Umulig å ha en normal samtale med han, han utagerer plutselig.

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanskelig, uansett om jeg finpusser ordene så godt jeg kan i en samtale, prøver å være sakelig, møte begges behov, legge mine følelser tilside og ha en voksen rolig dialog, så klarer han det ikke. Han klarer ikke legge følelsene sine tilside og tilpasse seg situasjonen, han klikker plutselig, først passiv aggressiv med å svare sårende og frekkt, og jeg gir beskjed at det ikke var greit, og da klilker han, han hever sgemmwn3 og sier en sårende komentar, beskylder meg for å tenke/mene noe som jeg ikke mener, men noe han selv har fantasert i tankene sine, at jeg mener aånn og jeg tenker sånn. Det er ikke fakta. Jeg har flere ganger svelget sårende oppførsel og prøvd å holde ut samtalen videre, men når han går over flere grenser så får jeg nåkk til slutt. Jeg lar han gå alt forlangt og jeg tilgir alltid.

Vi har vært sammen lenge nå og jeg forstår hva aom er problemet. Det er at noe plager han, han bekymrer seg, er lei seg for noe også er han passiv aggresiv frem tiø han sprekker. Han forventer at jeg skal lese tankene hans og gjøre det han ønsker. Jeg troe ikke han gjør det med vilje, han har bare ikke kært seg å håndtere følelsene sine.

Jeg blir så sliten av dette, når han blir passiv aggresiv går jeg på eggeskall, "når kommer en sårende kommentar, når sprekker han?"... Det er slitsomt.

Utenom dette problemet er han en fantastisk kjæreste. Han er alltid tilgjengelig, sier fine ting, lager mat til meg, gjør aktiviteter sammen, raus med å kjøpe det jeg vil ha, lager matpakke til meg før jobb, veldig kjærlig og liker å klemme og holde rundt meg, flink å fikse praktiske oppgaver, skifte bildekk, fikse ting, gir råd om det er noe jeg lurer på ... Masse positivt som jeg elsker ved han uteolig masse. Men så er det dette med følelsene hans, det tapper meg ekstremt for energi, får mageproblemer npr han er passiv aggresiv.

Hva kan jeg gjøre? Han har i en normal situasjon der jeg har sagt at det han gjorde var sårende og ikke greit at han må snakke rolig, at jeg ikke finner meg i slik oppførsel. Da har han sagt unskyld og at han skal skjerpe seg, men det skjer igjen da... 

Det er så trist at en så "enkel" ting kan ødelegge så mye, at han ikke bare kan slutte med å reagere sånn.. Men hva kam jeg gjøre med dette? Jeg vil få det til å fungere...

Anonymkode: 25076...bd2

[AnonymBruker]

Har du påpekt hvordan han fremstår for deg slik som du gjør i dette innlegget, og at siden han ikke greier å gjøre noe med det selv burde han få profesjonell hjelp? 

Anonymkode: b20ab...fbc

[AnonymBruker]

Det høres ut som han burde snakke med en profesjonell om problemene sine om han ikke kan kontrollere seg selv. 

Anonymkode: b85c3...cdf

[AnonymBruker]

Forsøk skriftlig kommunikasjon. Da må han tenke seg ordentlig om før han svarer, og kan ikke slenge ut stygge ord. En "regel" man gjerne har når man blir enige om å forsøke å løse samlivsproblemer med brevskriving, er at man ikke skal mase om svar og at man ikke skal snakke om det som står i brevet. Så hvis du f.eks. får et brev fra mannen din der han nevner at han har et problem med X og Y, skal du ikke gå rett inn i stua og spørre ham ut om X og Y, men heller tenke nøye gjennom hva du vil si og så skrive et svarbrev til ham. Gi hverandre god tid til å fordøye brevet og tenke ut et svarbrev, men sett gjerne en deadline slik at man ikke lar det skli ut i sanden.

 

Ellers tenker jeg at det kan høres ut som at mannen din har store vansker med å gjenkjenne, forstå og akseptere følelser. Det oppleves nok veldig kaotisk og frustrerende for ham. Han vil nok ha veldig god nytte av å få litt rådgivning fra en psykolog. Hvis han nekter å oppsøke psykolog, så få ham i det minste med i parterapi, det vil nok det hjelpe dere mye men han ville nok hatt aller mest utbytte av å gå til psykolog alene før dere begynte med parterapi.

I tillegg trenger han å lære at han ikke kan tråkke over grensene dine. Antagelig er han selv oppvokst med foreldre som aldri respektere hans grenser, og derfor forstår han ikke at man skal respektere andres grenser og vet nok ikke hvordan han egentlig burde oppføre seg. Igjen er dette noe en psykolog vil kunne hjelpe ham med.

