finnes det ingen hjelpetilbud for vektnedgang

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig, og de siste årene over i alvorlig fedme, i nærmere 20 år. Gang på gang har jeg satt meg ned og laget en plan, stått opp om morgenen og tatt fatt på planen, erfart at det virker ikke, men gått på med krum hals om igjen og om igjen.

Men idag bare gråter jeg. Det har jeg aldri før tillatt meg over overvekt og fedme. Jeg har alltid prøvd en gang til.

Men nå har jeg har sett på serien med Ronny om et Feit liv. Alle disse forskerne som forteller det jeg egentlig vet: At ingen klarer å slanke seg. At de som klarer det, går opp igjen. At forskerne ikke vet hvorfor. At det går ikke an å klare det alene.

Jeg trenger hjelp til dette, men jeg aner ikke hvor jeg skal henvende meg. Jeg ser ingen hensikt med Grete Roedekurs, for jeg mangler ikke kunnskap. Jeg vil ikke ha en kostplan. Jeg vil bare lære å spise mindre. Jeg vil ikke ha rare kurer med faste eller forbudt mat. Jeg har ingen overspisingslidelse eller issues med mat som kos, så jeg kan ikke få henvisning til psykolog. Fastlegens råd er en vits. 

Idag er jeg bare fortvilt. Jeg føler at jeg ødelegger livet mitt med dette.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Fastlegen kan henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan henvise deg videre til ulike medisinske tiltak. Det kan være alt fra operasjon (som jeg selv skal gå gjennom snart, ikke fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt, men fordi det er en evig kamp å holde seg der), man kan sette inn en silikonballong i magen for å øke metthetsfølelsen, man kan gå på medisiner som øker metthetsfølelsen mm. Man kan også få konvensjonell behandling med for eksempel opphold eller dagskurs på livsstilsklinikker. Det finnes mange gode og utprøvde tilbud der ute  

Anonymkode: 4e2f7...88f

[AnonymBruker]

Er problemet at du ikke blir mett med mindre mat?

Anonymkode: dd9e9...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært overvektig, og de siste årene over i alvorlig fedme, i nærmere 20 år. Gang på gang har jeg satt meg ned og laget en plan, stått opp om morgenen og tatt fatt på planen, erfart at det virker ikke, men gått på med krum hals om igjen og om igjen.

Men idag bare gråter jeg. Det har jeg aldri før tillatt meg over overvekt og fedme. Jeg har alltid prøvd en gang til.

Men nå har jeg har sett på serien med Ronny om et Feit liv. Alle disse forskerne som forteller det jeg egentlig vet: At ingen klarer å slanke seg. At de som klarer det, går opp igjen. At forskerne ikke vet hvorfor. At det går ikke an å klare det alene.

Jeg trenger hjelp til dette, men jeg aner ikke hvor jeg skal henvende meg. Jeg ser ingen hensikt med Grete Roedekurs, for jeg mangler ikke kunnskap. Jeg vil ikke ha en kostplan. Jeg vil bare lære å spise mindre. Jeg vil ikke ha rare kurer med faste eller forbudt mat. Jeg har ingen overspisingslidelse eller issues med mat som kos, så jeg kan ikke få henvisning til psykolog. Fastlegens råd er en vits. 

Idag er jeg bare fortvilt. Jeg føler at jeg ødelegger livet mitt med dette.

Anonymkode: a0045...6de

Har du sett den episoden Helene sjekker inn på en eller annen fedme camp, typ? Vi feite må regne med å være sultne lenge etter at vi har slanket oss. Vi vet jo gjerne hva som er sunn og usunn mat. Det er enkelt å finne ut av hvor mye vi skal spise ved hjelp av apper, internett, veiledning og alt mulig. 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er overvektig hvis det ikke er overspising eller kos? Hvorfor spiser du for mye hvis det ikke er kos, overspising, spiser for å "kurere" psykiske problemer? Kan du ikke bare la vær, da?

