Jeg er for stygg til at noen vil kunne finne meg attraktiv

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (På 29.4.2021 den 17.30):

Hva ville du gjort i dag hvis du ikke brukte tid på å tenke på at kanskje du er verdiløs, kanskje du er stygg, kanskje ingen er glad i deg? 

Jeg hadde sannsynligvis hatt et helt annet liv. Jeg hadde hatt utdanning, venner og sikkert en kjæreste. Kanskje en hund eller noen katter. Jeg hadde bodd et annet sted enn jeg gjør nå. Jeg hadde sikkert spilt spill, lest en bok, sett serie, vært med venner eller kjæreste, gått fjelltur, gjort noe i hjemmet. Men jeg har ikke energi til noe som helst lenger annet enn jobb, og jeg fungerer så vidt i jobb. 

Måtte lage meg en ny bruker og skrive her igjen, fikk den gamle slettet. Jeg er så langt nede at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har ingen å snakke med. Jeg observerte i dag at mønster jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Jeg har noen utfordringer i forbindelse med jobb, mye angst, og jeg lar det gå utover meg selv, så klart. Det jeg gjør er å angripe personligheten min og ferdighetene mine først, for så å gå på utseendet. Så begynner jeg å trykke meg selv ned. Her om dagen var jeg til frisør, for rundt en uke siden, og jeg følte meg faktisk litt fin. Så meg i speilet og tenkte at dette håret kledde jeg. Men jeg så på meg selv litt for mye, og la plutselig merke til hvor forferdelig jeg ser ut og at jeg ikke kler håret i det hele tatt. Har vært nære å barbere det av meg flere ganger. Har lyst til å ødelegge ansiktet mitt og kroppen min. Har for det meste bare surfet på nettet i dag og sett på bilder av andre kvinner som er mye penere, prøvd å finne ut hva jeg kan gjøre for å bli så pen, hvilke operasjoner jeg burde ta, hvor mye penger jeg burde spare opp for å gjøre de og de operasjonene. 

Jeg er så utrolig lei. Jeg kunne gått meg en tur, men jeg klarer ikke tanken på at andre skal se meg, har vært på to forskjellige butikker i dag + apoteket, og nervene var i høyspinn etter det. Var gjennomvåt av svette fordi jeg hadde så mye angst. Følte at alle så på håret mitt og tenkte at det ikke så bra ut. 

I tillegg føler jeg meg så dum og teit. Samtidig så alene, for jeg kan jo ikke snakke med noen om dette. Sitter bare i leiligheten alene dag ut dag inn. 

Litt over en måned igjen til jeg skal til psykolog. Jeg gruer meg så jævlig. Tenk om jeg ikke tør å dra og ender opp med å avlyse. Var på trening her en dag også. Begynte å grine på siste øvelsen. Heldigvis var det kun en til på senteret, og hun så meg ikke. Det føltes så meningsløst å holde på med treningen for ting blir ikke bedre uansett, jeg blir aldri penere og bedre og jeg blir aldri aldri bra nok. 

Anonymkode: 4e532...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde sannsynligvis hatt et helt annet liv. Jeg hadde hatt utdanning, venner og sikkert en kjæreste. Kanskje en hund eller noen katter. Jeg hadde bodd et annet sted enn jeg gjør nå. Jeg hadde sikkert spilt spill, lest en bok, sett serie, vært med venner eller kjæreste, gått fjelltur, gjort noe i hjemmet. Men jeg har ikke energi til noe som helst lenger annet enn jobb, og jeg fungerer så vidt i jobb. 

Måtte lage meg en ny bruker og skrive her igjen, fikk den gamle slettet. Jeg er så langt nede at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har ingen å snakke med. Jeg observerte i dag at mønster jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Jeg har noen utfordringer i forbindelse med jobb, mye angst, og jeg lar det gå utover meg selv, så klart. Det jeg gjør er å angripe personligheten min og ferdighetene mine først, for så å gå på utseendet. Så begynner jeg å trykke meg selv ned. Her om dagen var jeg til frisør, for rundt en uke siden, og jeg følte meg faktisk litt fin. Så meg i speilet og tenkte at dette håret kledde jeg. Men jeg så på meg selv litt for mye, og la plutselig merke til hvor forferdelig jeg ser ut og at jeg ikke kler håret i det hele tatt. Har vært nære å barbere det av meg flere ganger. Har lyst til å ødelegge ansiktet mitt og kroppen min. Har for det meste bare surfet på nettet i dag og sett på bilder av andre kvinner som er mye penere, prøvd å finne ut hva jeg kan gjøre for å bli så pen, hvilke operasjoner jeg burde ta, hvor mye penger jeg burde spare opp for å gjøre de og de operasjonene. 

Jeg er så utrolig lei. Jeg kunne gått meg en tur, men jeg klarer ikke tanken på at andre skal se meg, har vært på to forskjellige butikker i dag + apoteket, og nervene var i høyspinn etter det. Var gjennomvåt av svette fordi jeg hadde så mye angst. Følte at alle så på håret mitt og tenkte at det ikke så bra ut. 

