Gå til innhold

Jeg sliter med at jeg synes andre er så dumme


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Neida, jeg tok det ikke som angrep eller kritikk! 

Hobbypsykologisk ( :P ) er du jo inne på noe. Narsissister er jo ofte misforstått som hovne, men egentlig er det motsatt at de er usikre barn som har et for sterkt skall og som må fokusere utrolig mye på seg selv for å få dekt sine behov, siden de innerst inne ikke tror de har noe å komme med. Sånn hobbypsykologisk beskrevet altså. 

Jeg forstår at du har tolket det sånn. Og når jeg tenker meg om tror jeg det som har skjedd er at der jeg tidligere absolutt ikke har følt noen rett til å bli verdsatt (slik en narsissist tidligere har gjort), har jeg etterhvert som jeg har undertrykket "min natur" blitt mer og mer lei av situasjonen min. Det er JEG som holder meg tilbake. Det er JEG som velger områder som er lett for meg. Det er JEG som ikke mestrer gjennomføringsevnen så godt og velger å være stuck. Og konsekvensen av at jeg ikke har tatt ansvar for dette behovet, fordi jeg har nedvurdert meg selv, og tenkt at jeg egentlig var dumt, er at jeg har hatt et udekket behov i lang tid. Min mangel på grensesetting overfor meg selv og andre har dermed ført til at jeg bærer nag til dem som "så dumme". Mens virkeligheten er at jeg står i veien for min egen livsutfoldelse fordi jeg har for lite troa på meg, for lite narsissistiske trekk, og i min nevrotisisme har jeg en omvendt selvsentrert fokus. I å være ekstremt opptatt av hvordan andre er bedre enn meg på alle måter, og at den eneste egenskapen jeg har gående for meg er min intelligens og kunnskap, så har jeg nettopp endt med å bli mer selvsentrert enn jeg ønsker. Dette har videre bidratt til å fornekte den delen av meg som er en hjelper av natur. 

Utrolig nyttig innspill. Får tankene mine til rulle! 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Spørsmålet som dukker opp nå; er du min tvilling? Sånn appropo projeksjon ;) Kjenner meg igjen i det du skriver her.

Jeg har tenkt endel på den "omvendte narsissismen" spesielt etter å ha lest "Uro" av Skårderud. Han skriver noe om at skammen slår innover med helhet og konsekvens slik at andre blir overflødige. Tror han kaller det noe sånn som "en storslagen innadventhet" og at man bruker alle mulige bevis i saken mot seg selv. Som "K" i prosessen av Kafka. Anbefaler å lese uro hvis du liker å lese.

Anonymkode: 4bdfa...d66

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, vet du hva, TS?
Etter å ha lest det du og flere andre her skriver, så innser jeg kanskje enda mer hvor vanskelig dette må være for deg. Jeg ser også at jeg kanskje har svart deg i overkant skarpt med noen undertoner som ikke burde vært der. Beklager dette. Det er noe i meg, som tidligere mobbeoffer, som gjør at jeg alltid overreagerer på tilfeller der noen har negative holdninger til andre eller kan tolkes som at de ser ned på andre. Det er handler om egne barndomstraumer, rett og slett. Og at jeg ikke har truffet noen som deg. Det hadde faktisk vært interessant å snakke med deg, bare for å forstå deg bedre.

Men uansett, jeg trekker meg pent ut av denne diskusjonen og ønsker deg lykke til med å finne balansen mellom å være deg selv og å imøtekomme andre som ikke er som deg. Det er vanskelig. Det er jo jeg og min respons til deg et godt eksempel på...

Jeg ønsker deg alt godt! Du er unik og det må du fortsette med å være!

Anonymkode: acacc...00a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Spørsmålet som dukker opp nå; er du min tvilling? Sånn appropo projeksjon ;) Kjenner meg igjen i det du skriver her.

Jeg har tenkt endel på den "omvendte narsissismen" spesielt etter å ha lest "Uro" av Skårderud. Han skriver noe om at skammen slår innover med helhet og konsekvens slik at andre blir overflødige. Tror han kaller det noe sånn som "en storslagen innadventhet" og at man bruker alle mulige bevis i saken mot seg selv. Som "K" i prosessen av Kafka. Anbefaler å lese uro hvis du liker å lese.

Anonymkode: 4bdfa...d66

Redigering: Spesielt "historien om A" og "Mannen som tenkte seg ihjel" i uro.

