Mine foreldre har ødelagt selvtillitten min og de veit ikke at de har gjort det og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Kaffelarsern]

Vanskelig å gi noen gode råd her. Er hovedproblemet størrelsen på penisen din? Hvis det er det så skal jeg være dønn ærlig med deg. Vi lever i et utrolig falskt samfunn der godhetsposering og politisk korrekthet er det som gjelder. Her inne vil trolig dem aller fleste (særlig kvinner) vise hvor gode dem er, og hvor flotte verdier dem har, fortelle deg at penisstørrelsen din er helt fin, eller at størrelsen ikke har noe betydning. Ute i den virkelige verden, og på det virkelige "kjøttmarkedet" er realitetene en helt annen dessverre.

Vel vel. Jeg syns ikke du har liten penis (Men hva betyr vel det) Med 14 cm er du omtrent på det som i allefall blir oppgitt å være snittet, men du er nok under det kvinner opplever som "snittet", fordi menn med stor penis er mer attraktivt, og fordi menn med stor penis er langt mer aktive på damefronten, så vil normalen /snittet oppleves å være mer. Altså vil dem aller fleste oppleve din som liten. En viktig variabel vil være tykkelsen, da kvinner egentlig er mest opptatt av det, så hvis den er relativt tykk så er den nok helt ok for dem fleste, men hvis tykkelsen matcher lengden din vil den bli ansett som liten.

Jeg vil selvsagt ikke råde deg til å avstå fra sex, men vær veldig forsiktig med hvem du har sex med. Jeg vil anbefale deg å finne noen utenfor din vennekrets eller bekjentskapskrets, og helst fra et annet sted enn der du bor. da kvinner er utrolig stygge med menn som har liten penis, og har du tilfeldig sex men noen i bekjentskapskretsen så vil nesten garantert alle ( i allefall jentene) vite om det, og det kan være jævlig kjipt om man bor på et sted der alle kjenner alle. Jeg har dessverre opplevd det, og jeg har omtrent samme størrelse som deg. Jeg har også opplevd det på andres vegne.

Jeg legger ved et klipp av bloggeren Kristin Gjelsvik. Hun har vunnet en pris fordi hun er i mot kroppspress og mobbing ! Når man hører hva en person med slike "gode holdninger" kan få seg til å si på luften, så kan vi vel alle tenke oss hva kvinnfolk som ikke har fullt så gode holdninger( at de har vunnet pris altså) sier seg i mellom utenfor luften ! Vil bare legge til en ting : Her refereres det til mikropenis, men jeg skulle turt å vedde en årslønn på at denne personen ikke har mikropenis i virkelig forstand ! Kvinner kaller nemlig en penis for mikro etter eget forgodtbefinnende. 

 

Tar med denne også.

 

Og denne .

https://www.dagbladet.no/kjendis/reagerer-pa-penisharselas---kroppspress/72871959

[AnonymBruker]

14 cm er en flott penisstørrelse. 

Min vagina er maks 12 cm dyp. Ja har målt, og 12 cm tar den kun med dildo som er mindre i omkrets  enn de fleste peniser. 

Jeg tror jeg har en ganske vanlig dybde. Ingen menn har iallefall reagert på den. 

Jeg har også hatt kjæreste i flere år som hadde 10 cm penis. Veldig bra sex med ham. Ble slutt på grunn av at mannen ikke var tilsvarende bra som sin penis. 

Anonymkode: efe14...549

[AnonymBruker]

Kaffelarsern skrev (34 minutter siden):

Vanskelig å gi noen gode råd her. Er hovedproblemet størrelsen på penisen din? Hvis det er det så skal jeg være dønn ærlig med deg. Vi lever i et utrolig falskt samfunn der godhetsposering og politisk korrekthet er det som gjelder. Her inne vil trolig dem aller fleste (særlig kvinner) vise hvor gode dem er, og hvor flotte verdier dem har, fortelle deg at penisstørrelsen din er helt fin, eller at størrelsen ikke har noe betydning. Ute i den virkelige verden, og på det virkelige "kjøttmarkedet" er realitetene en helt annen dessverre.

Vel vel. Jeg syns ikke du har liten penis (Men hva betyr vel det) Med 14 cm er du omtrent på det som i allefall blir oppgitt å være snittet, men du er nok under det kvinner opplever som "snittet", fordi menn med stor penis er mer attraktivt, og fordi menn med stor penis er langt mer aktive på damefronten, så vil normalen /snittet oppleves å være mer. Altså vil dem aller fleste oppleve din som liten. En viktig variabel vil være tykkelsen, da kvinner egentlig er mest opptatt av det, så hvis den er relativt tykk så er den nok helt ok for dem fleste, men hvis tykkelsen matcher lengden din vil den bli ansett som liten.

Jeg vil selvsagt ikke råde deg til å avstå fra sex, men vær veldig forsiktig med hvem du har sex med. Jeg vil anbefale deg å finne noen utenfor din vennekrets eller bekjentskapskrets, og helst fra et annet sted enn der du bor. da kvinner er utrolig stygge med menn som har liten penis, og har du tilfeldig sex men noen i bekjentskapskretsen så vil nesten garantert alle ( i allefall jentene) vite om det, og det kan være jævlig kjipt om man bor på et sted der alle kjenner alle. Jeg har dessverre opplevd det, og jeg har omtrent samme størrelse som deg. Jeg har også opplevd det på andres vegne.

