Jeg sliter med at jeg synes andre er så dumme

[AnonymBruker]

Kan hende at du scorer høyt på narsissistiske trekk?

Anonymkode: 4bdfa...d66

[AnonymBruker]

byråkrati skrev (4 minutter siden):

Herregud, mennesker har eksisert i århundre. Forventer du at jeg skal være den nye Nietzsche ? 

Der er ingen mening, der er ingen følelse av mening. Du klarer enten lage mening i eget liv, eller ikke. Ja, mennesker er dumme, ja mennesker flest er ikke interessert i å gruble dypere. Du finner en måte å leve med det på, eller ikke. 

Hva lurer du på?

Hva jeg lurte på skrev jeg jo tydelig i innlegget du siterte. Jeg forventer ikke at du er den nye Nietzsche, men hva er hensikten med å reprodusere det jeg selv skrev i HI? Som om du kommer med noe nytt, og helt ærlig som om du skal "ta meg" på det. 

Nå ser jeg at du provoseres, som også er helt klassisk. Du hopper med begge bena uti en diskusjon der du ikke har noe å komme med, og når du blir spurt helt enkelt "hvorfor" går du i forsvar, bruker hersketeknikker og reproduserer ditt eget svar enda en gang. 

Denne tråden er nettopp et forsøk på å finne en måte å leve med det på. Tydeligere får det ikke blitt. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syns du, ts, er tett i pappen!

Sånn: da var vi ferdig med å si hva vi syns om andre. Jeg tenker jeg ikke er den eneste i din omgangskrets som syns det om deg. 

Anonymkode: d4e95...bea

Ok. Jeg tenkte på det rett før jeg så svaret ditt "det eneste som mangler er at noen kommer og sier at "du er ufyselig" eller noe lignende", og så kommer du. 

Hva i alle dager skal være hensikten med å direkte komme med et personangrep på denne måten? Svarer det på trådens tema? Bidrar det positivt til en pågående diskusjon? Bidrar det på noen måte positivt? Jeg ser ingen positive aspekt ved at du direkte kom med personangrep i denne tråden, som også er brudd på forumreglene. Du bidrar på ingen måte positivt på samfunnet på denne måten. 

Og grunnen til at du gjør det er fordi noen våger å si at de sliter med å være mer intelligent og intellektuell enn deg. Hva er det som gjør at det blir så sårt for deg? Hvorfor velger du å være en negativ kraft i samfunnet?

Jeg blir irritert av at noen skal komme med ytringer som bare er ment å "såre". Jeg blir ikke såret fordi jeg vet at du vet ingenting om meg og hvordan jeg fremstår for min omgangskrets, jeg vet at dette baseres på en merkelig tendens i samfunnet der intelligens og kunnskap ikke er evner man kan anerkjenne at er ulikt fordelt. Men det er bare så intenst unødvendig og dumt. 

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

Jeg scorer også veldig høyt på typiske IQ-tester og har møtt en god del mennesker som jeg opplever er mindre intelligente enn meg, men det er langt mellom de som er så dumme at jeg blir direkte irritert. Jeg har også erfart at det ikke finnes noen mennesker som er smarte på absolutt alle områder. Alle har sine områder der de briljerer og andre områder der de sliter med å skjønne stort, selv de som er medlem av Mensa og har langt over gjennomsnittet høy intelligens. Noen mennesker er klar over sine svakere sider, mens andre er irriterende lite oppmerksomme på at de ikke kan så mye om visse tema.

Jeg tviler ikke på at du er intelligent og kan veldig mye om ulike tema og problemstillinger, men jeg tviler på at du scorer høyt på alle områder. At du påstår det tyder på at du kanskje mangler selvinnsikt. Det å se ned på andre mennesker (for eksempel tenke at de er mye dummere enn en selv) er et tegn på at man ikke har særlig godt utviklet empati. Spesielt når man tenker det om veldig mange rundt seg. Du har nok ikke aspergers, men det finnes andre personlighetsforstyrrelser som kan slå ut i det du viser her i denne tråden: storhetstanker, lite selvinnsikt og manglende empati.
Hvis jeg forstår deg rett, at du faktisk mener du har høyere intelligens enn de fleste på de fleste områder i livet, inkludert sosial intelligens, så bør du kanskje søke hjelp. Det er ikke en sunn tankegang, og i mange tilfeller en vrangforestilling årsaket av en personlighetsforstyrrelse.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De fleste er jo dumme, ser jo hvordan mennesker lever. Følger jo bare strømmen og systemet, er en kopi.

