Gå til innhold

Mine foreldre har ødelagt selvtillitten min og de veit ikke at de har gjort det og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er 18 mann år og har vokst opp med ganske skal vi si frigjorte foreldre som er helt okei det er deres sak, men jeg ble 18 i Januar og flytta brått ut etter at jeg fikk med hybel og har ikke hatt noen særlig kontakt med dem de lurer på om det går bra med meg siden jeg ikke dukket opp i påsken har kanskje hatt en fem minutter telefon samtale med mamma siden Januar og har for det meste sitti aleine under pandemien.

Sannheten er at jeg har hatt det vanskelig siden jeg var 15 fant jeg ut at mamma og pappa er swingers og det er deres sak og dømmer dem ikke for det. men pappa og mamma prater som karer med små pikk og vitser om det  og jeg målte min og hadde bare 14cm, jeg var 17 når de kom med en sånn vits da søstra mi snakka om en kar hun datet (sex har aldri vært ett problematisk tema å diskutere ihvertfall mellom mamma og søstra mi) og kjente jeg skreik på innsida siden jeg følte de snakket om meg.

Jeg har aldri nevnt at jeg veit om swingers greia for det er som sagt ikke min business og de er voksne mennesker som har sine egne liv men kommentarene deres og måten de har vært på rundt meg har fucka med selvtillitten min som er det jeg reagerte på.

Dette er ikke en samtale jeg vil ha med foreldrene mine akkurat og har spurt helsepersonell men jeg føler bare de forteller meg det jeg vil høre.

Jeg ble spurt av fattern hvorfor jeg ikke hadde dame enda og sannheten er at jeg er livredd for å date, jeg har fått høre at jeg ser godt ut men trekker meg unda hvis det blir snakk om sex (nei jeg har ikke hatt sex er jomfru) for jeg er livredd og tørr ikke.

Jeg veit faen ikke hva jeg skal gjøre og er glad i foreldrene mine men klarer ikke å være rundt dem synes det blir for vondt for meg og har sitti aleine siden Januar og jeg måtte bare skrive det ned ett sted.

Nei dette er ikke noen trollpost jeg har det faktisk svært vanskelig akkurat nå og føler jeg holder på å miste familien min.

Anonymkode: 21b12...70e

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Blue81

Du har ikke liten pikk. Den er faktisk helt normal,tro det eller ei. Ikke la dette hindre deg i å date og ha det gøy. Lær deg å sette pris på nytelsen den kan gi deg og damene du har sex med. Har hatt sex med mange pikker i den størrelsen,og ikke minst masse god sex. Selv med mindre enn din har jeg hatt god sex. Siden familien din er så åpen mtp.sexprat,så hadde det kanskje vært godt å ha en prat med din far en gang dere er alene og har god tid? Fortelle ham at noe plager deg,og at du håper han kan ta deg på alvor når du skal si hva det er? Ikke la størrelsen på pikken din  dominere hele livet ditt,og la det isolere deg fra familien din. De savner deg nok,og er nok bekymret. Pikken din er mer enn stor nok for de aller fleste damer.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er 18 mann år og har vokst opp med ganske skal vi si frigjorte foreldre som er helt okei det er deres sak, men jeg ble 18 i Januar og flytta brått ut etter at jeg fikk med hybel og har ikke hatt noen særlig kontakt med dem de lurer på om det går bra med meg siden jeg ikke dukket opp i påsken har kanskje hatt en fem minutter telefon samtale med mamma siden Januar og har for det meste sitti aleine under pandemien.

Sannheten er at jeg har hatt det vanskelig siden jeg var 15 fant jeg ut at mamma og pappa er swingers og det er deres sak og dømmer dem ikke for det. men pappa og mamma prater som karer med små pikk og vitser om det  og jeg målte min og hadde bare 14cm, jeg var 17 når de kom med en sånn vits da søstra mi snakka om en kar hun datet (sex har aldri vært ett problematisk tema å diskutere ihvertfall mellom mamma og søstra mi) og kjente jeg skreik på innsida siden jeg følte de snakket om meg.

Jeg har aldri nevnt at jeg veit om swingers greia for det er som sagt ikke min business og de er voksne mennesker som har sine egne liv men kommentarene deres og måten de har vært på rundt meg har fucka med selvtillitten min som er det jeg reagerte på.

Dette er ikke en samtale jeg vil ha med foreldrene mine akkurat og har spurt helsepersonell men jeg føler bare de forteller meg det jeg vil høre.

