Steget før man blir kjærester!

[AnonymBruker]

Jeg holder selv på med en fra samme sted som meg. Vi har visst om hverandre ei stund, men fikk først øynene opp for hverandre på nyåret. Vi er fortsatt der at verken foreldre eller søsken vet noe enda. Kun få av hans kamerater og venninnene mine vet. Jeg er mye mer på enn det han er og trenger langt mer bekreftelser enn det han gjør. 

Så er spm. Er menn mer avslappet der? Hvordan gjorde dere det før dere ble samnen?

Betyr det at vi ei gang blir sammen? Vi tar kjøreturer sammen, gåturer. Spiser middag og frokost samnen.

Ifølge han jeg holder på med må jeg visst slappe litt mer av. Ikke være så tenkende. Han har vel riktig, og det mest fornuftige? Med tanke på at jeg har to barn fra før. Begge vi er i 30årene.

Jeg er helt klart redd for å bli såra. Men ser meget lovende ut dette. 

Anonymkode: bd32f...3e3

[AnonymBruker]

Vil si dere er mer enn på "dater'n" selv om dere ikke har definert dere som kjærester ennå. Samtidig bør det jo være vilje til å kunne definere det som det snart, om dere har holdt på siden rett etter nyttår, så er det jo en fire måneders tid. Personlig ville jeg nok ha hatt noen forventninger rundt sommertider. Når man har vært på "dealern" et halvt års tid, så bør man jo vite om man kan være kjærester. Men for all del, det er meg, og det kan hende dere begge er komfortable med å ta dere bedre tid. Det viktige er jo at dere begge føler dere komfortable med progresjonen og at en av dere ikke føler på at den andre ikke er seriøs. 

Anonymkode: 566aa...572

[MiaHI]

I de 3 seriøse forholdene jeg har vært i (er 32) har det aldri vært noe uklarheter i datingperioden. jeg har ikke følt på usikkerhet om han har vært like interessert som meg, og vi har ganske raskt (innen 1 mnd, så noen mener sikkert det er alt for raskt) blitt enige om å offisielt være et par. Jeg har også datet mange, i kort eller lengre tid, hvor det har vært mye usikkerhet.

Så for meg har det alltid vært enkelt de gangene det har blitt noe forhold ut av det. Dette er min erfaring, så betyr selvfølgelig ikke at du har noe å bekymre deg for i din kjærlighetsrelasjon. 

Endret 6. mai 2021 av MiaHI

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vil si dere er mer enn på "dater'n" selv om dere ikke har definert dere som kjærester ennå. Samtidig bør det jo være vilje til å kunne definere det som det snart, om dere har holdt på siden rett etter nyttår, så er det jo en fire måneders tid. Personlig ville jeg nok ha hatt noen forventninger rundt sommertider. Når man har vært på "dealern" et halvt års tid, så bør man jo vite om man kan være kjærester. Men for all del, det er meg, og det kan hende dere begge er komfortable med å ta dere bedre tid. Det viktige er jo at dere begge føler dere komfortable med progresjonen og at en av dere ikke føler på at den andre ikke er seriøs. 

Anonymkode: 566aa...572

Akkurat det jeg også mener. Han har reise jobb, så må vente 3ukers tid før han er hjemme igjen ofte. Vil liksom at vi skal komme hakket lengre for hver periode han er hjemme. Forventer nok enda litt mer til sommeren. Det å være med hans venner, ut å drikke litt sammen med de. Å bli kjærester faller seg kanskje mer og mer naturlig etterhvert? Er bare så redd om han plutselig ikke vil mer, at det er derfor han holder litt igjen. 

Anonymkode: bd32f...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Akkurat det jeg også mener. Han har reise jobb, så må vente 3ukers tid før han er hjemme igjen ofte. Vil liksom at vi skal komme hakket lengre for hver periode han er hjemme. Forventer nok enda litt mer til sommeren. Det å være med hans venner, ut å drikke litt sammen med de. Å bli kjærester faller seg kanskje mer og mer naturlig etterhvert? Er bare så redd om han plutselig ikke vil mer, at det er derfor han holder litt igjen. 

