Gå til innhold

Hva om dere aldri klarer å få barn, hvordan skal dere takle det? Har dere tenkt tanken?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg føler at mye står på spill med tanke på ivf-behandlingen som skal starte nå når menstruasjonen melder seg i helgen. Jeg skal da begynne på hormonbehandling fram til innsett/ ivf. Men tenker tanker som : hva om vi ikke lykkes? Hvordan vil det føles? Skal jeg ta sorgen på forhånd? Hvordan vil jeg leve videre med å ha forsøkt ivf uten å lykkes? Hvordan vil jeg leve videre med å ikke klart å gi mannen og meg selv et etterlengtet barn? 

Har gitt meg selv svarr på det. Jeg vil være glad for at jeg våget å forsøke for dersom jeg ikke hadde forsøkt så ville jeg jo ha angre på det og. Jeg vil kjempe litt før jeg gir opp å få barn. Livet skal bli bra både med og uten dette etterlengtede barnet :) . 

Anonymkode: f5781...37f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå har jeg endelig fått barn ved hjelp, men da jeg stod midt i det var jeg veldig deprimert. Jeg ville ikke leve om jeg ikke fikk et barn. Det var utrolig tungt for meg. Med tiden hadde jeg nok bearbeidet det annerledes, men da jeg stod midt i det var det uaktuelt å tenke at jeg ikke skulle bli mamma. Mannen min tenkte mer som deg. Skjer det ikke så får vi heller ta andre valg i livet. 

Men jeg tror selvfølgelig at livet hadde blitt bra til slutt, men er sikker på at jeg måtte ha gått til behandling for å takle det.

Anonymkode: 4532f...79f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har endometriose og vet at det er ingen selvfølge at vi klarer å få barn. Så tenker jeg at det ordner seg uansett. Da får vi adoptere isåfall.

Anonymkode: 1af11...8d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet vi gjorde det vi kunne. Og at vi, etter at det ikke gikk biologisk, vurderte alle andre muligheter grundig. Og vi angrer ikke på noe. 

Og nå er jeg egentlig glad for at det aldri ble noe av. For vi har så mye annet i livet som tar tid, og gir glede, som småbarnsperioden og alt deretter ville tatt fra oss, i alle fall gjort et dypt innhogg i. Vi har det så fint sammen som par, selv etter 20 år får vi ikke nok nærhet, eller nok tid. Jeg har en jobb jeg virkelig elsker, som jeg ikke kunne hatt med barn. Jeg er en person som lett bekymrer meg, så å ha barn ville ført til å bære nervene utenpå kroppen resten av livet. 

Og helt ærlig. Det er så godt å vite at vi nå har tre fantastiske og rolige uker, uten stress, med sol og bad, god mat og vin, og hverandre. Uten å måtte innom familieparker og badeland, uten å dra sta tenåringer opp på fjelltopper, uten nattevåk, uten å få stygge blikk når du bestiller en flaske cava til bassengkanten. Om man fokuserer på "her og nå" i stedet for "ensom på gamlehjemmet" (som de fleste er uansett), så er livet egentlig bare godt. 

Anonymkode: 8e68b...6bd

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker akkurat det samme som deg. Jeg er livredd for å ikke klare å få egne barn, det er det jeg frykter mest 😭Eneste er at det er absolutt ikke et alternativ for meg å ikke få barn, jeg har ventet så lenge på å få barn så vi gir ikke opp. Venter på ivf til høsten.. Kjenner det er utrolig vondt å ikke klare det alle klarer rundt meg.. 💔

Masse masse lykke til ❤️

Håper vi begge får se 2 streker på testen veldig snart!! 

Anonymkode: 81ce0...299

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vet vi gjorde det vi kunne. Og at vi, etter at det ikke gikk biologisk, vurderte alle andre muligheter grundig. Og vi angrer ikke på noe. 

Og nå er jeg egentlig glad for at det aldri ble noe av. For vi har så mye annet i livet som tar tid, og gir glede, som småbarnsperioden og alt deretter ville tatt fra oss, i alle fall gjort et dypt innhogg i. Vi har det så fint sammen som par, selv etter 20 år får vi ikke nok nærhet, eller nok tid. Jeg har en jobb jeg virkelig elsker, som jeg ikke kunne hatt med barn. Jeg er en person som lett bekymrer meg, så å ha barn ville ført til å bære nervene utenpå kroppen resten av livet. 

Og helt ærlig. Det er så godt å vite at vi nå har tre fantastiske og rolige uker, uten stress, med sol og bad, god mat og vin, og hverandre. Uten å måtte innom familieparker og badeland, uten å dra sta tenåringer opp på fjelltopper, uten nattevåk, uten å få stygge blikk når du bestiller en flaske cava til bassengkanten. Om man fokuserer på "her og nå" i stedet for "ensom på gamlehjemmet" (som de fleste er uansett), så er livet egentlig bare godt. 

Anonymkode: 8e68b...6bd

Jeg har to voksne barn, og vet alt om dette med bekymringer. Jeg kan bekymre vettet av meg for dem. Alltid redd for alt som kan skje galt. Så der slipper du ihvertfall en bekymring. 

Jeg ønsker et barn til, men dersom vi ikke lykkes så får jeg tenke at jeg slipper bekymringene det medfører med flere barn. 

 

Anonymkode: f5781...37f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dersom vi ikke greier å lage egne barn så ville vi søkt om adopsjon og eventuelt fosterhjem :) det finnes mange forskjellige måter å bli en familie på

Anonymkode: 51936...6fb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har (med god grunn) tenkt mye på dette. 

Jeg tror at livet som barnløs kan være minst like givende som et liv som genetisk foreldre. Men,prøveperioden er seriøst vanskelig og tyngende og  enn så lenge er prøveperioden så krevende at tanken på at barnløshet kan være OK ikke er noe trøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neutral90 skrev (19 minutter siden):

Vi har (med god grunn) tenkt mye på dette. 

Jeg tror at livet som barnløs kan være minst like givende som et liv som genetisk foreldre. Men,prøveperioden er seriøst vanskelig og tyngende og  enn så lenge er prøveperioden så krevende at tanken på at barnløshet kan være OK ikke er noe trøst. 

❤️💛

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en sto bør som falt av mine skuldre at vi ikke lykkes.

Anonymkode: a1a88...270

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært prøver, men har hatt andre utfordringer i livet som gjør at jeg mest sannsynlig aldri vil få barn. Det er rart å tenke på, jeg lurer veldig på hvordan det blir å bli eldre uten barn, jeg er også singel så det gjør det litt vanskeligere/tristere. Har tenkt at det kanskje bøir adopsjon for meg en gang, eller kanskje jeg blir et fosterhjem for noen. Aller først nå skal jeg se meg om etter en hund og kanskje et annet dyr i tillegg, for å dempe på ensomheten og for å se om jeg har energien og kunne taklet ansvaret med å bli mor som 40+ Har nå kommet meg igjennom mye i livet allerede, så tror nok at et liv uten barn ville gått fint, men det aner meg uansett at jeg kommer til å hjelpe noen andre barn om jeg ikke får et selv til slutt. 

Anonymkode: e3c47...ec6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har sine fordeler,men etter at du får de har du null egentid og penger. Alt handler om dem. 

Anonymkode: 653ac...479

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...