Han har mye arbeid foran seg, og jeg tror nok ikke dere klare å ordne alt dette uten støtte og veiledning fra en terapeut, men dere kan jo begynne med skriftlig kommunikasjon og gi det et forsøk og se om det kan hjelpe litt. Håper det kan bidra med noe positivt for dere, alt godt og lykke til videre.

Anonymkode: 5c4d3...a63

[AnonymBruker]

Han er ikke modig til å få hjelp alene, jeg har nevnt parterapi en gang, for da går vi sammen, det var greit sa han. Men det er jo han som må få hjelp, jeg vet ikke om parterapi er til hjelp. Kansje?

Jeg har det vondt nå, han gikk bare på gjesterommet og sover uten å si unskyld, tenker bare på seg selv. "Endelig" har jeg ferie og skal kose meg, men er såret og lei meg i mørke alene på soverommet nå. Gledet meg til å kose med han og ha det kjekt i kveld. Men slik ble det ikke.

Jeg vet at han egentlig har det vondt når han reagerer sånn og at det er noe han har vondt inni seg, men forstår ikke hvordan han har samvittighet til å la det gå ut over meg. Han kan gråte og utrykke følelsene heller. Han sier at han elsker meg og får tårer i øynene når han ikke er passiv aggressiv. Men hvordan kan han elske meg når han sårer meg slik?😞ts 

Anonymkode: 25076...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forsøk skriftlig kommunikasjon. Da må han tenke seg ordentlig om før han svarer, og kan ikke slenge ut stygge ord. En "regel" man gjerne har når man blir enige om å forsøke å løse samlivsproblemer med brevskriving, er at man ikke skal mase om svar og at man ikke skal snakke om det som står i brevet. Så hvis du f.eks. får et brev fra mannen din der han nevner at han har et problem med X og Y, skal du ikke gå rett inn i stua og spørre ham ut om X og Y, men heller tenke nøye gjennom hva du vil si og så skrive et svarbrev til ham. Gi hverandre god tid til å fordøye brevet og tenke ut et svarbrev, men sett gjerne en deadline slik at man ikke lar det skli ut i sanden.

 

Ellers tenker jeg at det kan høres ut som at mannen din har store vansker med å gjenkjenne, forstå og akseptere følelser. Det oppleves nok veldig kaotisk og frustrerende for ham. Han vil nok ha veldig god nytte av å få litt rådgivning fra en psykolog. Hvis han nekter å oppsøke psykolog, så få ham i det minste med i parterapi, det vil nok det hjelpe dere mye men han ville nok hatt aller mest utbytte av å gå til psykolog alene før dere begynte med parterapi.

I tillegg trenger han å lære at han ikke kan tråkke over grensene dine. Antagelig er han selv oppvokst med foreldre som aldri respektere hans grenser, og derfor forstår han ikke at man skal respektere andres grenser og vet nok ikke hvordan han egentlig burde oppføre seg. Igjen er dette noe en psykolog vil kunne hjelpe ham med.

Han har mye arbeid foran seg, og jeg tror nok ikke dere klare å ordne alt dette uten støtte og veiledning fra en terapeut, men dere kan jo begynne med skriftlig kommunikasjon og gi det et forsøk og se om det kan hjelpe litt. Håper det kan bidra med noe positivt for dere, alt godt og lykke til videre.

Anonymkode: 5c4d3...a63

Tusen hjertelig takk for fint og klokt svar, ts💖

Anonymkode: 25076...bd2

[AnonymBruker]

Jeg ser at du sier at han er veldig flink, søt osv.. Men les litt i denne tråden og søk opp "psykisk vold". Fordi det er nettopp det dette er, å gå på eggeskall, tilpasse samtalen supermye for å prøve å unngå en eksplosjon, stadig høre sårende kommentarer osv. Hvis han ikke innser han har et problem/klarer å gå til sinnemestring eller til psykolog på dps (sikkert med deg på slep) så hadde ikke jeg vurdert 2 ganger om jeg hadde pakket kofferten. Nå har du i det minste muligheten til å se hva du har stått i/står i. Det er jo fortsatt hverken din feil eller ditt problem at han ikke har lært seg å håndtere følelsene sine, lære seg å ha en normal samtale, og ikke gjøre opp for seg før natta osv (jeg hadde ikke fått sove, sovet med klump i magen av det jeg). 

Du vet at han egentlig har det vondt når han føler sånn og sånn.. Hmm, sikker på at det ikke er "barnet" i han du ønsker å beskytte, nære, gi omsorg for. Du prøver å få til en samtale med en voksen mann, men kommer til kort. 

