Dere med ufordragelige barn: Når begynte dere å se tegnene?

[AnonymBruker]

Mener nå ikke barn med autisme-diagnoser og denslags, og kanskje heller ikke de alvorligste ADHD-tilfellene, men barn som generelt bare er ufordragelige, som er frekke i munnen, ikke tar beskjeder og irettesettelser og som ikke blir likt av andre enn nærmeste familie.

Hvor tidlig i barnets liv begynte dere å se sånne tendenser? Er det ting i oppdragelsen og/eller familiedynamikken dere i ettertid tenker at dere har gjort "feil"? Eller kanskje noen andre årsaker som har vært mer utenfor deres kontroll, og som har påvirket barnets personlighet (traumer etc)?

Anonymkode: 52db2...056

[AnonymBruker]

For et trist spørsmål. 

Nei, har ikke ufordragelige barn, mine har mange venner. Men ser noen barn strever mer enn andre, og synes fokuset og synet på barn spørsmålet viser er veldig trist. (Dessverre en del  her på forumet som har slike holdninger).

Anonymkode: e4d85...db4

[AnonymBruker]

Slike barn har som regel foreldre som ikke ser feil på sine barn.

Anonymkode: 31489...648

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

noen barn strever mer enn andre

Anonymkode: e4d85...db4

"Strever mer enn andre" blir en veldig vid beskrivelse da. Jeg mener spesifikt barn som oppfører seg dårlig. "Ufordragelighet" er sånn sett beskrivende, men vi kan sikkert bruke et mildere ord hvis du vet om et, og det ikke er for vagt. 

Anonymkode: 52db2...056

[AnonymBruker]

Barn med dårlig oppførsel har dårlig oppdragelse. 

Anonymkode: 169fc...cea

[AnonymBruker]

Skjønte da ungen var rundt 2 at vi hadde vært for dårlig til å sette grenser og korrigere dårlig atferd. Går veldig mye bedre nå. Men har nok mer enn gjennomsnittelig krevende barn. Mer følelser, mer testing av grenser -  mer av alt. 

Anonymkode: bf2f4...336

[AnonymBruker]

Foreldre til barn som er «ufordragelige» ser det ikke selv så hvorfor spørre 😂

Anonymkode: 737f9...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Slike barn har som regel foreldre som ikke ser feil på sine barn.

Anonymkode: 31489...648

Bingo. Derfor er det nærmest umulig å komme noen vei med å veilede slike foreldre. De har rett og slett feilet med oppdragelsen, og det er ikke lett å rette dette opp når barnet når en viss alder. 
Grensesetting og korrigering av negativ adferd må til fra barnet er helt lite. 

Anonymkode: 644e1...6e5

[Tatja]

Blir helt matt. For et spørsmål.

Så har vi altså en som skriver at hun oppdaget at barnet var ufordragelig da han var 2 år, midt i den verste trassalderen! Hva med egen og sterk vilje, kan det være mer det vi snakker om?! Medfødt lynne? 

På barselgruppa mi var det 4 'vanlige' barn, og en skikkelig sinnatagg. Han skilte seg merkbart ut, og krevde mye mer fra mor enn noen av de andre. Var det mors 'skyld'? Neppe, hun var en helt vanlig mor. Og ingen av oss tenkte at han var en ufordragelig unge - verken som baby eller 2 åring. (Idag er han 11 år, og en helt vanlig gutt). 

Slutt å tro og mene så mye om andre sin oppdragelse og ufordragelige barn. Dere vet så lite om hva som skjer innenfor dørene hjemme. Ta tak i situasjoner som krever det, og si gjerne at dette var en ufordragelig ting å gjøre - men kall nå ikke unger ufordragelige!

[Era Vulgaris]

Ingen barn er ufordragelige! Folk som legger ansvaret for barns atferd på barnet, har ikke forstått noenting. Det er foreldrenes ansvar å veilede barna sine i livet. Så der feiler du tydeligvis selv, TS, om du mener du har ufordragelige barn. Ta et COS-kurs.

[appelsinjuice]

Tja, du kan jo spørre foreldrene dine når de merket det med deg  

[AnonymBruker]

Jeg synes ingen barn er ufordragelige. Men enkelte er litt slitsomme å ha på besøk fordi de maser, bråker mye osv. Min egen private observasjon er at foreldre som synes det er veldig vanskelig å si ordet «nei», gjør det litt slitsomt for seg selv. Enten at de gir etter for alt mulig, eller at når de sier nei, så lager de en masse styr og bortforklaringer av det, eller tilbyr andre ting i stedet. 
 

Anonymkode: 6e5c1...b1c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Skjønte da ungen var rundt 2 at vi hadde vært for dårlig til å sette grenser og korrigere dårlig atferd. Går veldig mye bedre nå. Men har nok mer enn gjennomsnittelig krevende barn. Mer følelser, mer testing av grenser -  mer av alt. 

Anonymkode: bf2f4...336

På hvilken måte tenker du at dere var "for dårlige" til det? Var det sånn at dere bare ignorerte det, og satset på at det var en fase? Eller forsøkte dere med dialog og forklare hvorfor man ikke gjør sånn og sånn, og nå tenker du at dere heller skulle vært litt "hardere"?

43 minutter siden, Era Vulgaris said:

Ingen barn er ufordragelige! Folk som legger ansvaret for barns atferd på barnet, har ikke forstått noenting. Det er foreldrenes ansvar å veilede barna sine i livet. Så der feiler du tydeligvis selv, TS, om du mener du har ufordragelige barn. Ta et COS-kurs.