Personlig har jeg bare ikke viljestyrke eller motivasjon til å gjøre noe med det. Ganske enkelt. 

Anonymkode: 8ad62...a9a

[Gjest Albbas]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Fastlegen kan henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan henvise deg videre til ulike medisinske tiltak. Det kan være alt fra operasjon (som jeg selv skal gå gjennom snart, ikke fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt, men fordi det er en evig kamp å holde seg der), man kan sette inn en silikonballong i magen for å øke metthetsfølelsen, man kan gå på medisiner som øker metthetsfølelsen mm. Man kan også få konvensjonell behandling med for eksempel opphold eller dagskurs på livsstilsklinikker. Det finnes mange gode og utprøvde tilbud der ute  

Anonymkode: 4e2f7...88f

Det er sikkert regionale forskjeller, men mange steder tar ikke ernæringsfysiolog imot pasienter som "bare" har fedme, og ikke alvorlig ernæringsrelatert sykdom. Flere steder kan ikke fastlegen henvise en gang. SUS for eksempel spesifiserer at ernæringsfysiolog ikke tar imot pasienter med fedme/overvektsproblematikk. 

TS, ville likevel pushet på fastlegen din, og bedt om en henvisning til NOE. Fastlegen må da vite hvor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er overvektig hvis det ikke er overspising eller kos? Hvorfor spiser du for mye hvis det ikke er kos, overspising, spiser for å "kurere" psykiske problemer? Kan du ikke bare la vær, da?

 

Anonymkode: 8ad62...a9a

Nei, da blir jeg jo sulten. 

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er problemet at du ikke blir mett med mindre mat?

Anonymkode: dd9e9...4ab

Ikke mett eller - ikke fornøyd tror jeg er mer presist.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Albbas skrev (48 minutter siden):

Det er sikkert regionale forskjeller, men mange steder tar ikke ernæringsfysiolog imot pasienter som "bare" har fedme, og ikke alvorlig ernæringsrelatert sykdom. Flere steder kan ikke fastlegen henvise en gang. SUS for eksempel spesifiserer at ernæringsfysiolog ikke tar imot pasienter med fedme/overvektsproblematikk. 

TS, ville likevel pushet på fastlegen din, og bedt om en henvisning til NOE. Fastlegen må da vite hvor. 

nei, det var det jeg nettopp hadde sjekket før jeg skrev HI. Mitt sykehus "krever" BMI på 40, eller 35 med fedmerelatert sykdom. Jeg har 37 uten fedmerelatert sykdom, så der faller jeg mellom stolene. Men er usikker på om det er operasjon jeg ønsker?

Jeg tror vel det jeg savner er et tilbud med kurs, gruppe, eller coach, med mer fokus på mestring,støtte, ansvarliggjøring,  enn egentlig kostholdsråd og trening.  Jeg fant ett som så interessant ut, men det er et løpende abonnement på 1200 kroner måneden, og det har jeg ikke råd til.

Jeg sluttet å røyke for noen år siden, og det var gjennom et kurs som var dyrt, men det var ikke løpende, så man visste jo hva kostnaden ble. Jeg er veldig skeptisk til å skaffe en coach på et løpende abonnement....

Anonymkode: a0045...6de

[Gjest Albbas]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

nei, det var det jeg nettopp hadde sjekket før jeg skrev HI. Mitt sykehus "krever" BMI på 40, eller 35 med fedmerelatert sykdom. Jeg har 37 uten fedmerelatert sykdom, så der faller jeg mellom stolene. Men er usikker på om det er operasjon jeg ønsker?

Jeg tror vel det jeg savner er et tilbud med kurs, gruppe, eller coach, med mer fokus på mestring,støtte, ansvarliggjøring,  enn egentlig kostholdsråd og trening.  Jeg fant ett som så interessant ut, men det er et løpende abonnement på 1200 kroner måneden, og det har jeg ikke råd til.

Jeg sluttet å røyke for noen år siden, og det var gjennom et kurs som var dyrt, men det var ikke løpende, så man visste jo hva kostnaden ble. Jeg er veldig skeptisk til å skaffe en coach på et løpende abonnement....

