finnes det ingen hjelpetilbud for vektnedgang

[AnonymBruker]

Det lange innlegget over, hvor jeg siterer Roci, var altså myntet på ts

Anonymkode: 119dd...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

ikke farlig, men likevel en av de sterkeste kreftene som trekker i mennesket. Det er ikke en enkel sak å ikke gi etter for sult.

Anonymkode: a0045...6de

Vel, men da må du lære deg å ikke gi etter. For du har en falsk sultfølelse. Du vet du ikke egentlig er sulten. Da må du gjøre noe annet enn å spise. 

Anonymkode: 6cff8...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det lange innlegget over, hvor jeg siterer Roci, var altså myntet på ts

Anonymkode: 119dd...c9a

Det skjønte jeg 🤗. Det er interessant det du skriver. Særlig det med naturlig regulering, og hvordan du blir stappmett. For det er helt forskjellig fra hvordan min kropp virker. Jeg kan spise mye og fort, og jeg har alltid plass til dessert. Jeg må konsentrere meg om spisingen for å begrense tempo og mengde, og det er vanskelig hvis jeg samtidig skal holde en samtale. Som man gjerne gjør under et måltid.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vel, men da må du lære deg å ikke gi etter. For du har en falsk sultfølelse. Du vet du ikke egentlig er sulten. Da må du gjøre noe annet enn å spise. 

Anonymkode: 6cff8...852

Vet jeg det? Hvordan vet du om min sult er ekte eller falsk? 

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det skjønte jeg 🤗. Det er interessant det du skriver. Særlig det med naturlig regulering, og hvordan du blir stappmett. For det er helt forskjellig fra hvordan min kropp virker. Jeg kan spise mye og fort, og jeg har alltid plass til dessert. Jeg må konsentrere meg om spisingen for å begrense tempo og mengde, og det er vanskelig hvis jeg samtidig skal holde en samtale. Som man gjerne gjør under et måltid.

Anonymkode: a0045...6de

Det må være fryktelig slitsomt å ikke bli mett og dermed måtte styre matinntaket gjennom viljen.

Jeg er som jeg skrev slank, og det er absolutt 0% viljestyrke involvert her. Jeg har helt tydelig veldig mye mindre viljestyrke enn de fleste i dette forumet, som går på helt eksepsjonelt kjipe dietter, så jeg tror at jeg aldri i livet hadde klart å slanke meg eller å ha måttet "styre meg" hele tiden. Kudos x 100 til dem/(dere) som klarer det.

Faktisk grøsser jeg voldsomt når jeg ser diett- og kostholdsforslag, enten det er fra de offisielle kostholdsrådene for å opprettholde en sunn vekt, eller om det er for å skulle gå ned i vekt. Ikke noe av det VILLE PASSET MEG OVERHODET.

Jeg kunne dessuten heller  ikke klart å legge på meg mange kilo, samme hvor mye jeg hadde gått inn for det. Kroppen sier rett og slett stopp når den har fått nok mat.

For meg er dette altså nøkkelen til at jeg har vært slank hele livet.

Og jeg vet dessuten intuitivt hva jeg trives best på (fett, grønnsaker (spesielt typiske middelhavsgrønnsaker), ost, fisk, og pasta eller pizza 3-4 ganger i uka) og litt kjøtt av og til, og sånn har det når jeg tenker meg om vært hele livet. Derfor blir jeg mett og opplever ikke "cravings" eller andre typer trang til å spise.

Og ikke spise noe før litt utpå dagen (bare drikke vann og svart kaffe) fram til første måltid.

For andre kan bildet se helt annerledes ut.

