Langt innlegg, mannen legger seg til å sove når han er med barna.

[AnonymBruker]

Hei 

Mannen min er sliten om dagen, men erfaringsmessig tviler jeg på at det er det som er årsaken. Han er ikke våken når han er med et av barna. Vi har ei på fire, og en baby på åtte uker. 

I begynnelsen konverserte han ikke mye med eldste, for han var usikker på hva han skulle si, forståelig nok. Men det var at han gav henne noe leker og satt på mobilen. Da hun ble eldre, satte han henne foran tv og la seg til å sove ved siden av. Når hun våkner om morgenen, kan han gi henne tlf med youtube til han sjøl er uthvilt. Hun våkner sjeldent tidligere enn syv, så det er jo ikke så tidlig heller. 

Nå som jeg ammer yngste og prøver å komme inn i rutinene, står han opp med eldste og lager frokost til henne før bhg, men setter henne foran tv og sovner sjøl på sofaen. 

Tar han yngste, som er en baby uten språk, sitter han med ham i fanget og holder på med mobilen. Sier et par ord her og der. 

I går fortalte han at det er helt greit at babyen våkner på morgenen og ligger våken uten at man selv trenger å stå opp. 

"så det er innafor å bare snu ryggen til og sove videre, frem til babyen begynner å gråte"? Spurte jeg. 

Ingenting galt i det mente han. 

"hvis du mener det, vil jeg ikke la deg ha babyen når du skal sove". 

Han har ikke snakket til meg siden og er sur. 

Jeg har prøvd å snakke med ham mange ganger om dette, at barna er små, og eldste et bare fire år og trenger kontakt på morgenen. Tv er ikke noe som skal erstatte voksenkontakt. Særlig ikke nå som hun nettop er blitt storesøster, hun trenger oss osv.. Men han sier han er så trøtt, og blir sur når jeg sier sånn ER det å være familie, vi er de voksne her og skal ta vare på barna våre, det gjør vi ikke når vi bare sover. Jeg har sagt til ham at jeg ikke synes noe om det, at jeg trenger at vi er to, for barnas beste. Vi er mennesker som han ikke bare kan dra frem hver gang han vil leke familie. 

Jeg er bare så lei. Jeg prøver å gjøre alt selv, men det er ikke så lett når rutinene ikke enda er falt på plass. Jeg har selv begynt å stå opp med eldste igjen, og heller sjonglerer mellom barna så han kan ligge å dra seg. 

Hva hadde du gjort i denne situasjonen? 

(Jeg vurderer skilsmisse, men jeg eier ingenting og er hjemmeværende så ingen inntekt). 

Anonymkode: 5087b...6aa

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge dette bare er på morgenen er det helt ok. 4-åringen har ikke vondt av litt barnetv før frokost eller barnehage. Babyen trenger ikke bli stimulert all sin våkne tid.

Men hvis han aldri tar med største på tur eller til lekeplassen, og ikke gidder smile, kile eller tulle med babyen som jeg antar han steller innimellom tenker jeg han bør skjerpe seg. 

Anonymkode: 415e4...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker at så lenge dette bare er på morgenen er det helt ok. 4-åringen har ikke vondt av litt barnetv før frokost eller barnehage. Babyen trenger ikke bli stimulert all sin våkne tid.

Men hvis han aldri tar med største på tur eller til lekeplassen, og ikke gidder smile, kile eller tulle med babyen som jeg antar han steller innimellom tenker jeg han bør skjerpe seg. 

Anonymkode: 415e4...5a2

Takk for svar, det er fint å se andres meninger, for jeg sliter faktisk veldig med å se at annet enn mitt. 

Han koser mye med babyen, smiler og prater, og det samme med eldste. De får mye fin tid sammen. Bare ikke på morgenen. Det er ofte den tiden han har med dem også. Jeg synes han burde utnytte den lille tiden han har, men han sliter pga trøtthet. (alt er fint med han, Ingen mangler) 

Anonymkode: 5087b...6aa

[AnonymBruker]

Det finnes nyanser her. Et barn har faktisk ikke godt av å bli stimulert og få den voknes oppmerksomhet hele dens våkne tid. Med andre ord helt ok å sove 1-2 timer mens barnet ser på tv. Problemet er derimot hvis dette skjer en hel dag eller en hel ettermiddag. Når det gjelder babyen høres det sløvt ut å ikke stå opp med baby når hen er våken, og mannen burde legge til rette for at baby kan leke under oppsyn fremfor å sitte på fang.

Anonymkode: b8250...22c

[Gjest Fnuggolina]

Mnja, her tror jeg mange foreldre er som han om morningen.

Og han har rett i at babyer overhodet ikle tar skade av å ligge litt for seg selv i senga. Når de blir lei gir de signaler om det.

