Velge utdanning med hodet eller hjertet?

[IVIV]

Hei alle,

Jeg er akkurat ferdig med en dobbel bachelor - en i historie og en i fransk. Nå skal jeg begynne på master, men sliter litt med å velge fag. Historie var min første bachelor og er virkelig det faget jeg brenner for. Jeg tenkte dog at arbeidsmulighetene ville være begrenset og bestemte meg derfor for å også skrive bachelor i faget jeg tok mine frie studiepoeng i - fransk. Jeg tenkte at et språkfag ville være bedre for en master med tanke på videre jobb. Et språkfag er det vel alltid brukt for? Problemet er at fransk bare er et fag jeg tar for å "sikre" meg selv. Det siste halvåret med fransk bachelor har vært slitsomt og utmattende uten noe særlig motivasjon for faget.

Jeg har søkt både master i Fransk og i Historie for å sikre meg og nå begynner jeg faktisk å lure på om Master i Historie er faget for meg likevel. Jeg brente virkelig for min bachelor i Historie og ønsket originalt å skrive videre om dette temaet på en master. I tillegg har jeg hatt noen muligheter til å få innblikk i forskjellige jobber hvor hvilken som helst master er akseptert. 

Det er mange som forteller meg at jeg gjorde lurt i å heller gå for språk. Men jeg aner jo egentlig ikke hva jeg skal gjøre med språk heller? Akkurat nå er det ingen jobber der ute jeg kunne tenke meg. Hvordan skal man så velge? Med hodet eller hjertet?

Endret 21. juni 2021 av IVIV

[AnonymBruker]

Tror din sikreste mulighet er på bli lærer. 
Aner ikke hvilke andre stillinger du kan kvalifisere deg til med en master i historie, kanskje få deg jobb på museum?

Tror fransk er sikrere, men bare om du ønsker å bli lærer eventuelt oversetter. 

Anonymkode: e7e77...77c

[Gjest Kayo]

Velg med hjertet.

Trivsel og entusiasme i jobben vil være det viktigste selv om du kan være knotete å få seg jobb i enkelte fag. 

[IVIV]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tror din sikreste mulighet er på bli lærer. 
Aner ikke hvilke andre stillinger du kan kvalifisere deg til med en master i historie, kanskje få deg jobb på museum?

Tror fransk er sikrere, men bare om du ønsker å bli lærer eventuelt oversetter. 

Anonymkode: e7e77...77c

Det er helt sant! Glemte forøvrig å skrive at lærer dessverre ikke er noe for meg.. 

[AnonymBruker]

Hvis du syntes fransk bachelor var utmattende og slitsomt og kun søker master for å sikre deg, så tror jeg master i fransk kan bli tøft. Da tror jeg det er bedre med master i historie. Når du ikke skal bli lærer og dermed ikke må tenke på undervisningsfag, så tror jeg jobbmarkedet med både fransk og historie kan være tøft. Da kan du like gjerne studere noe du liker. Sannsynligheten for gode karakterer vil også være høyere. 

Anonymkode: b1a2d...ee1

[AnonymBruker]

Velg med lommeboka. Lønn er tidenes motivasjon. God lønn gjør at alle trives uansett hva de jobber med. 

Anonymkode: e4c00...c76

[AnonymBruker]

Det er ingen vits å velge bare med hjertet om du ikke får jobb. Du bør velge en kombinasjon som gir deg muligheter.

Anonymkode: 64aee...1a0

[Gjest Kastanjefrø]

IVIV skrev (5 timer siden):

Det er helt sant! Glemte forøvrig å skrive at lærer dessverre ikke er noe for meg.. 

Om du ikke har lyst å bli lærer er dessverre begge utdanningene rimelig «hjerte» valg, med få jobbmuligheter med unntak av de hvor kravet er en hvilken som helst master. Ser derfor ikke en eneste god grunn for å velge fransk om du heller vil ta historie.

[Gjest Ringhalelemur]

Det viktigste med en utdannelse er jo at man kan få seg en jobb etterpå. Du skriver at det ikke er noen jobber der ute du kunne tenke deg akkurat nå, men hva ser du for deg framover? Og hva forestilte du deg når du begynte å studere? Det kan jo være et sted å begynne. 

Sånn umiddelbart tenker jo jeg at ikke fagkombinasjonen fransk og historie gir veldig mange dirkete jobbmuligheter utenom å bli lærer. Det finnes sikkert jobber, men det er nok et ganske krevende jobbmarked for å finne noe relevant? Er master i fransk egentlig så mye "nyttigere" enn master i historie forresten? Når det gjelder kommunikasjonsbransjen vet jeg i hvert fall at det gjerne er mange søkere, og du må konkurrere med folk fra hele mediebransjen - så selv om hvilken som helst mastergrad er akseptert på papiret er det nok ikke bare-bare å få jobb. 

