Hvordan vet man at noen er «the one»?

[AnonymBruker]

? 
vi hadde en turbulent ungdomstid, fulgt av mange kjærester og mye krangling. Men vi fant alltid tilbake til hverandre. I voksen alder hadde vi et godt og seriøst forhold i 2 år, men det ble slutt av praktiske årsaker. Nå er vi tilbake til del 1 - hvor vi alltid ender opp med hverandre… Hvordan visste du? Vi har vært av og på i 12 år 😩 Av praktiske årsaker..

Anonymkode: f256d...92f

[AnonymBruker]

Hva slags praktiske årsaker da? Jeg tenker at... hvis det virkelig er noe å satse på så finner man en løsning på ting. Det har dere ikke gjort, så det er jo et litt dårlig tegn? Det er ikke en du ikke kan leve uten.

Anonymkode: e36ea...393

[micromaya]

Tror egentlig ikke lenger at «the one» finnes. Jeg trodde jeg hadde funnet min jeg og, men det endte trøblete og med utroskap.

OM man finner «the one» – da skal vel ikke problemer som deres (eller våre) være til stede? Noe er det selvfølgelig for alle, men det skal ikke være _preget_ av problemer…?! 

[AnonymBruker]

Man føler det i hjertet.

Anonymkode: aff47...738

[CorvusCorax]

Praktiske årsaker, hvordan da? 

[sicario]

De aller fleste er seriemonogame og har mange som er «the one» 😊

[CorvusCorax]

Selvom han er det "the one" for deg, kan det hende du ikke er "the one" for ham. Jeg trodde eksen var "the one", men jeg var tydeligvis ikke hans... 

Dere må kommunisere. Finne ut av hva dere ønsker for fremtiden. 

[Gjest Lommerusk]

«The one». Tror mange kan være «the one», om man bare jobber for det. Et kjæresteliv krever mye jobb for å fungere. Jeg har en jeg har vært kjæreste med i 10 år snart(gift i 5). Oppturer og nedturer, men vi har jobbet oss gjennom det sammen. Det å slå opp, eller skille seg har aldri vært i tankene. Man må stå i dritten, og feie det opp sammen for å fungere. Slik jeg ser det er kanskje ikke dere en match, med mindre dere faktisk tar dere sammen og jobber sammen! 

[AnonymBruker]

Synes det høres utrolig kjedelig ut å være kjæreste med noen man møtte på ungdomsskolen. Hadde jeg ikke giddet.

Møtte kjæresten min i voksen alder, det er mer spennende når man har ulike erfaringer og ikke vokste opp sammen og vet alt om hverandre.

Anonymkode: 3f6ea...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes det høres utrolig kjedelig ut å være kjæreste med noen man møtte på ungdomsskolen. Hadde jeg ikke giddet.

Møtte kjæresten min i voksen alder, det er mer spennende når man har ulike erfaringer og ikke vokste opp sammen og vet alt om hverandre.

Anonymkode: 3f6ea...699

Totalt uenig!

Jeg synes det er flott å kjenne samboeren min fra vi var barn. Jeg har sett hvordan han har utviklet seg dra barn til voksen, hvordan humor, selvtillit, oppturer og nedturer har påvirket han. 

Selv om vi har kjent hverandre fra barneskolen så har vi ulike erfaringer og vi har alltid noe å snakke om. Selv om man er venner i mange år, så er det noe helt annet å bli kjent som kjærester.

Samboeren min er mitt beste og fineste forhold, de jeg ble kjent med i voksen alder var aldri noe match for meg, men det var han jeg har kjent "hele" livet.

Anonymkode: f8d1d...01b

[Hulderen]

Det finnes ikke bare en «Den rette» der ute. Det er mange man kan ha et godt liv med. Det gjelder bare å huke tak i en av dem, og slå seg til ro med ham. Hvis man hele tiden sammenligner partneren sin med andre, for å se om en annen er «Den rette», så vil man aldri bli fornøyd. Selv har jeg funnet to «Den rette». Han første er en kjempfyr, og vi kunne fått et godt liv sammen. Dessverre var han mer utålmodig enn meg, han ønsket seg bryllup og barn raskt. Jeg var ikke klar for det da, så han fant en annen som han giftet seg raskt med og fikk barn med. Så fant jeg min «Den rette» nr to. Vi giftet oss, og er fortsatt gift 25 år etter. Min første skilte seg etter noen år, og ville da ha meg tilbake. Men jeg er av den kjedelige, trofaste sorten, og ble hos min mann. Hvorfor bytte ut en Riktig mot en annen Riktig? 
Jeg er overbevist om at begge kunne gitt meg gode liv. Den første har etterhvert funnet en ny kvinne som han har vært lenge gift med. Jeg håper og tror at de har det bra sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hva slags praktiske årsaker da? Jeg tenker at... hvis det virkelig er noe å satse på så finner man en løsning på ting. Det har dere ikke gjort, så det er jo et litt dårlig tegn? Det er ikke en du ikke kan leve uten.

Anonymkode: e36ea...393

 

CorvusCorax skrev (12 timer siden):

Praktiske årsaker, hvordan da? 

Flytting hit, flytting dit, jobb her og der, studier etc. det har aldri passet så vi har kunnet flytte i lag - når han har flyttet var jeg stuck og motsatt. Når jeg har vært singel har han hatt kjæreste og motsatt

Anonymkode: f256d...92f

[AnonymBruker]

Det finnes ingen drømmemann eller kvinne om du tror det.

