Gått opp mye i vekt siste året... Føler meg så nede...

[AnonymBruker]

Jeg gikk på vekta etter et år med snop hver dag og mye stress på grunn av sykdom i nær familie. Har gått opp åtte kilo!! Veier nå 72kg på 168cm. Målte meg også rundt midja. 83 cm. Jeg er altså i overvekt-kategorien. Jeg er i ok form ellers, selv i år har jeg gått mye i byen, går fort og blir sjelden andpusten. Men føler meg så nede nå... Jeg har tatt tak i dette før, og vet jeg skal klare det. Men håper ikke jeg må møte venner som jeg VET er opptatt av kosthold og vekt de nærmeste månedene... 

Spørsmålet: Hva tenker dere om andre dere kjenner på den vekta? Hvis noen dere kjente gikk opp tydelig det siste året, ville dere tenkt mindre om henne? Hvor farlig tenker dere dette er for helsa? Jeg tror jeg kan gå ned igjen, men vil føle meg vel i mellomtiden liksom og man vet jo aldri om man greier gå ned heller...

Anonymkode: 1dac4...e7f

[Flamme]

Vil bare si at du kommer til å føle deg bedre med en gang du tar tak i å problemet og ser vekta gå nedover 👏🤩 Du kommer ikke til å angre på å begynne allerede i dag! 

 

Ellers så kan jeg si at den vekten ikke er så innmari høy, sånn egentlig 🙂 Enkelt å fikse (Du er nok kanskje innenfor normalvektig på BMI også?)

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke over det hvis venninner går litt opp og ned i vekt, det er helt vanlig. Livssituasjoner spesielt har en tendens til å påvirke vekta. Jeg gikk opp 40 kilo et år der jeg både mistet pappaen min og gikk gjennom en skilsmisse. Jeg greide å gå ned 30 av dem, men de ti siste sliter jeg med. Vær glad du  bare har åtte kilo ekstra, det krever nok bare litt omlegging av kosten. Slutt med snopet hver dag, så går det seg sikkert til av seg selv. De har kommet snikende, altså er det bare små endringer som må til.

Det der får du til glatt

Anonymkode: f46ca...7af

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jo selv andre overvektige kvinner. To ganske nære venninner er vel lett overvektige, litt som meg, vekt-messig, men synes de har det plassert så annerledes. Jeg har så stor mage i forhold til ben og armer. Og så synes jeg ansiktene deres kler det så mye bedre... Føler mine trekk bare har forsvunnet i to store kinn. Mener altså at andre kan kle det, føler bare jeg ser så rar ut selv. Tok bilde av meg selv naken forfra og fra siden også, for å få et overblikk, og jeg har så stor mage, synes jeg...

Anonymkode: 1dac4...e7f

[Katretty]

Jeg hadde det samme problemet for to uker siden. Jeg prøvde på meg ei bukse som jeg kjøpte for to år siden, som passet helt fint da, og fikk den så vidt rundt livet. Jeg ble kjempedeprimert og ville bare legge meg under dyna og gråte. Men jeg visste at det ikke ville løse problemet, så jeg bestemte meg der og da for å gå lengre turer hver dag, slutte å bake på en stund, og snacks og sånt kun én gang i uken. Det har jeg holdt meg til. Vel, nesten da. Jeg har én dag i uken der jeg slapper litt av. 

For å svare på spørsmålet ditt, nei, jeg bryr meg ikke om noen går opp eller ned i vekt, så sant det ikke dreier seg om helsa. Jeg har ei venninne som hadde spiseforstyrrelse tidligere, men hun har kommet seg ovenpå for mange år siden så jeg tenker ikke over det. Ikke når det gjelder hvem som helst andre heller. 

Og synes du har en sunn innstilling til dette. At du klarer det, men er litt nedfor. Det er helt normalt. Men hvis du legger deg i selen og er fysisk aktiv hver dag, så vil du føle deg bedre i tillegg til å gå ned i vekt. Dette klarer du, heier på deg. ❤️

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Flamme said:

Vil bare si at du kommer til å føle deg bedre med en gang du tar tak i å problemet og ser vekta gå nedover 👏🤩 Du kommer ikke til å angre på å begynne allerede i dag! 

 

Ellers så kan jeg si at den vekten ikke er så innmari høy, sånn egentlig 🙂 Enkelt å fikse (Du er nok kanskje innenfor normalvektig på BMI også?)

