Venninne er blitt bitter i en alder av 28 år........

[AnonymBruker]

God morgen alle sammen,

Jeg har ei venninne som helt siden hun var liten har ønsket å bli veterinær. Hun startet og studere ved veterinærstudiet like etter vi var ferdige på videregående. Etter fem år droppet hun ut og flytta hjem til kjelleren til faren sin som hun deler med halvbroren hennes på 12 år. De siste årene har hun jobbet på matbutikk. Synes ikke det er noe galt i å jobbe i matbutikk. Jeg har selv stor respekt for dere som jobber i butikk tross coronaen. Virker bare som om hun ikke trives her... Noen i jentegjengen har rukket å både ta vår første og andre utdanning og andre har klart å komme seg inn i boligmarkedet. Dette nevner hun innimellom, det at vi har kommet så "mye lenger enn henne."

Hun har nå begynt å ta opp fag for å komme inn på veterinær her hjemme i Norge, men klager over at hun vil være nærmere 40 år når hun er ferdig med å studere. 

Tidligere var hun morsom å være med, men nå har hun blitt negativ og ute etter å "dra andre ned". Synes hun er blitt vanvittig negativ og ikke noe hyggelig å være rundt. Da jeg møtte henne igår var det kun hakking og negativ stemning fra henne.

Hun har i tillegg til dette gått opp nærmere 70 kg og har fått milde symptomer på astma som følge av overvekten. Da vi tok trikk igår var det ei som kommenterte at hun ikke hadde på seg munnbind på en høflig måte og hun skrek til henne "JEG HAR ASTMA FOR FAEN - DU SKAL VÆRE HELDIG DU ER FRISK". Synes dette var veldig unødvendig å skrike på denne måten. Hun vet jo heller ikke om denne damen var frisk. Virker som hun lever i en verden hvor hun tror at "alle andre har det bedre enn henne".

Før hun fikk astma gikk hun heller ikke med munnbind, hun mente at dette er noe myndighetene har konspirert for å ha kontroll på oss. Har blitt veldig frustrert over dette, da det virker som om hun tror alle er ute etter å "gjøre henne vondt - til og med myndighetene"...

Hun klarte sist å kommentere at jeg har lagt på meg (!!), dette er noe jeg aldri kunne ha sagt til henne. Jeg ble ganske sjokkert. Dette er noe jeg aldri kunne ha fortalt andre. Føltes mer ut som om hun var ute etter å "dra meg ned".

Jeg har aldri tenkt på noe særlig på at hun har gått opp i vekt, bor hjemme hos far eller ikke har noen utdanning. Men, jeg tolererer ikke hvor frekk hun har blitt mot andre. Det virker som hun ser på seg selv som et "offer". Hun har blitt skikkelig bitter og ufyselig å være med.

Har noen opplevd at venninner er blitt bitre/endret seg mye - hva skjedde? (Og ikke minst: er dere venner enda?). Merker at dette tærer på forholdet..

Anonymkode: 169ac...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

God morgen alle sammen,

Jeg har ei venninne som helt siden hun var liten har ønsket å bli veterinær. Hun startet og studere ved veterinærstudiet like etter vi var ferdige på videregående. Etter fem år droppet hun ut og flytta hjem til kjelleren til faren sin som hun deler med halvbroren hennes på 12 år. De siste årene har hun jobbet på matbutikk. Synes ikke det er noe galt i å jobbe i matbutikk. Jeg har selv stor respekt for dere som jobber i butikk tross coronaen. Virker bare som om hun ikke trives her... Noen i jentegjengen har rukket å både ta vår første og andre utdanning og andre har klart å komme seg inn i boligmarkedet. Dette nevner hun innimellom, det at vi har kommet så "mye lenger enn henne."

Hun har nå begynt å ta opp fag for å komme inn på veterinær her hjemme i Norge, men klager over at hun vil være nærmere 40 år når hun er ferdig med å studere. 

Tidligere var hun morsom å være med, men nå har hun blitt negativ og ute etter å "dra andre ned". Synes hun er blitt vanvittig negativ og ikke noe hyggelig å være rundt. Da jeg møtte henne igår var det kun hakking og negativ stemning fra henne.