I tillegg føler jeg meg så dum og teit. Samtidig så alene, for jeg kan jo ikke snakke med noen om dette. Sitter bare i leiligheten alene dag ut dag inn. 

Litt over en måned igjen til jeg skal til psykolog. Jeg gruer meg så jævlig. Tenk om jeg ikke tør å dra og ender opp med å avlyse. Var på trening her en dag også. Begynte å grine på siste øvelsen. Heldigvis var det kun en til på senteret, og hun så meg ikke. Det føltes så meningsløst å holde på med treningen for ting blir ikke bedre uansett, jeg blir aldri penere og bedre og jeg blir aldri aldri bra nok. 

Anonymkode: 4e532...348

Hei! Vil bare si at jeg heier på deg. Hold ut, og dra til psykologen når timen kommer. Ikke tenk, bare gjør det. 
❤️❤️❤️

Anonymkode: b97fb...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 21.44):

Tullehøner! Bær deres kropp og utseende med stolthelt. Sjarm og utstråling tjener dere alt på! Man må ikke la seg rakke ned på.

Om man er bra nok har ikke noe med utseendet å gjøre 😊

Anonymkode: 81509...21c

jeg er verdens verste kjærring om jeg bærer mitt utseende med stolthet. Jeg blir den store bitch som tiltrekker seg oppmerksomhet og legger meg etter andres date. Jeg krenker andre med å gå i klær som viser figueren min. 
Dette gjelder oss slanke og høye med pent ansikt. Det er direkte farlig å bære sitt utseende med stolthet for oss. Vi må ta hensyn til kjærringene som har hatt svangerskap, spist litt for mye osv osv.... dette er min erfarnig. man kan angripes når som helst.

Anonymkode: 38d5e...4f7

[AnonymBruker]

https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det/sesong/2/episode/4

 

Anbefaler å se dette programmet. Mennesker som ser annerledes ut, men likevel er lykkelig og evner å finne noen som blir glad i dem.

Anonymkode: 705a3...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei! Vil bare si at jeg heier på deg. Hold ut, og dra til psykologen når timen kommer. Ikke tenk, bare gjør det. 
❤️❤️❤️

Anonymkode: b97fb...6ec

Takk. Jeg håper psykologen kan hjelpe meg litt på vei. Jeg orker ikke ha det sånn lenger. Jeg prøver hver dag men alt føles så meningsløst. Jeg trener, går tur, lager meg en bedre middag men middagen smaker ikke godt, etter trening vil jeg bare synke under jorda og på tur får jeg angst hver gang jeg møter på noen. Jeg prøver å tenke at nå gjør jeg noe for at ting skal bli bedre men så føler jeg meg dritt hver eneste dag likevel. 

Anonymkode: 4e532...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2021 den 15.57):

Ikke noe gøy å vite at man ikke er alene i dette tilfellet, for det er virkelig ikke enkelt å ha det slik. 

Føler jeg står fast i en lang sorgprosess. For sånn 5 år siden så tenkte jeg at jeg en dag ville finne en mann som elsket meg, begjæret meg og som ville ha meg fordi jeg er den jeg er. Men så lærer jeg jo fort at det er ikke slik kjærlighet fungerer, og at siden jeg ser ut som jeg gjør så vil ikke en mann kunne elske meg fordi jeg ikke er attraktiv nok. Jeg trodde at personlighet spilte en rolle men det gjør ikke det i det hele tatt. Jeg blir kvalm av å tenke på de som har ligget med meg bare for å tømme seg, og som har overøst meg med komplimenter som jeg da trodde på, og at jeg har likt noen som egentlig ikke har likt meg. Men jeg har lært nå da, om en mann kaller meg nydelig, søt, vakker og slike ting så vet jeg hva han vil. Han vil tømme seg, utnytte meg og bruke meg til sine fordeler. Syns bare det er kjempe slemt å spille på følelser på den måten. 

Det er kjempe ekkelt. Føler meg lurt og bedratt. At jeg er usikker gjør meg jo til et lett bytte, men nå har jeg jo lært meg å ikke la meg utnytte og unngår menn som pesten, så det går egentlig fint. Jeg er egentlig litt lettet, men samtidig lei meg for at ting er som det er. Jeg er kjempe ensom og alene og må være det resten av livet, men heldigvis blir ikke livet mitt forhåpentligvis ikke så langt. 

Det er sol og fint vær ute i dag, og alle er så glad, jeg skjønner ikke hvordan de kan være så glade når verden er så fæl som den er. Hjelper ikke med fuglekvitter og skyfri himmel da. 

Anonymkode: 1378e...c92

Har selv vært i samme situasjon, men mest sannsynlig ikke i like stor grad psykisk. Liker mest å tenke på meg selv som "unik" i form av utseende, og partneren min like så, Er vanvittig glad i henne.