UIO skriver om master i fransk: 

Sitat

En master i fransk gir deg grundige kunnskaper og ferdigheter i fransk språk, kultur og politikk, noe som kvalifiserer for mange ulike jobber både i offentlig og privat sektor. Arbeidsoppgaver kan være undervisning, oversettelse, kulturformidling, språklig rådgivning, interkulturelle relasjoner og konsulentvirksomhet

Og om master i historie: 

Sitat

En mastergrad i historie kvalifiserer for en rekke ulike jobber innenfor et bredt spekter av arbeidslivet. Evnen til å sette seg inn i komplekse saksforhold, utøve kildekritikk, samt god skriftlig og muntlig framstilling er etterspurte ferdigheter for arbeidsoppgaver knyttet til analyse, rådgivning, saksbehandling, undervisning, formidling, forskning og kommunikasjon

Siden du har studert både fransk og historie vet du sikkert litt om hva du kan bli, men tenkte det var greit å ta det med likevel. Ifølge UIO kvalifiserer begge til en "rekke jobber" men hvor lett det er å få disse jobbene står det jo ingenting om. Og hvis du ikke vil ha de jobbene uansett, er man jo like langt! 

Jeg tror at du først og fremst burde fokusere på å finne en vei videre - finne ut hva du ønsker å gjøre etter studiene. Så ville jeg prøvd å rette valget mitt inn mot det. Det er jo dumt å studere i fem-seks-sju år hvis det ikke finnes noen interessante jobber for deg etterpå! Lykke til TS! 

[AnonymBruker]

Hold deg langt unna utdanningssystemet og helse i hvertfall.... mitt råd!

Anonymkode: 4232c...976

[AnonymBruker]

Jeg tror det lureste du gjør er å prøve å få deg jobb. Hvilke muligheter har du på jobbmarkedet nå? For meg kan det se ut som du har valgt etter hjertet to ganger allerede... Å studere videre når du allerede har så få muligheter vil være galskap. Husk at lånet skal tilbakebetales. 

Mitt beste råd: se om dette i det hele tatt er noe du får jobb med. Når alt kommer til alt må vi ha noe å leve av. Og jeg antar drømmen din hverken er å jobbe med noe helt jrelevant, eller bli minstepensjonist. Eller å slite med å komme inn på boligmarkedet for den del.

Anonymkode: 0349d...832

[Cata]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ingen vits å velge bare med hjertet om du ikke får jobb. Du bør velge en kombinasjon som gir deg muligheter.

Anonymkode: 64aee...1a0

Støtter denne, du må bruke både hodet og hjertet. Velg noe som kan gi deg en jobb, men også noe som du trives såpass med at du tror du orker jobbe med det i noen år framover. Når du har jobbet en stund der det enklere å finne nye jobber som du kanskje trives enda bedre med, men som nyutdannet bør du tenke litt strategisk. 

Velge med hjertet er vel og bra så lenge det gir brukbare muligheter for jobb, men hodet må ikke parkeres i prosessen. Jeg lover, manglende inntekt er ikke morsomt. 

[AnonymBruker]

Er noen av de masterne spesielt gode om prioriteten er å få jobb? Finens det ikke relevante mastre som gir høyere sjanse for jobbing med historie? Mastere som er noe annet, men som kan kombineres?

Anonymkode: dbe29...45c

[AnonymBruker]

Siden det står mellom fransk og historie er det vel litt hipp som happ. Arbeidsmarkedet er vel ikke så mye bedre med det ene versus det andre? Hadde nok valgt med hjertet. Du får sikkert bedre karakterer på det du virkelig liker. Ville heller gjort en innsats inn mot aktuelle arbeidsgivere underveis. 

Hadde det vært snakk om ingeniør versus mongolsk kaffekunst derimot....

Anonymkode: f5ffe...0d9

[AnonymBruker]

Begge utdannelsene er relativt ubrukelige på arbeidsmarkedet, spesielt siden du ikke vil bli lærer. Så her tenker du nok med hjerte i begge tilfeller og ikke med hodet i det hele tatt....

Anonymkode: ec929...89f

[AnonymBruker]

Kayo skrev (På 18.6.2021 den 19.24):

Velg med hjertet.

Trivsel og entusiasme i jobben vil være det viktigste selv om du kan være knotete å få seg jobb i enkelte fag. 