Anonymkode: 4bdfa...d66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

irkan90 skrev (1 time siden):

Forskjellen er at volleyball kan læres bort, mens intelligens er noe man ikke kan gjøre noe med. Du ser forskjellen? Det ene differensierer folk på grunnlag av deres ferdigheter der og da, mens det andre ekskluderer mennesker på bakgrunn av noe som antas å være permanent og uforanderlig. Der går grensen for min del. Det lukter litt av kolonitiden, med klubber for antatt overlegne og rasjonelle hvite mennesker som mennesker med annen hudfarge ikke fikk delta i.

Forøvrig må du gjerne være uenig i det jeg sier, men jeg må ha meg frabedt at du bruker hersketeknikker og latterliggjør meg. Det forsterker egentlig bare mitt førsteinntrykk: at du må jobbe litt med deg selv og ditt syn på andre mennesker.

Ellers har du gode refleksjoner rundt utenforskap. Takk!

Jeg ser forskjellen. Men la oss gå bort fra ferdigheten volleyball og sammenligne med kreativitet. Kreativitet kan heller ikke på samme måte læres bort. Likevel tolererer vi kreative fellesskap. 

Du må veldig gjerne påpeke hvilke hersketeknikker jeg har tatt i bruk? Metaforen om mye røyk, lite flamme? Det var et språklig virkemiddel for å påpeke at du kom med en mening uten argumenter, det er ikke en hersketeknikk. Og jeg oppfordret deg vennlig til å argumentere for meningen din, noe du har gjort. 

irkan90 skrev (4 minutter siden):

Enig. Og utrolig kult at du tok deg tid til å skrive det, AB.

Ts, du virker som en utrolig velreflektert person. Ikke ta det ille opp at vi (jeg) er krasse og setter skapet på plass. Vi gjør det jo nettopp fordi du spør om råd.  Det virker på meg som at du bør jobbe med deg selv samt måten du ser og relaterer deg til andre mennesker på, først og fremst. At du tenker, reflekterer og grubler mye er positivt i mange tilfeller, men i dette tilfellet kanskje en av grunnene til at du føler det som du gjør.

Så vil jeg fra min side igjen fraråde deg fra å gå inn i Mensa. Jeg tror ikke det vil løse problemet ditt. Men jeg tror du har fått med deg det allerede :)

Jeg opplever at det er få som setter skapet på plass. At jeg og du, og noen få andre har motstridende meninger er vel ikke å sette skapet på plass? Det er sunn diskusjon. Hvordan skulle noen dessuten sette skapet på plass i andres liv. Dersom å sette skapet på plass er en språklig versjon av å sette grenser, er vel det slik jeg har forstått det bare noe man kan gjøre for seg selv. 

Jeg har mye det samme inntrykket av Mensa som det du beskriver, samtidig har jeg ikke deltatt der selv, og tenker det er fordomsfullt å anta at menneskene der skal være dårligere enn noen andre. Det er vel mulig å teste det ut? Det er kanskje det du har gjort selv, eller er det mer et prinsipielt standpunkt du har tatt? 

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje det ville vært lettere om du bare lot det være sånn? Gitt at du har iq over 100 vil du oppleve at folk flest er mindre smarte enn deg. Det vil si at de tenker saktere, resonerer dårligere og oftere drar feil slutninger.

 

Folk flest kan sitte å se på et program som "rednecks" eller lignende der folk har lav iq og dette blir ledd av til allmenn underholdning (det er til og med politisk korrekt å le), men de reflekterer veldig lite over at differansen mellom dem og deltagerne kanskje er mellom 20 og 40 iq-poeng. Og så er differansen mellom dem og en gluping de samme 20 til 40  poengene, og de tar seg like tåpelig ut for "glupingen" i sin hverdag som rednecksene gjør på tv. For at folk flest er omsorgsfulle og rause ovenfor de som er markant dummere enn snittet er ikke en sannhet. Folk flest liker å le av at folk er dumme. De bare liker ikke at folk ler når de er dumme. 

Anonymkode: 28306...068

100 er jo lavt, altså der de aller fleste ligger. Dersom TS er så smart som han/hun gir uttrykk for, så snakker vi nok om IQ over 150, noe mindre enn 1% av befolkningen har. Kanskje så lite som 1 av 1000 kan måle seg, dvs ca. 5400 individer spredt over landet og på tvers av aldersgrupper. 

Anonymkode: 0e4fb...2cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ser forskjellen. Men la oss gå bort fra ferdigheten volleyball og sammenligne med kreativitet. Kreativitet kan heller ikke på samme måte læres bort. Likevel tolererer vi kreative fellesskap.