Hun har i tillegg til dette gått opp nærmere 70 kg og har fått milde symptomer på astma som følge av overvekten. Da vi tok trikk igår var det ei som kommenterte at hun ikke hadde på seg munnbind på en høflig måte og hun skrek til henne "JEG HAR ASTMA FOR FAEN - DU SKAL VÆRE HELDIG DU ER FRISK". Synes dette var veldig unødvendig å skrike på denne måten. Hun vet jo heller ikke om denne damen var frisk. Virker som hun lever i en verden hvor hun tror at "alle andre har det bedre enn henne".

Før hun fikk astma gikk hun heller ikke med munnbind, hun mente at dette er noe myndighetene har konspirert for å ha kontroll på oss. Har blitt veldig frustrert over dette, da det virker som om hun tror alle er ute etter å "gjøre henne vondt - til og med myndighetene"...

Hun klarte sist å kommentere at jeg har lagt på meg (!!), dette er noe jeg aldri kunne ha sagt til henne. Jeg ble ganske sjokkert. Dette er noe jeg aldri kunne ha fortalt andre. Føltes mer ut som om hun var ute etter å "dra meg ned".

Jeg har aldri tenkt på noe særlig på at hun har gått opp i vekt, bor hjemme hos far eller ikke har noen utdanning. Men, jeg tolererer ikke hvor frekk hun har blitt mot andre. Det virker som hun ser på seg selv som et "offer". Hun har blitt skikkelig bitter og ufyselig å være med.

Har noen opplevd at venninner er blitt bitre/endret seg mye - hva skjedde? (Og ikke minst: er dere venner enda?). Merker at dette tærer på forholdet..

Anonymkode: 169ac...ab6

Hun startet å studere ved veterinærstudiet i Ungarn like etter videregående* skulle det stå.   

Anonymkode: 169ac...ab6

[AnonymBruker]

Hun droppet ut etter 5 år på studiet? Da manglet vel ikke mye? J

Anonymkode: f3882...fb0

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd at venner er bitter, men har opplevd at jeg selv ble det. På grunn av sykdom som gjorde at alle planene jeg hadde i livet tok en u-sving og jeg sto fullstendig på bar bakke. 

Jeg var først og fremst lei meg, men også irritert og sur når andre rundt meg lykkes. 

Jeg visste ikke selv at jeg var bitter før en i familien min satte seg ned med meg og påpekte det. Det er jeg glad han gjorde, ellers hadde jeg bare fortsatt. 

Jeg forstår godt at du er sliten. Vet ikke om jeg selv hadde turt å konfrontere din venninne, høres ut som hun kan eksplodere hvert øyeblikk. 

Anonymkode: 66510...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun droppet ut etter 5 år på studiet? Da manglet vel ikke mye? J

Anonymkode: f3882...fb0

Hun prøvde visst å ta andre året fire ganger - men kom seg aldri gjennom, så hun mangler mye...

Anonymkode: 169ac...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke opplevd at venner er bitter, men har opplevd at jeg selv ble det. På grunn av sykdom som gjorde at alle planene jeg hadde i livet tok en u-sving og jeg sto fullstendig på bar bakke. 

Jeg var først og fremst lei meg, men også irritert og sur når andre rundt meg lykkes. 

Jeg visste ikke selv at jeg var bitter før en i familien min satte seg ned med meg og påpekte det. Det er jeg glad han gjorde, ellers hadde jeg bare fortsatt. 

Jeg forstår godt at du er sliten. Vet ikke om jeg selv hadde turt å konfrontere din venninne, høres ut som hun kan eksplodere hvert øyeblikk. 

Anonymkode: 66510...893

Så tøft av deg å innrømme at du var bitter.

Jeg tør ikke å kommentere det, føler hun er som en tikkende bombe som eksploderer for alt, ja... Har ikke dette problemet med noen andre, er flink til å tolerere mye fra andre - men føler alt som kommer fra henne er negativt fordi hun ikke takler å høre når andre lykkes med ting..

Anonymkode: 169ac...ab6

[AnonymBruker]

Jeg har en lignende venn, og jeg må enten bryte eller finne meg en psykolog…!

Og ja, har konfrontert og brutt kontakten et par ganger. Ingenting hjelper. H*n synes det er greit at jeg skal føle meg som dritt for at h*n skal føle seg bedre😞

Anonymkode: 2b0d0...db6

[Gjest parkeringsvakten]

Om det er en stor endring i personlighet, så er det nok noe som er veldig galt psykisk eller fysisk. Å bo hjemme med foreldrene den tiden man burde være ute og oppleve livet og bli kjent med seg selv vil nok slite på de fleste. Hvorfor flyttet hun ikke ut?

