Noen her som ikke har gjort særlig under pandemien?

[AnonymBruker]

Dere som ikke kan ha hjemmekontor, hva gjør dere? Er jeg alene om å virkelig slite med å finne noe å liksom finne mening i? Jeg tror jeg lider av mild apati. Jeg setter i gang med ting men så blir jeg sånn "hva skal jeg finne på når jeg er ferdig med dette egentlig?" så lar jeg være fordi jeg ikke vil bli ferdig med det, som feks rydding. Jeg bruker Duolingo, men litt for lite. Seter på bakgrunnmusikk mens jeg skriver på forum og diskuterer synspunkter med folk, er innom finn og ser om det selges noe brukt til rimelig pris (som jeg trenger), er innom forskjellige nettbutikker og ser hva de har, tenker over alt jeg burdte gjort, får litt angst, rydder, vakser ovnen, kaffetraktern, brødristeren, mobildekselet, badet, men dette er veldig fordelt. Spiser litt og opp igjen på pcn. Eneste som høres bra ut her, er at jeg ikke har sittet siden kl 14 (fordi jeg spiste) og før der har jeg ikke sittet siden 9 (frokost).. jeg står og skriver på pc og rydder, bretter håndklær, tørker støv..så går jeg tilbake hit. Ser ut, har kun sett 2 personer gå tur utenfor her. 1 med hund og 1 med barnevogn. Og jeg bor sentralt. Jeg pleier å gå på kvelden, da går jeg i flere timer og ser ikke et eneste menneske gå, alle kjører.
Så, hva gjør folk? 
 

Anonymkode: 9a8d6...499

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Spiller litt på PCen, leser forum, prøver å gå meg en liten tur av og til. Ingen motivasjon til å lage meg ordentlig mat, blir for det meste noe veldig lettvint. Prøver å passe på personlig hygiene, holde det greit i heimen. 

Men dagene går i ett. Det er kun min egen "skyld" at jeg ikke gjør noe mer ut av dagene. Kjenner jo at jeg er litt rastløs. Klarer bare ikke å finne noe særlig mening i noen av ideene jeg får. Så da orker jeg ikke. Kanskje latskap, kanskje depresjon, kanskje bare den typiske korona-psyken. Vet ikke. 

Men håper på lysere tider, satser på en mer innholdsrik sommer ☺️

Anonymkode: f89b6...e9d

[Gjest laPistola]

Jeg synes jeg har gjort masse. Sett alt som er mulig og se på Netflix og HBO, begynt og spille masse onlinespill, involvert meg i alle mulige diskusjoner på fb og lagt på meg 8 kg av junkfood levert på døra. Jeg tenker at « jobben « min nå er og få tiden til og gå, og være lite bevegelig. Innimellom tenker jeg at livet virker litt meningsløst og at jeg er lat , men stort sett at dette er en midlertidig og at det vil bli masse tid til og rase rundt i tidsklemma senere. Det jeg har lært om meg selv er at jo mindre jeg har og gjøre, jo mindre får jeg gjort. Hvis jeg ikke «må»  trene og vaske badet før jeg skal på jobb, kan jeg like gjerne utsette det til i morgen 😅 veldig merkelig, men det virker som det er normalt. 

[AnonymBruker]

Jeg spiller på PC og Playstation. Har alltid vært en gamer, og derfor kjeder jeg meg ALDRI.

Anonymkode: 51056...d18

[Gjest Saph]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg spiller på PC og Playstation. Har alltid vært en gamer, og derfor kjeder jeg meg ALDRI.

Anonymkode: 51056...d18

Samme her. Men det som er skummelt med det er den der "skal bare spille 20 minutter" på ettermiddagen, og så vips er klokka tre på natta. 🥴

[AnonymBruker]

Har heldigvis jobb. Merker seriøst ingen forskjell fra før pandemien. Gjør det jeg pleier. Jobber, sover, spiser, gamer

Anonymkode: e7602...e22

[Minya]

Jeg har gjort nøyaktig ikke en dritt siden mars i fjor... Jobben min stengte ned av andre grunner i februar 2020, så jeg var midt i jobbsøking da alt ble stengt ned. Hadde napp på én stilling, men fikk kontrabeskjed om at de ikke kom til å ansette noen likevel.

Det mest spennende som skjedde i hele 2020 var at jeg fikk kreft. Hurra.

[AnonymBruker]

Jeg har vært syk siden rett før nedstengningen, og derfor bare vært hjemme. Egentlig for syk til å kjede meg så mye, men jeg savner å ha god helse og kunne ta en gåtur f.eks. Men når jeg har litt energi spiller jeg litt, strikker, ser serier etc.  