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

Der må jeg arrestere deg litt, TS ;) Jeg skulle jo fjerne meg fra tråden, men jeg må bare svare på denne. Jo. kreativitet kan absolutt læres bort! Det å være kreativ handler om erfaring, det å se ting i sammenheng og evnen til å tenke litt utenfor boksen, og kan bæde læres og øves opp.

Anonymkode: acacc...00a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Der må jeg arrestere deg litt, TS ;) Jeg skulle jo fjerne meg fra tråden, men jeg må bare svare på denne. Jo. kreativitet kan absolutt læres bort! Det å være kreativ handler om erfaring, det å se ting i sammenheng og evnen til å tenke litt utenfor boksen, og kan bæde læres og øves opp.

Anonymkode: acacc...00a

Her gikk det fort i svingene... Punktum i stedet for komma, og "bæde" som jo selvfølgelig skulle være både.

Anonymkode: acacc...00a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg tror jeg forstår hva du sliter med, da jeg kjenner meg igjen i det meste, faktisk også på dette med personlighetstestene, der jeg scorer i ekstremene på nesten alle faktorer.
 

Jeg tror også at problemet ditt er hvilke grunnleggende forestillinger du har om deg selv og om andre. Du har dårlig selvbilde, tenker at det er noe galt med deg osv., og samtidig så forventer du at andre er på nivå med deg selv på det intellektuelle plan på et vis. Når andre sier dumme ting, og dermed avslører at de ikke kan reflektere på så høyt nivå som du gjør, så opplever du det kanskje som et slags brudd med virkelighetsoppfatningen din, og derfor føler du så mye sterkt rundt det. 
 

Jeg tror løsningen er å akseptere virkeligheten slik den er, og dermed også konfrontere disse forestillingene du bærer på. Akseptere at du er ikke gjennomsnittlig intellektuelt sett og personlighetsmessig, og de fleste andre er naturligvis det. Dermed må du forvente gjennomsnittlighet fra andre og at du fungerer på et annet nivå enn dem. Det er hverken noe feil med deg eller andre for det, det er bare slik det er. Dette vil uunngåelig gjøre at du vil føle deg ensom i mange sammenhenger, for det er ikke mange mennesker som du kan speile deg i og oppleve at forstår deg og utfordrer deg. 

For min del hjelper det å vanke i miljøer der andre intellektuelle også vanker. Det hjalp også enormt på min eksistensielle ensomhet å finne en partner som matcher meg. Det er virkelig en fantastisk følelse å ha en jeg kan være helt nær og som jeg ikke må dumme meg ned for å ha en samtale med. 

Anonymkode: d4a2f...68c

Du oppsummerer veldig godt det jeg etterhvert har forstått gjennom tråden her. Og det med innslaget av virkelighetsoppfatningen som støtt blir brutt føles spot on, når jeg leser det. 

Det paradoksale er jo at for andre er det lettere å tro at det er andre jeg undervurderer, og meg selv jeg overvurderer, mens sannheten er det totalt motsatte. Dette er nok også årsaken til at jeg blir irritert og sliter med det: Dersom mennesker ikke lever opp til mitt nivå, som jeg anser som knapt gjennomsnittlig, og jeg dermed ikke blir forstått, og ikke kan anerkjenne at det er fordi jeg kanskje forklarer på at "for avansert nivå" (spy!), så er det jo bare naturlig at jeg føler meg irritert og fastlåst i en posisjon der jeg bare sitter igjen som en taper. Det er mange signaleffekter i min indre prosess som bekrefter meg som en som ikke får noe til, dette stopper meg fra å satse på ting og utfordre meg og konsekvensen blir at jeg er stuck og bærer nag mot livet. 

Tusen takk for at du deler at du også kan kjenne det sånn, og foreslår noen løsninger! Og ikke minst oppsummerer det så veltalende. 

En ting jeg innser er at jeg kommer jo aldri til å få flere "likesinnede" venner, eller en kjæreste som matcher på dette punktet så lenge jeg fortsetter å rakke ned på meg selv og å underdrive (overfor meg selv) mine egne evner. Dette medfører jo at jeg bare ikke deltar på de arenaene jeg kan møte andre i samme båt. Og ergo: stuck i en posisjon jeg ikke ønsker. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dum og kunnskapsrik ? Det er godt gjort 😂

Anonymkode: 8ee1e...b99

Intelligens og kunnskap er ikke det samme. Skjønner at du føler deg truet av TS.

