Jeg er DRITT lei av å være sykemeldt og tiltaksløs! jeg GIDDER ikke mer av dette latskap livet!

[AnonymBruker]

FYFAEN JEG trenger å RANTE. Jeg er DRITT lei av meg selv, av hvor jævlig tiltaksløs og stakkarslig jeg er, og hvor sutrete og lat jeg har blitt. Mine beste år har gått meg forbi og jeg har bare låst meg inne og levd i min egen boble bestående av å scrolle på alt av sosiale medier, se alle youtube videoer som fins, rundet av hele netflix. Jeg er stuck med mine foreldre som er like stakkarslig som meg, om ikke enda mer, og de har IQ under 70, det er jeg faktisk helt sikker på, mtp hvor mye hjelp de trenger til ting man skulle tro de hadde fått til selv. 
 

JEG ER LEI av å sette meg i en bås og godta at dette er det livet mitt har blitt til, og der jeg tilhører. Jeg klarer MYE mer enn dette, men selvtilliten min DREEEEEEEPER meg og holder meg tilbake.

JEg ER DRITT lei av å ikke ha venner fordi jeg stenger meg inn i depresjonsboblen min og lever komfortabelt. Dette er det rene helvete jeg alltid haR vært redd for å havne i. Men her er jeg. Jeg står i det i dette øyeblikket, og er så jævlig frustrert. Jeg har NULL TOLERANSE for dumskapen og den lave IQ’en til foreldrene mine, og grunnen til at de trigger meg så mye er fordi de er de ENESTE jeg har kontakt med i livet. Jeg må hjelpe de med ALT, og jeg blir så FORBANNA sur når de ikke engang kan sette den jævla plata på mikrobølge ovnen uten å måtte rope på meg om hjelp. 
 

er det virkelig slik livet mitt skal være de neste 5 årene? Er dette hva de kaller for «livet»? Jeg er SJOKKERT

Anonymkode: a6997...d00

[AnonymBruker]

Med mindre du holdes fanget mot din vilje så er du ikke "stuck med dine foreldre". Uavhengig av årsak til at du bor med eller nær foreldrene dine (sykdom feks) så har du din fulle rett til å flytte. 

Du bruker dette som en hvilepute og "sånn er det bare". Akkurat som alt det andre du skriver. Virker som du tror at siden du er fullstendig klar over at ting er som de er så er det greit å være i den tilværelsen. 

Det eneste som hjelper her er å handle. Begynn i det små, og så jobber du deg oppover. Finn deg et eget sted å bo, og hvis det er sånn at du står veldig alene i å ta vare på foreldrene dine så må dere sette dere ned og se på hva slags muligheter kommunen og helsepersonell kan bistå med. 

Anonymkode: c8d0f...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med mindre du holdes fanget mot din vilje så er du ikke "stuck med dine foreldre". Uavhengig av årsak til at du bor med eller nær foreldrene dine (sykdom feks) så har du din fulle rett til å flytte. 

Du bruker dette som en hvilepute og "sånn er det bare". Akkurat som alt det andre du skriver. Virker som du tror at siden du er fullstendig klar over at ting er som de er så er det greit å være i den tilværelsen. 

Det eneste som hjelper her er å handle. Begynn i det små, og så jobber du deg oppover. Finn deg et eget sted å bo, og hvis det er sånn at du står veldig alene i å ta vare på foreldrene dine så må dere sette dere ned og se på hva slags muligheter kommunen og helsepersonell kan bistå med. 

Anonymkode: c8d0f...683

Det hun sa👆🏼👆🏼

Anonymkode: d56aa...f06

[AnonymBruker]

Enig med de over her. 

Hvor gammel er du, TS? Får du noe hjelp/behandling mot depresjonen din? Det er aldri for sent å gjøre noe med livet ditt, men det skjer ikke av seg selv.

Anonymkode: 3ce5d...450

[AnonymBruker]

Får du (riktig) hjelp? 

Anonymkode: e65d0...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

1.  Jeg er stuck med mine foreldre som er like stakkarslig som meg, om ikke enda mer, og de har IQ under 70, det er jeg faktisk helt sikker på, mtp hvor mye hjelp de trenger til ting man skulle tro de hadde fått til selv. 

 

2.  er det virkelig slik livet mitt skal være de neste 5 årene? Er dette hva de kaller for «livet»? Jeg er SJOKKERT

Anonymkode: a6997...d00

1.  Eple faller ikke langt fra stammen vet du 

2.   Livet er hva DU gjør den til !!!

Anonymkode: f0fc4...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2021 den 22.22):

FYFAEN JEG trenger å RANTE. Jeg er DRITT lei av meg selv, av hvor jævlig tiltaksløs og stakkarslig jeg er, og hvor sutrete og lat jeg har blitt. Mine beste år har gått meg forbi og jeg har bare låst meg inne og levd i min egen boble bestående av å scrolle på alt av sosiale medier, se alle youtube videoer som fins, rundet av hele netflix. Jeg er stuck med mine foreldre som er like stakkarslig som meg, om ikke enda mer, og de har IQ under 70, det er jeg faktisk helt sikker på, mtp hvor mye hjelp de trenger til ting man skulle tro de hadde fått til selv. 
 

JEG ER LEI av å sette meg i en bås og godta at dette er det livet mitt har blitt til, og der jeg tilhører. Jeg klarer MYE mer enn dette, men selvtilliten min DREEEEEEEPER meg og holder meg tilbake.

JEg ER DRITT lei av å ikke ha venner fordi jeg stenger meg inn i depresjonsboblen min og lever komfortabelt. Dette er det rene helvete jeg alltid haR vært redd for å havne i. Men her er jeg. Jeg står i det i dette øyeblikket, og er så jævlig frustrert. Jeg har NULL TOLERANSE for dumskapen og den lave IQ’en til foreldrene mine, og grunnen til at de trigger meg så mye er fordi de er de ENESTE jeg har kontakt med i livet. Jeg må hjelpe de med ALT, og jeg blir så FORBANNA sur når de ikke engang kan sette den jævla plata på mikrobølge ovnen uten å måtte rope på meg om hjelp. 
 

er det virkelig slik livet mitt skal være de neste 5 årene? Er dette hva de kaller for «livet»? Jeg er SJOKKERT

Anonymkode: a6997...d00

Først og fremst bør du flytte fra de menneskene du forakter slik. Hva har de gjort for å fortjene dette? Stakkars folk. Deretter bør du ta er seriøst grep. Se på ledige jobber i stedet for utubevideoer. Ta ansvar for deg selv. 

Anonymkode: bc749...626

[Ikaros2020]

Flytt til en ny by hvor du kjenner få eller ingen. Få deg en ny jobb. Helst en jobb hvor kollegene jevnt over er sosiale og hyggelige folk. Start noen hobbyer hvor du kan melde deg inn i lokale klubber. Restart.

[AnonymBruker]

Ikaros2020 skrev (14 timer siden):

Flytt til en ny by hvor du kjenner få eller ingen. Få deg en ny jobb. Helst en jobb hvor kollegene jevnt over er sosiale og hyggelige folk. Start noen hobbyer hvor du kan melde deg inn i lokale klubber. Restart.

Jeg søker over hele Norge. Bryr meg fint lite om hvor jeg får jobb, så lenge jeg i det hele tatt får jobb er jeg villig til å gjøre det meste for å få den. Jeg trenger noe som helst som gir meg et driv, får meg bort fra Denne situasjonen og gir andre rundt meg fred og ro

Anonymkode: a6997...d00