Hvordan går det ann å lyve om noe sånt??

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt sjokkert, lei meg, og kan ikke forstå at det går ann.

Jeg ble sammen med en gutt for 2 mnd siden. Vi var like gamle 24 år.

Hadde det veldig fint sammen, koste oss masse, laget god mat og var mye sammen. Han virket glad og fornøyd, jeg gjorde alt godt jeg kunne for han.

Så plutselig gjorde han det slutt etter en mnd! helt ut av intet, jeg skjønte ingenting. Han sa han syntes det var vanskeligere enn han trodde siden jeg hadde et barn. Jeg ba han hente tingene sine og det gjorde han.

Så om natten fikk jeg masse mld om at han angret så sinnsykt, det hadde ikke noe med barnet å gjøre sa han, han var bare blitt redd, redd for at jeg kun ville ha en som kunne være en reservefar??. Noen grunn for hvorfor han fikk inntrykk av det kunne han ikke gi. Det gikk noen dager og dum som jeg var tok jeg han tilbake. Vi hadde det jo så fint sammen.

En uke etterpå hadde vi sex for første gang. Da hadde vi vært sammen i 6 uker. Så lørdagen måtte han plutselig på vakt på jobben. Jeg hadde spurt han tidligere på dagen hva han hadde lyst å gjøre den kvelden, han sa han ville være hjemme og kose med meg.

Han kom fra vakt senere på ettermiddagen, vi snakket litt og han gikk og tok en dusj, så ringte mobilen, det var faren. Jeg hørte at noe var galt, han sa til meg at farmoren hans var på sykehuset, det var hjertet, de visste ikke hvordan det ville gå. Han sa at hele familien var der oppe og at det måtte være alvorlig, han virket helt sjokkert og greier og dro opp dit.

Fikk mld ut over kvelden at det ikke gikk bra, at de måtte bli værende der. Jeg sa at jeg håpet at han kunne komme hjem til meg dersom de ikke måtte være der hele natten. Men ha sa da at han gjerne overnattet hos tanten og onkelen som bodde i byen.

Magefølelsen min var ikke helt god, men jeg tillot meg ikke å tenke så stygt, at noen kunne lyve om noe slikt.

Han kom til meg dagen etterpå i ett tiden. Fortalte at farmoren måtte opereres og at de hadde vært der til 3 om natten og så hadde han blitt med onkelen og tanten hjem og overnattet der.

Mandagsmorgen står vi opp og han går på jobb. Jeg tok noen klær og skulle hive i vaskemaskinen klar til å sette på når jeg kom hjem. Tar ut av lommene hans, der så jeg en kvittering på røyk kjøpt i byen i 2 tiden om natta. Og han hadde jo sagt de var på sykehuset til 3!!

Jeg begynte å skjelve, hva var dette?? Med en klump i magen og et håp om at dette måtte ha en logisk forklaring dro jeg på jobb - til sykehuset!!

Jeg jobber nemlig der. På oversikten kunne jeg ikke se noen med navnet på farmoren hans, hun var overhode ikke innlagt!!

Jeg sendte han mld og spurte om han løy for meg! han ble sint og spurte hva i helvete jeg trodde! Fortalte om kvitteringen. Han sa at joda de hadde vært og hentet klær til farfaren som skulle overnatte der med henne, og da hadde han kjøpt en røykpakke på veien.

Magefølelsen min sa at det ikke var sant. Ihvertfall ikke når jeg ikke kunne se at hum var registrert på sykehust.

Vi snakket da vi kom hjem fra jobb den dagen, jeg gråt og sa jeg var redd han løy for meg, men han brånektet og sa at jeg ikke stolte på han.

Jeg var redd det kunne ha skjedd en feil at hun ikke var blitt registrert i systemet på sykehuset men det ville jo vært en alvorlig feil og hvorfor skulle det akkurat skje i dette tilfellet??

Jeg roet meg ut over kvelden og ventet til neste dag på jobb og så fremdeles ingen med det navnet på listen. Så tok jeg mot til meg måtte finne det ut. Ringte avdelingen og ganske riktig, de hadde ingen med det navnet!! Hun var ikke innlagt!!

Jeg ringte han og han prøvde å lyge videre men jeg sa: JEG VET DET HELT GARANTERT AT DU LYVER!! Da innrømmet han til slutt, nei hun var ikke på sykehuset; men hun lå hjemme med hjerteproblemer!! HM!!

Da vi omsider fikk snakket i går kom han med en dum forklaring at hun virkelig var syk og han hadde reist hjem til henne og senere hadde han satt og tatt noen øl med onkelen og gikk innom narvesen og kjøpte en pakke røyk i byen.