Anonymkode: a0045...6de

Jeg syns det er en tragedie at ernæringsfysiolog ikke er et tilbud til mennesker med fedme. Fysioterapi er det fritt frem for å skaffe seg, men ernæringsrådgiving, nei det er tydeligvis helt unødvendig i en befolkning som øker i vekt. 🙄

En dyktig ernæringsfysiolog skal jo kunne bidra med akkurat det du ber om. 

Har du sjekket om kommunen din har noen tilbud gjennom frisklivssentral? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du sett den episoden Helene sjekker inn på en eller annen fedme camp, typ? Vi feite må regne med å være sultne lenge etter at vi har slanket oss. Vi vet jo gjerne hva som er sunn og usunn mat. Det er enkelt å finne ut av hvor mye vi skal spise ved hjelp av apper, internett, veiledning og alt mulig. 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er overvektig hvis det ikke er overspising eller kos? Hvorfor spiser du for mye hvis det ikke er kos, overspising, spiser for å "kurere" psykiske problemer? Kan du ikke bare la vær, da?

Personlig har jeg bare ikke viljestyrke eller motivasjon til å gjøre noe med det. Ganske enkelt. 

Anonymkode: 8ad62...a9a

et par kommentarer om viljestyrke og motivasjon: Jeg klarer å motivere meg selv til å begynne. Det har jeg gjort tusen ganger. en når jeg satser så bruker jeg enormt mye mental kapasitet på å fokusere på saken hele tiden. Og det er slitsomt i seg selv. Men når ukene går og resultatene ikke står i forhold til innsatsen, så ryker motivasjonen. Jeg er ganske sikker på at jeg skulle greidd å stå i det hvis jeg fikk resultater som ikke var neglisjerbare.

Om viljestyrke: Jeg tror ikke man kan basere vektnedgang i 20-30 kilosklassen på viljestyrke. Jeg tror ikke man (dvs de fleste av oss) kan slutte å røyke bare på viljestyrke heller. Man trenger andre verktøy. Man må være motivert, og det greier jeg, men viljestyrke er etter mitt syn et sidespor.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Albbas skrev (3 minutter siden):

Jeg syns det er en tragedie at ernæringsfysiolog ikke er et tilbud til mennesker med fedme. Fysioterapi er det fritt frem for å skaffe seg, men ernæringsrådgiving, nei det er tydeligvis helt unødvendig i en befolkning som øker i vekt. 🙄

En dyktig ernæringsfysiolog skal jo kunne bidra med akkurat det du ber om. 

Har du sjekket om kommunen din har noen tilbud gjennom frisklivssentral? 

jeg ser de har det, ja. Og jeg vurderer å kontakte dem. Men det jeg leser på nettsiden deres går i den gode, gamle Grete Roedetralten med kostholdsråd og kostplaner og trening og sånn, så jeg tviler på at de tilbyr det jeg ser etter. Men jeg skal spørre.

Anonymkode: a0045...6de

[Gjest Albbas]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Om viljestyrke: Jeg tror ikke man kan basere vektnedgang i 20-30 kilosklassen på viljestyrke. Jeg tror ikke man (dvs de fleste av oss) kan slutte å røyke bare på viljestyrke heller. Man trenger andre verktøy. Man må være motivert, og det greier jeg, men viljestyrke er etter mitt syn et sidespor.

Anonymkode: a0045...6de

Helt rett. Og man skal jo ikke ha viljestyrke bare for å gå ned, men for å BLI der. Og det er krevende og mentalt utmattende, for vi har faktisk ikke ubegrenset med viljestyrke gjennom dagen. 

Man må ha andre verktøy. 

[AnonymBruker]

Albbas skrev (3 minutter siden):

Helt rett. Og man skal jo ikke ha viljestyrke bare for å gå ned, men for å BLI der. Og det er krevende og mentalt utmattende, for vi har faktisk ikke ubegrenset med viljestyrke gjennom dagen. 