Jeg ble spurt av fattern hvorfor jeg ikke hadde dame enda og sannheten er at jeg er livredd for å date, jeg har fått høre at jeg ser godt ut men trekker meg unda hvis det blir snakk om sex (nei jeg har ikke hatt sex er jomfru) for jeg er livredd og tørr ikke.

Jeg veit faen ikke hva jeg skal gjøre og er glad i foreldrene mine men klarer ikke å være rundt dem synes det blir for vondt for meg og har sitti aleine siden Januar og jeg måtte bare skrive det ned ett sted.

Nei dette er ikke noen trollpost jeg har det faktisk svært vanskelig akkurat nå og føler jeg holder på å miste familien min.

Anonymkode: 21b12...70e

Slapp av kompis. Du har en gjennomsnittlig penis og forsetter å vokse frem til du er ca 25. Dette går helt fint :)

Anonymkode: 7c1c1...5bd

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Synes foreldrene dine går over alle grenser. Å være så åpen om sex kan være skadelig for barna. 

Anonymkode: b713c...885

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

14 cm er gull

Anonymkode: 2327d...cca

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er 18 mann år og har vokst opp med ganske skal vi si frigjorte foreldre som er helt okei det er deres sak, men jeg ble 18 i Januar og flytta brått ut etter at jeg fikk med hybel og har ikke hatt noen særlig kontakt med dem de lurer på om det går bra med meg siden jeg ikke dukket opp i påsken har kanskje hatt en fem minutter telefon samtale med mamma siden Januar og har for det meste sitti aleine under pandemien.

Sannheten er at jeg har hatt det vanskelig siden jeg var 15 fant jeg ut at mamma og pappa er swingers og det er deres sak og dømmer dem ikke for det. men pappa og mamma prater som karer med små pikk og vitser om det  og jeg målte min og hadde bare 14cm, jeg var 17 når de kom med en sånn vits da søstra mi snakka om en kar hun datet (sex har aldri vært ett problematisk tema å diskutere ihvertfall mellom mamma og søstra mi) og kjente jeg skreik på innsida siden jeg følte de snakket om meg.

Jeg har aldri nevnt at jeg veit om swingers greia for det er som sagt ikke min business og de er voksne mennesker som har sine egne liv men kommentarene deres og måten de har vært på rundt meg har fucka med selvtillitten min som er det jeg reagerte på.

Dette er ikke en samtale jeg vil ha med foreldrene mine akkurat og har spurt helsepersonell men jeg føler bare de forteller meg det jeg vil høre.

Jeg ble spurt av fattern hvorfor jeg ikke hadde dame enda og sannheten er at jeg er livredd for å date, jeg har fått høre at jeg ser godt ut men trekker meg unda hvis det blir snakk om sex (nei jeg har ikke hatt sex er jomfru) for jeg er livredd og tørr ikke.

Jeg veit faen ikke hva jeg skal gjøre og er glad i foreldrene mine men klarer ikke å være rundt dem synes det blir for vondt for meg og har sitti aleine siden Januar og jeg måtte bare skrive det ned ett sted.

Nei dette er ikke noen trollpost jeg har det faktisk svært vanskelig akkurat nå og føler jeg holder på å miste familien min.

Anonymkode: 21b12...70e

Du kan ta det helt med ro. 14 cm er over snittet, og 85% av menn har en penis som er 16 cm eller kortere. Det er ingen som vil reagere på størrelsen din. Husk at en vagina er 10 cm i snitt dyp. Er noen få som trekker opp snittet mye, så de fleste menn har mindre penis enn deg faktigst. Men foreldrene dine virker umodne som snakker sånn forran ungene sine. 

Syns du skal prate med de om det å si hva du føler. 

Anonymkode: 80f83...6f7

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Kvinne87Rogaland

14 cm er jo helt normalt? Og det at foreldrene dine er swingers er jo deres sak, det trengel vel ikke du tenke noe på?

Det virker som om du har dårlig selvtillit ja, og har fått en slags tvangstanke om at du har liten penis og ikke er god nok (noe som ikke stemmer).

Du skriver at du får høre at du ser bra ut, og det er nok ikke noe galt med deg fysisk. Men det kan være like vanskelig å "fikse" det psykiske. 

Du bør kanskje søke hjelp. Eventuelt begynne med noe som kan gi deg mestringsfølelse og selvtillit. Begynne å trene? Begynne med klatring/kajakk/surfing/fotball osv?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Blue81 skrev (1 time siden):

Du har ikke liten pikk. Den er faktisk helt normal,tro det eller ei. Ikke la dette hindre deg i å date og ha det gøy. Lær deg å sette pris på nytelsen den kan gi deg og damene du har sex med. Har hatt sex med mange pikker i den størrelsen,og ikke minst masse god sex. Selv med mindre enn din har jeg hatt god sex. Siden familien din er så åpen mtp.sexprat,så hadde det kanskje vært godt å ha en prat med din far en gang dere er alene og har god tid? Fortelle ham at noe plager deg,og at du håper han kan ta deg på alvor når du skal si hva det er? Ikke la størrelsen på pikken din  dominere hele livet ditt,og la det isolere deg fra familien din. De savner deg nok,og er nok bekymret. Pikken din er mer enn stor nok for de aller fleste damer.