Jada, hva tar du meg for spurte jeg!! Hvorfor i all verden dikte opp noe så sykt, han kunne jo bare sagt det om han ville gå ut på byen eller noe.

Aldri i livet om jeg tror på noe av det han sier nå. Han sa han hadde ikke noen logisk forklaring på hvorfor han hadde løyet. Hallo?? Jeg forlangte å se mobilen hans hvem han hadde ringt til osv på det tidspunktet.

Joda, kameraten hadde ringt like etter han hadde gått fra meg den lørdagen og han hadde ringt en jente midt på natten!!

Han påstod han ikke hadde truffet denne jenta osv.

Jeg gjorde detl selvsagt slutt med han. Skjelte han ut etter noter om hvor sykt dette var!! man lyger da faen meg ikke om at noen ligger for døden! jeg spurte om han var syk i hodet? at han trengte psykolog. Jeg fikk ingen vetige svar. Fikk han til å begynne å grine!

Før han kom hadde jeg fylt skoene hans med vann, sprayet tannkosten med parfyme, helt såpe på alle klærne hans. Måtte gjøre noe, jeg var så sint!!

Jeg er helt knust, skjønner ikke hvordan det går ann!! Jeg har opplevd masse vondt og løgnere i livet mitt så derfor var jeg vel litt mer obs på det. Er glad jeg fant det ut fort i hvertfall.

Men jeg er så såret og lei meg, nå sitter jeg alene, føler meg veldig dum ovenfor venner og andre. Jeg tok han jo tilbake èn gang. Det er så vondt å plutselig være helt alene når du har hatt noen rundt deg hele tiden.

Jeg har lyst at han skal få svi for det han har gjort!

Det er så mye sykt som skjer i samfunnet for tiden. Er helt dårlig av den saken der en stefar drepte samboerens datter og han som drepte hele familien. Det er en syk verden vi lever i...

Hilsen en trist jente....

[Morlock]

Det er derfor man skal holde ekstra godt på de menneskene som er

ekte og reale.

Det er ikke så ofte man trffer på dem, kankje 5- 6 ganger i løpet av et liv...

Men jeg ønsker deg lykke til.

Det finnes garantert en for deg der ute som setter pris på sannheten og som får vondt i magen hvis han tenker på å lyge for deg!

[Gjest Tjenna]

En ting er å lyge, og det var ikke riktig av han, men han følte vel du begynte å kontrollere livet hans litt for mye :-? Og jeg synes du gikk over streken med alt det du gjorde etter du konfrontrerte dette med han! :oops:

du er vel ikke helt god du heller?

unnskyld, jeg mener ikke å være ufin, men kanskje dere har gått for fort og raskt frem i forholdet, og han er ikke klar for å binde seg enda, godt at du finner det ut så tidlig i forholdet.

[Gjest Anonymous]

Til Tjenna!

Hva mener du at jeg ikke er helt god?? og hvor gikk jeg over streken?

Fordi jeg ringte og sjekket?? eller at jeg fikk se på mobilen hans? skulle jeg fortsette å være sammen med han

når han løy?? Jeg hadde valget; finne ut om dette var sant, eller gjøre det slutt uten å vite noe. Jeg valgte å finne det ut, har ikke brutt noen lover. og da fant jeg ut at han løy og gjorde det slutt.

Han føler seg dum og det har han all grunn til.

Hvordan kan du svare slik, høres ut som du kjenner han eller noe. Hva i all verden har jeg gjort gale? Det var ikke jeg som løy.

[Gjest care]

En ting er å lyge' date=' og det var ikke riktig av han, men han følte vel du begynte å kontrollere livet hans litt for mye :-? Og jeg synes du gikk over streken med alt det du gjorde etter du konfrontrerte dette med han! :oops:

[Midnattsol]

BRA gjest!! U go!! Vekk med han, ikke noe å samle på. Det er selvfølgelig trist og leit nå, men heldigvis går det over. Bra at det ikke hadde vart lenger enn det hadde, værre om dette hadde pågått i en lengre periode.

[Gjest Anonymous]

Det er mange grunner til at folk lyver. Men, denne historien var litt for fantasifull. Men, kanskje han ikke tørr å være ærlig mot deg?

Først vil jeg si at jeg er imot utroskap. Har aldri vært det og kommer ikke til å være det heller.