Det vanskeligste er dessverre å finne noen, da det ikke er en god ide å gå via tinder etc, du må til med gamlemåten, ut og treffe folk. Selv om de fleste menn ser utseende først, er det en del som også ser etter gode personligheter, ihvertfall dem som ser etter et langt forhold, da du ikke vil gå for noen du ikke kan se for deg at du kan leve livet ut med.

Problemet da er at hvis du unngår menn eller har en dårlig dag/er sur/unnvikende, vil ikke disse legge merke til deg, men kan se at det er vanskelig å være imøtekommende og blid. Prøv å sil ut menn av typen som kun har vært der for korte forhold tidligere.

Anonymkode: 38602...cfb

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2021 den 19.19):

Jeg hadde sannsynligvis hatt et helt annet liv. Jeg hadde hatt utdanning, venner og sikkert en kjæreste. Kanskje en hund eller noen katter. Jeg hadde bodd et annet sted enn jeg gjør nå. Jeg hadde sikkert spilt spill, lest en bok, sett serie, vært med venner eller kjæreste, gått fjelltur, gjort noe i hjemmet. Men jeg har ikke energi til noe som helst lenger annet enn jobb, og jeg fungerer så vidt i jobb. 

Måtte lage meg en ny bruker og skrive her igjen, fikk den gamle slettet. Jeg er så langt nede at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har ingen å snakke med. Jeg observerte i dag at mønster jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Jeg har noen utfordringer i forbindelse med jobb, mye angst, og jeg lar det gå utover meg selv, så klart. Det jeg gjør er å angripe personligheten min og ferdighetene mine først, for så å gå på utseendet. Så begynner jeg å trykke meg selv ned. Her om dagen var jeg til frisør, for rundt en uke siden, og jeg følte meg faktisk litt fin. Så meg i speilet og tenkte at dette håret kledde jeg. Men jeg så på meg selv litt for mye, og la plutselig merke til hvor forferdelig jeg ser ut og at jeg ikke kler håret i det hele tatt. Har vært nære å barbere det av meg flere ganger. Har lyst til å ødelegge ansiktet mitt og kroppen min. Har for det meste bare surfet på nettet i dag og sett på bilder av andre kvinner som er mye penere, prøvd å finne ut hva jeg kan gjøre for å bli så pen, hvilke operasjoner jeg burde ta, hvor mye penger jeg burde spare opp for å gjøre de og de operasjonene. 

Jeg er så utrolig lei. Jeg kunne gått meg en tur, men jeg klarer ikke tanken på at andre skal se meg, har vært på to forskjellige butikker i dag + apoteket, og nervene var i høyspinn etter det. Var gjennomvåt av svette fordi jeg hadde så mye angst. Følte at alle så på håret mitt og tenkte at det ikke så bra ut. 

I tillegg føler jeg meg så dum og teit. Samtidig så alene, for jeg kan jo ikke snakke med noen om dette. Sitter bare i leiligheten alene dag ut dag inn. 

Litt over en måned igjen til jeg skal til psykolog. Jeg gruer meg så jævlig. Tenk om jeg ikke tør å dra og ender opp med å avlyse. Var på trening her en dag også. Begynte å grine på siste øvelsen. Heldigvis var det kun en til på senteret, og hun så meg ikke. Det føltes så meningsløst å holde på med treningen for ting blir ikke bedre uansett, jeg blir aldri penere og bedre og jeg blir aldri aldri bra nok. 

Anonymkode: 4e532...348

Hei, så leit å høre at alt er så forferdelig tungt for tiden. ❤️ 

Jeg vet ikke om du la merke til det, men jeg skrev bevisst hva du ville gjort hvis du ikke brukte tid til å tenke på at du var verdiløs og stygg. Mitt poeng er at det er jo nettopp disse tankene som er problem, og gjerne ikke at man er det i seg selv. Det er kanskje noe du intellektuelt også kan henge med på? Jeg, og andre med meg, har jo selv erfart å ha mangler og skavanker og likevel evne å få det godt tross det. Sånn senn tenker jeg at det er mulig det er tankene dine som er problemet, og det kan absolutt en psykolog hjelpe med, dersom de er trent til det. 

De tingene du beskriver at du ville gjort, hva med å starte å gjøre dem? Jeg ser for meg at du også rasjonelt ikke tenker at et stygt utseende skulle ha stoppet deg fra å se en film eller lese en bok? Men det er gjerne disse tankene som gjør det vanskelig likevel "Det er ikke noe poeng i å lese den boken, for jeg er så stygg at livet mitt er verdiløst uansett"? 

Jeg synes du er sterk, og du står på for deg selv. All denne angsten og likevel trener du, likevel går du på apotek og gjør ærend. Jeg vet når jeg selv hadde så intens angst bare av å gå ut så var disse tingene en bragd, og jeg lengtet alltid etter at noen skulle forstå hvor big deal det var for meg, og se det og gi meg kred for det. 