For meg kan det se ut til at første bud for dem som sliter med vekt, er å prøve å finne ut av hva slags kosthold man trives best med og blir mest mett på, og i tillegg å teste ut om periodisk faste er noe som kan passe. Uansett tilnærming er det best å spise mest mulig ordentlig og hjemmelaget mat basert på fisk/kjøtt, grønnsaker, egg, meieriprodukter, nøtter, frø, osv., og minst mulig sånne ferdigprodukter som Skyr, mellombarer, posesupper, Mr. Lee-nudler, for ikke å snakke om all mulig ferdigkjøpt drikke som brus, iskaffe, juice, energidrikker, iste, osv., osv.

Og ikke minst, det som ts etterlyser. Nemlig et tilbud som ikke handler om nitriste dietter, som etterpå naturligvis fører til at man går opp alle kiloene og vel så det, men heller om å lære teknikker for å bli kjent med sultfølelsen, om å håndtere tanker og følelser rundt mat, om å finne ut av hva slags kosthold en selv trives med og kan beholde resten av livet, osv.

Anonymkode: 119dd...c9a

[AnonymBruker]

TS jeg forstår deg kjempegodt! Jeg har ikke orket å lese de foregående 7 sidene som jeg antar i kjent KG stil består av "du mangler viljestyrke" og "det er bare kalorier inn og ut det handler om", for det hjelper ingenting. Jeg anbefaler deg av hele mitt hjerte å les boken Selvforsvar mot overvekt av Øyvind Torp, det er en gradvis innføring i en lavkarbobasert livsstil, og han skriver mye som er ekstremt logisk men som få snakker om. Jeg leste den bok i sommer og har gått ned over 25 kg med å bruke hans tilnærming, og det helt uten å være sulten! 

Jeg har hatt bmi på nesten 40 i flere år, nå er jeg snart under 30. Jeg har forsøkt Grete Roede, Vektklubb, fiberfietter og andre dietter som skulle hjelpe med vekttap, men det er bare kortvarig effekt, og jeg er aldri mett. En stor del av suksessfaktoren til lavkarbo er faktisk at man er mett, det å ikke kjenne på sultfølelse hele tiden er fantastisk, og de som ikke forstår hvordan det er å gå rundt med konstant sult bør heller ikke uttale seg. Faktum er at fedme og overvekt er veldig komplekst, men det er helt umulig å forstå for "kalori inn og ut"-politiet, det er heller ingen vits i å forsøke å omvende dem som tror de vet alt. 

 

Anonymkode: 00cd2...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS jeg forstår deg kjempegodt! Jeg har ikke orket å lese de foregående 7 sidene som jeg antar i kjent KG stil består av "du mangler viljestyrke" og "det er bare kalorier inn og ut det handler om", for det hjelper ingenting. Jeg anbefaler deg av hele mitt hjerte å les boken Selvforsvar mot overvekt av Øyvind Torp, det er en gradvis innføring i en lavkarbobasert livsstil, og han skriver mye som er ekstremt logisk men som få snakker om. Jeg leste den bok i sommer og har gått ned over 25 kg med å bruke hans tilnærming, og det helt uten å være sulten! 

Jeg har hatt bmi på nesten 40 i flere år, nå er jeg snart under 30. Jeg har forsøkt Grete Roede, Vektklubb, fiberfietter og andre dietter som skulle hjelpe med vekttap, men det er bare kortvarig effekt, og jeg er aldri mett. En stor del av suksessfaktoren til lavkarbo er faktisk at man er mett, det å ikke kjenne på sultfølelse hele tiden er fantastisk, og de som ikke forstår hvordan det er å gå rundt med konstant sult bør heller ikke uttale seg. Faktum er at fedme og overvekt er veldig komplekst, men det er helt umulig å forstå for "kalori inn og ut"-politiet, det er heller ingen vits i å forsøke å omvende dem som tror de vet alt. 