:o Du kjenner ham ikke godt nok til å misstenke ham for å være utro, spør du meg. Han er sammen med deg, han har hatt et liv før deg. Godta at han har venninner. Du skyver ham bare vekk dersom du nekter ham å ha kontakt med gamle venninner. Du kan jo be om å få møte dem, feste sammen med hans "gamle gjeng". Sjalusi pga sms ødelegger forhold. Så for din egen del, ikke sjekk hans mobil. Han har rett til et privatliv.

Du skyver ham også vekk dersom du nekter ham å gå på by'n med gutta. Ikke bind ham fast i stolbeinet. Han er bare 24 år. Gutter er livredde for å binde seg, og det med at du har et barn gjør situasjonen enda værre. Tror nok han er redd for det ansvaret. La ham få tid på seg.

Ta ting med ro. Nyt forelskelsen og bygg opp et tillitsforhold.

Men, ikke sitt hjemme å vent på ham dersom han finner på noe på egenhånd en helg. Gå ut, finn på noe sammen med dine venner. Ha det gøy.

Håper det ordner seg for deg/dere. Og, du er fremdeles ung, det er mange fisker i havet.

[OppNed]

Klart du ikke gjorde no'galt ved å konstatere at han løy! Av og til så må man bare gjøre tiltak, ikke sant?

Fint at du kasta fyren på dynga. Snu deg vekk og la ham bli der. Ikke lag no'mer sirkus i form av hevnaksjoner og slike ting. Han vil sannsynligvis bare bruke dem som gode historier når han er ute og pilser med gutta. Og vri historien til sin egen fordel.

Gå videre, og ignorer ham! Ikke vurder ett sekund å ta ham tilbake heller, for hvis du skulle finne på å gjøre det, så gjør du deg selv til et offer.

Han høres bare svak ut, rett og slett. Kanskje han ville ut av forholdet, men ikke hadde guts til å si ifra. Eller kanskje han ville bli i forholdet, men samtidig ha seg på si? Dette finner du sikkert ikke ut av, så uansett.

Det er ikke deg det er noe galt med. Av og til er man bare uheldig og råker borti feil folk. Neste gang vet du litt mer om hvordan folk i verste fall kan være. Gjør litt research før du stoler blindt på noen. ISÆR når det ikke bare involverer deg selv. Du har et barn hjemme, og h*n bør vel ideelt sett ikke oppleve for mange forandringer på et sånt plan.

Lykke til.

Maiken

[AUF]

Jeg har også problemer med en kjæreste som lyver.

I begynnelsen merket jeg ikke noe, for jeg kjente ham ikke, og var ikke obs på det. Men etter at jeg oppdaget første løgnen ved en tilfeldighet, dukket flere opp i minnet.

Jeg ble forferdelig såret, kastet ham på dør, men vi hadde vært sammen for lenge og fått barn sammen, så jeg var for glad i ham da.

Så var det rolig en periode, til han begynte å lyve igjen. Han hadde tydeligvis ikke forstått alvoret!!!!!! Å denne gangen konfronterte jeg skikkelig med ham om det. Og han hadde ikke noe skikkelig svar å gi!! Han sa han visste ikke hvorfor han løy, men at han følte at han trengte litt frihet. Jeg har aldri sjekket ham, eller nektet ham ting, han har sitt liv, og jeg mitt. Og så har vi et liv sammen. Så jeg skjønner ikke hvordan han skal greie å få mer frihet... så jeg kastet ham ut med ordene at nå får han frihet!!!! Etter siste episode var jeg så såret, og lei meg, det er noen uker siden nå, og i dag har jeg null følelser for ham. Men etter 5 år sammen, og barn så vil jeg ikke akkurat gi opp... Han har forstått alvoret, og er til og med villig til å være med på familierådgivning!!!!!! Men jeg vet ikke lenger om jeg vil ha ham...

Løgner ødelegger ALT!! hvorfor mannfolk ikke tenker så langt, aner jeg ikke. Men en ting er sikkert!!! de kan ikke lyve, og de stopper ikke med det!!!! Kansje når de blir mer voksen? (om de blir det...)

Jeg er enig med mange andre her, ikke ta ham tilbake. blir du mer glad i ham, så blir du også enda mer såret neste gang det skjer!

[LilleBille]

For din egen skyld - ikke sats på ham!

En som lyver for deg allerede så tidlig i forholdet vil nok aldri være til å stole på. Du vil gang på gang tro på ham, for så å begynne å tvile - og den usikkerheten du får i deg selv da vil sakte men sikkert ødelegge - om ikke deg - så hvertfall forholdet over tid.

Uansett lykke til!

[aline]

Dessuten så lyver man vel aldri om at noen nære ligger for døden på sykehus???? når det ikke er sant???