Det høres ut som hun har sterke psykiske problemer når hun tror på konspirasjoner, blir aggressiv mot de hun føler kritiserer henne osv. 

Når det er sagt, så er det ikke ditt ansvar å ta deg av henne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en lignende venn, og jeg må enten bryte eller finne meg en psykolog…!

Og ja, har konfrontert og brutt kontakten et par ganger. Ingenting hjelper. H*n synes det er greit at jeg skal føle meg som dritt for at h*n skal føle seg bedre😞

Anonymkode: 2b0d0...db6

Det var leit å høre. Har dere ofte kontakt? Jeg møter ikke venninna mi mer enn noen få ganger i året, så sånn sett er det ikke noe som påvirker meg like mye.

Hvis det er ei du ser hver uke/måned bør du kanskje vurdere å bryte, ja... Er hun bitter hun også?

Anonymkode: 169ac...ab6

[AnonymBruker]

parkeringsvakten skrev (1 minutt siden):

Om det er en stor endring i personlighet, så er det nok noe som er veldig galt psykisk eller fysisk. Å bo hjemme med foreldrene den tiden man burde være ute og oppleve livet og bli kjent med seg selv vil nok slite på de fleste. Hvorfor flyttet hun ikke ut?

Det høres ut som hun har sterke psykiske problemer når hun tror på konspirasjoner, blir aggressiv mot de hun føler kritiserer henne osv. 

Når det er sagt, så er det ikke ditt ansvar å ta deg av henne

Tror at grunnen til at hun ikke flytter ut er fordi hun ikke tar seg råd til det. Hun er av typen som tror at andre rundt henne har mye mer penger enn henne. Likevel bruker hun opp lønningene sine på mat og forbruk. Hun eier ikke økonomisk sans, tror ikke hun hadde klart å bo alene så mye hun sløser...

Anonymkode: 169ac...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var leit å høre. Har dere ofte kontakt? Jeg møter ikke venninna mi mer enn noen få ganger i året, så sånn sett er det ikke noe som påvirker meg like mye.

Hvis det er ei du ser hver uke/måned bør du kanskje vurdere å bryte, ja... Er hun bitter hun også?

Anonymkode: 169ac...ab6

Møtes ikke mer enn tre-fire ganger i året(vi bor 8 t unna hverandre). Men det er en intens kontakt på tlf; med sms natt og dag. Og tlf samtaler på min.3 timer i uken. Selv om vi ikke ses ofte er jeg utslitt av dette. Agressiviteten og offerrollen har tatt overhånd🥲

Anonymkode: 2b0d0...db6

[Gjest parkeringsvakten]

Just now, AnonymBruker said:

Møtes ikke mer enn tre-fire ganger i året(vi bor 8 t unna hverandre). Men det er en intens kontakt på tlf; med sms natt og dag. Og tlf samtaler på min.3 timer i uken. Selv om vi ikke ses ofte er jeg utslitt av dette. Agressiviteten og offerrollen har tatt overhånd🥲

Anonymkode: 2b0d0...db6

Da er det bare kutte ut, tenker jeg. Det er ikke noe du kan gjøre for å ha en positiv påvirkning på livet hennes uansett. Hun har åpenbart problemer, sannsynligvis personlighetsfortyrrelse som ikke kan kureres. Hun er sånn

[Kenelz]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Møtes ikke mer enn tre-fire ganger i året(vi bor 8 t unna hverandre). Men det er en intens kontakt på tlf; med sms natt og dag. Og tlf samtaler på min.3 timer i uken. Selv om vi ikke ses ofte er jeg utslitt av dette. Agressiviteten og offerrollen har tatt overhånd🥲

Anonymkode: 2b0d0...db6

Men du tillater det selv når du ikke tar ned foten? 

Uansett en sånn type venninne hadde jeg aldri orket. Jeg hadde sendt en sms til hun om følelsene mine (gjerne med andre venninner som mener det samme) og går hun bare rett til angrep så dropp hun. 

