jeg klarer ikke skrive det i overskriften

[Gjest anonym i kveld]

for det ble så innmari tabloid. har ikke lyst til å skrive det i det hele tatt, men jeg har ikke lyst til å ringe noen heller, ikke før jeg vet mer, så da suller jeg her inne.

svigerfar har visstnok tømt et glass sovepiller i dag

det er bare helt bisarrt, det er derfor jeg har så vanskelig for å skrive setningen, det henger ikke på greip. jeg venter at noen snart skal avsløre det hele som en dårlig spøk. virkelig, jeg kjenner at jeg ikke tror på det. jeg så ham i går, da var han helt som vanlig.

visstnok går det bra, han er til pumping, nå. kona, datteren og mannen min er på sykehuset nå. mannen min virker som han tar det helt ok, foreløbig, men jeg tenker at det går jo ikke an, ikke når det er pappan din.

Så jeg har lyst til å være der sammen med ham. men da må jeg først skaffe barnevakt, ringe mamma og pappa og involvere dem i det hele også, få dem bekymret før jeg vet noe mer selv, få dem til å komme hit sent på kvelden, og så er det kanskje ikke nødvendig, som mannen min sier.

så jeg går på veggene her hjemme så lenge i stedet.

[Gjest anonym i kveld]

vet ikke hva jeg er ute etter, at noen forteller meg om jeg burde sette ting i bevegelse for å få dratt til mannen min?

eller å få slippe å gå å tenke på det helt alene

[LilleMy]

Hm... for en vanskelig situasjon. Vil mannen din ha deg hos ham akkurat nå - eller synes han kanskje det er greiere med bare søster og mor der? Det er vel det eneste jeg tror jeg ville prøvd å finne ut av..... - og handlet deretter.

Lykke til!

[Gjest 1111]

Trist å høre

Jeg syns kanskje du skal høre med mannen din jeg, høre om han vil ha deg der. De gangene faren til kjæresten min havnet på sykehus før han døde, ville ikke kjæresten at jeg skulle være der. Han kamuflerte det med unnskyldninger om at jeg hadde mye og gjøre, hadde ikke råd til bussen osv. Den dagen han døde var jeg klar til å slippe alt og dra til han, men han ville ikke det heller. Han ville rett og slett være alene.

Noen trenger tid for seg selv, vi har alle forskjellige måter å takle ting på og å ikke ville ha flere enn nødvendig der kan være viktig for ham akkurat nå. Jeg vet det er sårt, det er tross alt din svigerfar det er snakk om, og jeg følte på det selv da alt skjedde med faren til kjæresten.

Snakk med han og hør du

[Gjest anonym i kveld]

jeg har jo spurt, men da sa han at det går fint, og at jeg skulle være hos datteren vår (som jo sover søtt og aner ingenting)

men hvorvidt jeg skal tolke dette som

a) det er praktisk vanskelig men jeg skulle gjerne hatt deg her

b) jeg vil helst ikke at du er her

eller

c) jeg er mann, altså mener jeg akkurat det jeg sier, slutt å overanalyser, kvinne

[Gjest anonym i kveld]

denne hører kanskje ikke hjemme i denne diskusjonsgruppen, men jeg tenkte det var mange som visste hvordan man håndterer vanskelige ting her, og det vet ikke jeg

har snakket med ham igjen, nå skulle de kjøre kona hjem, sjekke medikamenter han har tatt osv, så da er de vel sysselsatt.

jeg spurte om han ville vært ærlig med meg og sagt fra om han ville ha meg der, og han sa ja

(akkurat som han ville svart "nei, jeg lyver for deg" )

når jeg tenker meg om tror jeg kanskje han heller vil ha trøst senere, og heller bare ordne opp og sånn akkurat nå

[Gjest anonym i kveld]

jeg fortsetter å skrive, jeg, for jeg har jo ikke noe annet å ta meg til

det som er rarest å fatte å begripe, er at jeg har en måned til termin.

det høres sikkert litt selvopptatt ut, men hvor deprimert må man være for å ikke vente den ene måneden og se et splitternytt barnebarn? barnebarn var jo noe av det han satte aller mest pris på i livet. men jeg vet jo at alminnelig logikk ikke virker i sånne tilfeller som dette. og akkurat det med denne måneden er det som beviser det sterkest for meg. og som viser at jeg er lengst mulig unna å skjønne hvordan han har hatt det.

hva han har tenkt da han satt her hos oss i går, da de hadde passet datteren vår noen timer og jeg involverte dem i noen hemmelige (for mannen) reiseplaner jeg trenger tips og barnevakt til.

hva i all verden tenker kona hans nå?

hvordan kan det foregå så skjulte ting i folk man er så nær?

[Gjest Gjesta]

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive...men det må være et stort sjokk for dere alle...Mange tanker som kommer i ettertid av noe sånt - jeg ser du er i gang allerede. At dere ikke har kunnet skjønne noe, hvorfor osv...