Men klart: om babyen lå alene i flere timer er det jo noe annet.

Synes det er ganske drøyt å vurdere skilsmisse om han ellers er oppegående og har samspill med ungene?

De fleste foreldre er ganske slitne, og enkle løsninger er redningen for mange.

Du har enten veldig mye energi, eventuelt så brenner du selv lyset i begge ender om du hele dagen er på høyservicenivå. 

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke greit av han. Som småbarnsforelder er man trøtt, nesten hele tiden, dessverre. Det blir lite søvn. Sånn er det bare. 

Anonymkode: 30acf...4fa

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du er litt hysterisk, og kanskje veldig sliten? Skjønner godt at mannen din legger seg på sofaen mens ungen ser på Tv på morgenen. Det gjorde jeg også som regel. Var jo helst halvsoving. At babyen kan ligge i sengen etter h*n har våknet, og ikke gråter, synes jeg også er helt greit. 

Om du vil skilles pga dette, burde du strengt tatt aldri giftet deg eller fått barn. 

Anonymkode: b842b...f94

[AnonymBruker]

Både babyer og små barn har behov for mye kontakt, og at man snakker mye med barnet. Både ved å bruke bøker og lek. Å plassere et barn foran tv for å sove er helt vanvittig sløvt. Han vet ikke hva han skal si til barna? Nei vet du hva, be ham om å ta seg sammen. Han har blitt pappa, og du har all grunn til å være bekymret. Når barn ser på tv så bør man sitte sammen med barnet, og kommentere det som skjer på skjermen, f.eks " se den gule ballen, den er nesten lik din røde ball", "husker du at vi så en katt i stad?". På den måten får barnet et bedre ordforråd, og kan knytte det til egne opplevelser, som er bra når hjernen er i utvikling. 

Anonymkode: a59ef...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Både babyer og små barn har behov for mye kontakt, og at man snakker mye med barnet. Både ved å bruke bøker og lek. Å plassere et barn foran tv for å sove er helt vanvittig sløvt. Han vet ikke hva han skal si til barna? Nei vet du hva, be ham om å ta seg sammen. Han har blitt pappa, og du har all grunn til å være bekymret. Når barn ser på tv så bør man sitte sammen med barnet, og kommentere det som skjer på skjermen, f.eks " se den gule ballen, den er nesten lik din røde ball", "husker du at vi så en katt i stad?". På den måten får barnet et bedre ordforråd, og kan knytte det til egne opplevelser, som er bra når hjernen er i utvikling. 

Anonymkode: a59ef...945

Jada, dette er vel og bra. Men ikke hver eneste gang barnet ser på tv. Barna har faktisk godt av å se at de voksne også har egne behov og kan være slite, og at de ikke eksisterer kun for å underholde og oppfylle barnas behov. Balanse er vel ordet.

Anonymkode: b8250...22c

[AnonymBruker]

Skal ikke mannen din på jobb om morgenen, siden han legger seg til å sove på sofaen? 

Anonymkode: 0f2cf...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jada, dette er vel og bra. Men ikke hver eneste gang barnet ser på tv. Barna har faktisk godt av å se at de voksne også har egne behov og kan være slite, og at de ikke eksisterer kun for å underholde og oppfylle barnas behov. Balanse er vel ordet.

Anonymkode: b8250...22c

Nei, men når man FØRST ser på TV. Mitt barn foretrekker for øvrig å leke ute. Vi har fra han var helt liten stått opp med ham, startet dagen med god frokost, brukt bøker og leker, sett minimalt med tv. Vært mye ute. Slitsomt? Ja, veldig, men han er trygg og har godt språk for alderen, og utvikler seg fint. Vi anser dette som god investering, og at han forhåpentligvis får en god tilknytning og god psykisk helse, også senere i livet. Når barna er så små så må foreldre sette barnet først og oppfylle deres behov, de er ikke i stand til å gjøre det selv. En baby har ikke godt av å ligge i senga og underholde seg selv til det begynner å gråte. Det er hårreisende det TS skisserer i hovedinnlegget. 

Anonymkode: a59ef...945

[AnonymBruker]

Her er det også tv/ipad på om morgonen og det er av flere grunner.

Vi bor leil og for å skåne naboene så får barna sitte stille å titte den første tiden. Da benytter jeg også sjansen til å få stelt meg mens de titter.

Med første barnet så lå jeg også på soffan på morgenen av utslitthet/ pga ikke har fått sovet nok.

 

Med det sagt så er det litt rart at han ikke vet hvordan han skal prate med sin egen unge. Kanskje dem behøver litt tid sammen bare dem?