Tar sjelden egne valg i livet, blir en slave av kapitalismen.

Anonymkode: 67d6d...c53

Nei, de fleste er ikke dumme, og de fleste følger heller ikke strømmen/systemet. Dette er en oppfatning som oppstår hos noen når de opplever at andre ikke tenker og mener det samme som dem. De ønsker at flere burde fulgt dem i deres overbevisning, istedet for å mene noe annet.

De aller fleste tar egne valg og undersøker flere sider før de gjør seg opp en mening om noe. De aller færreste følger strømmen slavisk. At du observerer noe annet, henger sammen med dine egne fordommer og noe forskrudde syn på andre mennesker.
Hvis du ønsker respekt for dine meninger, så bør du også selv vise respekt for andres meninger.

Anonymkode: acacc...00a

[AnonymBruker]

byråkrati skrev (3 minutter siden):

Herregud, get over yourself. Du lider, hvor overlegen er kunnskapen din? Selv om du mener du er overlegen, så lider du. Om du verdsetter lidelse så har du vunnet

Se gjerne innlegget mitt over. Du understreker bare hvor truffet du føler deg. 

Jeg har aldri beskrevet meg selv som overlegen, eller kunnskapen min som overlegen. Jeg har som du påpeker også nettopp skrevet, i tittelen til og med, at jeg nettopp sliter med dette. 

Jeg evner ikke å fatte at du ikke ser at innleggene dine er å drite deg ut. Du understreker poenget i hele tråden. 

Hva får du ut av å tråkke på noen som ligger nede. Jeg beskriver i HI at jeg har et problem, og du kommer inn her for å rope, banne og bruke hersketeknikker. Av alle de negative egenskapene jeg har så er det i det minste ikke å prøve å aktivt bidra negativt inn i andres liv. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 I rekrutteringsprosesser har jeg gjennomgått personlighetstester og jeg scorer alltid svært ekstremt og på en måte som de som rekrutterer aldri har sett før.

 

Anonymkode: a92a8...141

Hvilken måte er det? Hvilken spesiell type personlighet har du?

Anonymkode: acacc...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg scorer også veldig høyt på typiske IQ-tester og har møtt en god del mennesker som jeg opplever er mindre intelligente enn meg, men det er langt mellom de som er så dumme at jeg blir direkte irritert. Jeg har også erfart at det ikke finnes noen mennesker som er smarte på absolutt alle områder. Alle har sine områder der de briljerer og andre områder der de sliter med å skjønne stort, selv de som er medlem av Mensa og har langt over gjennomsnittet høy intelligens. Noen mennesker er klar over sine svakere sider, mens andre er irriterende lite oppmerksomme på at de ikke kan så mye om visse tema.

Jeg tviler ikke på at du er intelligent og kan veldig mye om ulike tema og problemstillinger, men jeg tviler på at du scorer høyt på alle områder. At du påstår det tyder på at du kanskje mangler selvinnsikt. Det å se ned på andre mennesker (for eksempel tenke at de er mye dummere enn en selv) er et tegn på at man ikke har særlig godt utviklet empati. Spesielt når man tenker det om veldig mange rundt seg. Du har nok ikke aspergers, men det finnes andre personlighetsforstyrrelser som kan slå ut i det du viser her i denne tråden: storhetstanker, lite selvinnsikt og manglende empati.
Hvis jeg forstår deg rett, at du faktisk mener du har høyere intelligens enn de fleste på de fleste områder i livet, inkludert sosial intelligens, så bør du kanskje søke hjelp. Det er ikke en sunn tankegang, og i mange tilfeller en vrangforestilling årsaket av en personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: acacc...00a

De fleste tingene i innlegget ditt er basert på ting jeg aldri skriver. Jeg har ikke skrevet at jeg er smart på alle områder. Jeg er dum og kunnskapsløs på mange, det har jeg også poengtert. Jeg er utilstrekkelig og har mangler, og det er nettopp fokuset for tråden. Jeg har også understreket mange ganger at jeg tvert i mot undervurderer meg selv, og opplever at det er noe galt med meg. Da synes jeg det er fryktelig merkelig å trekke en slutning om at jeg har "storhetstanker" om meg selv. 