Jeg heier på deg! Håpar helgen har brakt med seg noe godt. 

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg ts?

Anonymkode: 6ea22...634

[Fluefisker1]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 21.47):

Jeg kan være så stolt jeg vil og det vil ikke bety noe som helst når de aller fleste menn liker alt jeg ikke har. Har aldri i mitt liv hørt en mann si at han liker det og det, og så har jeg en eller flere av de tingene. Aldri! Og da skulle du bare visst hvor mye jeg har lest på internett. Min kropp eller utseende faller ikke innenfor noens preferanse. Så klart er det mange menn som helt sikkert vil ligge med meg (om jeg dusjer), men da lukker de øynene og fantaserer om noen andre. Det er så klart lite givende for meg, og veldig ydmykende. 

Anonymkode: 1378e...c92

Gjør deg selv en tjeneste og ikke ta til deg hva som skrives om kroppslige preferanser på internett. Voksne og normale mennesker sitter sjeldent på internett og beskriver sine preferanser på kropp, det er det usikre og kvinner og menn som gjør for å trykke ned andre og føle seg bedre selv.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du TS? Sånn ca?

Anonymkode: e6867...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2021 den 12.47):

Hvordan går det med deg ts?

Anonymkode: 6ea22...634

Sluttet hos psykologen fordi jeg ikke klarte å være ærlig, og har innfunnet meg med at jeg ikke skal involvere meg med menn igjen. Samtidig har jeg gått bort ifra det overfladiske fokuset, for det betyr jo ingenting i det store og det hele. Prøver å finne andre mål og ønsker i livet, og lysten på å være med menn forsvinner mer og mer for hver dag som går. Så det går faktisk ganske bra med meg. Takk for at du spør. 

Anonymkode: 4e532...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 21.34):

Har lyst på kjæreste, så jeg lastet ned Tinder. Endte opp med å sveipe alle til venstre fordi jeg tenkte at de var for kjekke/bra for meg. Det var så klart ikke alle mennene jeg fant attraktiv, men jeg liker å se det positive i andre og jeg konkluderte alltid med at jeg ikke er bra nok for den og den mannen. Jeg er dessverre veldig stygg og har en stygg kropp. Jeg kan ikke trene meg til en bedre kropp heller. Det hjelper så klart å være veltrent, men det endrer ikke på proporsjonene. Alt kan opereres nå til i dag men jeg er usikker på om jeg ønsker å bruke mange hundre tusen på å forbedre utseendet. Grovt sett må jeg jo da kjøpe kjærlighet, og jeg vet ikke helt om jeg syns det er verdt prisen. Plastisk kirurgi er veldig dyrt. 

Jeg syns dette er helt forferdelig og jeg får fysisk vondt av å tenke på det. Gråter til jeg nesten kaster opp. Jeg har vært i forhold før men mennene jeg har vært med har hatt baktanker og vært sammen med meg av andre grunner enn at de faktisk likte meg, jeg er ganske sikker på at ingen av de som har vært med meg faktisk har likt meg. Er nok den dama som mennene betegner som den stygge ex-en og slike ting. 

Det har kommet til et punkt hvor jeg egentlig ikke orker å gjøre noe med utseendet heller. Går bare i joggebukse og hettegenser. Håret vasker jeg når jeg syns det begynner å lukte vondt, jeg bryr meg ikke om det ser fett ut. Orker ikke sminke meg. Da må jeg se på meg selv og jeg klarer det ikke, jeg gremmes hver gang jeg ser mitt eget speilbilde. I perioder kan jeg glemme det litt og bare late som om utseendet ikke betyr noe ting. Men så sniker det seg på når jeg tenker på at jeg har lyst til å ha noen i livet som jeg kan bety noe for. Jeg har ingen rundt meg. Familien min hadde jeg bedre kontakt med før, men kontakten har sklidd ut. Vet ikke hvorfor. 

Hater når andre ser på meg, eller når jeg snakker med noen og de ser for lenge på meg. Jeg syns jeg hører tankene deres. Stakkars hun som ser slik ut. Jeg er så glad jeg ikke ser slik ut. Hun kommer til å være alene resten av livet fordi hun er så stygg. Så rar hun er når hun snakker. Haha, jeg ler ikke av vitsen din, jeg ler av trynet ditt. 

Jeg skulle ønske utseendet ikke betydde noe. Men det betyr egentlig alt. Jeg vet at folk sier at det indre betyr mest og bla bla bla, men jeg vet jo at det ikke gjør det, og at menn er veldig opptatt av det visuelle og utseende og kropp. Jeg kan ikke veie opp med en fantastisk personlighet for det har jeg dessverre ikke. Kunne jeg i det minste sagt at jeg er en god person og med et hjerte av gull så kunne jeg kanskje klart å sjarmere en mann LITT, men jeg har jo ikke det. Siden jeg også er så usikker som jeg er så bærer jeg det utenpå kroppen, og det skremmer jo alle bort. Jeg tror man kan se på meg at jeg er usikker til enhver tid - og det gjør meg jo ENDA MER usikker. Det blir en ond sirkel, som dere sikkert skjønner. 

