Gå til innhold

Trist over hvordan bryllupssituasjonen har utviklet seg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Min samboer fridde for 2 år siden. Vi planla først bryllup i 2020, men valgte å utsette i 1 år og bestemte ny dato sensommeren 2021. Vi booket da kirke og lokale. Min samboer meldte ganske raskt ut den nye datoen til alle sine venner og familie.

I mars oppdaget jeg at jeg var gravid. Dette var ikke planlagt, men vi har et barn fra før og gledet oss over å skulle få en til. Jeg tok straks opp dette med at vi kanskje burde utsette bryllupet til barnet var født, men det ville ikke samboer. Han synes det ville være uhørt å nok en gang utsette når alle hans venner og familie allerede var blitt informert om at ny dato var satt til sensommeren 2021. Særlig var det vanskelig fordi noe av hans nære familie er bosatt i et annet land, og disse hadde allerede kjøpt dyre flybilletter og booket hotell da graviditeten ble gjort kjent. jeg godtok dette og vi fortsatte planleggingen. 

Nå nærmer bryllupet seg og jeg kjenner jeg gruer meg mer og mer…Formen min er ganske dårlig. Jeg er sykmeldt, har problemer med å gå pga bekkenløsning og har av andre årsaker et risikosvangerskap som gjør at jeg jevnlig følges opp av overlege på sykehuset. Jeg føler ingen glede med tanke på bryllupet. Det blir full fart hele uken før selve dagen, og jeg har liten mulighet til å hvile. Vi har dessuten nettop fått vite at vi står uten barnevakt til vår 3-åring på bryllupskvelden/natten. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom alt dette. Samboer argumenterer med at han har vært i andre bryllup der bruden var gravid, og det har gått helt fint. Dette synes jeg ikke er sammenlignbart da det ene var et uformelt låvebryllyp på landet og det andre på tinghuset med 15 gjester. I vårt bryllup blir vi 50+ gjester, det blir kirke, innleid fotograf, middag, taler og underholdning.

Jeg vet jeg har vært dum som ikke stod på mitt og insisterte på å utsette til 2022-23. 
Men nå er situasjonen som den er..Noen tips til hvordan jeg kan komme meg igjennom dette som høygravid og sliten? 

Anonymkode: ea0ce...2b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min samboer fridde for 2 år siden. Vi planla først bryllup i 2020, men valgte å utsette i 1 år og bestemte ny dato sensommeren 2021. Vi booket da kirke og lokale. Min samboer meldte ganske raskt ut den nye datoen til alle sine venner og familie.

I mars oppdaget jeg at jeg var gravid. Dette var ikke planlagt, men vi har et barn fra før og gledet oss over å skulle få en til. Jeg tok straks opp dette med at vi kanskje burde utsette bryllupet til barnet var født, men det ville ikke samboer. Han synes det ville være uhørt å nok en gang utsette når alle hans venner og familie allerede var blitt informert om at ny dato var satt til sensommeren 2021. Særlig var det vanskelig fordi noe av hans nære familie er bosatt i et annet land, og disse hadde allerede kjøpt dyre flybilletter og booket hotell da graviditeten ble gjort kjent. jeg godtok dette og vi fortsatte planleggingen. 

Nå nærmer bryllupet seg og jeg kjenner jeg gruer meg mer og mer…Formen min er ganske dårlig. Jeg er sykmeldt, har problemer med å gå pga bekkenløsning og har av andre årsaker et risikosvangerskap som gjør at jeg jevnlig følges opp av overlege på sykehuset. Jeg føler ingen glede med tanke på bryllupet. Det blir full fart hele uken før selve dagen, og jeg har liten mulighet til å hvile. Vi har dessuten nettop fått vite at vi står uten barnevakt til vår 3-åring på bryllupskvelden/natten. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom alt dette. Samboer argumenterer med at han har vært i andre bryllup der bruden var gravid, og det har gått helt fint. Dette synes jeg ikke er sammenlignbart da det ene var et uformelt låvebryllyp på landet og det andre på tinghuset med 15 gjester. I vårt bryllup blir vi 50+ gjester, det blir kirke, innleid fotograf, middag, taler og underholdning.