Ellers er jeg jo enig med innholdet i innlegget ditt, det hører bare ikke hjemme som svar i denne tråden. 

Hva er grunnen til at du svarer som om jeg har skrevet noe helt annet? 

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan hende at du scorer høyt på narsissistiske trekk?

Anonymkode: 4bdfa...d66

Det er en interessant betraktning. Men tvert i mot. Jeg har tatt en test for personlighetsforstyrrelser, og skårer lavt på narssisitiske trekk og antisosiale trekk. Dette var en test som lå på nett så kan ikke si noe om validiteten til undersøkelsen. I samtale med lege har jeg fått høre det motsatte, at jeg har for lite troa på meg selv, og at jeg må hevde meg mer. 

Jeg heller mer og mer mot at problemet tvert i mot er at jeg undervurderer meg selv. Som er morsomt og paradoksalt med tanke på alle som ønsker å skrive og rakke ned fordi de tror jeg har storhetstanker. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har nok sosial innsikt til å forstå hvordan dette vil fremstå hovent, arrogant og innsiktsløst. Derfor vil jeg prøve å skrive det så ærlig som mulig for å få frem at dette virkelig er et problem for meg og ikke noe som jeg egentlig tenker at handler om at andre er "komplett udugelige idioter". 

Menneskene rundt meg er varme, rause, reflekterte, kunnskapsrike. Jeg kan beundre egenskaper i andre som jeg selv ikke innehar: ro, mot, omgjengelighet! Likevel føler jeg så ofte at "Årgh, fy, folk er så dumme". Jeg studerer noe som har veldig mye pensum, og et høyt snitt for å komme inn. Folk leser, forstår og reproduserer informasjon, de kan til og med få A-er, men jeg opplever dem likevel som ganske dumme. Selv har jeg bare fått A-er, og noen ganger uten at jeg har gjort så veldig innsats. Det blir "for lett". På IQ-tester på nett har jeg fått max-score, og anbefalt å ta en ekte Mensa-test for å finne ut riktig score. 

Jeg er så utrolig lei av å gå rundt å frustreres av å ikke utfordres i dagliglivet. Jeg utfordres jo sosialt, øver meg på å ha mer ro, på å være mer omgjengelig, småprate. Men i hver eneste forelesning blir jeg frustrert over andres nivå, ikke fordi de egentlig er dumme. Dette er mennesker som selv er godt over snittet, de kommer til å gjøre mye bra for samfunnet og mennesker. Men de kunne gjort det så mye bedre med å trekke noen linjer mellom de ulike tingene de leser, med å tenke utenfor boksen, med å ha litt livserfaring. Med å erkjenne vitenskaplig metode, og logiske feilslutninger. Folk sier så ufattelig mye dumt. Jeg opplever det samme på arbeidsplassen. Stereotypier, fordommer, holdninger basert på utdatert tankegods og ikke-generaliserbare egenerfaringer. 

Jeg er ganske dum og kunnskapsrik på områder som ikke interesserer meg, jeg bare blir så frustrert over folk sin manglende forståelse for samfunn, for sosiale grupper, for sosiale regler, for hvordan mennesker fungerer. 

Jeg gir meg der jeg. Jeg trenger hjelp til å takle denne situasjonen, jeg kan jo ikke gå rundt å føle på at folk er dumme hele tiden! Noen med lignende erfaringer, eller tilsvarende, f.eks med en annen egenskap enn akkurat dette? 

Anonymkode: 21608...f4c

Jeg føler det ofte sånn og har, som deg, hatt naturlig «lett for det» hele livet.

Jeg har dessuten følt meg mye ensom, ikke fordi jeg er alene, men fordi jeg ikke føler noen meningsfull tilknytning til «enkle» mennesker som omgir oss. I barndommen foretrakk jeg å lese eller diskutere med de voksne fremfor å leke med de andre barna, som jeg anså som kjedelige, repetative og trege.

Jeg har kommet fram til at vi må slutte å forvente så mye av samfunnet og menneskene rundt oss. Det beste er å skape noen «frihavner» der vi kan søke sammen. (Nei, ikke MENSA. Det var ment å være nettopp dette, men tiltrekker seg folk av feil årsaker). Vi må spille rollen som medlem av samfunnet i hverdagen, og så utfolde oss på våre egne arenaer. 