Er vel derfor jeg spør foreldrene, tror du ikke? Sånn at andre kan ta lærdom av det normale, oppegående foreldre tenker i retrospekt om ting de burde gjort annerledes.

Anonymkode: 52db2...056

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

På hvilken måte tenker du at dere var "for dårlige" til det? Var det sånn at dere bare ignorerte det, og satset på at det var en fase? Eller forsøkte dere med dialog og forklare hvorfor man ikke gjør sånn og sånn, og nå tenker du at dere heller skulle vært litt "hardere"?

Er vel derfor jeg spør foreldrene, tror du ikke? Sånn at andre kan ta lærdom av det normale, oppegående foreldre tenker i retrospekt om ting de burde gjort annerledes.

Anonymkode: 52db2...056

Vi tørte ikke være klare og tydelige. Dårlig kombo av viljesterkt barn og ettergivende foreldre. Pluss at vi tålte dårlige/negative følelser dårlig, så ungen endte med å reagere på ALT HELE TIDEN. Overkjørte andre barn i barnehagen, litt småbøllete mot de litt mer engstlige barna. Jeg har vokst opp ekstremt strengt, så alarmberedskapen slo inn ved hver minste tegn på misnøye hos ungen. Har jobba masse med meg selv. Å tåle at ungen er misfornøyd en liten stund. Ungen leker bra med andre. Tester fortsatt grenser hele tiden, men lytter mer på oss. Aller viktigst: hen fungerer godt med andre barn.

Anonymkode: bf2f4...336

[AnonymBruker]

Det er nok foreldre noen ganger og dårlig oppdragelse, noen ganger er det en diagnose. Men ofte er det rett og slett fordi det er en helt vanlig drittunge.

De har alltid vært der og vokser oftest til å bli en drittsekk i voksen alder. De kan dukke opp i et hvilket som helst barnekull med gode foreldre, og oppegående søstre og brødre. 

 

Anonymkode: bc60d...d2c

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi tørte ikke være klare og tydelige. Dårlig kombo av viljesterkt barn og ettergivende foreldre. Pluss at vi tålte dårlige/negative følelser dårlig, så ungen endte med å reagere på ALT HELE TIDEN. Overkjørte andre barn i barnehagen, litt småbøllete mot de litt mer engstlige barna. Jeg har vokst opp ekstremt strengt, så alarmberedskapen slo inn ved hver minste tegn på misnøye hos ungen. Har jobba masse med meg selv. Å tåle at ungen er misfornøyd en liten stund. Ungen leker bra med andre. Tester fortsatt grenser hele tiden, men lytter mer på oss. Aller viktigst: hen fungerer godt med andre barn.

Anonymkode: bf2f4...336

Veldig interessant. Takk for reflektert svar. Kan godt forstå hvor lett det er å gå i den fella, for det gjør jo gjerne fysisk vondt langt inn i sjelen å se at barna har det dårlig. Så blir det lett for dem å lære å manipulere på den måten også. Kan se meg selv gjøre akkurat den samme feilen. Men utrolig bra jobba da at dere har klart å snu trenden!

Anonymkode: 52db2...056

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Slike barn har som regel foreldre som ikke ser feil på sine barn.

Anonymkode: 31489...648

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Foreldre til barn som er «ufordragelige» ser det ikke selv så hvorfor spørre 😂

Anonymkode: 737f9...37c

Sikkert ofte sånn, men det er i hvertfall en bruker her i tråden som har bekreftet at det ikke alltid er sånn.

Anonymkode: 52db2...056

[AnonymBruker]

Har bare sett ufordragelige barn hos foreldre som ikke har skjønt at ungene har vært ufordragelige...

Anonymkode: 58e6f...c01

[AnonymBruker]

Jeg ser det iallfall hos de som er 3-4, men ofte før. Men ofte er foreldrene like ille 🙈 

Anonymkode: ec3a8...5df

[AnonymBruker]

Jeg tenker vi kan ta utgangspunkt i at ingen foreldre synes sine egne barn er ufordragelige (kanskje en sjelden gang), og ingen ville brukt det ordet om sine egne barn.

MEN hvis man som forelder vet at barnet "krever ekstra" eller er "en utfordring sosialt", så kan du være ganske sikker på at andre oppfatter ditt barn som ufordragelig. Kan du se konturene av det selv, så vil realiteten være ganske mye hardere for de som ikke ser ditt barn gjennom et slør av kjærlighet.

For å svare konkret på spørsmålet: min nevø ble 'plukket opp' i barnehagen, med beskjed om at han ville slite med overgangen til skole, da han manglet evne til å ta beskjeder, holde seg i ro, og fungere godt med andre barn. Han har mange symptomer som minner om ADHD, men har vært utredet, og den var negativ. Han har et enormt oppmerksomhetsbehov, høyt lydnivå, sliter med å ta hensyn til andre barn, kan være voldsom og ekstremt slitsom. Hans foreldre vil si at han er kjempesnill, men har for mye energi. En fremmed vil nok kunne bruke et ord som "ufordragelig".

Årsak? Tja, min bror var også umoden ganske lenge, og hans ekskone er også ganske hyper og "hektisk", med mye nerver. Det er nok en porsjon genetikk derfra. I tillegg ble de skilt mens han var liten - hans lynne var en utfordring for deres ekteskap. Det gjorde jo vondt verre, for det ble lite fokus på oppdragelse i perioden de gikk gjennom et brudd. Broren min sier at han ser dette i etterkant - de snakket ikke nok med ham, og var ikke fokusert på noen pedagogisk utvikling. Han prøver å bøte på det nå, men det er ikke lett. De årene fra 3-6 er viktige. 

Anonymkode: a23c1...d69