Kvinne87Rogaland skrev (33 minutter siden):

14 cm er jo helt normalt? Og det at foreldrene dine er swingers er jo deres sak, det trengel vel ikke du tenke noe på?

Det virker som om du har dårlig selvtillit ja, og har fått en slags tvangstanke om at du har liten penis og ikke er god nok (noe som ikke stemmer).

Du skriver at du får høre at du ser bra ut, og det er nok ikke noe galt med deg fysisk. Men det kan være like vanskelig å "fikse" det psykiske. 

Du bør kanskje søke hjelp. Eventuelt begynne med noe som kan gi deg mestringsfølelse og selvtillit. Begynne å trene? Begynne med klatring/kajakk/surfing/fotball osv?

TS her : Nei jeg tenkte ikke noe på det når jeg fikk vite det og tenkte bare jo mindre jeg veit om det jo bedre, fant det ut ved en tilfeldighet og i deres forsvar har de aldri diskutert det aspektet i nærheten av meg og de er ganske diskre.

Det var ikke før jeg var 16 jeg begynte å reagere på noen av kommentarene deres og de kombinert med infoen var vel det jeg reagerte på.

Og jeg trener og er aktiv så mye jeg kan under pandemien men har som sagt vært stort sett alene siden Januar.


 

Anonymkode: 21b12...70e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Blue81 skrev (1 time siden):

Du har ikke liten pikk. Den er faktisk helt normal,tro det eller ei. Ikke la dette hindre deg i å date og ha det gøy. Lær deg å sette pris på nytelsen den kan gi deg og damene du har sex med. Har hatt sex med mange pikker i den størrelsen,og ikke minst masse god sex. Selv med mindre enn din har jeg hatt god sex. Siden familien din er så åpen mtp.sexprat,så hadde det kanskje vært godt å ha en prat med din far en gang dere er alene og har god tid? Fortelle ham at noe plager deg,og at du håper han kan ta deg på alvor når du skal si hva det er? Ikke la størrelsen på pikken din  dominere hele livet ditt,og la det isolere deg fra familien din. De savner deg nok,og er nok bekymret. Pikken din er mer enn stor nok for de aller fleste damer.

Beklager ts her prøvde å sitere deg og en annen bruker men ble litt rot

Ville bare si at jeg er livredd for å snakke med pappa om det han er en overpositiv kar og jeg kjenner bare at jeg ikke er som han overhodet eller mamma for den saks skyld. helt ærlig så har alenetiden vært grei også siden jeg slipper å forholde meg til dem.

Jeg feira ikke bursdagen min foreldrene mine vill lage mat og stelle i stand feiring men jeg var ikke i humør til det stakk på burger king kjøpte meg en burger å satt på pcen den dagen og ignorerte hele 18 års dagen min, flytta ut ett par uker senere sa vel veldig lite til dem.

Jeg oppførte meg ikke som en drittunge og gjorde husarbeidet når det var min tur og tok oppvasken når det var min tur jeg ville bare ikke prate noe særlig og fikk ordna meg hybel på egenhånd, tror foreldrene mine var overraska når jeg bare flytta ut sånn plutselig hadde ikke sagt noe om at jeg skulle flytte ut så snart.

Jeg føler meg bare så unormal og utilpass når jeg var sammen med familien min som at det er noe som ikke stemmer og at jeg rett og slett ikke er en del av familien lenger.


 

Anonymkode: 21b12...70e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kvinne 31 her, og jeg kan med hånden på hjertet si at 14cm er en perfekt lengde på en manns penis. Det finnes kvinner som tenner på store peniser, men de fleste ønsker en gjennomsnittlig penis, som 14cm absolutt er. Tro det eller ei, men å bli 'bunnet' er fryktelig vondt og ubehagelig. Man får vondt, blir kvalm, og man kjenner på det lenge etter sameie.

At du har tatt avstand til dine foreldre forstår jeg godt. Du føler at de har latterliggjort noe som er en del av deg, og at du derfor ikke når opp til en standard de har satt. Det er absolutt ikke en god følelse å føle at man ikke er god nok. 