Anonymkode: daeef...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men når man FØRST ser på TV. Mitt barn foretrekker for øvrig å leke ute. Vi har fra han var helt liten stått opp med ham, startet dagen med god frokost, brukt bøker og leker, sett minimalt med tv. Vært mye ute. Slitsomt? Ja, veldig, men han er trygg og har godt språk for alderen, og utvikler seg fint. Vi anser dette som god investering, og at han forhåpentligvis får en god tilknytning og god psykisk helse, også senere i livet. Når barna er så små så må foreldre sette barnet først og oppfylle deres behov, de er ikke i stand til å gjøre det selv. En baby har ikke godt av å ligge i senga og underholde seg selv til det begynner å gråte. Det er hårreisende det TS skisserer i hovedinnlegget. 

Anonymkode: a59ef...945

Jeg er helt enig med deg i det som gjelder babyen. Men når det gjelder at far slumrer 1-2 timer om morgenen mens barna ser på tv er dette helt totalt uproblematisk. Og jeg har forøvrig mastergrad i pedagogikk, og har hatt mange fag som omhandler barns språkutvikling. Noe mange foreldre også har fått mer kunnskap om den siste tiden -det er bra. Det som derimot ikke er bra er at mange foreldre tror at dette betyr at man skal stå på plett og stimulere barnet 24/7 - det har ingenting for seg. 

Anonymkode: b8250...22c

[AnonymBruker]

At babyen ligger å koser seg og plyndrer alene når ham vokner er bare bra. De ligger å ser rundt seg og undrer seg. Babyen har det fint med seg selv. Den tiden er viktig for babyen. Han sier fra når han er lei. 
men trenger ikke være oppi de hele tiden, men stimuli trenger de. 

Anonymkode: 89aa8...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg i det som gjelder babyen. Men når det gjelder at far slumrer 1-2 timer om morgenen mens barna ser på tv er dette helt totalt uproblematisk. Og jeg har forøvrig mastergrad i pedagogikk, og har hatt mange fag som omhandler barns språkutvikling. Noe mange foreldre også har fått mer kunnskap om den siste tiden -det er bra. Det som derimot ikke er bra er at mange foreldre tror at dette betyr at man skal stå på plett og stimulere barnet 24/7 - det har ingenting for seg. 

Anonymkode: b8250...22c

Enig med deg. Jobber i barnehage 

Anonymkode: 89aa8...c1d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hei 

Mannen min er sliten om dagen, men erfaringsmessig tviler jeg på at det er det som er årsaken. Han er ikke våken når han er med et av barna. Vi har ei på fire, og en baby på åtte uker. 

I begynnelsen konverserte han ikke mye med eldste, for han var usikker på hva han skulle si, forståelig nok. Men det var at han gav henne noe leker og satt på mobilen. Da hun ble eldre, satte han henne foran tv og la seg til å sove ved siden av. Når hun våkner om morgenen, kan han gi henne tlf med youtube til han sjøl er uthvilt. Hun våkner sjeldent tidligere enn syv, så det er jo ikke så tidlig heller. 

Nå som jeg ammer yngste og prøver å komme inn i rutinene, står han opp med eldste og lager frokost til henne før bhg, men setter henne foran tv og sovner sjøl på sofaen. 

Tar han yngste, som er en baby uten språk, sitter han med ham i fanget og holder på med mobilen. Sier et par ord her og der. 

I går fortalte han at det er helt greit at babyen våkner på morgenen og ligger våken uten at man selv trenger å stå opp. 

"så det er innafor å bare snu ryggen til og sove videre, frem til babyen begynner å gråte"? Spurte jeg. 

Ingenting galt i det mente han. 

"hvis du mener det, vil jeg ikke la deg ha babyen når du skal sove". 

Han har ikke snakket til meg siden og er sur. 

Jeg har prøvd å snakke med ham mange ganger om dette, at barna er små, og eldste et bare fire år og trenger kontakt på morgenen. Tv er ikke noe som skal erstatte voksenkontakt. Særlig ikke nå som hun nettop er blitt storesøster, hun trenger oss osv.. Men han sier han er så trøtt, og blir sur når jeg sier sånn ER det å være familie, vi er de voksne her og skal ta vare på barna våre, det gjør vi ikke når vi bare sover. Jeg har sagt til ham at jeg ikke synes noe om det, at jeg trenger at vi er to, for barnas beste. Vi er mennesker som han ikke bare kan dra frem hver gang han vil leke familie. 

Jeg er bare så lei. Jeg prøver å gjøre alt selv, men det er ikke så lett når rutinene ikke enda er falt på plass. Jeg har selv begynt å stå opp med eldste igjen, og heller sjonglerer mellom barna så han kan ligge å dra seg. 

Hva hadde du gjort i denne situasjonen? 