En person med gjennomsnittlig (lav) intelligens kan lære mye hvis de står på og legger ned en innsats. Motsatt kan svært intelligente mennesker ha lite kunnskap hvis de rett og slett har ungått å søke den. Disse vil likevel løse mentalt krevende oppgaver lett og ha bedre hukommelse enn andre. Dette er typisk for intelligente barn fra ressurssvake familier f.eks.

Anonymkode: 0e4fb...2cc

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der må jeg arrestere deg litt, TS ;) Jeg skulle jo fjerne meg fra tråden, men jeg må bare svare på denne. Jo. kreativitet kan absolutt læres bort! Det å være kreativ handler om erfaring, det å se ting i sammenheng og evnen til å tenke litt utenfor boksen, og kan bæde læres og øves opp.

Anonymkode: acacc...00a

Ja, på akkurat samme måte som intelligens da eller? Noen eier ikke et kreativt bein i kroppen og vil ikke kunne læres, det er som et språk de ikke forstår. Noen har gjerne heller ikke evnen til å se for seg noe for sitt indre øye, mens andre er ekstremt visuelle og dermed letter evnen til kreativitet. 

Intelligenstester f.eks er også i stor grad lært. De er tilpasset vestlig kultur og vestlig problemløsning, og tilsier at intelligens ikke er en så statisk faktor som man lett tror. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei, vet du hva, TS?
Etter å ha lest det du og flere andre her skriver, så innser jeg kanskje enda mer hvor vanskelig dette må være for deg. Jeg ser også at jeg kanskje har svart deg i overkant skarpt med noen undertoner som ikke burde vært der. Beklager dette. Det er noe i meg, som tidligere mobbeoffer, som gjør at jeg alltid overreagerer på tilfeller der noen har negative holdninger til andre eller kan tolkes som at de ser ned på andre. Det er handler om egne barndomstraumer, rett og slett. Og at jeg ikke har truffet noen som deg. Det hadde faktisk vært interessant å snakke med deg, bare for å forstå deg bedre.

Men uansett, jeg trekker meg pent ut av denne diskusjonen og ønsker deg lykke til med å finne balansen mellom å være deg selv og å imøtekomme andre som ikke er som deg. Det er vanskelig. Det er jo jeg og min respons til deg et godt eksempel på...

Jeg ønsker deg alt godt! Du er unik og det må du fortsette med å være!

Anonymkode: acacc...00a

Tusen takk for det! En av mine favorittegenskaper i andre mennesker er evnen til å kunne endre oppfatning, og å eie når de innser at de kanskje har misforstått eller tatt litt feil. Så det setter jeg veldig pris på at du skriver. 

Jeg vil også understreke at det er ikke det at jeg har negative holdninger til andre. Min opplevelse av at andre er dumme handler jo om et problem inni meg. Og uansett om intelligens er ulikt fordel, så er det uansett ikke slik at det betyr at noen er dårligere eller bedre mennesker. Dette er en slik logisk feilslutning i samfunnet som jeg tvert i mot vil til livs. Det er et problem at det er så sårt å påpeke at kunnskap og intelligens er ulikt fordelt, når det samme ikke gjelder andre type egenskaper. 

Ønsker deg også alt godt, og dersom du kommer på noe mer som du tenker kan være relevant så er det bare å hekte seg på igjen. Uenighet er sunt! Så lenge man holder seg til å diskutere meninger, og ikke mennesker, og uten hersketeknikker og frekkhet. :) 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å si at noe er galt i din situasjon, dvs. din irritasjon over deg selv/andre. Og hvis du har så høy intelligens som du påstår, hvorfor fikser du ikke opp i det? Svaret mitt er at du trenger andre, vi er som et puslespill med ulike brikker. Så kan du bare mene at du har flere brikker å komme med.

Ville brukt humor for hva det er verdt, som en hjelp når du irriterer deg over deg selv/andre. Og tenkt langt frem - hva vil du være takknemlig for i dag, om 5 år, om 10 år osv.? Hva er viktig for deg i hverdagen, og hva gjør deg glad? 

Anonymkode: 9ed99...cc3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tillater meg å si at noe er galt i din situasjon, dvs. din irritasjon over deg selv/andre. Og hvis du har så høy intelligens som du påstår, hvorfor fikser du ikke opp i det? Svaret mitt er at du trenger andre, vi er som et puslespill med ulike brikker. Så kan du bare mene at du har flere brikker å komme med.

