finnes det ingen hjelpetilbud for vektnedgang

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er ganske lite kostbart og lite tidkrevende å lage jun eller kombucha eller vannkefir hjemme. Du kan også enkelt fermentere f.eks ketchup. Det tar bare litt tid å lese seg opp på hvordan du skal gjøre det, men når du er i gang og har fått tak i en scoby er det veldig enkelt. 

Vi vet at de som lever likt med slik vi gjorde før i tiden har enormt mange flere typer tarmbakterier enn vi i den vestlige verden, så det er helt klart at det å være mer ute i naturen og få i seg div bakterier ved å spise sopp og bær også vil kolonisere tarmen din. 

Jeg hadde i alle fall selv tenkt at det er verdt et forsøk, men det er opp til deg.

Anonymkode: 89355...3cf

må man lage det selv? går det ikke an å kjøpe ferdiglaget? kombucha for eksempel?

Anonymkode: a0045...6de

[Roci]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her er vi ved noe av kjernen i det akkurat jeg sliter med. Og etter 20 år og mange forsøk, kan jeg fastslå at det fungerer ikke for meg å være helt alene og si "hva så" til sulten. Og om jeg skulle klare å si det under en slankekur, så er det ikke en realistisk måte for meg å leve resten av livet på. 

 

Anonymkode: a0045...6de

Nå vil vel noe av sultfølelsen gi seg etterhvert som magen og kroppen venner seg til å spise mindre. Det er også noe med å trene seg opp til å kjenne på hva som er reell sult, hva som er "sug" og hva som evt. skyldes andre forhold. Det kan hende du har forstyrrelser i de hormonene som styrer sult og metthetsfølelse, ghrelin og leptin. Dessverre så avtar leptinkonsentrasjonen under en slankekur. Det vil gi sultfølelse og nedsatt stoffskifte, og kan bidra til å forklare at så mange legger på seg så snart slankeperioden er over.

Jeg har full forståelse for at du ikke ønsker å spise "sært", men dersom du strever med å bli tilstrekkelig mett og dette hindrer vektnedgang, så fungerer lavkarbo eller i alle fall karbohydratrestriksjon bra for mange. Det er faktisk ikke værre enn at du kan vurdere å gi det et forsøk? Et slikt kosthold er naturlig glutenfritt også, siden man bruker mel fra nøtter og frø i lavkarbobakst.

[AnonymBruker]

Noe må jo føre til vektoppgangen, det er vel det vi stusser på. Du kan ikke gå opp i vekt av et sånt kosthold som du har presentert. 

Anonymkode: 1de51...c32

[Gjest Albbas]

Just now, AnonymBruker said:

Noe må jo føre til vektoppgangen, det er vel det vi stusser på. Du kan ikke gå opp i vekt av et sånt kosthold som du har presentert. 

Anonymkode: 1de51...c32

Selvfølgelig kan man det. Spiser man en brødskive for mye eller et glass melk for mye hver dag går man opp i vekt. 

[Gjest Jon Are]

Kjære deg . Du må ikke høre på alle de som sier at det bare er å spise mindre,for spm vi alle vet. Det er ikke det. Dette ligger i genene våre. Det er umulig så og  si derso  du ikke får 

1. Slankeoperasjon. 

2. Mysimba 

3. Ville kostet på meg en skikkelig fettsuging etterpå. 

4. Etter dette , ville jeg ha fått lege til å henvise meg til ernærings fysiologi slik at jeg ikke hadde rast opp i vekt igjen.  Gjerne med måntlige treff.

5. Hadde prøvd å skaffe meg en fysisk aktivitet som jeg kunne like og glede meg til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe må jo føre til vektoppgangen, det er vel det vi stusser på. Du kan ikke gå opp i vekt av et sånt kosthold som du har presentert. 

Anonymkode: 1de51...c32

hvis du spiser 200 kcal for mye per uke, går du opp 30 kilo på 20 år. Det er et par bananer i uken. Enkel matematikk.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Albbas skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig kan man det. Spiser man en brødskive for mye eller et glass melk for mye hver dag går man opp i vekt. 

Joda, det er klart det er mulig, jeg var nok litt bastant der. Det er bare ytterst sjelden at ei brødskive ekstra her og der fører til fedme. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

hvis du spiser 200 kcal for mye per uke, går du opp 30 kilo på 20 år. Det er et par bananer i uken. Enkel matematikk.