Jeg vil anbefale deg å jobbe for ditt eget prosjekt, og prøve å rekruttere de riktige menneskene gjennom dette. Finn ut hva du bryr deg om og fokuser på det. Start en nyttig bedrift for eksempel. Eller skap en stor familie med mange intelligente barn så vi øker nivået på befolkningen litt. Det kan være hva som helst egentlig.

Tenk litt egoistisk. Vi er ikke, og skal heller ikke være, del av den store, kollektive massen. 

Anonymkode: 0e4fb...2cc

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg forstår at du kan tolke det dithen, men det er ikke helt det jeg mente. Det hele avhenger vel også av hvordan man definerer sosial intelligens. Mange av mine venner er svært varme, joviale, morsomme, flink å vise oppmerksomhet, lytte osv. Jeg opplever ingen mismatch sosialt, ved siden av at jeg selv er svært nevrotisk og kan holde meg selv tilbake, tross sosial innsikt. 

Det jeg heller mener er at svært mange mangler kjennskap til sosialpsykologiske fenomener, de har dårlig intuisjon osv. 

Kanskje problemet mitt er mer strukturelt enn det er personlig. At frustrasjonen handler om at samfunnet generelt baseres på halvkveda viser, på myter og gode intensjoner i stedet for faglighet. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Nettopp. Sosial intelligens. 

Dine venner har nok masse av emosjonell intelligens, som er noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg jeg, når du sier i et av svarene dine at du kanskje bare må godta at folk er mindre smarte enn deg. 

Du er jo tydeligvis smartere enn snittet, til og med smartere enn de som ligger litt over snittet? Konsentrer deg om den rollen du ønsker å ta, bli psykiater eller hva du sikter mot og del hverdagene dine inn i forskning og behandling. 

Du er ikke alene om å være smartere enn "alle" andre, og hvis du tenker deg om kan du få gjort mye godt for deg selv og andre ved å godta at noen er dumme, noen er gjennomsnittlige (som meg og folk flest) og noen få som deg. Use it wisely 

Anonymkode: c67e0...701

[AnonymBruker]

Pudderrosa skrev (3 timer siden):

For å gjøre noe med dette bør du endre miljøet du vanker i og menneskene du omgås både på jobb og på privaten. De fleste som er veldig intelligente søker utfordringer, men det virker det jo egentlig ikke som om du har gjort? Du har kun tatt fag du mestrer og interesserer deg for?  Er det ingenting du kunne tenke deg å lære mer om, men som det er litt høy inngangsterskel på?

Jeg sliter med en del av det samme som deg, men er nok under deg på iq-skalaen. Allikevel vil jeg gi deg noen tips som jeg synes har hjulpet meg når jeg blir frustrert av folk rundt meg. Det viktigste er egentlig å sikte høyt og ta sjanser. Med en god utdanning i bunn og et godt hode er det begrenset hvor galt ting kan gå. Ta fag utenfor komfortsonen på universitetet, ha som mål å ta en phd ved et internasjonalt prestisjeuniversitet, eller sikt mot å bli best i verden på ditt fagfelt, evetuelt et helt annet et. Driv med ordentlig forskning over lang tid, dra på konferanser og snakk med verdensledende professorer og studentene deres. Det kan selvfølgelig hende at du fortsatt alltid opplever å være den smarteste i rommet, men forskjellene vil bli mindre... 

Så dette innlegget først nå, ikke meningen å overse det. 

Du er helt på kornet her! I yrket jeg sikter meg inn på er det helt andre egenskaper enn intelligens og intellekt som er det viktigst. Sånn sett utfordrer jeg meg, i praksis på feltet. Da føler jeg at jeg vokser, beundrer andre og må strekke meg. Men i dagliglivet på studiet blir det tamt. Siden det er helt andre egenskaper som verdsettes blir det dessverre få som går videre til å drive forsking på emnet, et kjempetap! Og jeg har også tenkt at jeg ikke kan/vil gjøre det, siden jeg helst vil praktisere siden jeg føler meg bra da, og tror jeg har noe å komme med. 

Denne tendensen min til å underprestere, eller velge meg ting som dermed ikke utfordrer meg er kanskje kjernen til lidelsen. Jeg prøver å passe inn, i stedet for å stole på at jeg kan være meg og fremdeles høres til. Jeg har jo ikke troa, det er det som er problemet, ikke at jeg er overlegen eller tror for godt om meg. Innerst inne er jeg så nevrotisk at jeg har et sterkt impostor syndrome, og nettopp ikke vil sikte høyt, for da kommer alle til å se hvor udugelig jeg er. Det er destruktiv beskyttelse det jeg holder på med. 