Jeg legger ved et klipp av bloggeren Kristin Gjelsvik. Hun har vunnet en pris fordi hun er i mot kroppspress og mobbing ! Når man hører hva en person med slike "gode holdninger" kan få seg til å si på luften, så kan vi vel alle tenke oss hva kvinnfolk som ikke har fullt så gode holdninger( at de har vunnet pris altså) sier seg i mellom utenfor luften ! Vil bare legge til en ting : Her refereres det til mikropenis, men jeg skulle turt å vedde en årslønn på at denne personen ikke har mikropenis i virkelig forstand ! Kvinner kaller nemlig en penis for mikro etter eget forgodtbefinnende. 

 

Tar med denne også.

 

Og denne .

https://www.dagbladet.no/kjendis/reagerer-pa-penisharselas---kroppspress/72871959

TS her:

Jepp så den der og er enig med deg er livredd for jeg skal bli hengt ut på samme måte som han karen hu hengte ut.

Hjelper ikke at mamma synes hun er morsom å høre på og hvis mamma tenker på samme måte så tørr jeg ihvertfall ikke å diskutere det med hu eller pappa for den saks skyld.



 

Anonymkode: 21b12...70e

[Kaffelarsern]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her:

Jepp så den der og er enig med deg er livredd for jeg skal bli hengt ut på samme måte som han karen hu hengte ut.

Hjelper ikke at mamma synes hun er morsom å høre på og hvis mamma tenker på samme måte så tørr jeg ihvertfall ikke å diskutere det med hu eller pappa for den saks skyld.



 

Anonymkode: 21b12...70e

Nei jeg ser den, og jeg tror vel ikke akkurat at det vil komme noe godt ut av å diskutere penisstørrelsen din med dine foreldre, Men du må ikke være for negativ heller da, for det er ikke absolutt alle kvinnfolk som er sånn....men det er nok et klart flertall dessverre. Finn noen på tinder eller lignende som du ikke har felles venner med, og som bor et stykke unna, for da betyr ikke eventuelle baksnakkelser noe særlig  Også må du huske at det ikke er noe galt med deg. Du har en helt vanlig størrelse. Jeg er endel år eldre enn deg og jeg håper du setter pris at jeg er ærlig, og ikke sier det du kanskje "helst vil høre" .

[AnonymBruker]

Kaffelarsern skrev (2 minutter siden):

Nei jeg ser den, og jeg tror vel ikke akkurat at det vil komme noe godt ut av å diskutere penisstørrelsen din med dine foreldre, Men du må ikke være for negativ heller da, for det er ikke absolutt alle kvinnfolk som er sånn....men det er nok et klart flertall dessverre. Finn noen på tinder eller lignende som du ikke har felles venner med, og som bor et stykke unna, for da betyr ikke eventuelle baksnakkelser noe særlig  Også må du huske at det ikke er noe galt med deg. Du har en helt vanlig størrelse. Jeg er endel år eldre enn deg og jeg håper du setter pris at jeg er ærlig, og ikke sier det du kanskje "helst vil høre" .

Nei mann er ikke sur og setter pris på ærligheten

Anonymkode: 21b12...70e

[Kaffelarsern]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Nei mann er ikke sur og setter pris på ærligheten

Anonymkode: 21b12...70e

Det er bra  Jeg har ikke samvittighet til å bygge opp din selvtillit på falske premisser, for at du så skal få den virkelige verden slengt steinhardt i tryne. Da jeg var på din alder lot jeg meg lure av såkalte seksualrådgivere på nett, der det var innsendere som lurte på mye av det samme som meg ang penisstørrelse. Svarene var sikkert godt ment, men angrer i dag på at jeg fulgte dem.

slik som denne. Blir liksom litt for dumt. hensikten var vel mest å få menn med liten penis til å handle Cupidio, sleipe jævler. 

Svar: Lille venn, menn med liten penis har større suksess i senga enn de med stor penis! Kvinner kan fantaserer om de store, men har best sex med de små. Så dette kan du bare glede deg til!. Dersom likevel , som en variasjon, har lyst til å ha litt større penis av og til, kan du ta på deg en penisring av skinn, .f.eks. Den får du tak i på Kondomeriet, evt best den på nettet gjennom Cupido, eller gjennom Cupido-bladet som du får kjøpt på Narvesen. Lykke til!

https://www.adressa.no/forbruker/sexogsamliv/leksikon/2005/09/01/PENISSTØRRELSE-2106076.ece

Endret 23. april 2021 av Kaffelarsern

[AnonymBruker]

Kaffelarsern og Ts: Jeg er en kvinne på 50 år som har ligget med flere hundre menn. Jeg er i swingers- og bdsm-miljøet og har hatt mange lekepartnere, i tillegg til 16 kjærester og ørti one night stands.