Anonymkode: bd32f...3e3

Ser den. Og ja, i avstandsforhold eller der den ene reiser mye så kan det jo ta litt lengre tid å bli kjent, siden man da har en slags "pause" underveis. Samtidig ville jeg nok selv forventet at man vet litt mer etter 4-5 måneder, og jeg syntes ikke du er urimelig for at du ønsker å bli litt mer involvert i livet hans egentlig. Om du merker at han holder igjen, så syntes han kanskje det har gått litt kort tid ennå, og det må man jo også respektere. Samtidig skal jo du også føle deg komfortabel, så om det ikke skjer noe videre i sommer så ville jeg nok vurdert å ta praten. Det kan være skummelt å ta den praten, men man kan jo heller ikke holde på med uvisshet inn i evigheten, så om det i verste fall skulle bli slik at han ikke vil mer eller ønsker å utsette den praten i lang tid fremover, så har du jo i det minste fått et svar. Om dere er rett for hverandre, så vil det heller ikke være mye tvil, tør jeg påstå. 

 

Anonymkode: 566aa...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ser den. Og ja, i avstandsforhold eller der den ene reiser mye så kan det jo ta litt lengre tid å bli kjent, siden man da har en slags "pause" underveis. Samtidig ville jeg nok selv forventet at man vet litt mer etter 4-5 måneder, og jeg syntes ikke du er urimelig for at du ønsker å bli litt mer involvert i livet hans egentlig. Om du merker at han holder igjen, så syntes han kanskje det har gått litt kort tid ennå, og det må man jo også respektere. Samtidig skal jo du også føle deg komfortabel, så om det ikke skjer noe videre i sommer så ville jeg nok vurdert å ta praten. Det kan være skummelt å ta den praten, men man kan jo heller ikke holde på med uvisshet inn i evigheten, så om det i verste fall skulle bli slik at han ikke vil mer eller ønsker å utsette den praten i lang tid fremover, så har du jo i det minste fått et svar. Om dere er rett for hverandre, så vil det heller ikke være mye tvil, tør jeg påstå. 

 

Anonymkode: 566aa...572

Har heldigvis tatt praten med han, faktisk flere ganger. Så han syntes kanskje jeg maser litt i overkant nå;). Jeg ville bare forhøre meg om at ikke vi bare hadde en flørt . Hensikten med alt vi gjør er vel for å bli kjærester. 

Anonymkode: bd32f...3e3

[AnonymBruker]

MiaHI skrev (7 timer siden):

I de 3 seriøse forholdene jeg har vært i (er 32) har det aldri vært noe uklarheter i datingperioden. jeg har ikke følt på usikkerhet om han har vært like interessert som meg, og vi har ganske raskt (innen 1 mnd, så noen mener sikkert det er alt for raskt) blitt enige om å offisielt være et par. Jeg har også datet mange, i kort eller lengre tid, hvor det har vært mye usikkerhet.

Så for meg har det alltid vært enkelt de gangene det har blitt noe forhold ut av det. Dette er min erfaring, så betyr selvfølgelig ikke at du har noe å bekymre deg for i din kjærlighetsrelasjon. 

Kan man forvente det etter å ha holdt på i 4mnd? Treffes omtrent daglig ringes hver dag, drar på turer... 

Anonymkode: bd32f...3e3

[utakulanini]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan man forvente det etter å ha holdt på i 4mnd? Treffes omtrent daglig ringes hver dag, drar på turer... 

Anonymkode: bd32f...3e3

Å date i fire måneder uten å vite om man er kjærester eller ikke høres veldig rart ut for meg, det hadde gitt meg en vond smak i munnen. Som noen skriver over, når man treffer noen som er rett, føler man gjerne sjeldent på usikkerhet i datingperioden. Jeg har i alle fall aldri følt på det når den andre har vært seriøs, men kun med dem som viste seg å ikke være det.

Endret 6. mai 2021 av utakulanini

[AnonymBruker]

Du synes dette virker lovende? Ok.

Anonymkode: 46a9b...a8c

[AnonymBruker]

Er det forresten noe annet som gjør at du føler på usikkerhet rundt statusen deres? Jeg tenker som sagt at det vanligste er å føle seg mer sikker når det er genuint fra begge sider. Jeg slår gjerne et slag for intuisjonen, at den ofte forstår mer enn vi selv tar til oss..

Ellers føler man gjerne en helt annen varme fra en mann som er forelsket kontra en mann som bare tester gresset. Da tenker jeg i form av ømme blikk og deilige kyss bare fordi han ser deg og vil vise nærhet. De klemmene man får helt ut av det blå fra en nyforelska mann er noe av det beste som finnes synes jeg - heldigvis har min mann ikke mistet den delen fullstendig med årene ☺️

Så lenge han deler sin forelskelse med deg på den slags måte, så tror jeg du fint kan stole på hans intensjoner Ts. Kanskje han bare behøver tid før ordene er på plass.. Om disse tingene mangler derimot, da hadde jeg rett og slett ikke hatt mye tålmodighet, personlig. 