Har prøvd å snakke med psykolog om det. Men jeg føler bare at psykologen tenker akkurat det samme. Som sagt kan jeg i perioder ha det bra og ikke tenke på utseendet i det hele tatt. Da har det som oftest gått noen dager siden sist jeg dusja, håret er fett og jeg ser dradd ut fordi jeg bare sover hele tiden for å glemme. Så snart jeg må gjøre en innsats eller se meg i speilet så klikker det helt for meg. 

Hater å smile fordi jeg vet at smilet mitt er stygt. Hater når jeg "glemmer meg" og begynner å prate og le ukontrollert, for jeg vet hvor stygg jeg ser ut da. Verste jeg vet er når jeg er på butikken og møter blikket til noen. Jeg vet nøyaktig hva de tenker. Når jeg er på trening føler jeg blikk i nakken og jeg føler virkelig at alle ler av meg, snakker om meg, tar bilder/videoer av meg og gjør meg til latter. Hver eneste gang. Har ofte vondt i ørene etter trening fordi jeg har musikken på fullt i håp om å overdøve tankene. Akkurat nå er det skikkelig intenst, det banker i hodet fordi tankene raser så hardt. Alt jeg kan høre er at jeg er udugelig, feit, stygg, forferdelig og ekkel, at jeg burde slutte i jobben min fordi jeg er så dårlig i den og ikke burde vise meg blant folk fordi jeg er så avskyelig. Jeg tuller ikke når jeg sier at det svir i hele kroppen, for det gjør det. Samtidig som jeg er så lei meg så er jeg så sint, og fortvilet fordi livet er så urettferdig. Kunne jeg ikke få utdelt minst èn positiv kvalitet? Èn positiv ting når det angår utseende? 

Det er sjeldent jeg tør å gjøre det jeg vil eller si det jeg vil fordi jeg syns utseendet mitt og identiteten min hemmer meg. Eller når jeg tenker meg om vet jeg faktisk ikke hvem jeg er. Jeg vet hvem jeg vil være, men jeg klarer ikke være den personen, for jeg har ikke utseende eller selvtillit til det. 

Det hører med til historien at jeg aldri har mestret noe i mitt liv og aldri nådd et mål jeg har satt. Jeg har feila så mye. Fått servert altfor mye på gullfat. Når man nærmer seg 30 år og ikke har fått til noe som helst på egenhånd så sier det seg selv. Jeg gir opp så lett, for jeg har aldri tro på at jeg klarer noe. 

Men jeg vet at om en mann hadde dukket opp og han hadde sagt at han likte meg så hadde jeg skjøvet han bort fordi jeg hadde vært skråsikker på at han lyver eller har dårlige intensjoner. For hvem i pokker vil ha noen som meg. Det er ingen det. Men ingen dukker opp på den måten, det er ingen som tenker at "jøss hun der som stinker med svetthår i skitne joggeklær, hun er deilig". Jeg er ikke helt ute å kjøre, jeg er realistisk, så det er absolutt ikke noe jeg forventer eller tror vil skje. Men det vil ikke skje om jeg dusjer og ordner meg heller. 

Føler jeg begynner å bli gal. Jeg er så lei av å være meg. 

Anonymkode: 1378e...c92

Hvis jeg var deg hadde jeg tatt tak i livet mitt, fokusert på selvutvikling, sunn mat og trening. Sluttet å være overvektig.

Jeg hadde også kledd meg fint, sminket meg og smilt masse.

Det er ditt liv, du bør være sjefen i det. Alt handler om valg du gjør i hverdagen.

Anonymkode: 4cfe3...330

[Mann39nord]

Jeg kan si med en gang at du har tvangstanker utifra det du skriver. Helt supert at du går til psykolog. Nå skal det sies etter mine snart 40 år og flere forhold bak meg så er utseende det minste jeg fokuserer på. Jeg har 4 barn. En ny partner må ha omsorg og det meste mellom øra. Samt kjærlighets full, ærlig osv. Om det er noen kilo skavanker her å der gir æ katta i. Så lenge begge har det bra å ser hverandre på godt å vondt. Å da tenker jeg på oppriktig kjelighet. 

Nå ser jeg meg selv som en attraktiv mann. Og singel livet har jeg igrunn lite erfaring med siden 14 år alder. Men én ting er sikkert. Denne gangen er fokuset riktig å hvilken som helst dama har sjansen her. Menn har har tendens å gå utfra utseende først å hode til damen etterpå. Den feilen gjør jeg ikke igjen 

Så dra ut på byen kjøp deg en flaske shampo. Dra til frisøren. Kjøp noen nye klær. Å begynn å smile til livet. Før det er en partner til deg der ute. 100 prosent 

 

 

Endret 13. oktober 2021 av Mann39nord

[AnonymBruker]

Ts. Er du her enda? 