Saken er at det eneste jeg har lagt merke til av penisstørrelser er at to hadde små, type 8-9 cm og 4 hadde stor,  Sannsynligvis over 20 cm. 

Resten har jeg bare opplevd som middels store. Tror dere virkelig en kvinne merker forskjell på 13 eller 15 cm inne i skjeden? Omkrets på 11 eller 12,5? Vi gjør ikke det. De færreste har så godt øyemål at de klarer å se forskjellen heller. Man merker det bare når vedkommende har en gigantisk penis eller en veldig liten.

Hvor god sexen har vært har egentlig bare handlet om en ting: hvor tiltrukket jeg har vært av mannen. Det har ikke handlet om penisstørrelsen hans. Jeg kjenner heller ingen kvinner som synes at dette er det viktigste når de skal velge kjæreste, og jeg har snakket åpent om sex med mange. 

Noen ganger kan det kjennes deilig ut at sexen blir litt røff og hard, da har mannen brukt en penismansjett for å få mer tykkelse hvis han ikke har hatt veldig tykk penis (noe de færreste menn har) sånn at det blir mer motstand og litt godtvondt.

Det er viktig at sex skal være noe fint og morsomt. Det skal ikke være sånn at det blir dødsens alvor og krav om så og så mange centimeter. Nesten ingen menn eller kvinner er sånn, de fleste vil bare være nær den personen de liker og er glad i.

Anonymkode: 44854...ff6

[AnonymBruker]

Om jeg forstår det riktig så er det vitsene deres om "små pikker" som har ødelagt selvtilliten din? Jeg antar jo at vitsene ikke oppga antall cm? For du har jo ikke liten pikk, den er helt normal. Dette er jo ikke noe folk sier for å være hygglige, forskning underbygger det.

Det er ikke pent av foreldrene dine å spøke om slikt, om du med normal penis blir såret, så tenk på de som faktisk har mikropenis. Men når du er normal, så kan jo foreldrene dine virkelig ikke ane at de sårer deg.

Håper psykologen  får ryddet i dette, for her synes jeg ikke foreldrene dine har gjort noe galt (utover dårlige vitser). Vil kanskje tro at spøkene bare traff veldig dårlig hos en usikker tenåring, og kjedelig om det skal ødelegge forholdet deres.

Anonymkode: 65ffe...e1c

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du reflekterer godt og jobber med deg selv. Det er nok litt tyngre å gå gjennom den perioden du er i nå enn for den jevne tenåring/unge voksne mtp koronarestriksjoner. 

Fra innleggene du skriver tror jeg du kommer godt ut av dette og om noen år er du voksen, trygg i deg selv og har ett godt forhold til familien din. 

(ikke hør på kaffelarsern, han leter fortsatt) 

Jeg hadde også en periode på din alder ca der jeg fant meg selv. For meg var det å ta plass i sosiale sammenhenger og det å våge å prestere godt og vise frem resultater på skolen/ på jobb det jeg slet med. (Var supersjenert og rødmet bare noen så i min retning, skyldte det på min mor) 

Anonymkode: dee3d...870

[AnonymBruker]

14cm er mer enn godt nok😊 min samboers er 16 og det gjør vondt i ulike stillinger. 
 

De holdingene som foreldrene dine spyr utav seg burde de holdt for seg selv. Det er jo mobbing! 
 

Skjønner at dette plager deg, men du skal ikke være redd for de 14! Veldig mange kvinner ønsker heller en på 14 enn en på 18. At damer er opptatt av lange store peniser er bare tull!

Anonymkode: 72f1c...7cd

[AnonymBruker]

Blue81 skrev (18 timer siden):

Hei. Om dine foreldre er som de fleste andre foreldre(sett bort ifra swingingdelen) så er de faktisk betingelsesløst glade i deg. At far er en overpositiv type,betyr jo ikke at han ikke har en alvorlig side? Det er en vanskelig tid/alder du er i,på en måte voksen,og på en annen måte ikke likevel. Det er så utrolig mange tanker som svever rundt i hodet,og så mange vanskelige avgjørelser som skal taes. Jeg håper så veldig at du hopper i det,og har en samtale med far eller mor. Kanskje det er enklest med far siden han er mann? At du føler deg annerledes enn resten av familien din er ikke så uvanlig å føle på,spesielt ikke om de er veldig ' mye' ,og du er mer stille av deg. Av det jeg leser,ser jeg jo at foreldrene dine bryr seg om deg,og at de søker kontakt. Som sagt er de nok bekymret for deg,og har nok stilt seg mange spørsmål om hva som skjedde da du flyttet. Det er helt ok å ikke være helt lik som de andre i familien din,det betyr ikke at man ikke er glade i hverandre. Det jeg derimot vet,er at jo lenger tid det går før dere har en samtale,jo verre blir det for deg,og tankespinnet vil bare bli verre,og du vil distansere deg enda mer.   Ønsker deg bare alt godt,og håper du finner motet til å snakke med far/mor. Still masse spørsmål,svar på deres ,og vær åpen om hvordan du har det. Stor klem til deg. 