(Jeg vurderer skilsmisse, men jeg eier ingenting og er hjemmeværende så ingen inntekt). 

Anonymkode: 5087b...6aa

hva er greia med disse sovende fedrene her på kg?

[AnonymBruker]

Eksen min var helt lik. La seg til å sove på sofa når det var min tur å hvile, og han var oppe med baby. Endte opp med at baby datt på hode ned trappa på søken etter meg...som sov. Stolte aldri på han mer med små barn.

Anonymkode: 88550...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hei 

Mannen min er sliten om dagen, men erfaringsmessig tviler jeg på at det er det som er årsaken. Han er ikke våken når han er med et av barna. Vi har ei på fire, og en baby på åtte uker. 

I begynnelsen konverserte han ikke mye med eldste, for han var usikker på hva han skulle si, forståelig nok. Men det var at han gav henne noe leker og satt på mobilen. Da hun ble eldre, satte han henne foran tv og la seg til å sove ved siden av. Når hun våkner om morgenen, kan han gi henne tlf med youtube til han sjøl er uthvilt. Hun våkner sjeldent tidligere enn syv, så det er jo ikke så tidlig heller. 

Nå som jeg ammer yngste og prøver å komme inn i rutinene, står han opp med eldste og lager frokost til henne før bhg, men setter henne foran tv og sovner sjøl på sofaen. 

Tar han yngste, som er en baby uten språk, sitter han med ham i fanget og holder på med mobilen. Sier et par ord her og der. 

I går fortalte han at det er helt greit at babyen våkner på morgenen og ligger våken uten at man selv trenger å stå opp. 

"så det er innafor å bare snu ryggen til og sove videre, frem til babyen begynner å gråte"? Spurte jeg. 

Ingenting galt i det mente han. 

"hvis du mener det, vil jeg ikke la deg ha babyen når du skal sove". 

Han har ikke snakket til meg siden og er sur. 

Jeg har prøvd å snakke med ham mange ganger om dette, at barna er små, og eldste et bare fire år og trenger kontakt på morgenen. Tv er ikke noe som skal erstatte voksenkontakt. Særlig ikke nå som hun nettop er blitt storesøster, hun trenger oss osv.. Men han sier han er så trøtt, og blir sur når jeg sier sånn ER det å være familie, vi er de voksne her og skal ta vare på barna våre, det gjør vi ikke når vi bare sover. Jeg har sagt til ham at jeg ikke synes noe om det, at jeg trenger at vi er to, for barnas beste. Vi er mennesker som han ikke bare kan dra frem hver gang han vil leke familie. 

Jeg er bare så lei. Jeg prøver å gjøre alt selv, men det er ikke så lett når rutinene ikke enda er falt på plass. Jeg har selv begynt å stå opp med eldste igjen, og heller sjonglerer mellom barna så han kan ligge å dra seg. 

Hva hadde du gjort i denne situasjonen? 

(Jeg vurderer skilsmisse, men jeg eier ingenting og er hjemmeværende så ingen inntekt). 

Anonymkode: 5087b...6aa

Blir som min svigerdatter og sønn, hører ikke barnet før dem har våknet. Har babymonitor men bruker bare bildet ikke lyden.

Anonymkode: 8219f...a2e

[AnonymBruker]

Jeg er som mannen din om morgenen. Det er ikke alltid tv eller nettbrett mens hun spiser frokost; like ofte er det tegning eller ei bok, men jeg trenger litt med en kaffekopp og telefonen om morgenen for og våkne litt. Jeg ser ingenting galt i det. Jeg er ikke uoppmerksom av den grunn, jeg prater med barnet mitt og kommenterer det hun tegner, leser eller ser på. Men ikke hele tiden... jeg lar også babyen min ligge og pludre for seg selv en liten stund de gangene samboeren min har stått opp med 2-åringen vår. Det er ikke snakk om lenge, hun pleier å si i fra etter kanskje ti minutter. Men de ti minuttene, ligger jeg for meg selv, våkner litt, leser nyheter og går på do. 
Jeg synes det høres ut som at du er litt for hysterisk, og mannen din tidvis litt for sløv. Dere må finne en mellomting  

Anonymkode: 334d3...652

[AnonymBruker]

Jeg har da hvilt litt på sofaen mens småtten har startet helgen kl 6 med barneTV, så har jeg og smaksløkene mine våknet litt gradvis før jeg har tuslet ut på kjøkkenet og laget frokost til oss.

Da jeg begynte å lese på innlegget, så trodde jeg at han hadde null kontakt med barna. Men så lenge de har god kontakt, og det bare er sånn før kroppen virker og før hanen galer, så går det nok kjempefint. Ingen unger trengs å aktiviseres ihjel heller.

Anonymkode: 3c767...22a