dette gjorde arbeidet betydelig lettere da dagen kom. 

Anonymkode: 61963...8bb

[AnonymBruker]

Vi som har enebarn bør nok i aller høyeste grad gjøre det, i et forsøk på å lette sorgprosessen. Ingen aner hvordan ens slutt blir, eller hvor brått det eventuelt skjer. Jo bråere det skjer, jo tøffere kan overgangen være for den etterlatte, særlig når man er den siste forelderen dens. Det er jo egentlig bare å gå i gang med planleggingen.  

Anonymkode: ec875...7c9

[AnonymBruker]

Bestemoren min hadde betalt ned all gjeld, booket gravsted, betalt for 10år osv før hun døde av kreft med spredning.
70+ årig minstepensjonist og enke.

Anonymkode: 53c53...4d4

[AnonymBruker]

Kunne godt tenke meg å slippe, men samtidig Ville det vært fint å kunne legge til noe f.eks til selve begravelsen/minnestunden, f.eks musikk eller minnetale. 

Anonymkode: ccae8...d95

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Kunne godt tenke meg å slippe, men samtidig Ville det vært fint å kunne legge til noe f.eks til selve begravelsen/minnestunden, f.eks musikk eller minnetale. 

Anonymkode: ccae8...d95

Går vel an å lage et forslag kanskje, så kan de etterlatte bytte ut ting om de vil.

Anonymkode: 35ab7...af7

[Metalbitch]

Vi mistet min mor for tre år siden, da var ikke noe avklart. Det var verre. Jeg og pappa har snakket om alt, jeg vet hva han vil og ønsker. Myye lettere!

[Daria]

Brunello skrev (På 2021-7-25 den 21.37):

Det blir vanligere å gjøre det slik. Antakelig fordi de blir vanligere med krangling om begravelsen.

Det er kanskje også et tegn på at vi lever i individualismens tidsalder, hvor folk i stadig større grad forventer å få ha full regi og kontroll på alle detaljer i eget liv - og nå altså også sin egen død. Jeg får nesten litt bridezilla-assosiasjoner - min dag, jeg bestemmer.

Jeg har heldigvis ikke måttet begrave mine foreldre, men jeg kan godt tenke meg at det kan være en lettelse at slippe å ta en del avgjørelser (min mor nevnte en gang på en konsert at Dette stykket vil jeg ha i min begravelse - jeg har gjort et mentalt notat i bakhodet). Men jeg har også vært i begravelse som var detaljplanlagt av avdøde, hvor jeg satt og tenkte at jeg var glad det ikke var en av mine nærmeste - det var så langt fra det jeg forbinder med en sånn seremoni at jeg ville synes det var vanskelig om det var min far som hadde etterlatt seg sånne ønsker. En begravelse er først og fremst for de etterlatte - hvis de må velge mellom å følge avdødes ønsker eller å ta de valgene som er best for deres egen sorgbearbeiding (eller for den saks skyld det beste rent praktisk) kan det bli en ekstra belastning. Jeg ville hvertfall tenkt at det beste er at man faktisk diskuterer det med sine nærmeste, heller enn å bare etterlate instrukser.

[AnonymBruker]

Gammel tråd… men jeg svarer likevel.

Min far døde brått ifjor. Stort sjokk og sorg for oss alle. Foreldrene mine hadde for ca 15 år siden gjort seg noen tanker om begravelsen sin… alt fra musikk, type salmer og type kiste. Vi barna syntes det var veldig spesielt helt til vi satt der og far var død…. 

Det var en stor hjelp og lettelse å slippe å tenke på den slags detaljer når nam plutselig skulle mene noe om det..

At det føltes litt rart at moren min dro frem et brev med innspill til begravelsen midt på natta da begravelsesbyrået hentet min far er en annen ting…🙂

Anonymkode: 31725...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2021 den 21.51):

Er det så viktig hva den døde hadde ønsket seg da? Begravelsen er jo for de etterlatte.  

Anonymkode: 35ab7...af7

Ja, det er faktisk det. Selv om begravelsen er for de etterlatte kan det være den døde har gjort seg opp sine ønsker, for eksempel om hen vil begraves i kiste eller urne, hvilke salmer som skal være i begravelsen, hvorvidt noen skal synge solo eller duett, eller om et kor skal synge, korps skal spille...whatever. Min mormor ville ikke ha blomster fra andre enn barn og barnebarn i kirka, men heller en gave til et veldedig formål. Hun ville ikke ha noen tale. Hun ville at det skulle være minnesamvær på hennes gamle arbeidsplass, og hun bestemte hva vi skulle spise. 

Da skal man vise respekt og akseptere avdødes ønsker, noe annet ville være uhørt

Anonymkode: 61963...8bb