Anonymkode: a0045...6de

Det er klart, men hun sier også at hun har gått opp og ned og opp og ned flere ganger. Ned 10 kilo, opp 10 kilo osv.

Anonymkode: 1de51...c32

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan du gjøre meg den tjenesten å identifisere problemet i mitt kosthold? Jeg er et vanemenneske, og dette er en helt typisk dag når jeg ikke egentlig slanker meg:

Frokost: Havregrøt på 1,5 dl havregryn og 1 dl lettmelk. Usøtet eplemos som topping.

Lunsj: På kontoret en salat med fiberrike grønnsaker (mye brokkoli f.eks) og en proteinkilde (kylling, egg, skinke eller linser - kommer an på hva de har i salatbaren), ingen dressing, eller to rugbrødskiver med skinke og ett egg.  Ett eple. På hjemmekontor: Tre knekkebrød med philadelfia light og spekeskinke.

Middag: Typisk kyllingwok med en del linser eller bønner oppi, og en pose frosne wokgrønnsaker. Hvis det er ris til veier jeg opp max 80 gram.

Kvelds: To ostesmørbrød eller tre knekkebrød med pålegg eller 10 løvtynne rugkjeks med brie. Noen ganger en banan. Te med 1 ts honning.

Mener du at det er store mengder drittmat her?

Anonymkode: a0045...6de

Nei,.det er det ikke. Desverre er det fortsatt enkelte som henger seg opp i dette med kcal og at en kan klare det dersom en spiser mindre. Det er ikke sant . Det ligger i genene våre.  Endelig er det forskeren som har begynt å bekrefte dette. Det du skal gjøre trådstarter er å ta en slankeoperasjon. Jeg husker ikke hva serien het, men den var engelsk og handlet om dette  med gener og overvekt.  De anbefalte en slik operasjon fordi den restartet systemet på en måte , slik at det ble enklere å holde vekta. Nå husker jeg ikke forklaringen som du ser helt, men serien var fantastisk bra. Prøv å se om du kan finne den . Jeg mener det var på NRK. Lykke til. 

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Joda, det er klart det er mulig, jeg var nok litt bastant der. Det er bare ytterst sjelden at ei brødskive ekstra her og der fører til fedme. 

Det er klart, men hun sier også at hun har gått opp og ned og opp og ned flere ganger. Ned 10 kilo, opp 10 kilo osv.

Anonymkode: 1de51...c32

det er helt vanlig å gå langsomt opp i vekt på denne måten. Fenomenet har ett navn: The midlife spread. Når det går så gradvis tar det også litt tid før man blir alarmert.

I mitt tilfelle var det i tillegg noen andre faktorer i form av røykestopp, to svangerskap, en periode på antidepressiver som er kjent for å gi vektoppgang. It all adds up. I dette tilfellet med færre halvlitere på 20 år enn Ronny har på en dag.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Roci skrev (21 minutter siden):

Nå vil vel noe av sultfølelsen gi seg etterhvert som magen og kroppen venner seg til å spise mindre. Det er også noe med å trene seg opp til å kjenne på hva som er reell sult, hva som er "sug" og hva som evt. skyldes andre forhold. Det kan hende du har forstyrrelser i de hormonene som styrer sult og metthetsfølelse, ghrelin og leptin. Dessverre så avtar leptinkonsentrasjonen under en slankekur. Det vil gi sultfølelse og nedsatt stoffskifte, og kan bidra til å forklare at så mange legger på seg så snart slankeperioden er over.

Jeg har full forståelse for at du ikke ønsker å spise "sært", men dersom du strever med å bli tilstrekkelig mett og dette hindrer vektnedgang, så fungerer lavkarbo eller i alle fall karbohydratrestriksjon bra for mange. Det er faktisk ikke værre enn at du kan vurdere å gi det et forsøk? Et slikt kosthold er naturlig glutenfritt også, siden man bruker mel fra nøtter og frø i lavkarbobakst.

ja, det tror jeg har mye for seg. Jeg fikk en aha-opplevelse da noen sa at vi ikke skal spise til vi er mett, men til vi ikke er sulten lenger. En god regel. Jeg prøver, men er ikke noe flink!

jeg har hørt det med ghrelin og leptin. Men har denne kunnskapen en praktisk anvendelse? Kan jeg måle det hos fastlegen, og få det reparert? eller kan jeg bare måle, for så å leve med kunnskapen om at det ikke er reparerbart, og jeg blir aldri slank?

