Dette skulle ikke skje i mitt liv!

[Gjest Har i dag hovedrollen!]

Men så har det da altså skjedd... Dette er den klassiske historien om en gift kvinne som faller for en kollega. Jeg har også klart og lirke ut av meg setninger som "min mann forstår meg ikke", men det gjør soulmaten min. Vrææææl. Synes at hele greia er teit.

Well, jeg startet i jobb 1.4. og der satt han gitt... drømmemannen. Han er single, kjekk, vellykket og vi fant umiddelbart tonen. Vi kunne snakke om alt mellom himmel og jord og jeg skjønte fort at her var det noe. Vi begynte og sende mail til hverandre og etterhvert ble det mye sexfiksering... herregud.

Vi har ikke hatt sex, men jeg føler jo selvfølgelig at jeg har gått langt over streken fordi jeg har involvert meg på andre områder. Vi har vært ute og spist sammen, har møtt han på byen, og jeg har vært hjemme hos han ofte den siste mnd hvor han har laget middager, vi har snakket til morgenkvisten! Vi har altså ikke hatt sex! Utro.. ja i aller høyeste grad. jeg er jo utro. Det værste av alt er at jeg er så forelsket at jeg vet ikk hvilket bein jeg skal stå på.

Greia er bare den at: han er kun ute etter sex fordi jeg er uoppnåelig og gift. Det er nesten så jeg ikke tror han når han sier det. Jeg har aldri hatt det sånn med mannen min som jeg har med denne kollegaen nå. Han duller og steller med meg, når vi er sammen så oppfører vi oss som om vi hadde vært gift i mange år. Men så sitter han også og sier at han kun har lyst på sex! Jeg sitter her og snakker med han om å forlate mannen min, og han jatter med. Så kommer da sjokket... hvorfor gidde og bruke så helvetes mye tid på en jente for å få et nr? Vi snakker 6 mnd....

Det høres veldig innbilskt ut fordi jeg sier at jeg ikke tror han, men vi er voksne mennesker her og hvorfor sitter han og sier det han gjør... ? Er det noe han er redd for?

Jeg på min side vet at jeg må rydde opp i hodet mitt! Enten får jeg gå, ellers så får jeg dra hjem til mannen min, fortelle han om greia mi og move on...

Som sagt, den klassiske historien som jeg aldri har hatt noen tro på er jeg nå hovedrolleinnehaver i Patetisk

[Mistyen]

Du sier det selv : Patetisk!

Men det er dessverre slik at sånt skjer - mye!!!!!!!!!

Jeg er totalt imot utroskap, fordi jeg selv er blitt bedratt og det var et h*****e, men jeg skla ikke dømme deg for hardt nå,bere si min enkle mening;

Det første du må gjøre er å finne ut av ting oppi hodet ditt. Hva vil du?

Og så må du - uavhengig av hva du finner ut - ta en samtale med din mann. Han har krav på å vite hva du driver med, og jeg synes også at han har krav på å få være med på a ta avgjørelsen mht deres forhold.

Det er han det er synd på , ikke deg.

Vær voksen nok til å gjøre noe med situasjone, og vet du ; når han sier at det er kun sex han er ute etter, så er det nok det - beklager

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret Misty. Jo takk jeg er enig i at det er synd på mannen min. Han skjønner ingen verdens ting om dagen, og jeg føler meg skikkelig råtten i forhold til han. Men samtidig så er jeg 15 år i hodet mitt og alle bekymringer er glemt når man er sammen med den andre.

Jeg får komme meg bort fra jobben noen dager... kanskje reise bort med mannen min. Føler dette som vanskelig, for jeg føler også at jeg ikke vil skuffe han mere enn nødvendig. Er det sånn et ekteskap skal være.. hvor mange sånne soulmater skal man møte i løpet av et langt ekteskap.. så slitsomt... vrææl.

Men takk for seriøst og oppegående svar.. Jeg får gå hjem og tenke.

Hilsen den patetiske hovedrolleinnehaveren.

[Imax]

Først og fremst: Utroskap er det du selv som velger å begå eller ikke. Alle som bedriver det mener at det bare "skjer" helt av seg selv. Det er faktisk slik at det går an å gå hjem tidligere, ikke "friste skjebnen" osv. Her må man ta ansvar! Og er man i et kjipt forhold, får man sørge for å avvikle dette før man begynner på neste.