Anonymkode: da93e...763

[utakulanini]

Just now, AnonymBruker said:

Er det forresten noe annet som gjør at du føler på usikkerhet rundt statusen deres? Jeg tenker som sagt at det vanligste er å føle seg mer sikker når det er genuint fra begge sider. Jeg slår gjerne et slag for intuisjonen, at den ofte forstår mer enn vi selv tar til oss..

Ellers føler man gjerne en helt annen varme fra en mann som er forelsket kontra en mann som bare tester gresset. Da tenker jeg i form av ømme blikk og deilige kyss bare fordi han ser deg og vil vise nærhet. De klemmene man får helt ut av det blå fra en nyforelska mann er noe av det beste som finnes synes jeg - heldigvis har min mann ikke mistet den delen fullstendig med årene ☺️

Så lenge han deler sin forelskelse med deg på den slags måte, så tror jeg du fint kan stole på hans intensjoner Ts. Kanskje han bare behøver tid før ordene er på plass.. Om disse tingene mangler derimot, da hadde jeg rett og slett ikke hatt mye tålmodighet, personlig. 

Anonymkode: da93e...763

Denne var min, men jeg trykket på anonym ved en feil - tenkte bare jeg skulle klargjøre det siden jeg skrev med brukernavn tidligere i tråden! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er det forresten noe annet som gjør at du føler på usikkerhet rundt statusen deres? Jeg tenker som sagt at det vanligste er å føle seg mer sikker når det er genuint fra begge sider. Jeg slår gjerne et slag for intuisjonen, at den ofte forstår mer enn vi selv tar til oss..

Ellers føler man gjerne en helt annen varme fra en mann som er forelsket kontra en mann som bare tester gresset. Da tenker jeg i form av ømme blikk og deilige kyss bare fordi han ser deg og vil vise nærhet. De klemmene man får helt ut av det blå fra en nyforelska mann er noe av det beste som finnes synes jeg - heldigvis har min mann ikke mistet den delen fullstendig med årene ☺️

Så lenge han deler sin forelskelse med deg på den slags måte, så tror jeg du fint kan stole på hans intensjoner Ts. Kanskje han bare behøver tid før ordene er på plass.. Om disse tingene mangler derimot, da hadde jeg rett og slett ikke hatt mye tålmodighet, personlig. 

Anonymkode: da93e...763

Du sier noe der altså, men er desverre ikke alle har den personligheten du nevner her. Han her er veldig mannemann. Litt tøff, samtidig veldig lyttende, spør om jeg har det greit ift en liten sykdomsperiode jeg var gjennom nettopp. Han kan gjerne se endel på meg, har meg i fokus osv. Men han pleier ikke å plutselig ta meg inntil han å kysse. Men gi meg lange smilende blikk. Lurt smil;) 

Det er nok mer at han ikke er den personen. 

Han ringer ofte. Og når jeg sier at jeg er alene og kjeder meg om kveldene, så sier han " ja, men du har jo meg". Opptatt av hva jeg gjør. 

Han snakker om når vi kanskje ei gang skal flytte sammen. Jeg kan umulig tolke dette annet enn at han vil ha meg? Hvorfor holde meg på gress hvis alvorheten snart er i bildet? 

Anonymkode: bd32f...3e3

[AnonymBruker]

Jeg datet en sånn gutt da jeg var 22. Han var også "avslappet" ift å være kjærester offisielt. Fy f...nei aldri mer. Så slitsomt det var..

Etter 2 år senere gjorde jeg det slutt, og traff min nåværende mann. Fra dag 1, fra vår første date kalte han meg kjæresten sin. 

Anonymkode: e94a3...b4f

[utakulanini]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du sier noe der altså, men er desverre ikke alle har den personligheten du nevner her. Han her er veldig mannemann. Litt tøff, samtidig veldig lyttende, spør om jeg har det greit ift en liten sykdomsperiode jeg var gjennom nettopp. Han kan gjerne se endel på meg, har meg i fokus osv. Men han pleier ikke å plutselig ta meg inntil han å kysse. Men gi meg lange smilende blikk. Lurt smil;) 

Det er nok mer at han ikke er den personen. 

Han ringer ofte. Og når jeg sier at jeg er alene og kjeder meg om kveldene, så sier han " ja, men du har jo meg". Opptatt av hva jeg gjør. 

Han snakker om når vi kanskje ei gang skal flytte sammen. Jeg kan umulig tolke dette annet enn at han vil ha meg? Hvorfor holde meg på gress hvis alvorheten snart er i bildet? 