Man må ha andre verktøy. 

Ja, viljestyrke er en begrenset ressurs.

Jeg merker at det er bra for meg å være på hjemmekontor, for her jeg kan jeg styre selv hvilke fristelser jeg utsetter meg selv. På kontoret må jeg forholde meg til kolleger som setter boller med snop i fellesområdene, kaker og boller og pastasalater i kantinen, fredagskake og kaker til x antall anledninger som dukker opp. Når man har brukt hele dagen på å stå imot alle de greiene, er det lite motstand igjen når man går i butikken og handler dagligvarer.

Downsiden til hjemmekontoret er at jeg har mistet hverdagsaktiviteten, som spaserturen til jobben.

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

jeg ser de har det, ja. Og jeg vurderer å kontakte dem. Men det jeg leser på nettsiden deres går i den gode, gamle Grete Roedetralten med kostholdsråd og kostplaner og trening og sånn, så jeg tviler på at de tilbyr det jeg ser etter. Men jeg skal spørre.

Anonymkode: a0045...6de

Du er jo negativ til alt som blir foreslått, så da ønsker du sannsynligvis ingen endring på situasjonen.

Anonymkode: da92b...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er jo negativ til alt som blir foreslått, så da ønsker du sannsynligvis ingen endring på situasjonen.

Anonymkode: da92b...a01

Jeg sier bare at jeg ikke trenger ting jeg ikke trenger.  Jeg trenger ikke kostholdsråd. Det er ikke kunnskap som er problemet. 

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er jo negativ til alt som blir foreslått, så da ønsker du sannsynligvis ingen endring på situasjonen.

Anonymkode: da92b...a01

tilføyer: Jeg synes du bommer når du sier at jeg er negativ til alt som foreslås. Jeg fyller ikke kravene som stilles til henvisning til sykehuset, så det var det jo litt vanskelig å si ja til. I innlegget du siterte sier jeg jo at jeg trenger ikke kostholdsråd, men at jeg vil kontakte frisklivkontoret likevel.

Leste du det egentlig? eller trykket du bare på et KG-auto-reply som du tenker passer i alle tråder?

Anonymkode: a0045...6de

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde også BMI på 37 og trengte hjelp. Men det fantes jo ikke noe tilbud. Fastlegen henviste meg til ernæringsfysiolog, selv om jeg ikke følte jeg trengte det - og ble jo avvist så klart. Jeg meldte meg på frisklivstilbud, men der var det også sånne helt meningsløse møter hvor vi snakket om hva nøkkelhullet faktisk betydde, og alle de andre på gruppa trodde nøkkelhull-produkter var sunne 🙄 Og hvor mye kalorier ting inneholdt, osv. Altså, de som var der hadde behov for dette. Det hadde ikke jeg.

Jeg måtte ta tak helt på egen hånd. Jeg vet ikke helt hva som var motivasjonen, men jeg begynte å spise mindre - det gikk mye i fiskepinner og poteter til middag. Knekkebrød til lunsj og kvelds, og frokost droppa jeg. Jeg begynte også å trene hardt, selv om det ikke er nødvendig.

Og jeg lærte at det ikke er farlig å være sulten. Du skriver at du ikke kan la være å spise, for da blir du sulten. Hva så? Det går faktisk over hvis du prøver å ikke spise. Jeg gikk ned 30 kilo. Har nå en BMI på 29, og jeg prøver å gå ned de siste 10 kiloene, men som alenemamma med småbarn, den berømte "tidsklemma", konstant underskudd på søvn osv., sliter jeg med å være like flink med kostholdet som jeg har vært. 

Jeg sier ikke at det er enkelt altså! Jeg sliter som sagt med disse siste 10 kiloene, og det føles helt umulig ut. Men prøv å ta en endring av gangen. Jeg har begynt med å unngå ultraprosessert mat. Jeg spiser mest ren fisk, rent kjøtt, grønnsaker og frukt. Jeg ser det hjelper litt. Du blir mettere av den typen mat (husk å få i deg nok protein, det er det som gjør deg mett!), og unngår de voldsomt kaloririke matvarene. Det er også lurt å faste, heller spis deg god og mett på et måltid og vent lenge til neste måltid. Det setter i gang forbrenningen! 