Hei TS her fattern inviterte seg selv til meg idag fordi han vill at vi skulle prate og jeg sa greit og det gikk ikke helt bra for å si det mildt jeg prøvde å unngå temaet så godt som jeg kunne ved å si at jeg har hatt det travelt og andre unnskyldninger, men han presset på å ville vite hva som var gærent siden han og mamma var svært bekymret.

Og til slutt bare eksploderte jeg og jeg bare brølte til ham og la ut om at jeg viste om swinger greia siden jeg var 15 og at jeg holdt kjeft og ikke blandet meg i det, men jeg at jeg har følt at deres måte å snakke om andre på hadde ødelagt selvtillitten min og at jeg har ventet i to jævla år bare på å komme meg vekk fra dem.

At jeg var drittlei spørsmålene hans om jeg hadde fått meg kjæreste og at jeg aldri hadde vært med ei jente fordi deres kommentarer hadde gjort meg livredd for alt som het dating osv osv.

At jeg gikk til psykolog hver uke for å prøve å takle tilværelsen som jeg ikke kunne gjøre før jeg ble myndig uten å involvere dem.

La oss si det var to år med sinne som jeg ikke viste jeg hadde som bare kom ut og ba vel han og mamma om å dra til helvete fordi jeg har hatt nok toxic folk i livet mitt.

Han gikk ifra å være irritert på meg når han kom inn hos meg men etter den utblåsningen min (hadde vel aldri blåst ut mot ham på den måten før) prøvde han bare å finne orda og viste plutselig ikke hva han skulle si.

Jeg ba ham bare om å gå noe han gjorde og meldingene fra muttern har tikket inn på messenger de siste to timene.

Men bare sa jeg orker ikke mer la meg bare være.

Anonymkode: 21b12...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det høres ut som om du reflekterer godt og jobber med deg selv. Det er nok litt tyngre å gå gjennom den perioden du er i nå enn for den jevne tenåring/unge voksne mtp koronarestriksjoner. 

Fra innleggene du skriver tror jeg du kommer godt ut av dette og om noen år er du voksen, trygg i deg selv og har ett godt forhold til familien din. 

(ikke hør på kaffelarsern, han leter fortsatt) 

Jeg hadde også en periode på din alder ca der jeg fant meg selv. For meg var det å ta plass i sosiale sammenhenger og det å våge å prestere godt og vise frem resultater på skolen/ på jobb det jeg slet med. (Var supersjenert og rødmet bare noen så i min retning, skyldte det på min mor) 

Anonymkode: dee3d...870

Nja jeg tror forholdet mitt til foreldrene mine er over etter i dag og helt ærlig jeg tror det er for det beste.

 

Anonymkode: 21b12...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

14cm er mer enn godt nok😊 min samboers er 16 og det gjør vondt i ulike stillinger. 
 

De holdingene som foreldrene dine spyr utav seg burde de holdt for seg selv. Det er jo mobbing! 
 

Skjønner at dette plager deg, men du skal ikke være redd for de 14! Veldig mange kvinner ønsker heller en på 14 enn en på 18. At damer er opptatt av lange store peniser er bare tull!

Anonymkode: 72f1c...7cd

Etter hva jeg har lest både her inne og hva jeg har hørt andre si tror jeg ikke dette stemmer.

Anonymkode: 21b12...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det høres ut som om du reflekterer godt og jobber med deg selv. Det er nok litt tyngre å gå gjennom den perioden du er i nå enn for den jevne tenåring/unge voksne mtp koronarestriksjoner. 

Fra innleggene du skriver tror jeg du kommer godt ut av dette og om noen år er du voksen, trygg i deg selv og har ett godt forhold til familien din. 

(ikke hør på kaffelarsern, han leter fortsatt) 

Jeg hadde også en periode på din alder ca der jeg fant meg selv. For meg var det å ta plass i sosiale sammenhenger og det å våge å prestere godt og vise frem resultater på skolen/ på jobb det jeg slet med. (Var supersjenert og rødmet bare noen så i min retning, skyldte det på min mor) 

Anonymkode: dee3d...870

Jeg tror kanskje @Kaffelarsern er den eneste her inne som faktisk har vært ærlig med meg fordi mye av det han fortalte kjenner jeg igjen har jeg sett det skje med andre gutter på min alder.

Og når mine foreldre er sånn også da kan jeg liksågodt kutte ut dem ut så slipper jeg noe mer av det er man ikke god nok så er man ikke god nok.

Anonymkode: 21b12...70e

[AnonymBruker]

TS her jeg hadde som sagt en samtale med pappa som ikke gikk bra idag (står forklart i post nummer 31 her i tråden) jeg eksploderte til ham og har egentlig bare bestemt meg for å kutte ut begge foreldrene mine jeg føler at det er kun en her i tråden som har vært ærlig med meg og han vil jeg takke.

Jeg skal fortsette i terapi men tror ikke jeg orker noe mer av foreldrene mine og må bare prøve å takle tilværelsen alene så godt som jeg kan.

Jeg vil egentlig bare reise langt vekk men kan ikke det nå pga av pandemien og skole så jeg må vel bare bite tenna sammen i noen måneder kanskje ett år til.