 

Anonymkode: 00cd2...3c6

takk for tipset! morsomt når han sier at når folk ikke går ned i vekt med kaloriunderskudd, så er det ikke folk det er noe galt med, det er teorien. Det er akkurat det jeg har gått og prøvd å formulere for meg selv de siste dagene. Jeg skal lese den boka, for det er veldig interessant det han sier. Men jeg håper jeg ikke blir lavkarbofrelst!, for det har jeg alltid regnet som en variant av sære forbudsteorier, selv om jeg forsåvidt ser poenget med insulin og prøver å holde meg unna de raske karbohydratene.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

takk for tipset! morsomt når han sier at når folk ikke går ned i vekt med kaloriunderskudd, så er det ikke folk det er noe galt med, det er teorien. Det er akkurat det jeg har gått og prøvd å formulere for meg selv de siste dagene. Jeg skal lese den boka, for det er veldig interessant det han sier. Men jeg håper jeg ikke blir lavkarbofrelst!, for det har jeg alltid regnet som en variant av sære forbudsteorier, selv om jeg forsåvidt ser poenget med insulin og prøver å holde meg unna de raske karbohydratene.

Anonymkode: a0045...6de

Etter min mening er det best om du finner ut av hva slags kosthold akkurat DIN kropp trives best på. Enten dette kostholdet har et navn, f.eks. i form av "lavkarbo" (eller om det er noe i nærheten av dette), eller om det er noe fullstendig annet, f.eks. med lite fett og en del fullkorn. Det spiller ingen rolle.

Det er DIN kropp det dreier seg om, og dermed er det DEN du skal rette deg etter. DIN kropp bestemmer.

Vi er alle forskjellige, og det finnes ikke et kosthold som passer alle

Anonymkode: 119dd...c9a

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kroppen restarter imgenting etter en slik opr, da den ikke vet at den er operert.

Anonymkode: 5a566...c37

I følge forskere fra den dokumentaren jeg så, skjedde det en forandring etter evnerik operasjon. Så synd jeg ikke kommer på hva den het.

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg tror jeg har sett det programmet du mener. Det var britisk, og de viste noe forskere som prøver å lage en sprøyte som skal gi den samme effekten som en operasjon.

Anonymkode: a0045...6de

Husker du hva det het? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

takk for tipset! morsomt når han sier at når folk ikke går ned i vekt med kaloriunderskudd, så er det ikke folk det er noe galt med, det er teorien. Det er akkurat det jeg har gått og prøvd å formulere for meg selv de siste dagene. Jeg skal lese den boka, for det er veldig interessant det han sier. Men jeg håper jeg ikke blir lavkarbofrelst!, for det har jeg alltid regnet som en variant av sære forbudsteorier, selv om jeg forsåvidt ser poenget med insulin og prøver å holde meg unna de raske karbohydratene.

Anonymkode: a0045...6de

Jeg var meeeeget skeptisk til lavkarbo, og da jeg begynte å lese boken var tenkte jeg "nei fanken, har jeg kjøpt en lavkarbobok?!", men han er ingen ekstremist der man begynner med sære ingredienser og klippekort på helsekosten. Han forklarer det stegvis, logisk og inspirerende, og krydrer med pasienthistorier det er lett å kjenne seg igjen i. Jeg lager mitt eget brød og knekkebrød og spiser mye annet der jeg før spiste brød og ris, og det går faktisk helt fint. Og så er det lov med et kakestykke i bursdag, poteter til kjøttkakene eller litt hvitvin til rekene uten å gi dårlig samvittighet. Lavkabo trenger ikke være LCHF og ekstremvarianter, det er mange måte å gjøre det på. Mye inspirasjon på instagram etterhvert hvis du trenger. 

Anonymkode: 00cd2...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

et par kommentarer om viljestyrke og motivasjon: Jeg klarer å motivere meg selv til å begynne. Det har jeg gjort tusen ganger. en når jeg satser så bruker jeg enormt mye mental kapasitet på å fokusere på saken hele tiden. Og det er slitsomt i seg selv. Men når ukene går og resultatene ikke står i forhold til innsatsen, så ryker motivasjonen. Jeg er ganske sikker på at jeg skulle greidd å stå i det hvis jeg fikk resultater som ikke var neglisjerbare.