Lykke til, du får til dette. Selv om jeg vet det er vanskelig, tro meg!

Anonymkode: 1de51...c32

[Gjest Albbas]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er jo negativ til alt som blir foreslått, så da ønsker du sannsynligvis ingen endring på situasjonen.

Anonymkode: da92b...a01

Klassisk. Når rådene og "hjelpen" som blir tilbudt ikke fungerer må det være mottakeren det er noe galt med, ikke tilbudet. 🙄 

Hadde Grete Roede funka hadde vi vært kvitt problematikken, men vi vet jo at det ikke funker (for de aller fleste). Hvorfor skal TS prøve det hun har prøvd og vet ikke funker en gang til? Det er flott at TS ser behovet for å gjøre noe annerledes! 

[AnonymBruker]

Jeg leste meg opp på kosthold og ernæring og gikk ned til sunn vekt for 15 år siden. Komplett omlegging av kosthold. Har gått opp litt siden da, men holder vekta +/- 4kg før jeg tar grep. Det er mulig. Lavkarbo redda meg. Helt tydelig at jeg forbrenner ikke mat som andre.

Anonymkode: bf386...bee

[Gjest Albbas]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde også BMI på 37 og trengte hjelp. Men det fantes jo ikke noe tilbud. Fastlegen henviste meg til ernæringsfysiolog, selv om jeg ikke følte jeg trengte det - og ble jo avvist så klart. Jeg meldte meg på frisklivstilbud, men der var det også sånne helt meningsløse møter hvor vi snakket om hva nøkkelhullet faktisk betydde, og alle de andre på gruppa trodde nøkkelhull-produkter var sunne 🙄 Og hvor mye kalorier ting inneholdt, osv. Altså, de som var der hadde behov for dette. Det hadde ikke jeg.

Jeg måtte ta tak helt på egen hånd. Jeg vet ikke helt hva som var motivasjonen, men jeg begynte å spise mindre - det gikk mye i fiskepinner og poteter til middag. Knekkebrød til lunsj og kvelds, og frokost droppa jeg. Jeg begynte også å trene hardt, selv om det ikke er nødvendig.

Og jeg lærte at det ikke er farlig å være sulten. Du skriver at du ikke kan la være å spise, for da blir du sulten. Hva så? Det går faktisk over hvis du prøver å ikke spise. Jeg gikk ned 30 kilo. Har nå en BMI på 29, og jeg prøver å gå ned de siste 10 kiloene, men som alenemamma med småbarn, den berømte "tidsklemma", konstant underskudd på søvn osv., sliter jeg med å være like flink med kostholdet som jeg har vært. 

Jeg sier ikke at det er enkelt altså! Jeg sliter som sagt med disse siste 10 kiloene, og det føles helt umulig ut. Men prøv å ta en endring av gangen. Jeg har begynt med å unngå ultraprosessert mat. Jeg spiser mest ren fisk, rent kjøtt, grønnsaker og frukt. Jeg ser det hjelper litt. Du blir mettere av den typen mat (husk å få i deg nok protein, det er det som gjør deg mett!), og unngår de voldsomt kaloririke matvarene. Det er også lurt å faste, heller spis deg god og mett på et måltid og vent lenge til neste måltid. Det setter i gang forbrenningen! 

Lykke til, du får til dette. Selv om jeg vet det er vanskelig, tro meg!

Anonymkode: 1de51...c32

Du har vært kjempeflink! Og greier du ikke bli kvitt de siste 10 kiloene så har du likevel gjort en enorm forbedring for helsa di! 👏 Målet trenger ikke være normalvekt, har man fedme er det en enorm forbedring å gå ned til "bare" overvekt.