Det at folk er så himla produktive under pandemien, og egentlig generelt, syns jeg er en uting. Man skal ikke dømmes for hvor effektiv eller ueffektiv man er. Det er så mange mennesker der ute med kronisk sykdom som sliter med selvbildet fordi man ikke kan gjøre noe, og jeg jobber selv daglig med å akseptere at det er ok at jeg har nok med meg selv nå, at jeg ikke har noe å bevise.

Anonymkode: 049b2...1fb

[Gjest supernova_87]

Minya skrev (39 minutter siden):

Jeg har gjort nøyaktig ikke en dritt siden mars i fjor... Jobben min stengte ned av andre grunner i februar 2020, så jeg var midt i jobbsøking da alt ble stengt ned. Hadde napp på én stilling, men fikk kontrabeskjed om at de ikke kom til å ansette noen likevel.

Det mest spennende som skjedde i hele 2020 var at jeg fikk kreft. Hurra.

Fy faen. Er det jeg får lyst å si til det der. Skulle ønske jeg kunne si noe bra til deg. ❤️ 

TS: Føler jeg har kastet bort et år av livet. Jeg vet det ikke er sant. Vi har stått i det. Vi har overlevd f.eks. 

Nå har jeg sluttet å føle dårlig samvittighet over at jeg ikke har "made the most of it". Jeg har gjort det jeg kunne med de midlene jeg hadde innen rekkevidde. Nå fokuserer jeg mer på "hva ville gitt meg energi i dag?", på kortvarige gleder, som helst ikke skaper langsiktige plager (som overspising og rus). 

[Jolene]

Merker egentlig ikke rare forskjellen. Er litt på kontoret, litt på hjemmekontor. Ingen permittering, men heller mer å gjøre enn før Covid19. Fritid har jeg null av, da jeg jobber med å fikse et hus for salg. Jess...

[AnonymBruker]

altså jeg føler at alle andre gjør noe fornuftig og jeg bor sentralt på et "alle kjenner alle" sted så jeg får sosial angst av det, frister ikke å gå ut på dagen fordi jeg er redd at alle skal tenke at jeg er sløv. Ikke det at folk er så forbanna aktive men mer enn meg. Jeg har en tilkallingsjobb, lett for meg for jeg bor liksom rett ved den.  Jobber kanskje bare 3 timer i uken noen ganger, noen ganger 1 hel dag. Er ikke mye det er behov for der nå. Er mange som har blitt sagt opp pga pandemien og fått redusert stilling. 
Jeg gjorde ikke så mye før pandemien heller fordi jeg fikk alvorlig depresjon, så ille at jeg mistet totalt interessen for alle,skyvde vekk folk og de betydde ikke en eneste dritt for meg. Jeg ble sittende alene med mørke tanker. Er ikke ferdig behandlet, men det kjennes ut som jeg har brukt opp mye av dette selvhatet. Jeg ser endelig annerledes på ting enn fra i fjor. Ren tilfeldighet, medisin eller andre ting vet jeg ikke.. 
Jeg føler bare på at jeg skulle studert, gått all in for å lære et tredje språk, trent enda mer, hatt en jobb... 
 

Anonymkode: 9a8d6...499

[AnonymBruker]

Dette gjorde jeg i går: vasket gulv, jobbet 3 timer på tilkallingsjobben. Kjørte bort noe søppel. Satte meg ned og gjorde pusteøvelser, drakk kaffe, var på kvinneguiden, gikk tur (75% av dagen bestod seg av kg, gåtur og drikke kaffe). 
Jeg har falt helt av, jeg har blitt apatisk. Jeg glemmer alt jeg har tenkt å gjøre.
I dag har jeg tenkt å vaske ovnen, brødristeren, pusse det blankt igjen. Jeg skal henge opp en kleesvask. Jeg skal på jobben og jobbe 3 timer igjen. Så skal jeg nok gå tur. 
Jeg har allerede vært innom Duolingo. 
Men jeg har mistet all motivasjon og gjør ting kun for å distrahere meg. Jeg lever på en måte ikke. Jeg er ikke nedfor og sur, jeg bare finner ingen særlig mening lenger. Alt virker menignsløst å jobbe mot. 
Jeg føler meg lat, unyttig. Men jeg er 1 av flere milliarder. 
Jeg skulle ønske jeg klarte å sette meg ned og lese. Tenkter å ta tverrfaglig eksamen, men har ikke kjøpt pensum en gang. Jeg skal ta vg2 slik at jeg kan bli sekretær eller apotektekniker fordi det er ting jeg kan mestre. Men jeg får angst bare jeg ser bøker og tenker på eksamen. Og så tenker jeg at jeg ikke får jobb likevel, hva er vitsen da? 
Hva gjør man når man mister på en måte all mening? Ting kjennes bare tomt. 