Anonymkode: a0045...6de

Kanskje du rett og slett bare må begynne å tenke annerledes, jobbe med å snu tankegangen. Alle vil jo gå høvelig fort ned i vekt for å føle at det virker, og for å føle seg bra og fin så fort som mulig. Og for å holde motivasjonen oppe, så man ikke skal tenke fuck it og bare spise alt man har lyst på. Men dette fungerer ikke for alle, og som du jo selv opplever, så er det vanskelig å holde vekta når man har gått ned.

Jeg, for min del, var i fedmekategori (nesten 31 i BMI) og kjente at dette vil jeg gjøre noe med. Jeg sliter ikke med overspising, men er alt for glad i søtt og forbinder søtsaker med kos (og tildels trøst og belønning). Det har stadig blitt mer søtsaker, og med min rolige livsstil, kom kiloene snikende på i løpet av årene. Så jeg bestemte meg for følgende:

1. Jeg skal telle kalorier, både for å passe på mengden jeg får i meg, men også for å bevisstgjøre meg på hva ulike matvarer faktisk består av, både næringsmessig og kalorimessig. Jeg bruker MyFitnessPal fordi det kan pares med Garmin-klokka mi.

2. Det skal ikke være en slankekur, det skal være en livsstilendring, endringer jeg skal leve med resten av livet. Slankekurer har jo i navnet at man gjennomgår en kur, og så skal man spise "normalt" etterpå. Vi vet jo alle hvordan det går... både fordi man blir desperat etter å ha pint seg selv, men også fordi det er vanskelig å spise normalt uten å gå tilbake til gamle matvaner og uvaner.

3. Det skal skje gradvis. Jeg skal snu på og endre vaner, sakte men sikkert, og vekttapet skal gå sakte. Når man har brukt 20 år på å bli tjukk, kan man ikke forvente at det skal ta noen få måneder å gå ned alle kiloene og attpåtil holde seg der etterpå. Her er det viktig at man føler mestringsfølelse for hvert gram man går ned, og ikke lar seg knekke de ukene når vekta plutselig går litt opp eller stagnerer. Har man holdt seg til planen, er det mest sannsynlig vann, luft eller at man er litt forstoppet. Hvis man vet man har hatt en liten knekk, vet man jo hvorfor og prøver på nytt. Aldri gi opp og aldri bruk tid på å bebreide seg, bare gå videre med nytt mot.

4. Søtsaker er ikke forbudt, men må inntas i mindre mengder. Man finner fort ut at når man teller kalorier, blir kaloriene som sparepenger på kontoen; man vil helst bruke dem til noe fornuftig eller noe man virkelig har glede av. Og følelsen man får i kroppen om man har brukt opp alle kaloriene på søtsaker (som betyr veldig liten metthetsfølelse og nesten ingen ordentlig næring) er ikke verdt det, selv for en ihuga søtmons. Prøv å finn sukkerfrie eller magre alternativer til det man har lyst på, og prøv også å finne andre ting å kose seg med som morsomme hobbyer. Og av og til, kjør på med ordentlig godis med sukker og fett og hele pakka. Alt handler om balanse og måtehold.

5. Lure inn mest mulig grønnsaker og frukt i kostholdet, pluss fiber og renest mulige ingredienser. Mindre ferdigmat og mer hjemmelaget fra grunnen av med gode råvarer. Det smaker ofte også mye bedre.