Så jeg ville egentlig ville bare dele noen tanker rundt dette og jeg føler at man får det samme svaret nei da man er god nok samtidig som alle rundt deg sier noe annet så jeg er vel bare forvirra over om jeg passer inn noe sted lenger.

 

Anonymkode: 21b12...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei TS her fattern inviterte seg selv til meg idag fordi han vill at vi skulle prate og jeg sa greit og det gikk ikke helt bra for å si det mildt jeg prøvde å unngå temaet så godt som jeg kunne ved å si at jeg har hatt det travelt og andre unnskyldninger, men han presset på å ville vite hva som var gærent siden han og mamma var svært bekymret.

Og til slutt bare eksploderte jeg og jeg bare brølte til ham og la ut om at jeg viste om swinger greia siden jeg var 15 og at jeg holdt kjeft og ikke blandet meg i det, men jeg at jeg har følt at deres måte å snakke om andre på hadde ødelagt selvtillitten min og at jeg har ventet i to jævla år bare på å komme meg vekk fra dem.

At jeg var drittlei spørsmålene hans om jeg hadde fått meg kjæreste og at jeg aldri hadde vært med ei jente fordi deres kommentarer hadde gjort meg livredd for alt som het dating osv osv.

At jeg gikk til psykolog hver uke for å prøve å takle tilværelsen som jeg ikke kunne gjøre før jeg ble myndig uten å involvere dem.

La oss si det var to år med sinne som jeg ikke viste jeg hadde som bare kom ut og ba vel han og mamma om å dra til helvete fordi jeg har hatt nok toxic folk i livet mitt.

Han gikk ifra å være irritert på meg når han kom inn hos meg men etter den utblåsningen min (hadde vel aldri blåst ut mot ham på den måten før) prøvde han bare å finne orda og viste plutselig ikke hva han skulle si.

Jeg ba ham bare om å gå noe han gjorde og meldingene fra muttern har tikket inn på messenger de siste to timene.

Men bare sa jeg orker ikke mer la meg bare være.

Anonymkode: 21b12...70e

Hvis det er sånn at det er to års frustrasjon som har bygget seg opp og du ikke har sagt noe, så er det ikke så rart at du har følt det som du gjør. Som du skriver så var det mer sinne der enn du skjønte. 

Man kan faktisk også bli syk av å ikke si hva man mener. Akuratt nå vet du ikke hvor du hører til, men det finner du ut av etterhvert. Det er ikke uvanlig å ha mindre kontakt med familie i perioder, jeg tror du kommer til å finne ut av det etterhvert.  Mange sliter på din alder på grunn av forskjellige ting, sånn er det å bli voksen..

Så bra du bare sa alt du tenkte i dag, selv om hele episoden var ubehagelig, tror det er steg i riktig retning.

Anonymkode: 60732...df4

[Årolilja]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

TS her jeg hadde som sagt en samtale med pappa som ikke gikk bra idag (står forklart i post nummer 31 her i tråden) jeg eksploderte til ham og har egentlig bare bestemt meg for å kutte ut begge foreldrene mine jeg føler at det er kun en her i tråden som har vært ærlig med meg og han vil jeg takke.

Jeg skal fortsette i terapi men tror ikke jeg orker noe mer av foreldrene mine og må bare prøve å takle tilværelsen alene så godt som jeg kan.

Jeg vil egentlig bare reise langt vekk men kan ikke det nå pga av pandemien og skole så jeg må vel bare bite tenna sammen i noen måneder kanskje ett år til.

Så jeg ville egentlig ville bare dele noen tanker rundt dette og jeg føler at man får det samme svaret nei da man er god nok samtidig som alle rundt deg sier noe annet så jeg er vel bare forvirra over om jeg passer inn noe sted lenger.

 

Anonymkode: 21b12...70e

Du er nok litt konfliktsky, og synes kanskje det er ubehagelig å konfrontere foreldrene dine. Derfor har du mest lyst til å flykte/distansere deg fra situasjonen. Stemmer det?

Selv om det ikke føles sånn nå, tror jeg det var bra at du rensket luften med faren din i dag. Ingen er jo tankelesere, og det er ikke sikkert foreldrene dine har forstått hva som har foregått de siste par årene, siden det ikke har blitt kommunisert før. Du skriver at du opplever spesielt faren din som ubehagelig munter og selvsikker. Kan det være en slags maske han tar på seg, fordi han ikke har visst helt hvordan han skal nå inn til deg?

Jeg håper ikke du velger å kutte foreldrene dine helt ut. Selv om de ikke er perfekte, høres det ut som at de bryr seg om deg og er glad i deg. De ønsker nok det beste for deg, men trenger din hjelp til å møte deg på en god måte. Vær åpen, snakk med dem når ting oppstår, ikke hold ting inne. Fortell dem hva du trenger fra dem, og hva du liker og ikke liker at de gjør. Det er lov å be om litt tid/pause hvis du har behov for det. Men kommuniser!

Det høres ut som at dårlig selvtillitt er hovedproblemet, og det er ikke noe å skamme seg over. Det kan godt hende at de kan støtte deg i det hvis du lar dem slippe til. Foreldrene dine har også være 18 år en gang, og selv om de virker selvsikre nå, kan det godt hende saken var en annen da de selv var tenåringer. 