Anonymkode: 9a8d6...499

[Kalikalinka]

Minya skrev (På 20.4.2021 den 17.43):

Jeg har gjort nøyaktig ikke en dritt siden mars i fjor... Jobben min stengte ned av andre grunner i februar 2020, så jeg var midt i jobbsøking da alt ble stengt ned. Hadde napp på én stilling, men fikk kontrabeskjed om at de ikke kom til å ansette noen likevel.

Det mest spennende som skjedde i hele 2020 var at jeg fikk kreft. Hurra.

Fuck 2020. For noe dritt! Hvordan går det med deg nå? ❤️

[Minya]

On 4/20/2021 at 6:24 PM, Rainstorm said:

Fy faen. Er det jeg får lyst å si til det der. Skulle ønske jeg kunne si noe bra til deg. ❤️ 

*snip*

Takk ❤️

1 hour ago, Kalikalinka said:

Fuck 2020. For noe dritt! Hvordan går det med deg nå? ❤️

Jeg var til første tremånederskontroll forrige uke og ble erklært, per definisjon, kreftfri. Jeg har enda ikke helt skjønt det tror jeg...

[AnonymBruker]

Minya skrev (På 20.4.2021 den 17.43):

Jeg har gjort nøyaktig ikke en dritt siden mars i fjor... Jobben min stengte ned av andre grunner i februar 2020, så jeg var midt i jobbsøking da alt ble stengt ned. Hadde napp på én stilling, men fikk kontrabeskjed om at de ikke kom til å ansette noen likevel.

Det mest spennende som skjedde i hele 2020 var at jeg fikk kreft. Hurra.

❤️Hvordan går det med deg nå da?

Anonymkode: 5d111...d9d

[AnonymBruker]

Jeg ble sånn som du beskriver i åpningsinnlegget etter at jeg ble ufør. Vanskelig å finne en mening i hverdagen og ble apatisk til alt. Tror det er ganske vanlig når man får livet og hverdagen snudd på hodet.

Anonymkode: 5e063...d73

[AnonymBruker]

Bortsett fra å jobbe, har jeg ikke gjort stort på fritiden. 

Anonymkode: 319d9...ac9

[AnonymBruker]

Slik bortsett fra at min mann ble veldig dårlig da vi fikk Corona, og vi kan takke norsk helsevesen for at jeg ikke er enke nå, så har egentlig Corona fått minimalt med oppmerksomhet i vår familie. Jeg ble syk for noen år siden, og ble plutselig mye verre i fjor sommer og utover høsten, men om jeg trodde at min helse skulle ha noe særlig fokus var plutselig min kjære under pakkekjøp utredning for kreft. Var heldigvis ikke kreft, men annen alvorlig sykdom. I lungene. Så fikk han Corona, det gikk nesten galt, gikk heldigvis ikke så galt, men syk var og er han fremdeles. Og jeg. 

Så det har gått i helse, langt utover Corona, og også økonomi, siden begge to plutselig gikk ned i lønn. Han permittert, så syk, jeg fra 50% aap og 50% lønn til 100% aap.

Jeg tror egentlig ikke at vi hadde fått gjort så mye annet denne tiden om det ikke var Corona heller. Egentlig er det på en måte bra at vi begge to ble syke akkurat nå. Det har ikke vekket så mye oppstyr at vi har vært indisponible det meste av tiden, og det hadde vi vært uansett siden sommeren i fjor. 

Jeg tror egentlig vi vil huske året mest for alt som plutselig krasjet helsemessige som ikke var Corona. Corona tok kun et par ukers intens oppmerksomhet her i huset. Dramatisk som det var drukner det likevel i totalen av alt annet. 

Nå krysser vi fingrene for at det roer seg litt etterhvert, så vi også kan ha fokus på hva Corona utgjør i verden. Det har gått oss litt hus forbi egentlig, bortsett fra altså en kort dramatisk opplevelse av at det også kom på toppen av resten. 

Anonymkode: 3213a...abd

[AnonymBruker]

*Pakkeløp* selvfølgelig. 

Pakkekjøp av kreft har antagelig ikke et godt markedspotensial. 🙈

Anonymkode: 3213a...abd