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (11 minutter siden):

Nei,.det er det ikke. Desverre er det fortsatt enkelte som henger seg opp i dette med kcal og at en kan klare det dersom en spiser mindre. Det er ikke sant . Det ligger i genene våre.  Endelig er det forskeren som har begynt å bekrefte dette. Det du skal gjøre trådstarter er å ta en slankeoperasjon. Jeg husker ikke hva serien het, men den var engelsk og handlet om dette  med gener og overvekt.  De anbefalte en slik operasjon fordi den restartet systemet på en måte , slik at det ble enklere å holde vekta. Nå husker jeg ikke forklaringen som du ser helt, men serien var fantastisk bra. Prøv å se om du kan finne den . Jeg mener det var på NRK. Lykke til. 

jeg tror jeg har sett det programmet du mener. Det var britisk, og de viste noe forskere som prøver å lage en sprøyte som skal gi den samme effekten som en operasjon.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke har noen livsstilssykdommer eller hva det nå heter? Forstår det som at det kan være feks høyt blodtrykk, og det merker man ikke nødvendigvis noe særlig til selv? Hør med fastlegen og evt Google hva slike ting kan være. Nåløyet for hjelp kan være større enn du tror?

Tror du at noe slik som var nevnt tidligere i tråden om Evje overvekstklinikk hadde vært noe? Sånn type rehabiliteringsopphold med oppfølging etterpå? Sannsynligvis innebærer det også kostholdsveiledning og trening, men det tar en ikke skade av selv om en kan det fra før. Trening med likesinnede og viss du får individuelle og gruppesamtaler med fokus på det mentale og følelsesmessige i tillegg, så er det kanskje verd å få noen ting repetert? Møte mennesker i samme situasjon, som du også kan holde kontakt med? Evje leste jeg har oppfølging over 3 eller var det 5 år?

Anonymkode: 906eb...239

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Sikker på at du ikke har noen livsstilssykdommer eller hva det nå heter? Forstår det som at det kan være feks høyt blodtrykk, og det merker man ikke nødvendigvis noe særlig til selv? Hør med fastlegen og evt Google hva slike ting kan være. Nåløyet for hjelp kan være større enn du tror?

Tror du at noe slik som var nevnt tidligere i tråden om Evje overvekstklinikk hadde vært noe? Sånn type rehabiliteringsopphold med oppfølging etterpå? Sannsynligvis innebærer det også kostholdsveiledning og trening, men det tar en ikke skade av selv om en kan det fra før. Trening med likesinnede og viss du får individuelle og gruppesamtaler med fokus på det mentale og følelsesmessige i tillegg, så er det kanskje verd å få noen ting repetert? Møte mennesker i samme situasjon, som du også kan holde kontakt med? Evje leste jeg har oppfølging over 3 eller var det 5 år?

Anonymkode: 906eb...239

Disse klinikkene har ganske dårlig langtidseffekt altså... Et under at de får fortsette. 

Anonymkode: 698fe...498

[AnonymBruker]

Jeg blir også dessverre mer og mer overbevist om at det er slankeoperasjon som gjelder for å gå varig ned i vekt. 

Anonymkode: 197b5...d8a

[AnonymBruker]

ts her. Nå har jeg nettopp klikket "send" på en henvendelse til helsehuset i min kommune. Takk for innspillene!

 Måtte smile litt av kodeordet på bankid'en da jeg sendte det: Syltynn ramme

Jepp, det skal bli meg. En person med syltynn ramme. 

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (53 minutter siden):

Nei,.det er det ikke. Desverre er det fortsatt enkelte som henger seg opp i dette med kcal og at en kan klare det dersom en spiser mindre. Det er ikke sant . Det ligger i genene våre.  Endelig er det forskeren som har begynt å bekrefte dette. Det du skal gjøre trådstarter er å ta en slankeoperasjon. Jeg husker ikke hva serien het, men den var engelsk og handlet om dette  med gener og overvekt.  De anbefalte en slik operasjon fordi den restartet systemet på en måte , slik at det ble enklere å holde vekta. Nå husker jeg ikke forklaringen som du ser helt, men serien var fantastisk bra. Prøv å se om du kan finne den . Jeg mener det var på NRK. Lykke til. 

Kroppen restarter imgenting etter en slik opr, da den ikke vet at den er operert.

Anonymkode: 5a566...c37

[Mariss@68]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

ts her. Nå har jeg nettopp klikket "send" på en henvendelse til helsehuset i min kommune. Takk for innspillene!