Jeg vet jeg har vært dum som ikke stod på mitt og insisterte på å utsette til 2022-23. 
Men nå er situasjonen som den er..Noen tips til hvordan jeg kan komme meg igjennom dette som høygravid og sliten? 

Anonymkode: ea0ce...2b1

Jeg er enig i at situasjonen nå er som den er, så gjelder det å gjøre det beste ut av det. Hvis du er høygravid og ikke i superform, så er det deler av ditt drømmebryllup som ikke lar seg innfri. Aksepter det - og gjør en innsats for at resten blir bra, og så utsetter du det som du er mest lei deg for at du går glipp av, til en eller flere senere anledninger. Og legger litt press på at det blir gjennomført da. Enten om det er en stor, litt påkostet vennefest neste sommer (hvor du har litt ekstra budsjett til klær og frisør osv), eller en kommende rund dag man kan gjøre litt ekstra ut av etc

Og så gjør du det du kan for at bryllupet blir en fin dag, at familiene får møtt hverandre osv.

Hvis det er sensommer så er det jo en god stund til? Først ville jeg sett på hva om kan ordnes av det du ser på som problemer. For eksempel å finne barnevakt -  det må da være noen 3 åringen kan etablere et godt forhold til frem til dette? En som jobber i barnehagen, foreldre til en venn i barnehagen, en venninne/kollega av deg som ikke skal i bryllupet men som dere kan tilbringe litt tid sammen med de neste månedene?

Så ville jeg snakket med fotografen, og bedt om at en del av fotoseansen blir utsatt til etter fødsel / nærmere jul. Eller få en pakkepris. Så tar dere noen bilder med alle fire også, så kan man sette sammen noen fine bilder av dere alle, hvis bildene av høygravid brud ikke er de du ønsker enorme forstørrelser av..

Så ville jeg snakket med en god venninne/søster/forlover, og sagt at du trenger hjelp til å få slappet av noe uken før bryllupet. Så kidnappes du til en planlagt "utdrikningslag"-feiring for noen få, som bare er rolig og avslappende, så tar mannen din og familien hans og koser seg sammen med 3åringen disse dagene. Dette er ikke noe du får gjort noe med, du blir jo kidnappet, din venninne forteller dette til mannen din. 

Osv - endre på det du kan gjøre noe med, og gjør det beste ut av det andre.

Anonymkode: 8cc70...346

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Er det virkelig ingen muligheter for å utsette? Det er faktisk du og mannen din som skal ha det bra den dagen. Høres ikke ut som at du kommer til å få en god dag. 

Anonymkode: 594b3...c5e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tror jeg ville legge meg på sofaen og si til samboer at hvis han fortsatt vil ha bryllup må han ordne det selv, inkl. en rullestol til å trille meg opp til alteret i.  

Men... det høres litt ut som du kanskje ikke har lyst å gifte deg i det hele tatt?  

 

Anonymkode: 4590a...899

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig i at situasjonen nå er som den er, så gjelder det å gjøre det beste ut av det. Hvis du er høygravid og ikke i superform, så er det deler av ditt drømmebryllup som ikke lar seg innfri. Aksepter det - og gjør en innsats for at resten blir bra, og så utsetter du det som du er mest lei deg for at du går glipp av, til en eller flere senere anledninger. Og legger litt press på at det blir gjennomført da. Enten om det er en stor, litt påkostet vennefest neste sommer (hvor du har litt ekstra budsjett til klær og frisør osv), eller en kommende rund dag man kan gjøre litt ekstra ut av etc

Og så gjør du det du kan for at bryllupet blir en fin dag, at familiene får møtt hverandre osv.

Hvis det er sensommer så er det jo en god stund til? Først ville jeg sett på hva om kan ordnes av det du ser på som problemer. For eksempel å finne barnevakt -  det må da være noen 3 åringen kan etablere et godt forhold til frem til dette? En som jobber i barnehagen, foreldre til en venn i barnehagen, en venninne/kollega av deg som ikke skal i bryllupet men som dere kan tilbringe litt tid sammen med de neste månedene?