Hvis han ikke gjør noe med det, er det veldig lite du kan gjøre annet enn å enten akseptere at han er sånn, eller gå fra han. 

Godt tips fra ano over her med å skrive til han og gi en svartid. Jeg er bare redd det ikke er nok. Men jeg håper du får hjelp eller nytte av å prøve. Men gi også det å lese tråden jeg linket til over her et forsøk. Ikke sikkert alt treffer, eller alle innlegg stemmer. 

Anonymkode: f3528...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har du påpekt hvordan han fremstår for deg slik som du gjør i dette innlegget, og at siden han ikke greier å gjøre noe med det selv burde han få profesjonell hjelp? 

Anonymkode: b20ab...fbc

når følelsene hans er stabil og han er trygg og jeg tydelig viser at jeg er veldig knust  og lei meg, da klarer han til slutt å si unskyld og innrømme at han må skjerpe seg. Men ofte sier han " jeg ble bare frustrert når ditt og datt" men så prøver jeg å fortelle han at det er lov å være frustrert, men å reagere slik er ikke greit, man kan utrykke seg på andre møtee enn det. Det er rart at han ikke forstår det. Jeg kan også nevne at faren hans er lik og at moren undertrykker seg, hun finner seg i mye. Men det gjør ikke jeg, etter at han har gått over grensene mine 5 ganger så klikker jeg til slutt også😞jeg hever stemmen og roper tilbake i sinnet, det er en ny side som jeg har fått etter han. Jeg må lære meg å sette grenser før jeg lar det gå for langt. Det er noe jeg må lære meg. Ts

Anonymkode: 25076...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser at du sier at han er veldig flink, søt osv.. Men les litt i denne tråden og søk opp "psykisk vold". Fordi det er nettopp det dette er, å gå på eggeskall, tilpasse samtalen supermye for å prøve å unngå en eksplosjon, stadig høre sårende kommentarer osv. Hvis han ikke innser han har et problem/klarer å gå til sinnemestring eller til psykolog på dps (sikkert med deg på slep) så hadde ikke jeg vurdert 2 ganger om jeg hadde pakket kofferten. Nå har du i det minste muligheten til å se hva du har stått i/står i. Det er jo fortsatt hverken din feil eller ditt problem at han ikke har lært seg å håndtere følelsene sine, lære seg å ha en normal samtale, og ikke gjøre opp for seg før natta osv (jeg hadde ikke fått sove, sovet med klump i magen av det jeg). 

Du vet at han egentlig har det vondt når han føler sånn og sånn.. Hmm, sikker på at det ikke er "barnet" i han du ønsker å beskytte, nære, gi omsorg for. Du prøver å få til en samtale med en voksen mann, men kommer til kort. 

Hvis han ikke gjør noe med det, er det veldig lite du kan gjøre annet enn å enten akseptere at han er sånn, eller gå fra han. 

Godt tips fra ano over her med å skrive til han og gi en svartid. Jeg er bare redd det ikke er nok. Men jeg håper du får hjelp eller nytte av å prøve. Men gi også det å lese tråden jeg linket til over her et forsøk. Ikke sikkert alt treffer, eller alle innlegg stemmer. 

Anonymkode: f3528...018

Trist å lese, men veldig klokt og for mitt egent beste. Jeg ønsker å bli mamma og tenker mye på det, jeg tørr ikke. Tusen takk, skal lese den tråden. Jeg skal skaffe en psykolog også ta han med meg.

Anonymkode: 25076...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men ofte sier han " jeg ble bare frustrert når ditt og datt" men så prøver jeg å fortelle han at det er lov å være frustrert, men å reagere slik er ikke greit, man kan utrykke seg på andre møtee enn det. Det er rart at han ikke forstår det. Jeg kan også nevne at faren hans er lik

Han har ikke lært normal oppførsel hjemme. Han er oppvokst med en helt annen kultur enn det du er.
For å prøve å sammenligne det blir det omtrent som at han har fransk som morsmål og aldri har lært norsk og så blir frustrert når du bare snakker norsk til ham. Han har aldri lært å snakke norsk, så han forstår ikke hva ordene dine betyr og han vet ikke hvordan han skal få sagt det han ønsker å si. Dette er kanskje ikke verdens beste sammenligning, men poenget mitt er at han mangler helt grunnleggende ferdigheter når det kommer til følelser og kommunikasjon. Det er som om man forventet at en 1.klassing som enda ikke har lært å gange, skal kunne løse andregradsligninger. Det går ikke, man må lære seg de grunnleggende ferdighetene først. 
Det er krevende å lære seg noe nytt i voksen alder, enten det er matte, språk eller følelser. Men med en god lærer (psykolog) vil han kunne klare det. Men det vil kreve at han er motivert for å gjøre jobben, for det er kun han som han kan iverksette endringene som skal til. Du kan oppmuntre ham, men du kan ikke fikse det for ham.