[AnonymBruker]

Man er ikke forpliktet til å ha folk i livet sitt selv om man har kjent hverandre lenge. Folk som påvirker mer negativt enn positivt er det best å ta avstand fra. 

Anonymkode: bb588...abf

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 minutt siden):

Men du tillater det selv når du ikke tar ned foten? 

Uansett en sånn type venninne hadde jeg aldri orket. Jeg hadde sendt en sms til hun om følelsene mine (gjerne med andre venninner som mener det samme) og går hun bare rett til angrep så dropp hun. 

det har jeg gjort ved tre anledninger. jeg er konfliktsky, og sliter med dårlig samvittighet. hun mener selv at hun er en god venn, og hun har også gode sider. har prøvd å skape litt distanse. skulle ønske kontakten var mer perifer; type snakkes hver 3.mnd uten angrep/spille på samvittigheten min. noen som har fått til dette? barndomshjemmene våre er rett ved siden av hverandre, så det kan by på mye ubehag i ferier; vi kommer nok begge til å overta etter foreldrene våre.

Anonymkode: 2b0d0...db6

[Kenelz]

1 hour ago, AnonymBruker said:

det har jeg gjort ved tre anledninger. jeg er konfliktsky, og sliter med dårlig samvittighet. hun mener selv at hun er en god venn, og hun har også gode sider. har prøvd å skape litt distanse. skulle ønske kontakten var mer perifer; type snakkes hver 3.mnd uten angrep/spille på samvittigheten min. noen som har fått til dette? barndomshjemmene våre er rett ved siden av hverandre, så det kan by på mye ubehag i ferier; vi kommer nok begge til å overta etter foreldrene våre.

Anonymkode: 2b0d0...db6

Send sms det du føler, angriper hun deg så skriver du at du ikke vil være vennen hennes lengre og vil ikke ha kontakt. 

Slett, blokker og ignorer om hun spiller på samvittigheten din. 

Ser du hun under ferien eller hva søren så er det bare late som du ikke kjenner hun. Prøver hun å ta kontakt igjen så ignorer. Du er ikke interessert. 

[Gjest parkeringsvakten]

1 hour ago, AnonymBruker said:

det har jeg gjort ved tre anledninger. jeg er konfliktsky, og sliter med dårlig samvittighet. hun mener selv at hun er en god venn, og hun har også gode sider. har prøvd å skape litt distanse. skulle ønske kontakten var mer perifer; type snakkes hver 3.mnd uten angrep/spille på samvittigheten min. noen som har fått til dette? barndomshjemmene våre er rett ved siden av hverandre, så det kan by på mye ubehag i ferier; vi kommer nok begge til å overta etter foreldrene våre.

Anonymkode: 2b0d0...db6

Men skal du leve sånn resten av livet, da? Slave for andre menneskers dominante og selvgode oppførsel?

Bruk denne anledningen til å lære sette grenser. Det er ikke farlig å føle på dårlig samvittighet, selv om det er ekkelt. Og det går over etterhvert. Forsøk å tåle stå i den dårlige samvittigheten og de ekle følelsene. Du vil føle deg 10kg lettere etter noen uker når du har fått lagt alt bak deg

Jeg ville for øvrig aldri flyttet inn med henne som nabo. Hun er åpenbart ustabil psykisk og det kommer til å bli mye nabokonflikter. Man merker ikke hvor viktig en god nabo er før man får en dårlig en. Se for deg å månedtlig ha konflikter med henne om gjerde hun setter på din tomt, protester på at du dyrker noe i hagen din, klaging på støy der du ikke egentlig har vært bråkete. Osv. Mennesker som henne kan raskt bli naboer som klager på alt og alle

[AnonymBruker]

parkeringsvakten skrev (2 minutter siden):

Men skal du leve sånn resten av livet, da? Slave for andre menneskers dominante og selvgode oppførsel?

