Nådd vektmålet mitt men..

[AnonymBruker]

Nådd vektmålet mitt men klarer ikke å se endringene selv. Har gått ned 30 kg på 1år. Nå i et halvt år har jeg klart å holde meg + - 3-4 kg. Per nå er jeg på idealvekta mi. Men hodet og psyken henger ikke med. Fortsatt vanskelig å gå i bikini. Vanskelig å utstråle selvtillit i sosiale settinger. Ser at størrelsen er 36 i kjolen men føler meg fortsatt feit i den. Føler kroppen fortsatt veier 100 kg, syntes jeg ser overvektig ut. Lurer derfor på å gå ned 5 kg til. Men når skal jeg egentlig bli fornøyd? Og glad? 
 

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Er det noen som kjenner seg igjen? Er jeg inne i en farlig spiral eller er det vanlig å se sitt «gamle» jeg i speilet? 

Anonymkode: e165e...05f

[AnonymBruker]

Ja. Vil bare bli tynnere å tynnere, selv om jeg har gått ned masse. Var str L før, er S nå. 

Anonymkode: 2d80f...be8

[AnonymBruker]

Det sitter i hodet, kanskje? Jeg er ingen ekspert, men tenker at du kanskje så lenge har identifisert deg så lenge som en som har overvekt/fedme, at du ikke klarer å se deg selv som noe annet. Eller st årsaken til at du var misfornøyd, ikke var vekta, men at det egentlig er andre ting som gjør at din selvfølelse er dårlig. Og så går man ned i vekt og tenker "ja, nå er jeg jo slank, hvorfor føler jeg meg ikke bra da"? Hva med å snakke med legen din om det? 

Du er mye mer enn hvordan du ser ut. Hva med å vri det mer mot funksjon istedenfor utseende? Spør deg selv: hva vil jeg med kroppen min? Er det for andre jeg har slanket meg, eller meg selv? 

Anonymkode: 37411...607

[AnonymBruker]

Jeg har også gått ned 30 kilo, og føler meg like stor som jeg var før. Det er åtte år siden og går ikke over.

Anonymkode: 425a5...ae5

[AnonymBruker]

Identiteten vår, ts, sitter mye i slike ting - vekt, utseende. Det duopplever er nok samme fenomen som at folk som blir gråhårede velger å farge det (selv om grått hår er helt ok) eller at folk som må barbere av seg håret møter en livskrise, selv om det jo bare bare er en helt uviktig ting som hår - ikke en viktig ting som en fot eller fingre.

Har du fokusert bare på vektnedgang, eller også på livsstilsendring? Jeg tror det siste kan hjelpe deg mer forme bildet av «den sunne ts» som jo skal leve mange gode år med en kropp som nå er mindre utsatt for slitasjeskader (som er hele poenget med vektnedgang). 
 

Min anbefalning er at du setter opp mål, måned for måned. Feks i juni så kan du lære deg om sunt kosthold. I juli kan du finne sunne hverdagsaktiviteter du også liker. I august kan du ta jobben med å si «fy» til deg selv bår du tenker at kropp er noe annet enn funksjon. Ja, å lære deg at 99,9% av hele poenget med kropp er at den funker, og avlære deg at utseendet ditt er av betydning, kommer til å ta år. Men om du ikke begynner, og setter av en måned til intensivt arbeide, så kommer du aldri i mål. Men om du begynner, om du tar oppgaven på alvor, så kommer du i mål. 

For vår psyke, ts, er noe vi må forvente å jobbe med livet ut. Det er et stykke arbeide som er mer enn verdt innsatsen.

Anonymkode: f7d01...6ec

[PM75]

Du har vært igjennom en stor endring av kroppen din. Nå er det på tide å være stolt av deg selv, anerkjenne den massive innsatsen du har gjort og jobbe med å gjøre deg selv fornøyd 😊 

Endret 18. juni 2021 av PM75

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned ca 15 kg for et par år siden, men synes fremdeles jeg ser lubben ut i speilet.  Men det hender jeg skvetter litt når jeg ser på nye bilder, for da ser jeg hvor slank jeg har blitt.  Veldig rart at det er sånn...

Anonymkode: c2031...1d6

[AnonymBruker]

Body dismporphia er veldig plagsomt og noe veldig mange som har slanka seg eller endret kroppsfasong sliter med. Man ser noe helt annet i speilet enn det som er sannheten. Det er dessverre veldig vanlig, og tar tid å endre.

Anonymkode: e5fee...b1b

[AnonymBruker]

Prøv å fokusere mer på strl du bruker, enn hva du tror du ser i speilet. Ikke slank deg mer, strl 36 er slankt nok i massevis. Gratulerer med å ha lykkes  

Anonymkode: 3e12c...9dc

[AnonymBruker]

Psyken din er ikke vant med det. Du er vant til å være 100kg det har blitt en del av identiteten din. Tror det vil ta tid før du klarer å innse selv hvor mye du faktisk har gått ned og hvor mye det synes! 

Gratulerer forresten, du har jo vært flink!

Anonymkode: 63dcc...b0b

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 10 kilo takket være mye trening og et sunt kosthold. Bruker også Herbalife, det har vært til god hjelp.