Anonymkode: 5c4d3...a63

[AnonymBruker]

Har enda ikke fått til å sove, jeg som hadde så god døgnryrme... Nå er det forsent å ta sovemiddel også... Jajs får prøve å sove viderw. God natt. Ts

Anonymkode: 25076...bd2

[Oslodamen]

Kjære Ts, jeg er helt enig i at dette høres ut som psykisk vold og cycle of abuse. Google begge deler, for du trenger kunnskap til å se hva som skjer. Det handler ikke bare om at han har det så vondt og ikke klarer å kontrollere seg, det handler også om at han mangler respekt for deg og går inn for å krenke, såre og skremme deg. Han blir stygg mot deg, klikker og er passiv aggressiv - dette er vold!

Hans raserianfall er ikke bare mangel på kontroll, men faktisk også det motsatte, nemlig kontrollerende oppførsel der han prøver å skremme deg til å holde munn eller bli enig med ham. 

Han oppfører seg også manipulerende mot deg. Passiv aggresjon, sårende stikk, frekkhet, raserianfall, vri på det du sier og beskylde deg for å mene noe du ikke mener er alt sammen manipulasjonsstrategier for å kontrollere deg og få viljen sin.

Forteller han deg også at du tåler altfor lite og er så sensitiv? Eller tenker du det selv? Du skriver at du må bli flinkere til å sette grenser. Det er jo egentlig han som må bli flinkere til å sette de grensene - for seg selv.

Jeg tror ikke det nytter at du tilpasser deg og oppfører deg "perfekt", det er han som er problemet her, ikke du. Han vil uansett kjenne irritasjonen bygge seg opp og til slutt vil han eksplodere, fordi han har et voldsproblem!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

når følelsene hans er stabil og han er trygg og jeg tydelig viser at jeg er veldig knust  og lei meg, da klarer han til slutt å si unskyld og innrømme at han må skjerpe seg. Men ofte sier han " jeg ble bare frustrert når ditt og datt" men så prøver jeg å fortelle han at det er lov å være frustrert, men å reagere slik er ikke greit, man kan utrykke seg på andre møtee enn det. Det er rart at han ikke forstår det. Jeg kan også nevne at faren hans er lik og at moren undertrykker seg, hun finner seg i mye. Men det gjør ikke jeg, etter at han har gått over grensene mine 5 ganger så klikker jeg til slutt også😞jeg hever stemmen og roper tilbake i sinnet, det er en ny side som jeg har fått etter han. Jeg må lære meg å sette grenser før jeg lar det gå for langt. Det er noe jeg må lære meg. Ts

Anonymkode: 25076...bd2

Han klarer "til slutt" å innrømme det/si unnskyld? Rødt flagg 🚩 

Du klikker til slutt og dette er en ny side av deg selv? Rødt flagg 🚩 

Faren er lik og mor undertrykker seg? Veldig rødt flagg 🚩 

Han har lært det slik fra oppveksten, noe som er ekstremt vanskelig å endre. Og dette er ikke du som har gjort, ei heller kan få gjort noe med uten at han tar et ekstremt grep om seg selv. Du ser det ikke selv, men dette er nok psykisk vold og du gjør best i å ikke prøve å gjøre noe for han. Han må hjelpe seg selv. Og hvis det fortsetter, så er det beste å ikke bli i dette forholdet. For han kommer mest sannsynlig til å ødelegge deg til slutt. Uansett hvor mye grenser du setter for deg selv, så er det HAN som burde oppføre seg som et voksent menneske. Jeg hadde lignende samtaler med min eks, der han lovte å gjøre noe med det. Men det gikk bare igjen og igjen. Alle samtaler vi hadde kalte han diskusjon og så endte nesten alle diskusjoner opp i krangling. Og det å si at "det er fordi sånn og sånn" = han tar ikke ansvar for egne handlinger, men skylder på andre omstendigheter = 🚩🚩🚩

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Trist å lese, men veldig klokt og for mitt egent beste. Jeg ønsker å bli mamma og tenker mye på det, jeg tørr ikke. Tusen takk, skal lese den tråden. Jeg skal skaffe en psykolog også ta han med meg.