Du trenger ikke å stresse med dette med dating og sex. Gjennomsnittelig debutalder for sex hos gutter, er faktisk ca 18 år. Så du er på ingen måte sent ute. Personlig tenker jeg uansett at det er bedre med ingen erfaring enn dårlig erfaring i bagasjen. Den dagen du treffer den rette personen, tror jeg det kommer til å føles naturlig å ta det neste steget. Det skal jo helst være en person du føler deg trygg på, og som du kan være ærlig og åpen med. Ingen er verdensmestere første gang, og dere kan lære sammen. Det tar tid å finne ut hva som fungerer og hva hverandre liker.

Lengde på penis er ikke noe jeg tenker på, og du har en helt normal størrelse. Porno viser noe annet, men det er ikke representativt for virkeligheten. Husk at mange jenter også har sine usikkerheter. Hvis du blir glad i ei jente, er det jo ikke fordi at hun er 100% perfekt, men fordi hun er seg selv. Du ville jo tatt i mot hele henne, både hennes styrker og "mangler". Dette samme gjelder jo også motsatt vei.

Jeg tror du gjør lurt i å jobbe med å bli mer komfortabel med deg selv. Selvtillit er sexy. Fake it until you make it. Hva liker du med deg selv? Hva er du god til? Hva liker du å drive med? Fokuser på dette. Ikke bruk energi på å bekymre deg for hva andre eventuelt synes, det viktigste er hva du selv tenker. Bruk tid med personer som bygger deg opp. Har du gode venner du kan henge med? Hvordan går det på skolen? Kanskje du kunne utviklet deg selv litt gjennom å få deg en deltidsjobb, eller trappe opp treningen? I arbeidslivet må man forholde seg til andre mennesker, og man lærer seg å ta ansvar. Jeg tror mange unge (og eldre) vokser veldig på å komme seg i arbeid.

Til slutt vil jeg bare si: ta det helt med ro. Selv om du kanskje stresser med at du er blitt myndig og føler at du må ha alt på plass, så er det ikke slik. Du er bare 18 år, og har hele livet foran deg. Man lærer så lenge man lever. Love life and be free.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis det er sånn at det er to års frustrasjon som har bygget seg opp og du ikke har sagt noe, så er det ikke så rart at du har følt det som du gjør. Som du skriver så var det mer sinne der enn du skjønte. 

Man kan faktisk også bli syk av å ikke si hva man mener. Akuratt nå vet du ikke hvor du hører til, men det finner du ut av etterhvert. Det er ikke uvanlig å ha mindre kontakt med familie i perioder, jeg tror du kommer til å finne ut av det etterhvert.  Mange sliter på din alder på grunn av forskjellige ting, sånn er det å bli voksen..

Så bra du bare sa alt du tenkte i dag, selv om hele episoden var ubehagelig, tror det er steg i riktig retning.

Anonymkode: 60732...df4

Jeg var ikke snill men jeg vil egentlig bare komme meg vekk fra der jeg bor akkurat nå (lite sted) kjenner jeg så når sommeren kommer så skal søke meg inn på en annen videregående skole litt lengre unna (80 mil unda egentlig).

Årolilja skrev (19 minutter siden):

Du er nok litt konfliktsky, og synes kanskje det er ubehagelig å konfrontere foreldrene dine. Derfor har du mest lyst til å flykte/distansere deg fra situasjonen. Stemmer det?

Selv om det ikke føles sånn nå, tror jeg det var bra at du rensket luften med faren din i dag. Ingen er jo tankelesere, og det er ikke sikkert foreldrene dine har forstått hva som har foregått de siste par årene, siden det ikke har blitt kommunisert før. Du skriver at du opplever spesielt faren din som ubehagelig munter og selvsikker. Kan det være en slags maske han tar på seg, fordi han ikke har visst helt hvordan han skal nå inn til deg?

Jeg håper ikke du velger å kutte foreldrene dine helt ut. Selv om de ikke er perfekte, høres det ut som at de bryr seg om deg og er glad i deg. De ønsker nok det beste for deg, men trenger din hjelp til å møte deg på en god måte. Vær åpen, snakk med dem når ting oppstår, ikke hold ting inne. Fortell dem hva du trenger fra dem, og hva du liker og ikke liker at de gjør. Det er lov å be om litt tid/pause hvis du har behov for det. Men kommuniser!

Det høres ut som at dårlig selvtillitt er hovedproblemet, og det er ikke noe å skamme seg over. Det kan godt hende at de kan støtte deg i det hvis du lar dem slippe til. Foreldrene dine har også være 18 år en gang, og selv om de virker selvsikre nå, kan det godt hende saken var en annen da de selv var tenåringer. 

Du trenger ikke å stresse med dette med dating og sex. Gjennomsnittelig debutalder for sex hos gutter, er faktisk ca 18 år. Så du er på ingen måte sent ute. Personlig tenker jeg uansett at det er bedre med ingen erfaring enn dårlig erfaring i bagasjen. Den dagen du treffer den rette personen, tror jeg det kommer til å føles naturlig å ta det neste steget. Det skal jo helst være en person du føler deg trygg på, og som du kan være ærlig og åpen med. Ingen er verdensmestere første gang, og dere kan lære sammen. Det tar tid å finne ut hva som fungerer og hva hverandre liker.