Selvsagt bra å velge med hjerte om det ender godt - og man får jobb. Men om det ender dårlig, vil det å velge med hjerte ikke føre til jobb, som reduserer livskvalitet.

AnonymBruker skrev (På 18.6.2021 den 22.20):

Velg med lommeboka. Lønn er tidenes motivasjon. God lønn gjør at alle trives uansett hva de jobber med. 

Anonymkode: e4c00...c76

Er dessverre ikke så enkelt... Penger er ikke alt i verden.

Anonymkode: ee11b...2d1

[AnonymBruker]

Her: «Humanister i arbeid». Les spesielt kapittel 7, som tar for seg «Næring, inntekt og ledighetsutvikling».

Hva var karaktersnitttene dine? Hvor motivert er du? Det er mange om beinet, selvfølgelig, men om du virkelig brenner for et fag, og er dyktig, så er faktisk en karriere som forsker også et reelt alternativ.

Anonymkode: ae22a...1f6

[Gjest Kayo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvsagt bra å velge med hjerte om det ender godt - og man får jobb. Men om det ender dårlig, vil det å velge med hjerte ikke føre til jobb, som reduserer livskvalitet.

Å bruke åtte timer av dagen din på noe som ikke gir deg noen som helst for inspirasjon kan sjeldent lappes sammen med penger alene. Livskvalitet defineres sjeldent av penger, og det har jeg sett opplevd nok eksempler på å understreke ganske greit.

Med et så godt sikkerhetsnett vi har for arbeidsledige i Norge så vil jeg si at å risikere å bruke tid litt ekstra tid på å finne jobb er en sjanse verdt å ta.. Kan evt. søke vikarjobber i mellomtiden.

Dette er selvfølgelig bare min egen mening om saken

[AnonymBruker]

Jeg er historiker! Master fra UiO. Fikk meg relevant jobb med én gang, ikke fast riktignok, og hadde et par ulike midlertidige jobber de første par åra, men har ikke vært arbeidsledig i det hele tatt. Tror alle de jeg studerte sammen med (både samme kull og et par over og under, er med i en FB-gruppe for tidligere studenter, så har oversikt over en del) har jobb, alle jobbene virker selvsagt ikke like relevante, men vet ikke om noen som er arbeidsledige eller jobber på kiwi.

Historie er et fantastisk fag, og veldig anvendelig. Flere av de jeg studerte sammen med er blitt lærere, men mange har andre typer jobber. Mange jobber med formidling av ulike slag. Museum, arkiv osv. Forlag er en annen mulighet. En del har også sånne typiske "samme hva man er bare man er master"-jobber , som kommunikasjonsrådgiver i ulike selskaper eller i det offentlige.

Du må tenke både med hodet og hjertet - ikke noe vits i å ta en utdanning du ikke vil jobbe med. Historie er ikke noe fag uten jobbmuligheter, dersom noen har innbilt deg det. Så ville absolutt gått for historie dersom det er det du ønsker å jobbe med. Sett deg inn i jobbmuligheter, sørg for best mulig karakterer og prøv å få deg en relevant deltidsjobb under studiet (f.eks. museumsvert i helger). 

 

Anonymkode: e6476...927

[AnonymBruker]

Kayo skrev (21 timer siden):

Å bruke åtte timer av dagen din på noe som ikke gir deg noen som helst for inspirasjon kan sjeldent lappes sammen med penger alene. Livskvalitet defineres sjeldent av penger, og det har jeg sett opplevd nok eksempler på å understreke ganske greit.

Med et så godt sikkerhetsnett vi har for arbeidsledige i Norge så vil jeg si at å risikere å bruke tid litt ekstra tid på å finne jobb er en sjanse verdt å ta.. Kan evt. søke vikarjobber i mellomtiden.

Dette er selvfølgelig bare min egen mening om saken

Tror du misforsto det jeg mente. Selvsagt er det ikke så gøy å ha en jobb man ikke liker, men alternativet er å følge hjertet og sitte arbeidsløs. Å ha en jobb man ikke liker så godt er bedre enn å være arbeidsløv 9,5/10 ganger. Men om man følger hjertet, og det ender godt, ja da er man heldig, og da var det et godt valg da.

Alle har forskjellige forutsetninger til om dette er en risiko verdt å ta. Er ikke rart svært mange etniske nordmenn går for slike "tullestudier", mens innvandrerne velger smartere. Det forklarer kanskje også hvorfor mange ikke er lykkelige med yrkesvalget siden man skal tenke smart, men alternativet er jo å være arbeidsløs.

Anonymkode: ee11b...2d1