Bruk denne anledningen til å lære sette grenser. Det er ikke farlig å føle på dårlig samvittighet, selv om det er ekkelt. Og det går over etterhvert. Forsøk å tåle stå i den dårlige samvittigheten og de ekle følelsene. Du vil føle deg 10kg lettere etter noen uker når du har fått lagt alt bak deg

Jeg ville for øvrig aldri flyttet inn med henne som nabo. Hun er åpenbart ustabil psykisk og det kommer til å bli mye nabokonflikter. Man merker ikke hvor viktig en god nabo er før man får en dårlig en. Se for deg å månedtlig ha konflikter med henne om gjerde hun setter på din tomt, protester på at du dyrker noe i hagen din, klaging på støy der du ikke egentlig har vært bråkete. Osv. Mennesker som henne kan raskt bli naboer som klager på alt og alle

Dette er det jeg er redd for, og selv om jeg er meget knyttet til barndomshjemmet mitt vil det aldri være verdt å holde ut konfliktene du skisserer her. Faktisk så er det ingen overdrivelse fra deg; heller spot on🥲Jeg ble 10 kg lettere den gangen jeg satte foten ned. Det var min eks som støttet meg gjennom den prosessen💜

Håper jeg finner styrke til å gjøre det på nytt😇

Anonymkode: 2b0d0...db6

[Gjest parkeringsvakten]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er det jeg er redd for, og selv om jeg er meget knyttet til barndomshjemmet mitt vil det aldri være verdt å holde ut konfliktene du skisserer her. Faktisk så er det ingen overdrivelse fra deg; heller spot on🥲Jeg ble 10 kg lettere den gangen jeg satte foten ned. Det var min eks som støttet meg gjennom den prosessen💜

Håper jeg finner styrke til å gjøre det på nytt😇

Anonymkode: 2b0d0...db6

Håper også det. Lykke til 🙂

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som ble mye mobbet i ungdomstiden og som jeg i voksen alder har blitt kjent med på nytt etter studier osv. Hun er en hyggelig og utadvendt jente som virker som en god venninne. Problemet er nettopp dette med den negative energien, som gjør at jeg er usikker på om vennskapet er bærekraftig. Det virker som hun har et ekstremt behov for å snakke om livene til personene fra ungdomstiden, hvor langt de har kommet, om tragedier de har opplevd osv. og gjerne på en slik måte at hun gosser seg over det, har et konstant behov for å vise hvor mye lengre enn de hun har kommet og hvor mye mer intelligent hun er. Jeg har prøvd i mitt stille sinn og tenke at hun sikkert har fokusert på dette fordi disse menneskene og minnene foreløpig er det vi har til felles før vi kan etablere nye minner, samt at hun sikkert har et behov for dette fordi hun ikke ble behandlet bra. Men det har aldri tatt slutt og jeg kjenner at det er veldig slitsomt med all den negative energien, fokuset på andres liv, alltid tenke det verste om andre mennesker osv.

Det som særlig traff meg var det du skrev om måten man imøtegår andre mennesker på. Hun er også helt ekstremt direkte og frekk mot personer som feks jobber i serviceyrket. Jeg skjønner feks at hun kanskje ikke er fornøyd med maten sin, men er det nødvendig å behandle servitøren så dårlig og ikke minst fokusere på dette 40 minutter etterpå. Kan vi ikke bare prøve å gjøre det beste ut av tiden vi har sammen, slik at det blir en hyggelig opplevelse. 

Jeg har de siste gangene dratt fra treffet og følt en stor utmattelse pga denne bitterheten og negative energien. Jeg har imidlertid bestemt meg for at jeg syntes hun fortjener at jeg ikke bare fader ut vennskapet, men er tøff nok til å si i fra og gi henne en ordentlig sjanse. Jeg kommer til å gjøre det slik at når jeg står i situasjonene som feks. at hun snakker negativt om andre, så skal jeg bare si at jeg forstår henne, men at jeg ikke ønsker å bruke tid og energi på andres liv men at vi heller kan fokusere på våre egne. Hvis hun fokuserer på negative hendelser over lang tid, skal jeg bare si rett ut at hun må gjøre det beste ut av situasjonen, hvis hun er frekk mot servicearbeidere så skal jeg si at jeg ikke syntes det er en ålreight måte å snakke til andre på osv. Samt mer generelt bare være åpen om hvilke forventninger jeg har til venninner jeg omgås med, hvilken energi og fokus jeg ønsker i livet mitt helt fra start, slik at vi kanskje unngår disse situasjonene overhodet. 

Hva tenker du selv da TS? Hvis tilbakemeldingene ikke nytter, så kommer jeg til å fade henne ut iallfall. Men alle fortjener å bli gjort oppmerksom på slike ting føler jeg. 

Anonymkode: 0f6de...f2f