Anonymkode: 7cfcc...204

[AnonymBruker]

Vil anbefale å se på før- og etterbilder av deg selv. Hvis du ikke har nye, så ta noen. Enten med selvutløser eller få andre til å ta. Ikke selfier, verken med selfiekamera eller speilselfie. Sammenlign og studer bildene. Dette har hjulpet meg mye, og er mitt "bevis" på at jeg faktisk har gått ned. 

Anonymkode: 55b0a...2fc

[Zooey]

Kroppen har endret seg, men ikke hodet. Nå er det kanskje på tide å jobbe med det siste. Jeg synes du skal være stolt over å ha nådd målet ditt og prøve å gradvis "tilvenne deg" den nye vekta. Husk, det er fremdeles den samme kroppen, den er bare en annen størrelse. Kroppen din er fantastisk og fortjener at du er glad i den!

En start kan kanskje være å bruke bikinien litt hjemme. Etterhvert blir du mer komfortabel i den og husk å si det til deg selv også. Vær bevisst på negative tanker og fokuser på de positive. Positive tanker om kropp handler ikke bare om utseende, men at den er sunn og funksjonell!

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 42 kg og ser meg fortsatt som overvektig i speilet. Får så mange komplimenter, men klarer ikke å se det selv.  Det er veldig slitsomt og frustrerende å ha det sånn ❤️

Anonymkode: 019bb...2bb

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for mange fantastiske svar. 
ts. 

Anonymkode: e165e...05f

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at hodet ikke henger med ved en så stor vektnedgang. Jeg har også gått ned 30 kilo, men følelsen av å fortsatt være like stor, er der fortsatt. Det tar tid å omstille seg psykisk ved en så stor forandring, men når du har holdt vekta nede over tid, så kommer hodet etter  

Anonymkode: 791d5...c0e

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 20 kg og sliter med det samme. Er ikke helt i mål, men jeg ser ikke selv at jeg har hatt en vesentlig vektnedgang. Har sett et par bilder av meg selv i det siste, og det er først da jeg har sett det. 

Anonymkode: be804...3d4

[AnonymBruker]

Sammenlign bilder! Jeg syns ikke jeg så stor ut i speilet da jeg var overvektig, men fikk helt sjokk over hvor stor jeg så ut på bilder. Samme da jeg gikk ned i vekt. Så ikke noen tydelige endringer i speilet, men på bilder så ser jeg hvor mye mindre jeg har blitt. Stoler mer på vekt, klesstørrelser enn på mitt eget vridde bilde på megselv. 

Anonymkode: da88d...53a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg har gått ned om lag 15 kg. Jeg var feit før, nå er jeg lubben, men jeg føler meg kjempefin! Jeg ser meg selv i speilet og innser at jeg selvfølgelig kunne vært tynnere, men jeg er superfornøyd med det har klart å få til, og er fornøyd med det jeg ser. 
 

hva har du i livet ditt? Eller hvem? Hva gir deg energi? Hva og hvem gir deg glede? Glede og tilfredshet er alfa og omega for meg og spiller en stor rolle for både min selvtillit og selvbilde. Jeg er på et sted i livet hvor jeg bare elsker tilværelsen og livet. Min mann og like barn er en stor del av det. Min mann er flink til å gi meg oppmerksomhet og komplimenter, og uten ham hadde jeg nok kanskje heller ikke vært fornøyd med vektnedgangen. 
 

bmi på 25,5 her, så det er potensiale for mer vektnedgang, men jeg er fornøyd😃

Anonymkode: 08caf...b05

[AnonymBruker]

Første gangen jeg slanket meg fra bmi 26 til 22 så jeg ikke forskjell i speilet og var ikke fornøyd med meg selv. Jeg tror nå i ettertid at det var fordi jeg hadde forespeilet meg et vektmål som lå enda 5-10 kg ned i vekt, så jeg kom ikke til å være fornøyd før jeg var der.

Pga sykdom, gikk jeg opp i vekt sakte men sikkert og angret mye på at jeg ikke var fornøyd på 22. 

Med ny bmi på 25 var jeg skikkelig misfornøyd og forsto hvor bra 22 egentlig var. Så da jeg satt i gang med slanking igjen, var jeg evig takknemmelig for hvert kg ned. Og kjente at da jeg passerte 23 i bmi (22,8) så er jeg fornøyd, lettet og glad. Jeg har gått ned på en fin måte, uten sult, offer og stress. Er mye mer takknemmelig nå og ser og føler meg bra. Har tenkt å gå ned litt til for å ha litt å «gå på». Men skal aldri tillate meg å gå over 23 om jeg kan klare det. For nå føler jeg meg endelig fornøyd i egen kropp! Og stolt av at jeg har fått det til. 
 

Føler at forskjellen fra første og andre gang handler om at jeg er glad for alt jeg har fått til, i stedet for å tenke «ja, men jeg må jo fortsatt gå ned 5-10 kg, så et ikke ferdig enda. Derfor kan jeg ikke være fornøyd enda. For det er fortsatt langt igjen».

Anonymkode: d652f...d4d