Anonymkode: 25076...bd2

Godt du ikke "tør" å bli mamma, spesielt ikke med han her. Det lyser jo røde flagg her og med en sånn mann kan det å bli mamma føre til at du enten må skjerme barnet konstant eller at barnet blir vitne til eller påført psykiske skader (eller fysiske hvis det eskalerer, gjelder òg deg selv). Og du kan komme til å ende opp som alenemor. Jeg ville ikke vurdert å bli mor med han her som far, iallefall ikke sånn som jeg selv har vært gjennom. Det er ekstremt tøft, det kan jeg love deg. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har enda ikke fått til å sove, jeg som hadde så god døgnryrme... Nå er det forsent å ta sovemiddel også... Jajs får prøve å sove viderw. God natt. Ts

Anonymkode: 25076...bd2

Er ikke godt å ligge våken etter sånne krangler og eksplosjoner. Jeg håper du ser at dette forholdet eller iallefall all kranglingen går ut over deg selv. ❤️

Oslodamen skrev (24 minutter siden):

Kjære Ts, jeg er helt enig i at dette høres ut som psykisk vold og cycle of abuse. Google begge deler, for du trenger kunnskap til å se hva som skjer. Det handler ikke bare om at han har det så vondt og ikke klarer å kontrollere seg, det handler også om at han mangler respekt for deg og går inn for å krenke, såre og skremme deg. Han blir stygg mot deg, klikker og er passiv aggressiv - dette er vold!

Hans raserianfall er ikke bare mangel på kontroll, men faktisk også det motsatte, nemlig kontrollerende oppførsel der han prøver å skremme deg til å holde munn eller bli enig med ham. 

Han oppfører seg også manipulerende mot deg. Passiv aggresjon, sårende stikk, frekkhet, raserianfall, vri på det du sier og beskylde deg for å mene noe du ikke mener er alt sammen manipulasjonsstrategier for å kontrollere deg og få viljen sin.

Forteller han deg også at du tåler altfor lite og er så sensitiv? Eller tenker du det selv? Du skriver at du må bli flinkere til å sette grenser. Det er jo egentlig han som må bli flinkere til å sette de grensene - for seg selv.

Jeg tror ikke det nytter at du tilpasser deg og oppfører deg "perfekt", det er han som er problemet her, ikke du. Han vil uansett kjenne irritasjonen bygge seg opp og til slutt vil han eksplodere, fordi han har et voldsproblem!

Dette må du lese. Igjen og igjen til du fullt forstår hvor vanskelig det er med personer som ikke ser selv hvor mye skade de påfører andre. Det er ikke din feil, men jeg håper du finner en løsning du kan trives med. 

Anonymkode: f3528...018

[AnonymBruker]

Anonymkode: 8ef5c...e42

[AnonymBruker]

Be ham lese denne boken:

https://www.amazon.com/No-More-Mr-Nice-Guy/dp/0762415339

Evt. les den selv først. Garanterer deg at du kommer til å kjenne igjen mønsteret. 

 

Anonymkode: 0a2de...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Trist å lese, men veldig klokt og for mitt egent beste. Jeg ønsker å bli mamma og tenker mye på det, jeg tørr ikke. Tusen takk, skal lese den tråden. Jeg skal skaffe en psykolog også ta han med meg.

Anonymkode: 25076...bd2

Kjære deg, vær så snill å ikke få barn med han slik han er nå. Det blir vondt både for deg og barnet. Vet ikke hvor gammel du er og hvor god tid du har til å vente med barn, men ville tenkt nøye igjennom dette. Har du tid til å vente på at han skal ta tak i dette her? Kanskje du bør gå videre og finne en som ikke skader deg, og et eventuelt barn, på denne måten.

Anonymkode: 5975e...d55

[AnonymBruker]

Hva skal jeg gjøre når han er passiv aggresiv? Ts

Anonymkode: 25076...bd2

[Menemen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva skal jeg gjøre når han er passiv aggresiv? Ts

Anonymkode: 25076...bd2

Gjør det slutt og gå videre.

[Oslodamen]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva skal jeg gjøre når han er passiv aggresiv? Ts

Anonymkode: 25076...bd2

Hvordan blir han når han er passiv aggressiv?

[AnonymBruker]

Å måtte passe på hva du sier i ditt eget hjem, på den måten du må, det er psykisk vold.

Å utagere plutselig på noe helt random så du blir redd, det er psykisk vold.

Mange varselslamper her. Du bør virkelig komme deg vekk. Dette blir ikke bedre, og du kan ende opp ganske skadet av det. Snakker av egen erfaring. 

Anonymkode: b6ddd...da2