Så ville jeg snakket med fotografen, og bedt om at en del av fotoseansen blir utsatt til etter fødsel / nærmere jul. Eller få en pakkepris. Så tar dere noen bilder med alle fire også, så kan man sette sammen noen fine bilder av dere alle, hvis bildene av høygravid brud ikke er de du ønsker enorme forstørrelser av..

Så ville jeg snakket med en god venninne/søster/forlover, og sagt at du trenger hjelp til å få slappet av noe uken før bryllupet. Så kidnappes du til en planlagt "utdrikningslag"-feiring for noen få, som bare er rolig og avslappende, så tar mannen din og familien hans og koser seg sammen med 3åringen disse dagene. Dette er ikke noe du får gjort noe med, du blir jo kidnappet, din venninne forteller dette til mannen din. 

Osv - endre på det du kan gjøre noe med, og gjør det beste ut av det andre.

Anonymkode: 8cc70...346

Takk for gode råd ❤️
 

ts

Anonymkode: ea0ce...2b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det virkelig ingen muligheter for å utsette? Det er faktisk du og mannen din som skal ha det bra den dagen. Høres ikke ut som at du kommer til å få en god dag. 

Anonymkode: 594b3...c5e

Nå er alt booket og bestilt. Så desverre ingen mulighet til å anullere noe nå. Mange av gjestene har bestilt flybilletter og Hotel.

ts

Anonymkode: ea0ce...2b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg tror jeg ville legge meg på sofaen og si til samboer at hvis han fortsatt vil ha bryllup må han ordne det selv, inkl. en rullestol til å trille meg opp til alteret i.  

Men... det høres litt ut som du kanskje ikke har lyst å gifte deg i det hele tatt?  

 

Anonymkode: 4590a...899

Jeg vil veldig gjerne gifte meg. Dette er mannen i mitt liv ❤️ Er selve tanken på å bli gift som holder meg oppe egentlig.


Det er bare omstendighetene rundt som jeg gruer meg til…Ganske stort bryllup, å gå rundt høygravid og uggen med all oppmerksomhet rettet mot meg osv…

ts

Anonymkode: ea0ce...2b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil veldig gjerne gifte meg. Dette er mannen i mitt liv ❤️ Er selve tanken på å bli gift som holder meg oppe egentlig.


Det er bare omstendighetene rundt som jeg gruer meg til…Ganske stort bryllup, å gå rundt høygravid og uggen med all oppmerksomhet rettet mot meg osv…

ts

Anonymkode: ea0ce...2b1

Du har ikke et stort bryllup. Du har 50 gjester, som for mange av oss er et lite bryllup. Jeh har deltatt i et slikt bryllup du skisserer og så lenge du tar hensyn til deg og din form går det nok bra.

Men en annen ting,  har dere avklart forventninger til bryllupet? Siden han kanskje ikke er norsk kan det være han har andre selvfølgeligheter for bryllup enn du har. 

Anonymkode: e48c0...a2b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du har ikke et stort bryllup. Du har 50 gjester, som for mange av oss er et lite bryllup. Jeh har deltatt i et slikt bryllup du skisserer og så lenge du tar hensyn til deg og din form går det nok bra.

Men en annen ting,  har dere avklart forventninger til bryllupet? Siden han kanskje ikke er norsk kan det være han har andre selvfølgeligheter for bryllup enn du har. 

Anonymkode: e48c0...a2b

Antall gjester blir 50+, så under 60 men over 50. Stort nok for meg , tatt omstendighetene i betraktning. Vi har avklart forventninger føler jeg. 
 

ts

Anonymkode: ea0ce...2b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
liljene

Han får ihvertfall ta ansvar for treåringen 😉

Fotmassasje til deg 

God stol, få alt bært bort til deg hele kvelden :). 
 