Lengde på penis er ikke noe jeg tenker på, og du har en helt normal størrelse. Porno viser noe annet, men det er ikke representativt for virkeligheten. Husk at mange jenter også har sine usikkerheter. Hvis du blir glad i ei jente, er det jo ikke fordi at hun er 100% perfekt, men fordi hun er seg selv. Du ville jo tatt i mot hele henne, både hennes styrker og "mangler". Dette samme gjelder jo også motsatt vei.

Jeg tror du gjør lurt i å jobbe med å bli mer komfortabel med deg selv. Selvtillit er sexy. Fake it until you make it. Hva liker du med deg selv? Hva er du god til? Hva liker du å drive med? Fokuser på dette. Ikke bruk energi på å bekymre deg for hva andre eventuelt synes, det viktigste er hva du selv tenker. Bruk tid med personer som bygger deg opp. Har du gode venner du kan henge med? Hvordan går det på skolen? Kanskje du kunne utviklet deg selv litt gjennom å få deg en deltidsjobb, eller trappe opp treningen? I arbeidslivet må man forholde seg til andre mennesker, og man lærer seg å ta ansvar. Jeg tror mange unge (og eldre) vokser veldig på å komme seg i arbeid.

Til slutt vil jeg bare si: ta det helt med ro. Selv om du kanskje stresser med at du er blitt myndig og føler at du må ha alt på plass, så er det ikke slik. Du er bare 18 år, og har hele livet foran deg. Man lærer så lenge man lever. Love life and be free.

Jeg gikk kanskje litt for langt under oppblåsningen min mot pappa jeg spurte om han var sikker på at han var faren slik dere holdt på som jaggu kunne ha forklart litt sa jeg.

Jeg har allerede skrevet melding til mamma om at 17 mai middagen (en tradisjon hos oss) er jeg ikke interessert i være med på som blir første året jeg ikke har deltatt synes det bare er kleint uansett og det syntes jeg før noe av dette begynte.

Og jeg har hatt deltidsjobber siden jeg var 15 (har en nå også og tjener ved siden av studiene) har vel funnet ut av jeg er vel mer praktisk anlagt enn mine akademiker foreldre, jeg skal ta fagbrev istedet for universitet som igjen skuffet mine foreldre.

De ville at jeg skulle gå på universitet men jeg holder på med IKT service fag istedet, vil heller ha fagbrev og jobb om tre år istedet for massivt studielån og ett papir som mine foreldre kan skryte av.

Jeg har aldri hatt problemer med å relatere til andre mennesker i en jobb sammenheng og lærte profesjonell høflighet når jeg var 15 år og betydningen av det.

Så nok en skuffelse for dem antar jeg familens sorte får er vel utrykket, akademiker foreldre med en sønn med fagbrev istedet for en mastergrad som de kan skryte av til vennene sine.

Helt ærlig jeg orker ikke mer av dem for jeg innså noe idag etter at jeg prata med pappa jeg kan faktisk ikke fordra dem.

Søstern min er samme som dem miss perfect universitets student en tro kopi av mamma reine stepford wives syndromet hvis du har sett den filmen.

Så jeg skal fokusere på jobben, studiene og fagbrevet mitt så kan de gjøre hva de vil jeg i motsetning til søsteren trygler ikke mamma og pappa om penger slik hun gjør jeg tjener mine egne.






 

Anonymkode: 21b12...70e

[Kaffelarsern]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror kanskje @Kaffelarsern er den eneste her inne som faktisk har vært ærlig med meg fordi mye av det han fortalte kjenner jeg igjen har jeg sett det skje med andre gutter på min alder.

Og når mine foreldre er sånn også da kan jeg liksågodt kutte ut dem ut så slipper jeg noe mer av det er man ikke god nok så er man ikke god nok.

Anonymkode: 21b12...70e

Takk for det du  

[AnonymBruker]

Årolilja skrev (21 timer siden):

Du er nok litt konfliktsky, og synes kanskje det er ubehagelig å konfrontere foreldrene dine. Derfor har du mest lyst til å flykte/distansere deg fra situasjonen. Stemmer det?

Selv om det ikke føles sånn nå, tror jeg det var bra at du rensket luften med faren din i dag. Ingen er jo tankelesere, og det er ikke sikkert foreldrene dine har forstått hva som har foregått de siste par årene, siden det ikke har blitt kommunisert før. Du skriver at du opplever spesielt faren din som ubehagelig munter og selvsikker. Kan det være en slags maske han tar på seg, fordi han ikke har visst helt hvordan han skal nå inn til deg?

Jeg håper ikke du velger å kutte foreldrene dine helt ut. Selv om de ikke er perfekte, høres det ut som at de bryr seg om deg og er glad i deg. De ønsker nok det beste for deg, men trenger din hjelp til å møte deg på en god måte. Vær åpen, snakk med dem når ting oppstår, ikke hold ting inne. Fortell dem hva du trenger fra dem, og hva du liker og ikke liker at de gjør. Det er lov å be om litt tid/pause hvis du har behov for det. Men kommuniser!