Tusen hjertelig takk for et innlegg som virkelig hjalp meg! Og jeg er sikker på du nok er over meg på IQ-skalaen, og ikke minst tre hakk mer raus.  Nå ble jeg virkelig glad! 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utfordringen er muligens å jobbe med aksept for at de fleste nok rent faktisk er mindre smarte enn deg selv. Det kan du jobbe med gjennom terapi eller selvstudier. Samtidig kan du utfordre deg selv på å oppsøke arenaer der du vil møte likesinnede, enten gjennom jobb eller fritid.
 

Ut fra hva du skriver framstår du aldeles ikke hoverende, synes du beskriver situasjonen ganske nøytralt. Kan nok være en ensom tilværelse. 

Anonymkode: a6343...b0f

Du er virkelig inne på noe! Aksept er et nøkkelord. Jeg har svært lite aksept. Jeg prøver ofte å "nekte" for ting jeg vet er sant, fordi jeg ikke vil at det skal være sånn. Her spiller min rigiditet inn. Men å akseptere meg selv, ville jo gjøre at andres "mangler" på områder jeg er god på ikke betyr noe. Det hele fremstår for meg som et intenst mindreverdskompleks. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er en interessant betraktning. Men tvert i mot. Jeg har tatt en test for personlighetsforstyrrelser, og skårer lavt på narssisitiske trekk og antisosiale trekk. Dette var en test som lå på nett så kan ikke si noe om validiteten til undersøkelsen. I samtale med lege har jeg fått høre det motsatte, at jeg har for lite troa på meg selv, og at jeg må hevde meg mer. 

Jeg heller mer og mer mot at problemet tvert i mot er at jeg undervurderer meg selv. Som er morsomt og paradoksalt med tanke på alle som ønsker å skrive og rakke ned fordi de tror jeg har storhetstanker. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Først vil jeg understreke at jeg ikke mener dette som noen form for angrep eller kritikk.

Grunnen til at jeg skrev narsissitiske trekk var det du skrev om å benundre egenskaper hos andre du mener selv du ikke har og at synet på andre som dumme er en del av forsvarsstrategien (arrogansen) fordi du selv ikke her det ok med deg selv.  At det dypest sett handler om sjalusi og savn etter nære relasjoner med andre.

Leker frytkelig hobbypsykolog nå merker jeg og kan selvfølgelig ta fryktelig feil

Anonymkode: 4bdfa...d66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Først vil jeg understreke at jeg ikke mener dette som noen form for angrep eller kritikk.

Grunnen til at jeg skrev narsissitiske trekk var det du skrev om å benundre egenskaper hos andre du mener selv du ikke har og at synet på andre som dumme er en del av forsvarsstrategien (arrogansen) fordi du selv ikke her det ok med deg selv.  At det dypest sett handler om sjalusi og savn etter nære relasjoner med andre.

Leker frytkelig hobbypsykolog nå merker jeg og kan selvfølgelig ta fryktelig feil

Anonymkode: 4bdfa...d66

Neida, jeg tok det ikke som angrep eller kritikk! 

Hobbypsykologisk (  ) er du jo inne på noe. Narsissister er jo ofte misforstått som hovne, men egentlig er det motsatt at de er usikre barn som har et for sterkt skall og som må fokusere utrolig mye på seg selv for å få dekt sine behov, siden de innerst inne ikke tror de har noe å komme med. Sånn hobbypsykologisk beskrevet altså. 

Jeg forstår at du har tolket det sånn. Og når jeg tenker meg om tror jeg det som har skjedd er at der jeg tidligere absolutt ikke har følt noen rett til å bli verdsatt (slik en narsissist tidligere har gjort), har jeg etterhvert som jeg har undertrykket "min natur" blitt mer og mer lei av situasjonen min. Det er JEG som holder meg tilbake. Det er JEG som velger områder som er lett for meg. Det er JEG som ikke mestrer gjennomføringsevnen så godt og velger å være stuck. Og konsekvensen av at jeg ikke har tatt ansvar for dette behovet, fordi jeg har nedvurdert meg selv, og tenkt at jeg egentlig var dumt, er at jeg har hatt et udekket behov i lang tid. Min mangel på grensesetting overfor meg selv og andre har dermed ført til at jeg bærer nag til dem som "så dumme". Mens virkeligheten er at jeg står i veien for min egen livsutfoldelse fordi jeg har for lite troa på meg, for lite narsissistiske trekk, og i min nevrotisisme har jeg en omvendt selvsentrert fokus. I å være ekstremt opptatt av hvordan andre er bedre enn meg på alle måter, og at den eneste egenskapen jeg har gående for meg er min intelligens og kunnskap, så har jeg nettopp endt med å bli mer selvsentrert enn jeg ønsker. Dette har videre bidratt til å fornekte den delen av meg som er en hjelper av natur. 