Diva i dronningstolen 🤩

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Antall gjester blir 50+, så under 60 men over 50. Stort nok for meg , tatt omstendighetene i betraktning. Vi har avklart forventninger føler jeg. 
 

ts

Anonymkode: ea0ce...2b1

Så bra. Vet nemlig om flere som ikke avklart selvfølgeligheter og da ble det krasj. Som hva slags klær man har på seg, hvordan kakene serveres osv.

Anonymkode: e48c0...a2b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg giftet meg i siste trimester hvis det er noen trøst. Gikk fint:)

Anonymkode: 8e2d0...b5e

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 21.6.2021 den 13.56):

Jeg er enig i at situasjonen nå er som den er, så gjelder det å gjøre det beste ut av det. Hvis du er høygravid og ikke i superform, så er det deler av ditt drømmebryllup som ikke lar seg innfri. Aksepter det - og gjør en innsats for at resten blir bra, og så utsetter du det som du er mest lei deg for at du går glipp av, til en eller flere senere anledninger. Og legger litt press på at det blir gjennomført da. Enten om det er en stor, litt påkostet vennefest neste sommer (hvor du har litt ekstra budsjett til klær og frisør osv), eller en kommende rund dag man kan gjøre litt ekstra ut av etc

Og så gjør du det du kan for at bryllupet blir en fin dag, at familiene får møtt hverandre osv.

Hvis det er sensommer så er det jo en god stund til? Først ville jeg sett på hva om kan ordnes av det du ser på som problemer. For eksempel å finne barnevakt -  det må da være noen 3 åringen kan etablere et godt forhold til frem til dette? En som jobber i barnehagen, foreldre til en venn i barnehagen, en venninne/kollega av deg som ikke skal i bryllupet men som dere kan tilbringe litt tid sammen med de neste månedene?

Så ville jeg snakket med fotografen, og bedt om at en del av fotoseansen blir utsatt til etter fødsel / nærmere jul. Eller få en pakkepris. Så tar dere noen bilder med alle fire også, så kan man sette sammen noen fine bilder av dere alle, hvis bildene av høygravid brud ikke er de du ønsker enorme forstørrelser av..

Så ville jeg snakket med en god venninne/søster/forlover, og sagt at du trenger hjelp til å få slappet av noe uken før bryllupet. Så kidnappes du til en planlagt "utdrikningslag"-feiring for noen få, som bare er rolig og avslappende, så tar mannen din og familien hans og koser seg sammen med 3åringen disse dagene. Dette er ikke noe du får gjort noe med, du blir jo kidnappet, din venninne forteller dette til mannen din. 

Osv - endre på det du kan gjøre noe med, og gjør det beste ut av det andre.

Anonymkode: 8cc70...346

Dette! 
 

Og så vil jeg understreke viktigheten av barnevakt. Vi hadde heller ikke noen, men fant en jente på Sitly og brukte god tid på å la henne bli kjent med barnet (og omvendt) i månedene før  bryllupet. 
 

Planlegging, planlegging, planlegging. 

Ha skjema og kontroll på absolutt alt og hvem som skal gjøre hva ned til minste detalj. Hvem sørger for bordplasseribg og riktig plassering av bordkort, hvem sørger for hva av dekorasjoner og bordkort - tenk på absolutt ALT, slik at du slipper stress på selve dagen. 

Anonymkode: 5580a...b20

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Tror også det er viktig at du setter av tid før og etter bryllupet til å slappe av. Kanskje også etter seremonien i kirka at du slapper litt av før dere drar til festen? Kanskje er det et lite rom på festlokalet dere kan sitte og hygge dere bare dere to før dere går ut til gjestene og begynner middagen😊 

Og som de sier over, planlegg, avtal med de som skal ta litt mer ansvar at de er klar over deres ansvar og synes det er greit. Gi beskjed til servitørene at de må sjekke til deg under bryllupet, så du slipper å reise deg for å hente mer mat eller drikke. 
kjenn på kroppen og energinivået, unngå det du føler ikke er noe kos, og ta med de bitene du kjenner du ønsker å ha med som gir så mye glede at du får energi for det. Og kanskje dagen før bryllupet sier du i fra at du skal slappe 100% av, og ikke klarer å stresse eller ordne med noen ting.