Jeg er overvektig med tanke på BMI, 25,5. Men det er jo bare lett overvekt. Og står på nettet det noen ganger til og med kan være sunnere. Prøver å trøste meg med det.

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker ikke over det hvis venninner går litt opp og ned i vekt, det er helt vanlig. Livssituasjoner spesielt har en tendens til å påvirke vekta. Jeg gikk opp 40 kilo et år der jeg både mistet pappaen min og gikk gjennom en skilsmisse. Jeg greide å gå ned 30 av dem, men de ti siste sliter jeg med. Vær glad du  bare har åtte kilo ekstra, det krever nok bare litt omlegging av kosten. Slutt med snopet hver dag, så går det seg sikkert til av seg selv. De har kommet snikende, altså er det bare små endringer som må til.

Det der får du til glatt

Anonymkode: f46ca...7af

Takk. Mine nære venner og familie vet jeg har hatt et vondt år. Men virker som de tenker omvendt. Spør om jeg spiser nok osv. Jeg har også blitt diagnostisert deprimert. Og virker som alle mener at da går man ned i vekt...

Men på en måte heldig jeg har spist så mye snop. Det er jo lett å kutte ut, tenker jeg. Kanskje 100-200g sjokolade/kjeks hver dag.

Anonymkode: 1dac4...e7f

[AnonymBruker]

Takk for så utrolig hyggelige svar! Merket jeg var litt redd for å skrive. Tusen takk for støtte.

Anonymkode: 1dac4...e7f

[AnonymBruker]

Det er mange som har lagt på seg dette året. Så den følelsen er du slettes ikke alene om. Jeg forstår godt det er vondt. Det positive er at dette er mulig å gjøre noe med. Råd for å ha det bra i kroppen mens du jobber med saken. Fokusere på helse mer enn på utseende. Lykke til. 

Anonymkode: a0671...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gikk på vekta etter et år med snop hver dag og mye stress på grunn av sykdom i nær familie. Har gått opp åtte kilo!! Veier nå 72kg på 168cm. Målte meg også rundt midja. 83 cm. Jeg er altså i overvekt-kategorien. Jeg er i ok form ellers, selv i år har jeg gått mye i byen, går fort og blir sjelden andpusten. Men føler meg så nede nå... Jeg har tatt tak i dette før, og vet jeg skal klare det. Men håper ikke jeg må møte venner som jeg VET er opptatt av kosthold og vekt de nærmeste månedene... 

Spørsmålet: Hva tenker dere om andre dere kjenner på den vekta? Hvis noen dere kjente gikk opp tydelig det siste året, ville dere tenkt mindre om henne? Hvor farlig tenker dere dette er for helsa? Jeg tror jeg kan gå ned igjen, men vil føle meg vel i mellomtiden liksom og man vet jo aldri om man greier gå ned heller...

Anonymkode: 1dac4...e7f

Om andre som går opp i vekt tenker jeg ikke noe spesielt, og 8 kg er nok noe du legger mest merke til selv. Tenker de nærmeste kan se at du har blitt litt rundere uten at de reflekterer så mye mer om det. 
Er i samme situasjon selv, og sliter med å komme igang.. MEN, erfaringen min er at når jeg har satt meg et mål og virkelig kommet igang (altså bestemt meg og gjennomført en uke kanskje) så føler jeg meg straks så mye bedre! Og hver gang tenker jeg «at jeg ikke gjorde dette før», for de første kiloene faller fort og magen (som er problem for meg) ser raskt litt sprekere ut. Derfra er jeg veldig inspirert og motivert, helt til det butter litt imot og er litt tyngre etter 4-5-6 uker, så da er det bare å stå imot. 
men - poenget er at det skal ikke så mye til for å merke litt forskjell, og da er man allerede i gang. For meg har det funket veldig bra å gå på Grete Roede (selv om jeg egentlig «kan» alt man lærer der), det funker som en forpliktelse for meg. Man trenger ikke følge en veldig lavkalori diett, poenget er å bli oppmerksom på hvor mye kalorier det er i forskjellig mat og kos og være bevisst på dette. For meg fungerer det også å kutte mesteparten av sukkeret og boller etc, samt unødvendig «overspising», altså ha normalt kosthold, samtidig som jeg setter igang med trening. Jo mer trening jo mer motivert føler jeg meg, og så blir det en liten «besettelse» å få trent en periode, men det fungerer bra for meg