Men. Dine foreldre vil aldri være en del av ditt sexliv. De vil aldri få innsyn i ditt sexliv. Ditt sexliv er ikke deres sak og vil aldri være det.

Ikke vær redd for å ha sex. Jeg ville blitt sjeleglad om flørten min hadde en penis på 14cm. Det er en god lengde. Du trenger absolutt ikke å fokusere på penislengden din. Det du trenger å fokusere på er selvtilliten din. 

Ønsker deg alt godt

Anonymkode: 5651e...6e1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er mange som sliter med mange rare tanker på din alder. Om et par år er kanskje dette bare være et minne, og du vil huske det vagt. Det kommer til å gå bra med deg, du kommer til å klare deg fint og sannsynligvis blir forholdet til familien din normalisert.

Kanskje du bare må hoppe i det og reise hjem en tur, det blir nok værre desto lengre du venter.

Har skolen din vært åpen for undervisning, eller har du hatt hjemmeundervisning?

Sjekk ut med skole om de har har helsesøster eller sosialarbeider du kan snakke med, høres ut som du har det tungt alene med tankene. Er det første gang du snakker dette til noen i dag?

Lykke til, heier på deg.

Anonymkode: 60732...df4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har vært sammen med mannen min i 15 år og han har 13 cm penis. Vi har fantastisk sex, han gir meg også vaginale orgasmer (den eneste partneren av 9 som har gjort det). 

Det høres ut som du er deprimert egentlig, og det er hjelp å få kjære deg. Vær så snill å snakk med legen din! ❤❤

Anonymkode: b9d83...7d7

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Sjekk ut med skole om de har har helsesøster eller sosialarbeider du kan snakke med, høres ut som du har det tungt alene med tankene. Er det første gang du snakker dette til noen i dag?

TS HER : Nei har snakket med lege og fikk en time hos psykolog i februar men føler at det ikke hjelper noe særlig mamma sender meg meldinger hele tiden og lurer på hvordan det går jeg svarer å sier det går greit, men hun vet ikke at jeg har begynt å gå til psykolog.

Og fattern sendte melding å ville komme innom for ett par dager siden men jeg løy å sa at jeg var ute siden jeg egentlig ikke var klar til å prate med ham.

Bortsett fra den fem minutter telefon samtalen med mamma i tidlig i mars så har jeg kun kommunisert med dem i korte meldinger.
 

Anonymkode: 21b12...70e

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

TS HER : Nei har snakket med lege og fikk en time hos psykolog i februar men føler at det ikke hjelper noe særlig mamma sender meg meldinger hele tiden og lurer på hvordan det går jeg svarer å sier det går greit, men hun vet ikke at jeg har begynt å gå til psykolog.

Og fattern sendte melding å ville komme innom for ett par dager siden men jeg løy å sa at jeg var ute siden jeg egentlig ikke var klar til å prate med ham.

Bortsett fra den fem minutter telefon samtalen med mamma i tidlig i mars så har jeg kun kommunisert med dem i korte meldinger.
 

Anonymkode: 21b12...70e

De er bekymret for deg. De vet ikke hvorfor du har flyttet ut og distansert deg.

Har du følt at dine foreldre har vært dårlige foreldre? Eller føler du at de har vært helt ok? Jeg tror kanskje at det kan hjelpe å prate med de. Du har en usikkerhet som er bunnløs (14cm er IKKE lite), men du føler at de har en standard du ikke kan nå opp til. 

Jeg tror at om du prater med de, så vil mye komme til rette. Jeg tror du har en usikkerhet som farger forholdet til dine foreldre. Om du tidligere hadde et nært og trygt forhold til dine foreldre: prat med de.

Anonymkode: 5651e...6e1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

TS HER : Nei har snakket med lege og fikk en time hos psykolog i februar men føler at det ikke hjelper noe særlig mamma sender meg meldinger hele tiden og lurer på hvordan det går jeg svarer å sier det går greit, men hun vet ikke at jeg har begynt å gå til psykolog.

Og fattern sendte melding å ville komme innom for ett par dager siden men jeg løy å sa at jeg var ute siden jeg egentlig ikke var klar til å prate med ham.

Bortsett fra den fem minutter telefon samtalen med mamma i tidlig i mars så har jeg kun kommunisert med dem i korte meldinger.
 

Anonymkode: 21b12...70e

Så fint du tok det opp med legen din,  så du hadde bare en time hos psykolog?

Møter du opp fysisk på skole, trives du der?

Anonymkode: 60732...df4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fint du tok det opp med legen din,  så du hadde bare en time hos psykolog?

Møter du opp fysisk på skole, trives du der?