 Måtte smile litt av kodeordet på bankid'en da jeg sendte det: Syltynn ramme

Jepp, det skal bli meg. En person med syltynn ramme. 

Anonymkode: a0045...6de

Så bra - da har du tatt første skritt! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kroppen restarter imgenting etter en slik opr, da den ikke vet at den er operert.

Anonymkode: 5a566...c37

tror du ikke kroppen oppdager at store deler av magesekken er borte???

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

I min kommune så har kommunen program for å hjelpe overvektige. Ville kontaktet kommunen eller fastlegen! 

Anonymkode: 1c157...1c5

[AnonymBruker]

Roci skrev (2 timer siden):

Nå vil vel noe av sultfølelsen gi seg etterhvert som magen og kroppen venner seg til å spise mindre. Det er også noe med å trene seg opp til å kjenne på hva som er reell sult, hva som er "sug" og hva som evt. skyldes andre forhold. Det kan hende du har forstyrrelser i de hormonene som styrer sult og metthetsfølelse, ghrelin og leptin. Dessverre så avtar leptinkonsentrasjonen under en slankekur. Det vil gi sultfølelse og nedsatt stoffskifte, og kan bidra til å forklare at så mange legger på seg så snart slankeperioden er over.

Først: Jeg har all mulig sympati med deg og din situasjon. Det må være en fryktelig frustrerende og utilfredsstillende situasjon å være i.

 

Jeg er en kvinne midt i 50-årene som alltid har vært slank (BMI 21-22) og som aldri har slitt med verken spising eller vekt. 

Ettersom jeg er i en helt annen situasjon enn deg, er det godt mulig at innspillene mine er fullstendig irrelevante, og i så fall er det bare å ignorere dem. Men her er nå i hvert fall mine tanker 

Det første som alltid slår meg når jeg leser historier som din, og mange andres som strever med å gå ned i vekt, er at den hjelpen som bør tilbys, er nettopp den du etterspør, og som ser ut til å være nesten umulig å få.

Om man ikke får til av seg selv å ha et spisemønster som gjør at man er normalvektig, er det ikke nødvendigvis kostholdstips man trenger. (Joda, noen trenger det, som f.eks. Ronny Brede Aase, som i programmet ser ut til å ha hatt et fullstendig hodeløst forhold til hva han puttet i munnen, men dette ser langtfra ut til å gjelde for alle.)

 

Om jeg skal tenke meg om og beskrive hvorfor jeg aldri har hatt problemer på dette området, er det sannsynligvis en kombinasjon av årsaker: gener, oppvekst, forholdet til mat, blant mye annet.

La meg utdype:

1) Jeg har vokst opp med at mat og måltider er stas. Mine foreldre laget så å si all mat fra bunnen av, og det som var stas og stor høytid i heimen, kunne for eksempel være ferske reker, grønnsakspai, en mør biff med bearnes, kålruletter med fløtesaus, nyplukkede poteter med smør, "perfekt" eggerøre med røkt villaks, hjemmelagede pølser, en spesielt god fransk ost, reinsdyrstek, fiskesuppe, hvitvinsdampede blåskjell, blodfersk fisk, nyrørte jordbær, seibiff med løk.

Jeg har altså med meg et utelukkende positivt forhold til mat fra barndommen. (Dessuten, ettersom jeg var vant med hjemmelaget mat, fortsatte jeg med det da jeg flyttet hjemmefra, og jeg ble faktisk oppriktig forundret da jeg så at medstudentene mine levde på frossenmat, halvfabrikata og hermetikk. Det var en fremmed verden for meg, og som jeg ikke var interessert i.)

Og jeg er av den overbevisning at hjemmelaget mat er det som er best for både helse og sultregulering. Du ts ser imidlertid ut til å stort sett spise "ordentlig" mat, så dette er sikkert ikke så relevant for deg.

 

2) Jeg har alltid hatt en svært velfungerende appetittregulering. Det har bestandig vært helt naturlig for meg å stoppe og spise når jeg er mett, og faktisk er det sånn at det er fysisk umulig for meg å spise mer etter at jeg har blitt mett.

(Dette har for øvrig vært ganske upraktisk og irriterende noen ganger, for det fører faktisk til at jeg er uhøflig noen ganger når jeg får servert mat, samme hvor god den er - det er faktisk helt uavhengig av hvordan maten smaker. Er det stopp, er det stopp. Ikke mulig å få i seg mer. Ettersom jeg ikke liker å være uhøflig og at vertskapet skal tro at jeg ikke liker maten, passer jeg på å ikke spise på mange timer før jeg er invitert bort og skal få servert mat. Det hjelper som oftest, men ikke alltid, for noen ganger er porsjonene rett og slett altfor store for meg.)