Sann mine ord. Du går glipp av noe fundamentalt i dette livet. Jeg vet hvor lett det er å bli svart i hodet av alt det negative som skjer rundt oss, og alle de menneskene som ikke er en god partner.

Men det finnes det motsatte også! Og det finnes en verden hvor andre egenskaper er viktigere enn utseende. Altså, jeg vet om flere som er sammen med andre som ikke gjerne er vakre, men heller motsatt hvis det er lov å si. I tillegg er utseende subjektivt til en viss grad. Jeg tror ikke alle tar til takke som du sier, jeg tror noen også er mindre opptatt av utseende. Alle er ikke like! Det er en tankefelle du begår. 

Men du må ha andre ting å by på. Jeg har feks satt meg dypt inn i musikken nå. Øver sang og piano hver dag for det er min lidenskap som jeg har neglisjert i mange år. Da kan man vokse. Sier ikke du må gjøre akkurat dette, men finn noe å engasjere deg i. Som tar plass i hodet, annet enn utseende. De negative tankene blir som en besettelse til slutt. Og vokser seg større og større. Her kan en psykolog hjelpe deg å ta tak.

Se på Megan Fox feks. Hun stod nylig frem som Dysmorfofobi. Det er en lidelse og det hjelper ikke hvor uendelig vakker man er, man vil ha et helt forstyrret syn på seg selv, og livet blir ikke bedre. Jeg har selv operert meg, men følte meg ikke bedre av den grunn. 

Alt sitter i hodet. Ikke avlys den psykologi timen. Når du lærer å se din verdi, vil hjernen din også etterhvert luke ut de som ikke har gode holdninger til deg og ditt vesen. 

 

Anonymkode: 574c4...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts. Er du her enda? 

Sann mine ord. Du går glipp av noe fundamentalt i dette livet. Jeg vet hvor lett det er å bli svart i hodet av alt det negative som skjer rundt oss, og alle de menneskene som ikke er en god partner.

Men det finnes det motsatte også! Og det finnes en verden hvor andre egenskaper er viktigere enn utseende. Altså, jeg vet om flere som er sammen med andre som ikke gjerne er vakre, men heller motsatt hvis det er lov å si. I tillegg er utseende subjektivt til en viss grad. Jeg tror ikke alle tar til takke som du sier, jeg tror noen også er mindre opptatt av utseende. Alle er ikke like! Det er en tankefelle du begår. 

Men du må ha andre ting å by på. Jeg har feks satt meg dypt inn i musikken nå. Øver sang og piano hver dag for det er min lidenskap som jeg har neglisjert i mange år. Da kan man vokse. Sier ikke du må gjøre akkurat dette, men finn noe å engasjere deg i. Som tar plass i hodet, annet enn utseende. De negative tankene blir som en besettelse til slutt. Og vokser seg større og større. Her kan en psykolog hjelpe deg å ta tak.

Se på Megan Fox feks. Hun stod nylig frem som Dysmorfofobi. Det er en lidelse og det hjelper ikke hvor uendelig vakker man er, man vil ha et helt forstyrret syn på seg selv, og livet blir ikke bedre. Jeg har selv operert meg, men følte meg ikke bedre av den grunn. 

Alt sitter i hodet. Ikke avlys den psykologi timen. Når du lærer å se din verdi, vil hjernen din også etterhvert luke ut de som ikke har gode holdninger til deg og ditt vesen. 

 

Anonymkode: 574c4...aa9

Ja, jeg kommenterte nylig over her. Som sagt er ikke fokuset mitt lenger så overfladisk, og i stedet for å hate det jeg ser i speilet så prøver jeg heller å akseptere det. Tar vare på meg selv og fokuserer på variert kosthold, trening og lignende. Så det går faktisk utrolig bra med meg. Har sluttet å drømme meg bort i klissete kjærlighetshistorier med meg selv i hovedrollen, og begynt å fokusere på hva annet jeg vil her i livet enn å ha en kjæreste. Det går kjempe fint. For ikke så lenge siden fikk jeg oppmerksomhet fra en mann jeg har brukt å like, men jeg avviste han. Jeg merket ganske raskt at de dårlige tankene om meg selv kom til overflaten, og jeg var 100% sikker på at han løy og var ute etter å bruke meg. Angret litt etterpå for han virket jo som en genuint flott mann, men jo mer kontakt jeg har med menn og jo mer jeg involverer meg med dem, jo mer usikker blir jeg. 

Psykologen har jeg gått til men også sluttet med. Jeg klarte ikke åpne meg dessverre og det ble bare dyrt. Men som sagt går det bra med meg nå. Utfordrer meg selv i jobbsammenheng og gjør ting jeg har lyst til å uten å tenke at jeg er for stygg eller dum. Det har gått ganske bra hittil.  

