Gå til innhold

Overlevende fra Utøya får ekstra hjelp- rettferdig?


Anbefalte innlegg

Honey Dew

Nei, det er ikke rettferdig. Det er heller ikke rettferdig med erstatningen de fikk.

Det er mange som har mistet familemedlemmer i f eks trafikkulykker, men de får ikke erstatning eller har et voldsomt støtteapparat rundt seg, slik som ofrene på Utøya.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akr0ym
Honey Dew skrev (8 minutter siden):

Nei, det er ikke rettferdig. Det er heller ikke rettferdig med erstatningen de fikk.

Det er mange som har mistet familemedlemmer i f eks trafikkulykker, men de får ikke erstatning eller har et voldsomt støtteapparat rundt seg, slik som ofrene på Utøya.

Nemlig! Er så mange som har misset poenget med tråden. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Peonjenta
Marihønepøne skrev (17 timer siden):

Det vet du strengt talt  ikke. Det finnes kanskje ikke overlevende etter saker med tilsvarende mengde ofre her i landet, men for den som jages rundt i skogen og skytes etter spiller det kanskje ikke all verdens rolle om det er 100 eller fem personer som jages, eller om man er det eneste offeret? Jeg vil tro angsten er den samme og traumene akkurat like vanskelige å leve med. 

Jo det vet jeg.   Hendelsen er unik. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marihønepøne
Peonjenta skrev (4 minutter siden):

Jo det vet jeg.   Hendelsen er unik. 

Jeg har aldri sagt det har vært tilsvarende store hendelser her i landet, Utøya er i så måte heldigvis helt unik i norsk standard. Det jeg sier er at tilsvarende hendelser med kun ett eller få ofre neppe gir verken mindre angst der og da eller færre eller mildere traumer i ettertid. Og slike hendelser har vi dessverre mennesker som gjennomlever også på norsk jord. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
theTitanic
Just6days skrev (På 22.7.2021 den 23.19):

I Norges land er det mange mennesker med en brutal oppvekst. En oppvekst full av daglig terror, trusler med våpen og redsel for sitt eget liv, fra de blir født. Når de blir voksne er deres tilstand ofte konstant "på vakt" etter fare, noe som logisk sett gir mye angst og uro.  Mye av det samme som overlevende fra Utøya kjenner, men på et dypere nivå siden dette pågikk fra dem var spebarn til sen ungdomsår. 

 

Allikevel får overlevende fra Utøya tilbud om mer hjelp, rehabilitering og støtte fra staten, juridisk og helsevesen, enn andre som uforskyldt sliter.

Hva er deres tanker rundt hvorfor det er slik?

På tide å slutte med alt dette misunnelsesvanviddet. Misunnelse er ikke bra for noe som helst. Man får et mye bedre liv uten. Det er faktisk et bidrag man burde gi seg selv. Og alle rundt. 

La nå utøyaofrene i fred. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akr0ym
theTitanic skrev (44 minutter siden):

På tide å slutte med alt dette misunnelsesvanviddet. Misunnelse er ikke bra for noe som helst. Man får et mye bedre liv uten. Det er faktisk et bidrag man burde gi seg selv. Og alle rundt. 

La nå utøyaofrene i fred. 

Det er forskjell på ønske om rettferdighet og misunnelse.

Og det er ironisk at man skal la Utøyaoffrene være i fred,men det er helt grei å mene det ene og det andre om andre mennesker som har vært utsatt for grusomme traumatiske hendelser(som vi har sett i denne tråden) Det kan ikke være sånn at fordi traumet ditt er offentlig så er du skjermet for meninger,men om ingen så det så er det greit at folk yter sine meninger. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Akr0ym
Peonjenta skrev (1 time siden):

Jo det vet jeg.   Hendelsen er unik. 

Leser du egentlig hele kommentarer før du svarer?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tradegy

Ekstra og ekstra, fru Blom. De får vel strengt tatt hjelpen de har hatt rett på, men svært få har fått. De lokale variasjonene har svingt veldig. Kommuner som har fått øremerket penger til hjelp, har i praksis brukt de til andre ting. 

Lavmål å skulle diskutere/misunne noen hjelp. 

(Hørte en av de pårørende i "Sommer i p2", og det datteren hennes fikk av hjelp var forferdelig svakt. )

Endret av Tradegy
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Perelandra

Tråden er ryddet forbrukerdebatt, brukerangrep, brudd på retningslinjene for Aktuelle saker og politikk, innlegg av utestengt bruker og svar til dette 

Perelandra, mod. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pipaluk
Akr0ym skrev (På 2021-8-2 den 11.25):

Like traumer nei,men voldsomme traumer ja. Og husk at terrorhandling defineres som type 1 traume og gir diagnosen ptsd,men mennesker som har opplevd gjentakende seksuelle overgrep og fysisk og psyskisk vold har det som kalles type 2 traume og får diagnosen kompleks ptdsd. Og innvandrere som har opplevd krig har også traume type 2

https://www.modum-bad.no/behandling/traume/fakta/

http://fa-sett.no/filer/traumer_og_dissosiasjon.pdf

«Type 1 traume: Traumatisering som følge av en enkeltstående hendelse, som gjerne kjennetegnes av å være uventet og evt. potensielt livstruende.
Den kan være villet ondskap, som fysisk vold, seksuelle overgrep, voldtekt, væpnet ran, terrorhandling. Eller mer tilfeldig, som trafikkulykke, kortvarig naturkatastrofe, industriulykke, yrkesrelatert (innsatspersonell).
Type 2 traume: Dette innebærer å bli utsatt for gjentatt og vedvarende traumatisering, gjerne med uforutsigbar utvikling.
Eksempler på dette er å bli utsatt for gjentatt seksuelt og/eller fysisk misbruk fra omsorgsgivere i oppveksten, og alvorlig neglect. Andre eksempler er kidnapping, fangenskap, krig og tortur, eller det å leve over tid i et voldelig parforhold.
Traumatiske er faringer som skyldes villet ondskap er generelt mye vanskeligere å bearbeide, fordi det bryter ned grunnleggende tillit og trygghet. Ekstra stor belastning er det om en blir utsatt for slike hendelser fra en omsorgsgiver eller tillitsperson.»

Det stemmer. Å bli utsatt for hendelser fra omsorgsperson eller tillitsperson er i tillegg til overgrep og lovbrudd også et tillitsbrudd. Det sier seg selv at det er lettere å forsone seg med det om den som utfører det ikke har noen nær relasjon.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akr0ym
Pipaluk skrev (2 timer siden):

Det stemmer. Å bli utsatt for hendelser fra omsorgsperson eller tillitsperson er i tillegg til overgrep og lovbrudd også et tillitsbrudd. Det sier seg selv at det er lettere å forsone seg med det om den som utfører det ikke har noen nær relasjon.

Ikke sant! Jeg har blitt utsatt for ting som faller innunder traume 1 og ting som faller innunder traume 2 og det er ingen tvil om hva som preger meg mest. Nå bagatellisere ikke jeg terrorhandlingen på utøya,ei heller utfordringene de overlevende har måtte leve med i ettertid. Deres traumer er reelle,men uansett hvor mye man vrir og vender på det vil hendelsen på utøya havne i kategorien traume 1

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...