Utrolig nyttig innspill. Får tankene mine til rulle! 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Mennesker har ekstremt lav toleranse for vissheten om at også intuisjon, intellekt og intelligens er ujevnt fordel i befolkningen. Så i stedet for å svare på problemstillingen "ler" du, og kaller folk dumme, eller bruker en totalt irrelevant diagnose for å hva? Bevise noe? Mennesker med autisme er annerledesfungerende, de er ikke undermennesker. 

Det fremstår ekstremt tabu å innrømme at intelligens er ujevnt fordelt i befolkningen. Noen er smartere enn andre, og for en som er langt over middels, må det fremstå ekstremt banalt å prate med helt ordinære middelmådig intelligente mennesker. Forskjellen på en gjennomsnittspersonen og mensamedlem er større enn for gjennomsnittspersonen og en psykisk utviklingshemmet. Tenk om du var litt over snittet intelligent, men kun fikk diskutere dine faginteresser med psykisk utviklingshemmede?

Ville du blitt understimulert, selv om du er glad i dem?

Også enig i det du sier om autisme! Det er også en feiloppfatning i befolkningen at de fleste autister er savanter. 

Anonymkode: 853e6...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg føler det ofte sånn og har, som deg, hatt naturlig «lett for det» hele livet.

Jeg har dessuten følt meg mye ensom, ikke fordi jeg er alene, men fordi jeg ikke føler noen meningsfull tilknytning til «enkle» mennesker som omgir oss. I barndommen foretrakk jeg å lese eller diskutere med de voksne fremfor å leke med de andre barna, som jeg anså som kjedelige, repetative og trege.

Jeg har kommet fram til at vi må slutte å forvente så mye av samfunnet og menneskene rundt oss. Det beste er å skape noen «frihavner» der vi kan søke sammen. (Nei, ikke MENSA. Det var ment å være nettopp dette, men tiltrekker seg folk av feil årsaker). Vi må spille rollen som medlem av samfunnet i hverdagen, og så utfolde oss på våre egne arenaer. 

Jeg vil anbefale deg å jobbe for ditt eget prosjekt, og prøve å rekruttere de riktige menneskene gjennom dette. Finn ut hva du bryr deg om og fokuser på det. Start en nyttig bedrift for eksempel. Eller skap en stor familie med mange intelligente barn så vi øker nivået på befolkningen litt. Det kan være hva som helst egentlig.

Tenk litt egoistisk. Vi er ikke, og skal heller ikke være, del av den store, kollektive massen. 

Anonymkode: 0e4fb...2cc

Hei, synes det er utrolig leit å lese at du kan kjenne deg igjen i mye av dette. Den ensomheten den er ikke god. Vet ikke om du har følt det på samme måte, men uavhengig av om andre mener at det å ha den intelligensen er et fortrinn, så har det i alle fall føltes som en ulempe da det har gjort at jeg ikke passet inn med de andre barna fra tidlig av. 

Har du greid nå å gi slipp på den følelsen av ensomhet, og omfavne det du kan og den du er? Jeg merker jeg blir nysgjerrig på hvilken vei du har valgt for deg selv, men vi vil jo begge gjerne være anonyme antar jeg. 

Synes forslaget ditt om å jobbe for ditt eget prosjekt er veldig godt! Det er et område jeg virkelig måtte utfordret meg selv, jeg er nevrotisk og feig, og å virkelig satse er det motsatte av den jeg er. Kanskje det er komboen av intelligens/intellekt/kunnskap OG passivitet/lite gjennomføringskraft som skaper den smertefulle dissonansen. 

Men en siste ting, hvordan kan vi ikke være en del av den kollektive massen, vi er jo det, rent praktisk? 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er enig med deg jeg, når du sier i et av svarene dine at du kanskje bare må godta at folk er mindre smarte enn deg. 