Jeg har ti kilo som skal av - startet i går

og - jeg tror ikke 8 kg er farlig for helsa, det jeg tror er farlig er hvis du ikke gjør noe med det nå. Hørte også på «eit feitt liv» på nrk at kroppen alltid vil jobbe mot å komme tilbake til den høyeste vekten den har hatt,  kanskje en motivasjon for å komme raskt igang

Anonymkode: f6b53...929

[AnonymBruker]

Først og fremst, selvsagt klarer du å gå ned i vekt Du må bare bestemme deg for deg, og sette i gang rett og slett.

De fleste venninnene mine varierer i vekt, noen går opp 20 kg og ned de samme igjen og igjen, andre har blitt litt rundere etter barn og gidder ikke gå ned, og noen få er stabile. 

Fellesnevneren er at jeg er like glad i de alle sammen, og jeg dømmer ingen for vekta de har. Hvorfor skulle jeg det? Jeg vet at noen av dem har hektiske liv, andre har helseproblemer som gjør at vektnedgang er vanskelig. Jeg kommenterer aldri andres vekt med mindre de først sier noe, og da sier jeg alltid noe positivt.

Hvis de sier noe kjipt til deg så kan du kutte dem ut, men ikke anta at de vil være ufine er du grei. Kanskje har de også gått opp i vekt? Det er ganske vanskelig å se om noen har gått opp/ned 5 kg, og av og til også 10 kg. 

Anonymkode: 0a51c...b81

[KaBom]

De aller fleste jeg kjenner går opp og ned i vekt i perioder. Det er "normalt" at livet har opp og nedturer som for mange kan påvirke vekten. Det siste året har jo vært ekstra spesielt, og veldig mange jeg kjenner har kommentert at de har fått koronakilo uten at jeg har tenkt over det i det hele tatt. 

Jeg omtrent nøyaktig på samme sted som deg vektmessig, litt lavere og veier rundt 69 kg. For noen år siden lå vekta stabilt rundt 58-62 kg så jeg vet jo at de som har kjent meg lenge kan se at jeg har gått opp, noen har kanskje tenkt mer over det, men ingen har kommentert noe i alle fall. 

Jeg kjenner i perioder på litt skam over det, men samtidig så prøver jeg å jobbe veldig mot de tankene, for jeg vet at de ikke er sunne og jeg vet i alle fall at man ikke skal la andre folks tanker styre livsstilen. Jeg har stor tro på at riktig tankesett lettere gir motivasjon og styrke til å faktisk gjennomføre det man jobber for. Det er utrolig lett å la skyld, skam og dårlig samvittighet  ta overhånd, men det er jo ikke konstruktive grunner til å ta tak. Prøver heller å fokusere på positive mål som bedre helse, sterkere kropp, at trening skal bli en positiv hobby for meg. 

Nå er det ikke dermed sagt at jeg klarer å tenke like positivt hver dag, men jeg merker at fremgangen min går bedre jo mer jeg klarer å fokusere på de riktige tingene og de riktige grunnene til å gå ned i vekt. 

 

[AnonymBruker]

Siste du spør om - jeg ville overhodet ikke reagert om noen jeg kjente hadde lagt på seg 8 kg. 

Men det som er bra er at vektoppgangen din er så "fersk". Så om du tar tak i det med en gang, så rekker ikke de dårlige vanene å feste seg skikkelig. Og det er ikke mange kilo det er snakk om, så det klarer du kjempefint! Begynn i morgen 🙂

Anonymkode: 038b3...ebc

[AnonymBruker]

Jeg ville så klart ha lagt merke til rask vektoppgang på kort tid, men jeg ville ikke ha sagt noe. Det er ikke min sak, og jeg tenker ikke mindre om noen grunnet vekt. 

Uansett er det viktig at du ikke gjør dette her halvveis. Dette er veldig typisk når man vingle og ikke er sikker på om man vil gå ned eller ikke. Det er viktig å kvitte seg med de dårlige vanene som har gjort at du har gått opp i vekt. Hvis du ikke helt kan skjønne det, så må du reflektere mer over matvanene dine. 

Veldig fint at du er aktiv, og fortsett med det, men det er kostholdet ditt som du først og fremst må ta tak i. 

Anonymkode: 60a08...4ff