Kjenner flere løgnere jeg, men ingen som synker så dypt i umoralens gjørme!! :x

Bruk tiden din heller på deg selv og ditt barn, inntill du treffer en som er voksen nok til å ta det ansvaret det er å gå inn i ett forhold med en forelder!

[Gjest Anonymous]

Det er mange grunner til at folk lyver. Men' date=' denne historien var litt for fantasifull. Men, kanskje han ikke tørr å være ærlig mot deg? [/quote']

Det er ikke noe jeg har diktet opp, men er enig i at det høres helt sykt ut.

Hvorfor skulle han ikke tørre å være ærlig mot meg? jeg har aldri nektet han noe.

Har jeg sagt noe om at jeg ikke godtok at han hadde venninner eller at han hadde et liv før meg?? Jeg var fullstendig klar over det.

Har aldri hatt noe imot det. Jeg spurte han om han hadde vært utro pga den løgnen. Kunne ikke forstå hvorfor han skulle lyve om noe slikt. Og du må vel også innrømme at når noen dikter opp en sånn løgn vet man vel ikke hva annet de kan lyve om?.

HVA?? jeg har aldri nektet han noe som helst!! Da hadde han vel klaget på det, at han liksom ikke fikk lov til noe. Han fikk da gå på byn, har ikke sagt noe på det. Men det var faktisk alltid han som ville være med meg hele tiden, jeg måtte av og til be om litt tid for meg selv, så tror ikke jeg kan ha kontrollert han og holdt han fast akkurat. Og ang ansvaret så sa jeg at han måtte tenke seg godt om om han virkelig taklet det, da jeg tok han tilbake. Og det sa han selv at han gjorde. Du får det til å høres ut som jeg la en byrde på han. Han var da for pokker sammen med meg frivillig og var fullstendig klar over at jeg hadde et barn. Jeg la aldri noe ansvar på han. Ga han beskjed om at barnet helt og holdet var mitt ansvar.

Har du lest innlegget mitt i det hele tatt?? virker ikke slik. Syntes det svaret ditt var merkelig. Jeg gir han ikke noen ny sjangse og det tror jeg heller aldri han kommer til å be om etter dette.

Nå vil jeg bare være singel en stund.

[smil]

Jeg kunne aldri vært sammen med noen som løy for meg på den måten, om han var utro eller ikke. Du gjorde helt rett i å kaste ham ut, syns jeg. Og en ting til: Ikke alle gutter på 24 er redd for å binde seg. Jeg har vært gift i over tre år, og mannen min er 25.

Håper du finner en som du kan stole på neste gang!

Klem fra

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Hei igjen, du triste jente

Jeg gjentar meg selv nå, men du har IKKE gjort noe galt. Slapp helt av. Ignorer utspill som det denne anonyme skrev. DU vet jo selv best hva som har skjedd.

Synes du var tøff, jeg, og hadde jeg hatt en mistanke om at jeg ble løyet for, ville jeg ha tatt affære også.

Det høres jo helt utrolig passivt ut å skulle vente på at han velger å fortelle deg sannheten. Det finnes mennesker som er sammen et helt uten å få høre sannheten, evt våger å fortelle den. Skulle du liksom ha sittet pyntelig hjemme og ventet, mens du innerst inne visste at han hadde SMS-kontakt og annen kontakt med andre jenter uten å dele dette med deg? Pøh!

Tøft gjort at du børstet ham unna. Han høres ut som en ordentlig dust.

Og som smil sier, så har dette lite med alder å gjøre. Det finnes menn og kvinner som er som gamle å betrakte, og som oppfører seg akkurat like ynkelig.

Opp med hue!!

Klem Maiken

[Gjest Anonymous]

Hei meg igjen som skrev innlegget!!

Takk for støtten dere som forstår meg og støtter meg!!

Ville bare si at jeg gjorde det slutt fordi han løy og fordi jeg syntes det var utrolig stygt det han løy om (at farmoren lå for døden).

Så at jeg så at han hadde ringt en jente midt på natta gjorde ikke noe fra eller til. Jeg regner jo med at han har gjort noe virkelig galt uansett når han kan dikte opp en så grusom løgn. Og det kommer jeg kanskje aldri til å få vite hva er. Men jeg kjenner mange som kjenner han så han skal aldri føle seg helt trygg på at det en dag kommer frem.

Men han er ikke verdt noe så jeg skal gjøre alt jeg kan for å glemme dette selv om det er veldig vanskelig.

Hilsen trist jente.

[Midnattsol]

Håper du blir GLAD jente snart!