Du er jo tydeligvis smartere enn snittet, til og med smartere enn de som ligger litt over snittet? Konsentrer deg om den rollen du ønsker å ta, bli psykiater eller hva du sikter mot og del hverdagene dine inn i forskning og behandling. 

Du er ikke alene om å være smartere enn "alle" andre, og hvis du tenker deg om kan du få gjort mye godt for deg selv og andre ved å godta at noen er dumme, noen er gjennomsnittlige (som meg og folk flest) og noen få som deg. Use it wisely 

Anonymkode: c67e0...701

❤️ Vet ikke om jeg ville vært enig i at du er gjennomsnittlig, du fremstår klok i innlegget! Takk for støtten. 

ts

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De fleste tingene i innlegget ditt er basert på ting jeg aldri skriver. Jeg har ikke skrevet at jeg er smart på alle områder. Jeg er dum og kunnskapsløs på mange, det har jeg også poengtert. Jeg er utilstrekkelig og har mangler, og det er nettopp fokuset for tråden. Jeg har også understreket mange ganger at jeg tvert i mot undervurderer meg selv, og opplever at det er noe galt med meg. Da synes jeg det er fryktelig merkelig å trekke en slutning om at jeg har "storhetstanker" om meg selv. 

Ellers er jeg jo enig med innholdet i innlegget ditt, det hører bare ikke hjemme som svar i denne tråden. 

Hva er grunnen til at du svarer som om jeg har skrevet noe helt annet? 

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

Du har ikke skrevet rett ut at du er smart på alle områder, men du understreker jo at du både er faglig smart og sosialt intelligent. Jeg kan jo utheve noe av det du har skrevet som jeg baserer innlegget mitt på:

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har nok sosial innsikt til å forstå hvordan dette vil fremstå hovent, arrogant og innsiktsløst. Derfor vil jeg prøve å skrive det så ærlig som mulig for å få frem at dette virkelig er et problem for meg og ikke noe som jeg egentlig tenker at handler om at andre er "komplett udugelige idioter". 

Menneskene rundt meg er varme, rause, reflekterte, kunnskapsrike. Jeg kan beundre egenskaper i andre som jeg selv ikke innehar: ro, mot, omgjengelighet! Likevel føler jeg så ofte at "Årgh, fy, folk er så dumme". Jeg studerer noe som har veldig mye pensum, og et høyt snitt for å komme inn. Folk leser, forstår og reproduserer informasjon, de kan til og med få A-er, men jeg opplever dem likevel som ganske dumme. Selv har jeg bare fått A-er, og noen ganger uten at jeg har gjort så veldig innsats. Det blir "for lett". På IQ-tester på nett har jeg fått max-score, og anbefalt å ta en ekte Mensa-test for å finne ut riktig score. 

Jeg er så utrolig lei av å gå rundt å frustreres av å ikke utfordres i dagliglivet. Jeg utfordres jo sosialt, øver meg på å ha mer ro, på å være mer omgjengelig, småprate. Men i hver eneste forelesning blir jeg frustrert over andres nivå, ikke fordi de egentlig er dumme. Dette er mennesker som selv er godt over snittet, de kommer til å gjøre mye bra for samfunnet og mennesker. Men de kunne gjort det så mye bedre med å trekke noen linjer mellom de ulike tingene de leser, med å tenke utenfor boksen, med å ha litt livserfaring. Med å erkjenne vitenskaplig metode, og logiske feilslutninger. Folk sier så ufattelig mye dumt. Jeg opplever det samme på arbeidsplassen. Stereotypier, fordommer, holdninger basert på utdatert tankegods og ikke-generaliserbare egenerfaringer. 

Jeg er ganske dum og kunnskapsrik på områder som ikke interesserer meg, jeg bare blir så frustrert over folk sin manglende forståelse for samfunn, for sosiale grupper, for sosiale regler, for hvordan mennesker fungerer. 

Jeg gir meg der jeg. Jeg trenger hjelp til å takle denne situasjonen, jeg kan jo ikke gå rundt å føle på at folk er dumme hele tiden! Noen med lignende erfaringer, eller tilsvarende, f.eks med en annen egenskap enn akkurat dette? 