Så var det til dette med disse UTROLIGE følelsene. Jeg hadde det slik med kjæresten min da jeg traff ham første gang, og tror du virkelig at det varer? DET GJØR DET IKKE!!!! Jeg elsker kjærsten min nå, men det er ingen slike intense forelskelsesgreier nå, takk og pris for det. Så skulle det være slik at du dumpet mannen din og valgte denne nye (og han ville ha deg!) så vil det ikke vare det dere har nå. Spenning på dette nivået får man bare med nye mennesker. Trust me, jeg har vært forelsket mange, mange ganger. Tro heller ikke at det ikke finnes flere "riktige" menn der ute, for det gjør det, men det betyr ikke at du ikke skal fortsette med den ene "riktige" du har.

Og så til slutt: Hva hadde du gjort hvis du kom hjem fra jobb i dag og mannen din hadde funnet ut hva du holdt på med og sa han ville skilles. Hva føler/tenker du da? Forestill deg også samme situasjon en gang til, med omvendte roller. Evnen til å ta andres perspektiv er nyttig i denne situasjonen.

Vær sterk - og husk! Det er du som har alt å tape....

[Gjest Anonymous]

Hei igjen.

Tusen takk for seriøse svar. Jeg er så enige med dere så dere aner ikke. Det er bare det at når man står midt oppe i det er det ikke alltid like lett og tenke rasjonellt.

Jeg har vel kommet steget videre for jeg har bestemt meg for å holde denne kollegaen på avstand, det er bare det at jeg på en rar måte har kjærlighetssorg... jeg klarer ikke helt og forklare dette, men jeg er virkelig lei meg. Kommer hjem til mannen min og føler at jeg trenger tid for meg selv for jeg må bearbeide denne sorgen. :-?

Uansett det hjelper og lufte seg med andre og få noen synspunkter og det har dere gjort. Tusen takk!!

[Jen]

Er virkelig drømmemannen din en gift, utro mann? Da er det alltid bedre med den snille, "kjedelige" mannen man har hjemme, mener nå jeg! Tror det er lett å bli forelsket i fantasien om en perfekt mann, men tenk deg nøye om før du gjør noen sprell. Synes egentlig ikke du er patetisk, for følelser er ikke noe man alltid rår over, men du bestemmer handlingene dine. Nå er det kjempeviktig at du pleier forholdet ditt.

[Gjest Anonymous]

Et lite svar... drømmemannen er ikke gift. Han er single han..... det er jeg som er gift. Og ja Jen.. jeg her helt enig i at jeg må hjem og pleie det jeg har hjemme. Bare synd at det er så inmari vanskelig! Fordi tankene er helt andre steder.

[Gjest Anonymous]

Jeg missforsto visst litt. Men uansett er det mye å gamble på at du har rett når du tror han er ute etter mer en sex. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært gift, men ut i fra egen erfaring (har vært sammen med mannen min i ca. 8 år), så er det ganske vanlig at det går opp og ned med forelskelsen i et ekteskap. Viss man da møter en "perfekt" mann i en "ned" periode er det lett å legge mer i det en det egentlig er. Tror mange kan begå brølere som ender i skillsmisse slik. Det er i slike perioder ekteskapet er sårbart og må pleies. Men viss man bare klarer å komme over kneika vil man garantert bli forelsket i mannen sin igjen. Heldigvis fant jeg ut dette tidlig, slik at om jeg opplever å bli farlig tiltrukket av en annen, skjønner jeg at det er tegnet på at nå må jeg pleie ekteskapet. Slik er det med mannen min og, og vi har ingen problemer med å snakke om slike ting, og kommer oss fort på rett spor igjen. Jeg ble jo sinnsykt forelsket i mannen min også da vi møttes, og han er jo den samme. Forskjellen er jo bare at nå vet jeg alt om han, også hans mindre sjarmerende sider, og slik er jo det med alle når man skal leve sammen.

[Jen]

Oooops, glemte å logge meg på. Det skjer stadig vekk..

[Gjest Anonymous]

Hei igjen.