Anonymkode: e0e6e...0c6

[Almando]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det finnes ingen drømmemann eller kvinne om du tror det.

Anonymkode: e0e6e...0c6

Enig. Slikt konstruerer man i hodet, men i virkeligheten finnes det dessverre ikke. Iallfall ikke en drømmemann. De fleste unge og vakre kvinner er drømmekvinner for de fleste menn. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Flytting hit, flytting dit, jobb her og der, studier etc. det har aldri passet så vi har kunnet flytte i lag - når han har flyttet var jeg stuck og motsatt. Når jeg har vært singel har han hatt kjæreste og motsatt

Anonymkode: f256d...92f

Dersom ikke forholdet overlever avstand er det ikke noe å satse på i mine øyne. Min mann og jeg var i et avstandsforhold i 3 år. Vi bodde på hvert vårt kontinent, det var tidvis vanskelig å kunne ringe hverandre pga tidsforskjell. Men vi holdt sammen likevel og er fremdeles sammen i dag. Folk venter på hverandre i årevis, det er ekte kjærlighet. Ikke å gjøre det slutt for hver minste ting. Syns forøvrig ikke det er "den store kjærligheten" om man blir sammen med andre i singel-perioder. Da er man jo villig til å gå videre i livet uten den andre.

Anonymkode: 29d35...720

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

 

Flytting hit, flytting dit, jobb her og der, studier etc. det har aldri passet så vi har kunnet flytte i lag - når han har flyttet var jeg stuck og motsatt. Når jeg har vært singel har han hatt kjæreste og motsatt

Anonymkode: f256d...92f

Dette høres ikke ut som «Den rette» for hverandre. Det høres mer ut som «kjekt å ha» og «reserve» mellom andre forhold. 

[Navani]

Jeg hadde ikke tro på det før jeg møtte mannen min. 

Vært i dårlige forhold, men hatt det ok der og da før jeg forstod at diverse ting var veldig galt. Mistet troen på kjærligheten og var forberedt på å være alene, og trives med det. Men så dukket han plutselig opp, og følelsene er like sterke i dag som når vi møttes for flere år siden. 

Mannen er den rette og "the one" for meg, det er jeg overbevist om  Det er bare noe jeg vet både i hjertet og i hodet. Kan ikke forklares rasjonelt. Det bare er sånn. Vi har vært gjennom MYE i løpet av de årene, og forholdet har bare blitt sterkere, når det fort kunne ha blitt slutt om det var noen andre enn han. 

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 time siden):

Det finnes ikke bare en «Den rette» der ute. Det er mange man kan ha et godt liv med. Det gjelder bare å huke tak i en av dem, og slå seg til ro med ham. Hvis man hele tiden sammenligner partneren sin med andre, for å se om en annen er «Den rette», så vil man aldri bli fornøyd. Selv har jeg funnet to «Den rette». Han første er en kjempfyr, og vi kunne fått et godt liv sammen. Dessverre var han mer utålmodig enn meg, han ønsket seg bryllup og barn raskt. Jeg var ikke klar for det da, så han fant en annen som han giftet seg raskt med og fikk barn med. Så fant jeg min «Den rette» nr to. Vi giftet oss, og er fortsatt gift 25 år etter. Min første skilte seg etter noen år, og ville da ha meg tilbake. Men jeg er av den kjedelige, trofaste sorten, og ble hos min mann. Hvorfor bytte ut en Riktig mot en annen Riktig? 
Jeg er overbevist om at begge kunne gitt meg gode liv. Den første har etterhvert funnet en ny kvinne som han har vært lenge gift med. Jeg håper og tror at de har det bra sammen. 

«Den rette»! Nemlig. Er det det heter på norsk. Unødvendig å si «the one».

Anonymkode: c00e5...2be

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det også slutt med han jeg så på som "the one" pga. Depresjon. Jeg ønsket ikke tære på han, da jeg var så langt nede og vanskelig å ha med å gjøre. Han var alltid god mot meg men i den perioden var jeg nok ikke en like god partner tilbake. Vi var også bestevenner og jeg vi si vi hadde et godt forhold hele veien selv om vi ikke var sammen.

Nå skal det sies at vi er sammen igjen. Jeg har det mye bedre psykisk og det skjedde egentlig bare litt av seg selv. Han er den eneste personen jeg kan fortelle absolutt alt til uten å føle skam (jeg føler mye skam rundt ting som egentlig ikke . Han sier det han mener, men på en måte som gjør at jeg faktisk vil bli bedre og ikke skammer meg.

Han er der for meg på alle måter, og jeg er der for han. Om vi blir sammen resten av livet er usikkert, men vi nyter det vi har nå. Vi trives i lag men respekterer også hverandres egen tid. Vi er like på de punktene det gjelder og ulike på måter som utfyller hverandre. Selvfølgelig er vi ikke perfekte noen av oss og vi har små problemer som alle andre, men vi har null problem med å snakke om det. 

Anonymkode: a7130...d7d

[AnonymBruker]

Det motsatte av det du beskriver, for min del i alle fall.

Alt var bare riktig og rolig fra det øyeblikket vi traff hverandre. Ingen usikkerhet i forhold til å ta kontakt, en enorm trygghet, og på 18 år ikke en eneste stor krangel, eller dårlig periode. En gjennomgripende følelse av at noen alltid er der for deg, og gjør alt for at du ikke skal ha det vondt.  

Anonymkode: 224cd...753