Anonymkode: 4e532...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja, jeg kommenterte nylig over her. Som sagt er ikke fokuset mitt lenger så overfladisk, og i stedet for å hate det jeg ser i speilet så prøver jeg heller å akseptere det. Tar vare på meg selv og fokuserer på variert kosthold, trening og lignende. Så det går faktisk utrolig bra med meg. Har sluttet å drømme meg bort i klissete kjærlighetshistorier med meg selv i hovedrollen, og begynt å fokusere på hva annet jeg vil her i livet enn å ha en kjæreste. Det går kjempe fint. For ikke så lenge siden fikk jeg oppmerksomhet fra en mann jeg har brukt å like, men jeg avviste han. Jeg merket ganske raskt at de dårlige tankene om meg selv kom til overflaten, og jeg var 100% sikker på at han løy og var ute etter å bruke meg. Angret litt etterpå for han virket jo som en genuint flott mann, men jo mer kontakt jeg har med menn og jo mer jeg involverer meg med dem, jo mer usikker blir jeg. 

Psykologen har jeg gått til men også sluttet med. Jeg klarte ikke åpne meg dessverre og det ble bare dyrt. Men som sagt går det bra med meg nå. Utfordrer meg selv i jobbsammenheng og gjør ting jeg har lyst til å uten å tenke at jeg er for stygg eller dum. Det har gått ganske bra hittil.  

Anonymkode: 4e532...348

Det er godt å høre. 

Men om jeg får lov å si det, så virker det ikke som alt er helt bra likevel. Det virker som for meg ut i fra innlegget du skriver, at du legger lokk på mange følelser. Jeg tror de kan trigges senere og hente deg inn på et tidspunkt. Vært der selv. Kanskje kjemien med psykologen ikke stemte? Anbefaler virkelig å prøve å få jobbet med de utfordringene du har hos en psykolog. Prøve på nytt. Du kan få det mye bedre med deg selv og vi har bare et liv og en helse. ❤️

Anonymkode: 574c4...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 21.34):

Har lyst på kjæreste, så jeg lastet ned Tinder. Endte opp med å sveipe alle til venstre fordi jeg tenkte at de var for kjekke/bra for meg. Det var så klart ikke alle mennene jeg fant attraktiv, men jeg liker å se det positive i andre og jeg konkluderte alltid med at jeg ikke er bra nok for den og den mannen. Jeg er dessverre veldig stygg og har en stygg kropp. Jeg kan ikke trene meg til en bedre kropp heller. Det hjelper så klart å være veltrent, men det endrer ikke på proporsjonene. Alt kan opereres nå til i dag men jeg er usikker på om jeg ønsker å bruke mange hundre tusen på å forbedre utseendet. Grovt sett må jeg jo da kjøpe kjærlighet, og jeg vet ikke helt om jeg syns det er verdt prisen. Plastisk kirurgi er veldig dyrt. 

Jeg syns dette er helt forferdelig og jeg får fysisk vondt av å tenke på det. Gråter til jeg nesten kaster opp. Jeg har vært i forhold før men mennene jeg har vært med har hatt baktanker og vært sammen med meg av andre grunner enn at de faktisk likte meg, jeg er ganske sikker på at ingen av de som har vært med meg faktisk har likt meg. Er nok den dama som mennene betegner som den stygge ex-en og slike ting. 

Det har kommet til et punkt hvor jeg egentlig ikke orker å gjøre noe med utseendet heller. Går bare i joggebukse og hettegenser. Håret vasker jeg når jeg syns det begynner å lukte vondt, jeg bryr meg ikke om det ser fett ut. Orker ikke sminke meg. Da må jeg se på meg selv og jeg klarer det ikke, jeg gremmes hver gang jeg ser mitt eget speilbilde. I perioder kan jeg glemme det litt og bare late som om utseendet ikke betyr noe ting. Men så sniker det seg på når jeg tenker på at jeg har lyst til å ha noen i livet som jeg kan bety noe for. Jeg har ingen rundt meg. Familien min hadde jeg bedre kontakt med før, men kontakten har sklidd ut. Vet ikke hvorfor. 

Hater når andre ser på meg, eller når jeg snakker med noen og de ser for lenge på meg. Jeg syns jeg hører tankene deres. Stakkars hun som ser slik ut. Jeg er så glad jeg ikke ser slik ut. Hun kommer til å være alene resten av livet fordi hun er så stygg. Så rar hun er når hun snakker. Haha, jeg ler ikke av vitsen din, jeg ler av trynet ditt. 

Jeg skulle ønske utseendet ikke betydde noe. Men det betyr egentlig alt. Jeg vet at folk sier at det indre betyr mest og bla bla bla, men jeg vet jo at det ikke gjør det, og at menn er veldig opptatt av det visuelle og utseende og kropp. Jeg kan ikke veie opp med en fantastisk personlighet for det har jeg dessverre ikke. Kunne jeg i det minste sagt at jeg er en god person og med et hjerte av gull så kunne jeg kanskje klart å sjarmere en mann LITT, men jeg har jo ikke det. Siden jeg også er så usikker som jeg er så bærer jeg det utenpå kroppen, og det skremmer jo alle bort. Jeg tror man kan se på meg at jeg er usikker til enhver tid - og det gjør meg jo ENDA MER usikker. Det blir en ond sirkel, som dere sikkert skjønner. 