Jeg ville egentlig bare gi deg en klem jeg...

[Gjest anonym i kveld]

og gjett om jeg har verdens svarteste samvittighet for at jeg i blant har klagd på svigersene mine?

[Gjest Gjest]

forøvrig tusen takk Kverula, Rhiakath og LilleMy

Nytt stort spørsmål melder seg:

han overlever jo, alt ser fint ut.

hvordan i all verden kommer det til å bli å se ham igjen når han våkner?

hva sier jeg da?

hvor mye spør jeg?

hvem tør spørre ham hvorfor han satte seg i bilen og kjørte etter at han hadde spist tablettene?

[Gjest anonym i kveld]

det var meg over, selvfølgelig.

ikke vant til å ikke være innlogget

[Gjest anonym i kveld]

hvordan i all verden kommer det til å bli å se ham igjen når han våkner?

←

hvordan klarer jeg å unngå å oppføre meg sånn forsiktig og med medlidenhet i blikket, det må jo være det verste, folk som går på glasskår rundt deg i lang tid.

eller at alle plutselig skal snakke åpent og ærlig med deg, se ham strengt inn i øynene og si "neimen svigerfar, da, hvordan kunne dette skje?"

eller late som ingenting

tre dårlige scenarioer over

(hehe, plutselig handlet det hele om meg og hvordan jeg skulle oppføre meg.. :rodme

men jeg vil jo gjøre det lettest mulig for ham)

[Usikker]

Det er jo "1000 svar" på alle spørsmålene dine. Og jeg skjønner godt at du har mange spørsmål.............. mange spørsmål vil du kanskje aldri få svar på.

Men det er jo helt greit at du spør da.........

Du spør HVORFOR?

Nå vet jo ikke jeg hvor lenge han har slitt med sine tanker. Det kan være mange år - mange år med vonde tanker og følelser UTEN å ha fortalt noen om det. Tenk på hvilken byrde han har båret på!

Psykiske problemer er jo en sykdom - en ofte usynlig sykdom. Av egen erfaring kan jeg si at når man blir "frisk" så ser man verden på en helt annen måte enn når man er syk. Når man blir frisk så skjønner man ikke at man "tolket" ting på den måten man gjorde. Fordi man er syk.

Jeg kjenner ikke deg - ikke din svigerfar. Men jeg synes du skal prøve å oppføre deg som om han har hatt et hjerteinfarkt (et eks) Spør hvordan har har det. Om det er noe du kan hjelpe med. Om han vil snakke om det.

Dette er ikke enkelt - det skjønner jeg.

Mulig mine tanker gjør det mer forvirret. Uansett - ønsker deg og familien lykke til

[Gjest anonym i kveld]

takk for dine tanker, Usikker.

Hvorfor kommer jeg aldri til helt å vite, nettopp fordi som du sier, du skjønner ikke selv engang hvorfor du tolket ting som du gjorde.

Jeg vet jo om mange ting som har gått skeis i livet hans, men ante ikke at det plaget ham i så stor grad. At noe plaget ham.

Men det får jeg bare slå fra meg å skjønne.

Oppføre meg som han har hatt hjerteinfarkt, kanskje. Skal ha det i bakhodet.

Angrer på overskriften på denne tråden. Den ser så dramatisk ut. Men jeg klarte ikke å formulere noe som ikke så dramatisk ut. Og det er jo dramatisk. Nåvel, som gjest får jeg ikke gjort noe med det uansett.

[sixx]

eller late som ingenting

Nei...dere må ikke late som ingenting...uansett.

Nå kommer mannen din hjem....så snakker dere sammen...og tar det derfra. Det finnes fagfolk som kan rådgi dere....oppsøk eventuelt fastlgen for å få råd. Vet folk har lagt ut nettsidene til Mental Helse her før....ring eventuelt dem....men ikke lat som ingenting.

[Gjest anonym i kveld]

Hvorfor kommer jeg aldri til helt å vite,

←

... altså "hvorfor han gjorde det"

kjipt å ikke kunne redigere sine egne innlegg.

siste gang jeg er gjest, i hvert fall

[Gjest anonym i kveld]

Takk for svar sixx.

jeg trenger alle råd jeg kan få

aldri vært i vanskelige situasjoner før, jeg

[Gjest anonym i kveld]

Nå er straks mannen på vei hjem.

Så hvis jeg plutselig forsvinner er det derfor.

Takk for at jeg har hatt ett sted å "henge" og noen å henge sammen med mens jeg har gått her hjemme og ventet.

[sixx]

Skjønner det er vanskelig, men museskrittene gjelder også her.

Du og mannen din må være åpne ovenfor hverandre....og som jeg skrev....godta ikke at dette skal ties i hjel + at din svigermor også trenger mye omtanke nå.

[Usikker]

Jeg tror at det værste man kan gjøre er å late som ingenting