Ville brukt humor for hva det er verdt, som en hjelp når du irriterer deg over deg selv/andre. Og tenkt langt frem - hva vil du være takknemlig for i dag, om 5 år, om 10 år osv.? Hva er viktig for deg i hverdagen, og hva gjør deg glad? 

Anonymkode: 9ed99...cc3

Noe er definitivt galt i min situasjon, derfor jeg skriver tråden. Og jeg tenker overhodet ikke at jeg har flere brikker å komme med, tvert i mot. Men jeg bruker nok ikke de brikkene jeg har, men gjemmer dem og føler meg skyldig for dem. 

Og takk for gode praktiske forslag! 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest mer enn hovedinnlegget, ts. Men jeg kjente meg litt igjen. Mitt råd må være at du finner ditt miljø og holder deg der. Det er jo ikke slik at man er en ensom majestet uansett hvor smart man er. Jeg anser meg selv for å være intellektuell av meg (ikke det samme som å ha høy iq) og jeg hadde det veldig fint sammen med venner og kollegene da jeg studerte og jobbet på universitet. Det var da jeg skiftet miljø og begynte å jobbe i kommunal sektor at jeg fikk hakeslepp og innså at jeg nok er litt for smart for et slikt miljø. 

Like barn liker best - alltid 

Anonymkode: 7e218...003

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

14 minutter siden, AnonymBruker said:

100 er jo lavt, altså der de aller fleste ligger. Dersom TS er så smart som han/hun gir uttrykk for, så snakker vi nok om IQ over 150, noe mindre enn 1% av befolkningen har. Kanskje så lite som 1 av 1000 kan måle seg, dvs ca. 5400 individer spredt over landet og på tvers av aldersgrupper. 

Anonymkode: 0e4fb...2cc

Jeg har ikke inntrykk av at TS tror egen iq er 150. Uansett så vil noen ha denne IQen, og de vil trolig være ensomme

Anonymkode: 853e6...7a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest irkan90

Spennende!

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ser forskjellen. Men la oss gå bort fra ferdigheten volleyball og sammenligne med kreativitet. Kreativitet kan heller ikke på samme måte læres bort. Likevel tolererer vi kreative fellesskap. 

Hva legger du i kreative fellesskap? Slik jeg tolker det handler det først og fremst om interesser. Og ja, vi godtar at mennesker har ulike interesser. At de interessene mot formodning skulle samsvare med evner (eksempelvis at jeg med gehør blir dratt mot musikk) betyr ikke nødvendigvis at det er derfor vi ser på slike grupper som normale. Vi har et bredt spekter av grupper og tilbud som totalt sett favner alle og dermed ikke oppleves ekskluderende på samme måte som Mensa.
 

Quote

Jeg har mye det samme inntrykket av Mensa som det du beskriver, samtidig har jeg ikke deltatt der selv, og tenker det er fordomsfullt å anta at menneskene der skal være dårligere enn noen andre. Det er vel mulig å teste det ut? Det er kanskje det du har gjort selv, eller er det mer et prinsipielt standpunkt du har tatt? 

Jeg antar ikke at mensamedlemmer er dårligere enn andre, tvert om er de mennesker de også med sine sårbare og sterke sider. Derimot er min motstand til Mensa prinsipiell, dog basert på erfaring. Jeg er følsom av meg og vet hvordan konseptet Mensa fremstår på mennesker som ikke strekker til. Det sår splid i samfunnet og dyrker ideen om supermennesker, selv om det selvfølgelig ikke nødvendigvis menes slik. Det er jeg konsekvent i mot. Jeg vil heller leve med utenforskap og følelsen av å ikke nå mitt potensial, så lenge de rundt meg lever godt med seg selv, og samfunnet som helhet er egalitært og inkluderende. Akkurat det er kanskje bare meg. Du har i alle fall fått meg til å tenke.
 

Quote

Du må veldig gjerne påpeke hvilke hersketeknikker jeg har tatt i bruk? Metaforen om mye røyk, lite flamme? Det var et språklig virkemiddel for å påpeke at du kom med en mening uten argumenter, det er ikke en hersketeknikk. Og jeg oppfordret deg vennlig til å argumentere for meningen din, noe du har gjort. 

Det er ikke så vesentlig. Du fremstår kanskje bare litt krassere noen ganger enn du selv er klar over, blant annet ved å si at jeg ikke argumenterer for noe når du da kanskje ikke helt skjønner jeg argumenterer for eller imot :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare si at jeg kan kjenne meg litt igjen i det du skriver i førsteinnlegget ditt, Ts. Om jeg skal gi noe råd basert på hva jeg selv har erfart, så er det å ikke bry seg så veldig om andre. Jeg finner det langt bedre å fokusere på det jeg driver med og gjøre det som best jeg kan, og la andre gjøre det samme uten at jeg irriterer meg over dem. Vel - irritert kan jeg bli noen ganger, men jeg lar det ikke plage vettet av meg.