Jen, du har mye klokt og si og jeg er så enig. Jeg føler vel på mange måter at jeg ikke kan snakke med mannen min om alt, for jeg føler ikke akkurat at jeg kan gå hjem nå og si at: sånn er det. Jeg har truffet en annen og er forelsket. Kanskje jeg burde ha gjort det for å gi han en sjanse til å si sin mening, jeg vet at det ikke er fair det jeg driver med. Vi har vært sammen i nesten 5 år, gift i 3.

Men også dette sitter jeg og diskuterer med min kollega.. akkurat nå er det han som forstår meg mest. Ja da, dette er en dårlig novelle tatt ut av et gammelt allers... og jeg har vært den første til og kritisere andre i samme situasjon. Og her er jeg og møter meg selv i døra..

Problemet er bare at jeg sitter hjemme med en mann som er helt fortvilet fordi jeg trekker meg unna, og jeg sitter og har sorg. Yeah right. Den andre mannen stiller opp for meg, ringer meg, vi snakker sammen 1-2 timer på telefonen hver dag. Han inviterer meg osv... men nå etter at han har sagt hva han mener har jeg vært flink og holdt meg unna.

Det er ikke så lett og få ting så alt for mye på avstand i og med at vi jobber sammen... og ser hverandre hver dag.

Vrææææl

[Jen]

Du trenger kanskje ikke si at du har truffet en annen og er forelsket, det kan nok bli litt tøfft å høre for mannen din, særlig siden dere jobber sammen. Men kanskje du kan si at du føler dere to (du og mannen din) har det ikke så bra akkurat nå, uten å nevne at du har begynt å kikke andre steder. Som du sier han sikkert merket at noe er galt uansett. Ta opp det som dere synes er dårlig for tiden i deres ekteskap, han du er forelsket i har i grunnen ingenting med det å gjøre, prøv å se på han som et symptom på det som er galt i ekteskapet. Dere må ikke begynne å krangle og skylde på hverandre "jamen, jeg gjør slik fordi du er sånn" osv. for da kan det gjøre vondt verre, men prøv å vær villig til å ta på dere selv ansvaret for å gjøre det bedre. Jeg får det sikkert til å høres enkelt ut her, men det er jeg fullt klar over at det ikke er. Skjønner det må være ekstra slitsomt i og med at dere jobber sammen. Se om du klarer deg en stund uten støtten du får fra "elskeren" din, for all kontakt med han kan føre deg lengre bort fra mannen din. Og jeg forstår det slik at du i bunn og grunn ønsker å redde ekteskapet.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen Jen.

Jo da jeg er på rett spor. Har allerede brukt 2 mnd på og snakke med mannen min om ting jeg ikke synes er bra hjemme. Men hva hjelper vel det når jeg ikke kommer inn i riktig spor igjen. Jeg har meg selv og takke.. det er jo jeg som har latt meg involvere i en annen.

Akkurat nå føler jeg som sagt at hadde ikke den mannen sagt til meg at det var kun kropp han var ute etter så hadde jeg vel fortsatt forholdet... så jeg er vel dypere inn i dette enn jeg vil innrømme selv.

Gudsjelov at vi ikke har barn, sånn at jeg ikke utsetter enda flere mennesker for dette jeg driver med nå. Det er ille nok at jeg sårer han jeg har valgt og gifte meg med.... :cry:

[Gjest Anonymous]

Tøysejente!!

Hva er det du driver med?

Han sier jo at han bare vil ha deg for sex! Hører du ikke etter? Er det virkelig det du vil?

Elsker du mannen din?

Hadde du villet gå fra ham hvis du ikke hadde denne mannen i tankene hele tiden?

Ser du feilene hans bare klarere fordi du prøver å finne grunn til å rettferdiggjøre det du gjør?

Har dere hatt store problemer før dette skjedde?

Er det følelsen av å være attraktiv og all oppmerksomheten du får fra ham som gjør deg så betatt?

Tenk over hva du gjør mot mannen din før det blir værre. Hvordan ville du reagert hvis mannen din gjorde dette mot deg? Tenk etter, og vær ærlig med deg selv.

Dette var kanskje litt hardt skrevet, men kanskje du trenger en "wake-up call"?

Tenk godt etter.

Lykke til

Anne