6. Være mer aktiv. Jeg er forferdelig bedagelig anlagt og lite sporty av meg, men klarte å finne noe jeg synes er gøy og som jeg vet at jeg kan opprettholde over lengre tid. På finværsdager går jeg tur, enten bortover veien eller opp i skogen. På dager med dårlig vær, finner jeg treningsvideoer på nett og trener hjemme i stua. Favoritten er Fitness Marshall fordi han bruker fengende musikk jeg liker og fordi jeg elsker å danse. Men det finnes jo opplegg for enhver smak.
Jeg fokuserer også mer på hverdagsaktivitet som husarbeide, hagearbeide, parkere et stykke fra jobb og gå, velge trapp foran heis osv. Alle monner drar.

7. Sette store og små delmål. Begynn med et som er lett innen rekkevidde. Jeg startet på nesten 101 kg, så første delmål for meg var å komme ned på tosifret vekt. Jo flere delmål, jo større mestringsfølelse og mer motivasjon føler jeg.

8. Ikke forvente å bli "slank og pen" og tro at det gjør meg mer lykkelig. Jeg går for en slankere og sunnere kropp, og mitt hovedmål var å gå fra fedme til "bare" overvekt. Det har jeg klart, og nå har jeg i utgangspunktet nådd alle målene jeg satte meg i første omgang. Jeg har likevel tenkt å fortsette.

Dette funker selvsagt ikke for alle, men det har fungert for meg. Fordi jeg verken sulter eller nekter meg selv noe, jeg bare begrenser meg litt. Og fordi jeg ikke straffer meg selv eller gir opp hvis vekta går feil vei eller jeg går på en smell og spiser for mye eller feil. Å gjøre feil er menneskelig, så ingen grunn til å plage seg selv lenge etterpå. Man vet stort sett hvorfor, så lær av det og gå videre med nytt mot.
Vær tålmodig og fokuser på det som er om et halvt år eller mer. Du har ingenting å bevise for noen andre enn deg selv, så ta det i ditt tempo og gjør det som funker for deg.

Anonymkode: c07eb...ee7

[AnonymBruker]

Ikke hør på noen av dem som har "mirakelkurer" som lavkarbo, osv.

For meg er hovedgrunnen til at jeg har vært slank hele livet, at jeg har lyttet til kroppen min.

Folk er forskjellige. For noen er lavkarbo fantastisk, for andre er det en svært dårlig ide.

Prøv å lær deg hva kroppen din trives best med og blir mest tilfreds på.

Anonymkode: 119dd...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke hør på noen av dem som har "mirakelkurer" som lavkarbo, osv.

For meg er hovedgrunnen til at jeg har vært slank hele livet, at jeg har lyttet til kroppen min.

Folk er forskjellige. For noen er lavkarbo fantastisk, for andre er det en svært dårlig ide.

Prøv å lær deg hva kroppen din trives best med og blir mest tilfreds på.

Anonymkode: 119dd...c9a

Folk som har vært slank hele livet aner ikke hva det vil si å være overvektig, de har også liten forståelse for den opplevelsen overvektige har i forsøk på vektreduksjon. Lavkarbo er for øvrig ikke en mirakelkur, det er et kostholdsvalg, på lik linje med andre kostholdsvalg som vegetarianer, pescartarianer, middelhavskosthold, lavkalori ect. Det er derimot mange som tror lavkarbo er ensbetydende med mengder av fett, og det er ikke tilfellet. 

Anonymkode: 00cd2...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Folk som har vært slank hele livet aner ikke hva det vil si å være overvektig, de har også liten forståelse for den opplevelsen overvektige har i forsøk på vektreduksjon. Lavkarbo er for øvrig ikke en mirakelkur, det er et kostholdsvalg, på lik linje med andre kostholdsvalg som vegetarianer, pescartarianer, middelhavskosthold, lavkalori ect. Det er derimot mange som tror lavkarbo er ensbetydende med mengder av fett, og det er ikke tilfellet. 

Anonymkode: 00cd2...3c6

Greit nok.

Men jeg spiser altså selv MYE mer fett enn de fleste rundt meg, dette først og fremst i form av melkefett og olivenolje. Og jeg er slank.