Anonymkode: 60732...df4

Joa skolen er grei den og har vært hos psykolog hver uke siden midten av februar (med unntak av ett par uker der det ble videosamtale).

Anonymkode: 21b12...70e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De er bekymret for deg. De vet ikke hvorfor du har flyttet ut og distansert deg.

Har du følt at dine foreldre har vært dårlige foreldre? Eller føler du at de har vært helt ok? Jeg tror kanskje at det kan hjelpe å prate med de. Du har en usikkerhet som er bunnløs (14cm er IKKE lite), men du føler at de har en standard du ikke kan nå opp til. 

Jeg tror at om du prater med de, så vil mye komme til rette. Jeg tror du har en usikkerhet som farger forholdet til dine foreldre. Om du tidligere hadde et nært og trygt forhold til dine foreldre: prat med de.

Anonymkode: 5651e...6e1

Jeg trodde ihvertfall at jeg hadde ett godt forhold til dem nå er jeg ikke helt sikker lenger.

Anonymkode: 21b12...70e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Joa skolen er grei den og har vært hos psykolog hver uke siden midten av februar (med unntak av ett par uker der det ble videosamtale).

Anonymkode: 21b12...70e

Da må du kanskje være tydligere til psykolog at dere må endre noe i behandlingen? Siden du ikke opplever det som hjelp? Det er jo viktig informasjon.

Anonymkode: 60732...df4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg trodde ihvertfall at jeg hadde ett godt forhold til dem nå er jeg ikke helt sikker lenger.

Anonymkode: 21b12...70e

Kan det være at dessto mer foreldrene presser på for å få kontrakt, desto mer trekker du deg unna? Virker som du har vikla deg inn i negativt tankemønster om familien din, kan det stemme. Virker heller ikke som om du klarer å ta imot råd akuratt nå? Er det noen av tilbakemeldingene som har hjulpet deg?

Anonymkode: 60732...df4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Blue81
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Beklager ts her prøvde å sitere deg og en annen bruker men ble litt rot

Ville bare si at jeg er livredd for å snakke med pappa om det han er en overpositiv kar og jeg kjenner bare at jeg ikke er som han overhodet eller mamma for den saks skyld. helt ærlig så har alenetiden vært grei også siden jeg slipper å forholde meg til dem.

Jeg feira ikke bursdagen min foreldrene mine vill lage mat og stelle i stand feiring men jeg var ikke i humør til det stakk på burger king kjøpte meg en burger å satt på pcen den dagen og ignorerte hele 18 års dagen min, flytta ut ett par uker senere sa vel veldig lite til dem.

Jeg oppførte meg ikke som en drittunge og gjorde husarbeidet når det var min tur og tok oppvasken når det var min tur jeg ville bare ikke prate noe særlig og fikk ordna meg hybel på egenhånd, tror foreldrene mine var overraska når jeg bare flytta ut sånn plutselig hadde ikke sagt noe om at jeg skulle flytte ut så snart.

Jeg føler meg bare så unormal og utilpass når jeg var sammen med familien min som at det er noe som ikke stemmer og at jeg rett og slett ikke er en del av familien lenger.


 

Anonymkode: 21b12...70e

Hei. Om dine foreldre er som de fleste andre foreldre(sett bort ifra swingingdelen) så er de faktisk betingelsesløst glade i deg. At far er en overpositiv type,betyr jo ikke at han ikke har en alvorlig side? Det er en vanskelig tid/alder du er i,på en måte voksen,og på en annen måte ikke likevel. Det er så utrolig mange tanker som svever rundt i hodet,og så mange vanskelige avgjørelser som skal taes. Jeg håper så veldig at du hopper i det,og har en samtale med far eller mor. Kanskje det er enklest med far siden han er mann? At du føler deg annerledes enn resten av familien din er ikke så uvanlig å føle på,spesielt ikke om de er veldig ' mye' ,og du er mer stille av deg. Av det jeg leser,ser jeg jo at foreldrene dine bryr seg om deg,og at de søker kontakt. Som sagt er de nok bekymret for deg,og har nok stilt seg mange spørsmål om hva som skjedde da du flyttet. Det er helt ok å ikke være helt lik som de andre i familien din,det betyr ikke at man ikke er glade i hverandre. Det jeg derimot vet,er at jo lenger tid det går før dere har en samtale,jo verre blir det for deg,og tankespinnet vil bare bli verre,og du vil distansere deg enda mer.   Ønsker deg bare alt godt,og håper du finner motet til å snakke med far/mor. Still masse spørsmål,svar på deres ,og vær åpen om hvordan du har det. Stor klem til deg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...