Anonymkode: bd32f...3e3

Det finnes en evig romantiker i meg, så jeg håper at du har rett her, og at alt er lovende - men endel av det du sier får meg til å føle at du muligens klamrer til halmstrå. Personlig hadde jeg nok veldig, veldig snart hatt behov for en kjærestetittel for å føle meg sikker, ellers hadde jeg nok takket adjø og farvell. Tingene du nevner KAN bety forelskelse, men de KAN også være en kar som kun nyter selskapet for en periode uten at det betyr noe langvarig, for hans del. Med det mener jeg ikke at han nødvendigvis lyver, dersom sistnevnte er tilfellet, men han kan jo muligens være en såkalt future bomber. Noen ganger føler de virkelig på dette håpet når de sier det, men at de innerst inne vet at de kanskje har en tendens til å gå lei eller finne noen nye før de binder seg til et fast forhold, gjerne mens en annen holdes på gress.

Og for å svare mine tanker om ditt siste spørsmål; det gir ingen mening for de fleste kvinner, ei heller for meg.. Men dessverre finnes det faktisk en haug av menn som oppfører seg slik. De liker følelsen av å ha en kjæreste uten den langvarige forpliktelsen, tror jeg. De ønsker godene uten å ta på seg det fulle ansvaret. 

Hva er historikken hans mtp langvarige forhold tidligere? Har han hatt samboer eller annet seriøst forhold tidligere, som har vart i flere år for eksempel? Er han kjent for å være en "damenes Jens"? 

[EmilieH]

Jeg har kjent kjæresten i 4 mnd nå, kjærester i 2. Har aldri vært usikkert hvor vi har stått i denne perioden, vi vil dette akkurat like mye. 

[AnonymBruker]

utakulanini skrev (8 timer siden):

Det finnes en evig romantiker i meg, så jeg håper at du har rett her, og at alt er lovende - men endel av det du sier får meg til å føle at du muligens klamrer til halmstrå. Personlig hadde jeg nok veldig, veldig snart hatt behov for en kjærestetittel for å føle meg sikker, ellers hadde jeg nok takket adjø og farvell. Tingene du nevner KAN bety forelskelse, men de KAN også være en kar som kun nyter selskapet for en periode uten at det betyr noe langvarig, for hans del. Med det mener jeg ikke at han nødvendigvis lyver, dersom sistnevnte er tilfellet, men han kan jo muligens være en såkalt future bomber. Noen ganger føler de virkelig på dette håpet når de sier det, men at de innerst inne vet at de kanskje har en tendens til å gå lei eller finne noen nye før de binder seg til et fast forhold, gjerne mens en annen holdes på gress.

Og for å svare mine tanker om ditt siste spørsmål; det gir ingen mening for de fleste kvinner, ei heller for meg.. Men dessverre finnes det faktisk en haug av menn som oppfører seg slik. De liker følelsen av å ha en kjæreste uten den langvarige forpliktelsen, tror jeg. De ønsker godene uten å ta på seg det fulle ansvaret. 

Hva er historikken hans mtp langvarige forhold tidligere? Har han hatt samboer eller annet seriøst forhold tidligere, som har vart i flere år for eksempel? Er han kjent for å være en "damenes Jens"? 

Noen bruker jo litt mer tid enn andre, det må jeg nesten respektere. Men det positive er at han sier at når vi etterhvert flytter sammen, så kan vi gjøre det og det. Sier han. 

Han nevner også at han ikke vil gå for fort frem mtp hans forrige forhold, der han heiv seg inn med ei dame med barn i bildet. Endte opp med at hun gikk ifra han. Han forteller meg at han har blitt såret av det. Forstår jo godt det. Så er ikke helt uten baktanke han sier dette. Jeg har jo også barn og nettopp gått fra min forrige. Jeg føler seg at jeg ikke må mase for mye? Gi han litt tid. Stole på at han ikke holder meg på gress. Flere av hans venner vet om oss, venninnen e også. 

Trenger det å ende opp med at det ikke blir noe? Er jo i beg av februar vi ble kjent. 

Anonymkode: bd32f...3e3

[utakulanini]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen bruker jo litt mer tid enn andre, det må jeg nesten respektere. Men det positive er at han sier at når vi etterhvert flytter sammen, så kan vi gjøre det og det. Sier han. 

Han nevner også at han ikke vil gå for fort frem mtp hans forrige forhold, der han heiv seg inn med ei dame med barn i bildet. Endte opp med at hun gikk ifra han. Han forteller meg at han har blitt såret av det. Forstår jo godt det. Så er ikke helt uten baktanke han sier dette. Jeg har jo også barn og nettopp gått fra min forrige. Jeg føler seg at jeg ikke må mase for mye? Gi han litt tid. Stole på at han ikke holder meg på gress. Flere av hans venner vet om oss, venninnen e også. 