Mitt poeng er at det å følge et slags forhåndsdefinert kosthold/diett framfor å lytte til hva kroppen trives best med, er skadelig.

For det varierer enormt hva den enkelte trives best med. Noen synes at mye fett er kvalmende og ubehagelig, og blir veldig fornøyde hvis de spiser mye fullkorn, mens andre er som meg, og trives best med en del fett i kostholdet.

Hovedpoenget mitt er at man skal lytte til kroppens signaler. Og det er altså ikke sånn at lavkarbo er noe alle kunne trives med.

Anonymkode: 119dd...c9a

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (29 minutter siden):

Husker du hva det het? 

Nei, men jeg skal klare å finne lenken. Skal se på det når jeg kommer hjem.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

(Og jeg har dessuten selv ikke et lavkarbo-kosthold heller, for jeg spiser både pasta og pizza.)

Jeg nekter plent å underkaste meg noen som helst form for kostholdsregime. Jeg spiser nemlig i henhold til hva kroppen trives med. Og så langt, nå som jeg er i 50-årene, er jeg slank, har ingen som helst sykdommer, er frisk og rask, og går ikke på noen medisiner.

Mitt kosthold passer selvfølgelig ikke for alle, og det har også vært mitt budskap hele tiden: Vi er alle forskjellige, og dermed vil også ulike typer kosthold passe ulike mennesker.

Anonymkode: 119dd...c9a

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig har du en hormonubalanse som du må rette opp i. 

Anonymkode: 576ba...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er ikke poenget. Poenget er at jeg ble mistenkt for å spise masse dritt, og da viste jeg frem en typisk dag og ba vedkommende peke på drittmaten h*n antar jeg spiser i store mengder. Hvis du synes halvparten av det jeg viser er for mye, så vet jeg ikke om du har lov å si det engang, jf KGs regel om 1300 kcal per dag.

Anonymkode: a0045...6de

Ts, jeg tror det viktigste du må jobbe med om du vil ned i vekt er at veldig sakte kanskje må bli løsningen for deg. Å være i 100-200 kcal underskudd har effekt, men er ikke like triggende hvis du sliter mye med sult. Vektnedgang tar tid, selv om vi helst har lyst til å se rask fremgang for motivasjon. Motivasjon er derimot ikke veien å gå.  Frisklivssentralens treningstilbud er ofte en fin support for tyngre tider siden du møter andre mennesker som også sliter med vekta. Ellers støtter jeg de som sier «Finn en venn». Jeg anbefaler ikke større grupper/ venner uten eksternt program, for ofte ender det i en slags kollektiv klagegruppe med masse unnskyldninger  (been there done that) og lite gjennomførelse. 

Jeg synes ikke din typiske dag er usunn eller spesielt stor, så jeg forstår frustrasjonen. Mange har god effekt av å prøve å holde vekta og annen hver uke gå i et lite underskudd for sakte progresjon. Jeg har lav forbrenning, men høy matlyst så jeg kjenner igjen noe av problemstillingen, men for meg så utgjør 1 time gåtur hver dag stor forskjell. Det gir meg muligheten til å være i underskudd uten å bli sulten samt at psyken har så godt av de turene. 

Anonymkode: 5fdcb...df2

[AnonymBruker]

Nøkkelen til at jeg har vært slank absolutt hele livet, er at jeg hele veien har spist mat som jeg har blitt mett på, og som har holdt meg mett en god stund.

Jeg tror derfor at løsningen for mange som strever med vekta, er å finne ut av hva slags mat som gjør dem mette og fornøyde. For noen er det mat med en viss andel fett, for andre er det mat med en del proteiner, og for atter andre er det mat med mye fiber og ellers mat med mye plantekost.

Å bli kjent med kroppen sin og hvordan den reagerer på ulike typer mat, er det første skrittet man bør ta dersom man ønsker å gå ned i vekt, mener jeg.

Anonymkode: 119dd...c9a