straffe far gjennom barnet

[mockinbird]

Noe av problemet er at far ikke har mulighet til å kreve en granskning om det ikke allerede er dokumentert. Det blir litt som høna og egget. For å finne ut hva som er galt må det være dokumetert hva som er galt. Og for å få dukumentert hva som er galt må fagfolk finne det ut. Barnets behov og fars bekjymring er det desverre ingen som tar hensyn til slik dagens regelverk praktiseres.

←

Nei, det er nok nettopp derfor at gutten er så aggressiv... På grunn av at måten dagens regelverk praktiseres.

Endret 8. september 2005 av mockinbird

[mockinbird]

Mitt bonusbarn har det ikke godt. I flere år nå har han hatt raseriutbrudd og vært en, for det meste, sint liten gutt når han er hos oss.Han er fem.

Faren er fortvilet og situasjonen er likeså.

Jeg mistenker at biomor ikke prater pent om far. Hun har enda ikke "gitt"han det samværet de har krav på. Nå er det 4 timer i uken, noe som er alt for lite.

Gi meg noen råd, dere som har.

←

Nå mener jeg IKKE å angripe noen, men prater av erfaring, dvs hva JEG selv husker fra jeg var lita og på besøk hos pappa, stemor og stesøster. Jeg var heller ingen "enkel unge" som stemor yndet å kalle det for. Og jeg var der vanlig samvær, annenhver helg. Men, alikevel, følte jeg meg som en inntrenger, en gjest, en fremmed. Ikke på grunn av noe spes de sa eller på grunn av noe spesielt de gjorde, men pga at de var en sammensveiset familie, men jeg var ei som kom på besøk, som de ikke kjente så godt. De hadde ikke samme rutinene jeg hadde hjemme, ingenting var likt. Og det gikk utover humøret mitt når jeg var der. Kanksje det er noe til problemet til gutten? barn senser mye som ikke blir sakt, samtidig som at språket deres ikke er nok utviklet til at de kan uttrykkke nøyaktig hva de føler, og hvorfor.

Ønsker uansett at dere alle finner ut av det, ikke minst for barnets skyld.

[Gjest Gjest]

Men hva er det egentlig du vil ha av oss ?

←

Det jeg lurte på med hovedinnlegget var om noen kanskje, som skilsmissebarn selv eller som voksen i et forhold med mine-dine-og-våre barn,- hadde opplevd noe lignende.

Barn reagerer på ulike måter på ulike livssituasjoner.Jeg vet hva jeg kan gjøre for gutten, ta i mot han med åpne armer og aldri prate negativt om mor. Det er jo en selvfølge.

Men selv har jeg hatt begge mine foreldre tilstede gjennom hele oppveksten og kan derfor ikke sette meg riktig inn i hvor sårt det må være for et barn å føle seg avvist av den ene forelderen.....

Kanskje noen av dere har mer erfaring der?

Jeg skrive også på vegne av min mann, som ønsker innspill til meklingen. Spørsmål han kan stille mekler som ikke får mor til å gå i forsvar.

Dumt å få pepper fordi jeg bryr meg om ungene. Hadde forventet det om jeg ga f...

:klø:

[Gjest Pet]

Jeg skrive også på vegne av min mann, som ønsker innspill til meklingen. Spørsmål han kan stille mekler som ikke får mor til å gå i forsvar.

←

Det er vel heller mekler som skal stille spørsmålene, det er ikke snakk om å "vinne" hos mekleren ved å ha de mest velformulerte spørsmålene og utsagnene. Mekleren skal få partene til å snakke sammen og høre på hverandre. Veldig ofte kommer partene med beskyldninger mot hverandre under mekling og vil gjerne overbevise mekleren om at de har rett og den andre parten er en dårlig forelder. Er mekleren noenlunde flink setter vedkommende en rask stopper for drittslenging. Så å få innspill fra andre, spesielt vilt fremmede, til en mekling, er det nok ingen vits i.

[Gjest Gjest]

ville bare si lykke til og at jeg forstår hva du mener og hvordan du har det. her i huset har vi også mange situasjoner med våre barn og særbarn, om jeg kan kalle det det. har også saker jeg har forsøkt å drøfte her inne, nettopp for å unngå det i r.l. men, her inne er det mange som gir kvasse svar, og selv om en ber om råd er det ikke ønskelig å " bli satt på plass", når en vet at en gjør alt en kan.

har selv stebarn, og gjør alt for han som jeg gjør for egne barn, når han er her. forskjellen blir alikevel den, at jeg som biomor (!!) kan si i fra til egne barn dersom jeg blir irritert eller sint for noe. gjør jeg dette mot min stesønn, så er jeg den hersens stemora som bare er sint?!?

ikke enkelt.

lykke til.

vi er flere i samme båt.

[Gjest Gjest]

Vær der for gutten når han er hos dere. Vis at dere er glad i han, uansett hven han bor hos og hvor mye han er hos dere.

Og stå på for å få samværsrett med jenta.!!!

[Gjest Mayamor]

Dette var ikke lett.

Litt av en suppe dere har kommet opp i må jeg si.

Men nå er dere i suppen; barna er der, mannen din er der, eksen hans er der og ikke minst du.

Så er spørsmålet:

Først fikk han barn med henne, så med deg, så med henne og til slutt tvillinger med deg?

Eller har jeg misforstått...?

Kanskje mannen din da burde innse at det er hans vakling som er skyld i problemene?

Han burde kanskje legge seg langflat for både deg og eksen?

Du og eksen burde snakke sammen med en vennlig tone, ikke minst for barnas skyld.

Ikke nødvendig å bli bestevenninner, men på talefot er det noe som heter.

På sikt kan kanskje det samme skje mellom din mann og hans eks...?

Lykke til.

Mayamor