Trenger det å ende opp med at det ikke blir noe? Er jo i beg av februar vi ble kjent. 

Anonymkode: bd32f...3e3

Du kjenner situasjonen best, så det er umulig å si. Jeg kan kun tolke det du skriver utifra hvordan jeg selv hadde reagert og håndtert situasjonen, og for min del høres det ut som det er mye usikkerhet.

Jeg har vært borti to menn som snakket om både samboerskap og fremtidig giftemål og barn, uten at det viste seg at de klarte å holde seg til én kvinne, så for min del betyr handlinger så mye mer. Det å bli vist fram for alle og enhver for eksempel, særlig ovenfor kvinnelige bekjentskap. Og som nevnt før, kyss og klemmer på hans initiativ, slike ting er det som jeg etter min erfaring har vist de mest seriøse mennene. 

[Teethgrinding]

Dette er fakta fra verden....

Den kyniske: Hvis han synes du er skikkelig fin er det ikke noe spørsmål om han vil være kjæresten din. Kanskje han synes du er sånn midt på treet og fortsatt vil holde døren litt åpen i tilfelle det kommer noe nytt og spennende hans vei. Kostnaden ved å være offisielle kjærester er da større enn å lukke døren og "vinne" deg permanent. 

Den pragmatiske: Kanskje han ikke helt ser forskjellen og ikke gidder å ta den praten. Har du lyst på en kjæreste som ikke gidder ting? Som ikke gidder å engasjere seg med deg? En som er så low-effort at han ikke gidder å se ting fra ditt ståsted?

[AnonymBruker]

Jeg kan dele av min erfaring så kan du sammenligne og se hva du kjenner deg igjen i: 

Jeg ble separert for ett år siden etter langt ekteskap. I slutten av januar møtte jeg en fantastisk mann som jeg hadde skrevet med i flere mnd. Vi hadde begge høye forventninger til å møtes, for interessen var ganske stor hos begge etter å ha chattet lenge. Og det viste seg raskt at kjemien var utrolig bra på alle plan. Likevel har vi tatt det rolig. Jeg har to barn fra før; han har tre. Hans brudd var bare noen måneder før mitt, så ingen hadde vært alene lenge før vi møttes. Vi hadde likevel rukket å date andre litt, så vi hadde noe å sammenligne med. Han har barna 50/50, jeg har omtrent 80/20, så dermed lite barnefri. Mellom første og andre date gikk det vel to uker, ellers har vi klart å snike oss til å møtes omtrent ukentlig. I starten var treffene korte, men de ble gradvis lengre. Etter første overnatting sammen tok han opp om vi var eksklusive, og det var vi Vi har sagt at vi er forelsket i hverandre, og når vi er sammen, gløder vi av forelskelse begge to. Tiltrekningen, det seksuelle, samtalene våre; alt stemmer! Han har fortalt barna sine om meg; jeg har ikke sagt noe enda (mine er en del yngre, så de skjønner mindre). Vi ferdes gradvis mer i det offentlige rom, og nå skal vi begynne å møte hverandres venner. Ingen har noen hast med å introdusere barna. 

Vi har ikke tatt den store samtalen om at vi er kjærester, men vi er definitivt på vei inn i et forhold. Og for meg, for oss begge, har dette tempoet vært perfekt. For meg har nettopp det vært et tegn på hvor seriøse vi er; dette er ingen rebound. Her er det følelser som gradvis vokser seg sterkere, og vi trenger ikke å stresse. Kanskje er "typen din" som meg? 

Anonymkode: e832b...52e

[AnonymBruker]

utakulanini skrev (23 timer siden):

Du kjenner situasjonen best, så det er umulig å si. Jeg kan kun tolke det du skriver utifra hvordan jeg selv hadde reagert og håndtert situasjonen, og for min del høres det ut som det er mye usikkerhet.

Jeg har vært borti to menn som snakket om både samboerskap og fremtidig giftemål og barn, uten at det viste seg at de klarte å holde seg til én kvinne, så for min del betyr handlinger så mye mer. Det å bli vist fram for alle og enhver for eksempel, særlig ovenfor kvinnelige bekjentskap. Og som nevnt før, kyss og klemmer på hans initiativ, slike ting er det som jeg etter min erfaring har vist de mest seriøse mennene. 

Ja kyssing, berøring og generelt det å kose kommer mer og mer fra hans side. Noen bruker lengre tid. Noen vil se den sanne siden, flere settinger før man blir kjærester. Veldig dumt å bli kjærester i 30årene med barn i bildet, og slutt mnd etter. 

Anonymkode: bd32f...3e3