Så du kunne kanskje fokusere på å bli kjent med sult- og metthetsfølelse? Og slutte å spise med en gang du ikke føler deg sulten mer. Det er dessuten velkjent at det er en liten forsinkelse for metthetsfølelse. Min mor pleide alltid å si at det var best å slutte å spise når man var nesten mett, for metthetsfølelsen kom sigende på etter noen minutter. (Dette har jeg ikke fulgt selv, men det kan kanskje være et godt råd for noen.)

 

3) Det jeg tror er den viktigste årsaken til at jeg aldri har hatt vektproblemer, er at jeg alltid har spist den maten som har gjort at jeg har følt meg vel i kroppen.

For min del er dette mat som inneholder nok fett. Jeg er fullstendig avhengig av å ha en del fett i maten for at jeg skal kunne føle meg mett, tilfreds og fornøyd lenge. Derfor har jeg ubevisst aldri spart på smør, olivenolje, eller lignende, eller holdt meg unna ost, rømme, fete kjøttstykker eller fete pølser som chorizo e.l.

Imidlertid har sukker alltid vært helt uinteressant for meg. Det samme gjelder (mye) korn og stivelsesrike matvarer. Å spise mye grovbrødskiver får meg til å føle meg uvel og "uggen" i kroppen. Så jeg har stort sett skygget unna.

Jeg har absolutt aldri fulgt noen diett eller noen slags "mal" for hvordan man skal spise, jeg har alltid bare fulgt det jeg føler meg mest vel med. Så lavkalori, lavkarbo, steinalderdiett, blodtypediett, eller noe som helst annet av sånt, har jeg ingen erfaring med.

Jeg tror at ett av problemene med å skulle følge slike "mirakelkurer" er at man overstyrer og legger helt vekk hva en selv trenger og behøver av kosthold.

For min del ville for eksempel en standard diett for vektnedgang, med mye knekkebrød og lettprodukter, garantert ført til at jeg gikk opp i vekt, fordi jeg aldri ville følt meg mett og dermed fått sug for både det ene og det andre som jeg ellers aldri har sug for.

Lavkarbo ser ut til å fungere veldig bra for noen, og disse blir nærmest "frelst" og skal prakke det på absolutt alle andre også, men for noen er mye fett og lite fullkorn/fiber drepen. Noen trives best på et forholdsvis fettfattig kosthold med mye grønnsaker og fullkorn, og vantrives og legger på seg av lavkarbo.

Poenget mitt her er at vi er alle forskjellige. Det som funker for én, funker ikke nødvendigvis for en annen. 

Det viktige er å bli kjent med kroppen sin og følge med på responsen den gir på ulike typer mat.

 

4) Et fjerde tips kan være å forsøke periodisk fasting.

Igjen, som med alt annet, er det slett ikke sikkert at det passer DEG.

For meg er det helt naturlig å ikke spise før lunsj. Jeg ble fryktelig lettet da jeg skjønte at det var helt greit (og i mange tilfeller til og med bra!) å droppe frokosten.

Jeg har nemlig null matlyst om morgenen, men i perioder har jeg tvunget i meg frokost ettersom man alltid har blitt tutet ørene fulle om at "frokost er dagens viktigste måltid".

Kunnskapen om at periodisk faste kan være bra for mange, har gjort at jeg helt har sluttet med å tvinge i meg frokost, pluss at jeg har latt være å spise noen få cherrytomater eller en neve blåbær på formiddagen de gangene jeg har hatt lyst på det.

Kunnskapen om at det faktisk er sunnere for kroppen å la være å spise sunne ting som tomater og blåbær i fasteperioden, er noe som er underkommunisert.

Jeg spiser som regel ikke før 12-13 om dagen. For andre kan det være viktig og riktig å spise frokost og heller slutte å spise tidligere på dagen. Vi er forskjellige her også. (Og for noen passer ikke periodisk faste overhodet.)

 

Dette ble fryktelig langt! Men det var altså mine tanker etter å ha lest ditt innlegg, pluss også mange andre innlegg i kostholdsforumet.

Mulig det ikke er nyttig for deg overhodet. Mitt budskap er uansett - lytt til deg selv og til din kropp!

Og jeg heier veldig på deg, og håper at du finner ut av det hele  

 

Anonymkode: 119dd...c9a