Anonymkode: 3e381...b52

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

TS her. Takk for gode innspill❤️

I dag hadde jeg et slags samme brudd pga alle de tankene jeg har rundt bryllupet og at jeg gruer meg sånn. Jeg bare hulkegråt i en time og klarte ikke å stoppe. Selve hendelsen ble utløst av en «bagatell», så samboer skjønte ingenting. Heller ikke da jeg sa jeg er helt utslitt av å være sykmeldt, gravid og samtidig skulle planlegge bryllup når så mye av kabalen ikke går opp. Jeg føler meg bare trist og møkka lei . Har lyst å rive invitasjonene i stykker. Er ingen glede lenger knyttet til dette bryllupet. Ville helst giftet meg i den lokale kirken 5 minutter unna der vi bor og hatt 20 gjester på hagefest i egen hage. Da hadde vi sluppet alt styret med barnevakt også, og sluppet utgifter på 160 000 :( 

Anonymkode: ea0ce...2b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har ikke dere begge foreldre?  De kan ta være på 3 åringen selvfølgelig.  De må ikke være med på alt, mest viktig er å se dere gifte dere.  I tillegg lurer jeg hvordan din samboer kunne spadde at alt åpnet for folk å reise hit så på grunn av restriksjoner. Hva ville ha skjedd da om vi ikke har åpnet opp uten at disse måte i karantene eller om vi må stenge ned igjen.  Synes det var dårlig gjort av dere begge å fortsette med dette bryllupet - han for å ikke høre på deg og du for å ikke si tydelig at du VIL utsette.  Nå må du bare gjør det best ut av det. 

 

Anonymkode: cf0d2...d47

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvis samboer ikke vil flytte bryllupet, får samboer ta seg sammen, få fingern ut av ræva og planlegge bryllupet selv. 

Anonymkode: 206c2...7c2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fnuggolina
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her. Takk for gode innspill❤️

I dag hadde jeg et slags samme brudd pga alle de tankene jeg har rundt bryllupet og at jeg gruer meg sånn. Jeg bare hulkegråt i en time og klarte ikke å stoppe. Selve hendelsen ble utløst av en «bagatell», så samboer skjønte ingenting. Heller ikke da jeg sa jeg er helt utslitt av å være sykmeldt, gravid og samtidig skulle planlegge bryllup når så mye av kabalen ikke går opp. Jeg føler meg bare trist og møkka lei . Har lyst å rive invitasjonene i stykker. Er ingen glede lenger knyttet til dette bryllupet. Ville helst giftet meg i den lokale kirken 5 minutter unna der vi bor og hatt 20 gjester på hagefest i egen hage. Da hadde vi sluppet alt styret med barnevakt også, og sluppet utgifter på 160 000 :( 

Anonymkode: ea0ce...2b1

Men for å snu på det:

Dere venter barn. Dere har åpenbart råd til bryllup til 160.000 kr. 

La han ta planlegging og det meste av ansvar. 

Vær takknemlig for at du faktisk ble gravid i det hele tatt, og at den kjipe formen din jo bare er midlertidig.

Ja, kjipt å stresse - men han insisterte, du gikk med på det - la han styre skuta herfra. 

Sørg for å ta noen hvileøkter under bryllupet, alene. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kjære deg Ts

Er det noen i familien eller av de andre inviterte du kan snakke med, om hjelp og avlastning? Noen som (mot betaling) kan ta over noen av dine oppgaver i uka frem mot bryllupet? 

Har noen av de inviterte en ungdom som kan sitte barnevakt?

Du må kreve mer tid til å hvile og pleie deg selv. Når jeg blir høygravid blir det masasje en gang i uka, fotbad, fotmasasje av mannen hver kveld. Tiltak for å ligge bedre, er jeg varm må jeg ta kalde dusjer, er jeg kald må jeg kle på meg. 

TA VARE PÅ DEG SELV❤

Anonymkode: fda4f...bd2

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...