Har prøvd å snakke med psykolog om det. Men jeg føler bare at psykologen tenker akkurat det samme. Som sagt kan jeg i perioder ha det bra og ikke tenke på utseendet i det hele tatt. Da har det som oftest gått noen dager siden sist jeg dusja, håret er fett og jeg ser dradd ut fordi jeg bare sover hele tiden for å glemme. Så snart jeg må gjøre en innsats eller se meg i speilet så klikker det helt for meg. 

Hater å smile fordi jeg vet at smilet mitt er stygt. Hater når jeg "glemmer meg" og begynner å prate og le ukontrollert, for jeg vet hvor stygg jeg ser ut da. Verste jeg vet er når jeg er på butikken og møter blikket til noen. Jeg vet nøyaktig hva de tenker. Når jeg er på trening føler jeg blikk i nakken og jeg føler virkelig at alle ler av meg, snakker om meg, tar bilder/videoer av meg og gjør meg til latter. Hver eneste gang. Har ofte vondt i ørene etter trening fordi jeg har musikken på fullt i håp om å overdøve tankene. Akkurat nå er det skikkelig intenst, det banker i hodet fordi tankene raser så hardt. Alt jeg kan høre er at jeg er udugelig, feit, stygg, forferdelig og ekkel, at jeg burde slutte i jobben min fordi jeg er så dårlig i den og ikke burde vise meg blant folk fordi jeg er så avskyelig. Jeg tuller ikke når jeg sier at det svir i hele kroppen, for det gjør det. Samtidig som jeg er så lei meg så er jeg så sint, og fortvilet fordi livet er så urettferdig. Kunne jeg ikke få utdelt minst èn positiv kvalitet? Èn positiv ting når det angår utseende? 

Det er sjeldent jeg tør å gjøre det jeg vil eller si det jeg vil fordi jeg syns utseendet mitt og identiteten min hemmer meg. Eller når jeg tenker meg om vet jeg faktisk ikke hvem jeg er. Jeg vet hvem jeg vil være, men jeg klarer ikke være den personen, for jeg har ikke utseende eller selvtillit til det. 

Det hører med til historien at jeg aldri har mestret noe i mitt liv og aldri nådd et mål jeg har satt. Jeg har feila så mye. Fått servert altfor mye på gullfat. Når man nærmer seg 30 år og ikke har fått til noe som helst på egenhånd så sier det seg selv. Jeg gir opp så lett, for jeg har aldri tro på at jeg klarer noe. 

Men jeg vet at om en mann hadde dukket opp og han hadde sagt at han likte meg så hadde jeg skjøvet han bort fordi jeg hadde vært skråsikker på at han lyver eller har dårlige intensjoner. For hvem i pokker vil ha noen som meg. Det er ingen det. Men ingen dukker opp på den måten, det er ingen som tenker at "jøss hun der som stinker med svetthår i skitne joggeklær, hun er deilig". Jeg er ikke helt ute å kjøre, jeg er realistisk, så det er absolutt ikke noe jeg forventer eller tror vil skje. Men det vil ikke skje om jeg dusjer og ordner meg heller. 

Føler jeg begynner å bli gal. Jeg er så lei av å være meg. 

Anonymkode: 1378e...c92

Dette er en selvoppfyllende profeti om du går rundt og sier det til deg selv. 

Start med en dusj, vask klæra dine, fortsett psykologtimene og vær den bedre utgaven av deg selv du kan være.

Anonymkode: d200d...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er godt å høre. 

Men om jeg får lov å si det, så virker det ikke som alt er helt bra likevel. Det virker som for meg ut i fra innlegget du skriver, at du legger lokk på mange følelser. Jeg tror de kan trigges senere og hente deg inn på et tidspunkt. Vært der selv. Kanskje kjemien med psykologen ikke stemte? Anbefaler virkelig å prøve å få jobbet med de utfordringene du har hos en psykolog. Prøve på nytt. Du kan få det mye bedre med deg selv og vi har bare et liv og en helse. ❤️

Anonymkode: 574c4...aa9

Den tid, den sorg... Akkurat nå går det veldig bra. 😊

Anonymkode: 4e532...348

[Isprinsessen7]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Den tid, den sorg... Akkurat nå går det veldig bra. 😊

Anonymkode: 4e532...348

Det var godt å høre TS. Hva har skjedd siden sist? 😊

[AnonymBruker]

Isprinsessen7 skrev (På 14.10.2021 den 18.02):

Det var godt å høre TS. Hva har skjedd siden sist? 😊

Ingenting. Går like dårlig igjen nå, om ikke verre. Det er fullstendig håpløst. 

Anonymkode: 97e17...c9a