Det høres ut som at dårlig selvtillitt er hovedproblemet, og det er ikke noe å skamme seg over. Det kan godt hende at de kan støtte deg i det hvis du lar dem slippe til. Foreldrene dine har også være 18 år en gang, og selv om de virker selvsikre nå, kan det godt hende saken var en annen da de selv var tenåringer. 

Du trenger ikke å stresse med dette med dating og sex. Gjennomsnittelig debutalder for sex hos gutter, er faktisk ca 18 år. Så du er på ingen måte sent ute. Personlig tenker jeg uansett at det er bedre med ingen erfaring enn dårlig erfaring i bagasjen. Den dagen du treffer den rette personen, tror jeg det kommer til å føles naturlig å ta det neste steget. Det skal jo helst være en person du føler deg trygg på, og som du kan være ærlig og åpen med. Ingen er verdensmestere første gang, og dere kan lære sammen. Det tar tid å finne ut hva som fungerer og hva hverandre liker.

Lengde på penis er ikke noe jeg tenker på, og du har en helt normal størrelse. Porno viser noe annet, men det er ikke representativt for virkeligheten. Husk at mange jenter også har sine usikkerheter. Hvis du blir glad i ei jente, er det jo ikke fordi at hun er 100% perfekt, men fordi hun er seg selv. Du ville jo tatt i mot hele henne, både hennes styrker og "mangler". Dette samme gjelder jo også motsatt vei.

Jeg tror du gjør lurt i å jobbe med å bli mer komfortabel med deg selv. Selvtillit er sexy. Fake it until you make it. Hva liker du med deg selv? Hva er du god til? Hva liker du å drive med? Fokuser på dette. Ikke bruk energi på å bekymre deg for hva andre eventuelt synes, det viktigste er hva du selv tenker. Bruk tid med personer som bygger deg opp. Har du gode venner du kan henge med? Hvordan går det på skolen? Kanskje du kunne utviklet deg selv litt gjennom å få deg en deltidsjobb, eller trappe opp treningen? I arbeidslivet må man forholde seg til andre mennesker, og man lærer seg å ta ansvar. Jeg tror mange unge (og eldre) vokser veldig på å komme seg i arbeid.

Til slutt vil jeg bare si: ta det helt med ro. Selv om du kanskje stresser med at du er blitt myndig og føler at du må ha alt på plass, så er det ikke slik. Du er bare 18 år, og har hele livet foran deg. Man lærer så lenge man lever. Love life and be free.

Hei TS her en oppdatering: Jeg dro hjem å hadde en rolig samtale med mamma idag pappa valgte å la meg og henne snakke alene.

Jeg bare sa at jeg trodde det var lurt vi bare unngikk kontakt i fremtiden og sa at jeg ikke følte jeg var en del av familien lenger og at jeg hadde slitt med selvtillitten og har hatt det vanskelig siden jeg var 16 år.

Jeg var også ærlig om at kommentarene deres gikk jævlig inn på meg og at jeg nå går i terapi for å bearbeide det.

Hun serverte at jeg er god nok som jeg er regla men hun skjønte fort at jeg ikke kjøpte den forklaringen etter de kommentarne hun hadde sagt om andre.

Jeg sa bare at tankene jeg har hatt inkluderte bare å være alene resten av livet fordi jeg vil ikke risikere treffe på noen som er som deg, å bli gjort narr av.

Jeg sa også at jeg skulle fullføre førståret på videregående men vurderte å flytte 80 mil unda på sommeren og ta resten av videregående der.

Jeg sa også at jeg skjønte ikke hvorfor hun og pappa på død og liv ville ha kontakt jeg er jo bare en taper ifølge deres syn.

Så sa hun at de var jo glade i meg jeg sa bare at det trodde jeg ikke på lenger.

Dere har jo søster sa jeg hun som er gullungen jeg var tydeligvis ikke god nok for deres glansbilde.

Og så kom vi til det hun egentlig lurte på om jeg hadde nevnt swinging delen til noen andre jeg sa nei ikke min sak og hadde ikke akkurat lyst til at hele byen skulle få vite om det heller.

Jeg sa bare at denne samtalen handlet vel aldri om meg gjorde det vel ?

Men at du og pappa ville bare forsikre dere på jeg ikke hadde sagt eller hadde tenkt å si noe om deres hobby ?

Jeg sa bare slapp av har ikke tenkt å si noe trenger faen ikke å bli gjort narr av ytterligere sa jeg.

Men så begynte hun nei nei det var ikke derfor og da stirra jeg henne rett i øya og hun bare så ned og da viste jeg at de kunne ikke ha gitt mer faen i meg.

Jeg bare henta tingene mine som jeg hadde på rommet blokkerte dem begge på FB og på telefonen så det var det nå er jeg alene.

Hva faen har jeg gjort for å ende opp i en sånn familie altså ??

 

Anonymkode: 21b12...70e