Anonymkode: 7002c...e1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Noen ganger merker man at noen er enkle og noen ganger at noen er smarte. Men jeg synes TS utrykker seg helt gjennomsnittlig og virker ikke unormalt smart. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

irkan90 skrev (1 minutt siden):

Spennende!

Hva legger du i kreative fellesskap? Slik jeg tolker det handler det først og fremst om interesser. Og ja, vi godtar at mennesker har ulike interesser. At de interessene mot formodning skulle samsvare med evner (eksempelvis at jeg med gehør blir dratt mot musikk) betyr ikke nødvendigvis at det er derfor vi ser på slike grupper som normale. Vi har et bredt spekter av grupper og tilbud som totalt sett favner alle og dermed ikke oppleves ekskluderende på samme måte som Mensa.
 

Jeg antar ikke at mensamedlemmer er dårligere enn andre, tvert om er de mennesker de også med sine sårbare og sterke sider. Derimot er min motstand til Mensa prinsipiell, dog basert på erfaring. Jeg er følsom av meg og vet hvordan konseptet Mensa fremstår på mennesker som ikke strekker til. Det sår splid i samfunnet og dyrker ideen om supermennesker, selv om det selvfølgelig ikke nødvendigvis menes slik. Det er jeg konsekvent i mot. Jeg vil heller leve med utenforskap og følelsen av å ikke nå mitt potensial, så lenge de rundt meg lever godt med seg selv, og samfunnet som helhet er egalitært og inkluderende. Akkurat det er kanskje bare meg. Du har i alle fall fått meg til å tenke.
 

Det er ikke så vesentlig. Du fremstår kanskje bare litt krassere noen ganger enn du selv er klar over, blant annet ved å si at jeg ikke argumenterer for noe når du da kanskje ikke helt skjønner jeg argumenterer for eller imot :)
 

Prinsipielt er vil jeg si jeg er bortimot enig med deg. Et hvert fellesskap som sår splid burde vurderes for sin negative påvirkningskraft. Men praktisk mener jeg at det kan ikke være slik at man skal måtte leve med MER utenforskap fordi man på området intelligens har en positiv fordel. Det er mye jeg aldri vil kunne delta på, som jeg kunne tenke meg, fordi jeg ikke har evnene til det. F.eks synger jeg fælt, og man må ha en viss evne til å synge rent for å delta i kor. Ekskluderende. Mennesker med visse type kropper har mindre kapasitet til å delta i visse idrettsfellesskap, men vi burde likevel ikke nekte de som er best å ha det fellesskapet for seg. 

Dersom jeg deltok i Mensa så ville det være for å føle mindre på utenforskap, for å få positivt påfyll i mitt liv. Slik jeg antar at det er for de andre som er med der. Og dersom det gir meg det, så vil det øke sjansene for at jeg kan gjøre mer bra i min arbeidshverdag, og for mine venner og familie. Mensa kan således, som andre religiøse fellesskap, og fellesskap rundt andre evner og ferdigheter, bidra positivt. 

Når noen da såres av Mensa er det fordi Mensa er feil? Eller er det kanskje fordi noe i samfunnet er feil. Slik som vurderingen av intelligens som en essensiell faktor i et hvert menneske, jamført intoleransen for at intelligens og kunnskap er ujevnt fordelt. Kanskje ved å fokusere på å motvirke at noen blir såret av et fellesskap rundt egenskapen høy intelligens, UTEN å hindre et slikt fellesskap, at man kunne påvirket samlet sett mer positivt. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lillevill skrev (3 minutter siden):

Noen ganger merker man at noen er enkle og noen ganger at noen er smarte. Men jeg synes TS utrykker seg helt gjennomsnittlig og virker ikke unormalt smart. 

OK. Hva er hensikten med innlegget ditt? 

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, 

For det første; gratulerer! Du er heldig som er oppegående og smart.

Fikk selv en kronisk sykdom for fem år siden som rammet det kognitive. Til tross for gode karakterer, føler jeg meg nå rimelig dum, så jeg kjenner jeg misunner deg litt.

Smør deg med litt tålmodighet og nyt din intelligens, såfremt du er ydmyk og overværende med de som ikke er like heldige. 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...