Anonymkode: 21608...f4c

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har nok ikke Aspergers syndrom eller autismespekterdiagnose. Jeg tolkes som over snittet sosial intelligens, er svært intuitiv og var for andres følelser, en god lytter og forstår mellommenneskelige relasjoner intuitivt og godt. Så tvert det motsatte av Aspergers. Egentlig er det vel denne både kunnskapsmessige kompetansen fra bøker og studier, kombinert med intuitiv forståelse for mennesker som er et av områdene jeg opplever at andre er uinteressante. "Hvorfor gjør x og y sånn!?" kan de si, og så tenker jeg at basert på sosialpsykologiske fenomener så er jo det det eneste som gir mening!  

Mitt inntrykk er at de fleste i Mensa er menn som interesserer seg for "harde" fag, ingeniører og matematikere. Dette er noe jeg mestrer, men som jeg ikke interesserer meg for. Jeg ville nok også kommet til kort i et slikt miljø. Det er mye mulig jeg tar feil om hvordan Mensa egentlig er. 

Jeg opplever stimulans og mestring ved å lese, og å ta flere emner på universitetet. Men det blir utrolig ensomt da. Jeg omgås også mennesker sosialt, og har det gøy med spill, preik og turer. Men ofte sitter jeg igjen irritert etterpå, og det er jo helt tullete.

Anonymkode: 21608...f4c

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, du sier noe. Jeg er kanskje ikke raus eller tålmodig overfor meg selv, og denne erfaringen av at andre ikke henger med på mine refleksjoner og interesser. Kanskje med å i større grad bare "eie det" at jeg synes folk er dumme, og på et lavere intellektuelt nivå enn meg, så ville jeg få det bedre. Og kanskje den ytre rausheten min ville få mer plass og føles mer naturlig, fordi jeg ikke banker meg selv opp innvendig for å tenke at folk er dumme. 

Min første innskytelse når noen sier noe smart er ikke "ja, så bra innspill", men heller "dette skjønte jeg da jeg var 13!" og frustrasjon, så kanskje du har rett. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Det er fint at du er ærlig, og jeg skjønner jo at du sliter. Jeg vil ikke ta fra deg retten til å tenke og føle som du gjør, og jeg har jo også forståelse for at man på et diskusjonsforum deler mer ærlige tanker enn man gjør direkte til andre mennesker. Vi alle har tanker om andre mennesker som man helst ikke skal si høyt, og de kommer lettere frem på et anonymt forum. Men, du erkjenner jo flere ganger at du anser veldig mange andre som dumme, faktisk i en så stor grad at du kjenner deg irritert. Dette samsvarer for meg ikke helt med at du mener du har høyt utviklet sosial intelligens. Derfor tenker jeg at problemet ikke ligger bare andres eventuelle mangel på intelligens, men også i stor grad din måte å møte og lese andre mennesker på. Du virker mer opptatt av å sortere mennesker inn i ulike kategorier etter faglig intelligens og evnen til å se sammenhenger (noe som jeg skjønner for enkelte her til å foreslå aspergers), enn du er av å se menneskene og forstå alle deres sider. Du sier du er raus og tålmodig, men jeg får ingen forståelse av at du egentlig har høyt utviklet empati av den grunn. for meg virker det som om du definerer menneskene ut i fra en slags objektiv observasjon, istedet for å bli kjent med dem og forstå dem på et mer mellommenneskelig nivå.

Hadde jeg møtt deg i virkeligheten og snakket med deg, hadde jeg kanskje fått et annet inntrykk. Det er veldig vanskelig å virkelig se og forstå mennesker gjennom det de skriver på nett. Jeg oppfatter deg som at du ikke lar deg så lett pille på nesen, så jeg regner med at du uansett ikke tar det jeg skriver så veldig tungt. Jeg har ingen spesielle tips til hvordan du kan løse dette problemet, kanskje finnes det ingen løsning og du bare må innse at både du og andre er skrudd sammen på den måten.

Anonymkode: acacc...00a

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg forstår hva du sliter med, da jeg kjenner meg igjen i det meste, faktisk også på dette med personlighetstestene, der jeg scorer i ekstremene på nesten alle faktorer.
 

Jeg tror også at problemet ditt er hvilke grunnleggende forestillinger du har om deg selv og om andre. Du har dårlig selvbilde, tenker at det er noe galt med deg osv., og samtidig så forventer du at andre er på nivå med deg selv på det intellektuelle plan på et vis. Når andre sier dumme ting, og dermed avslører at de ikke kan reflektere på så høyt nivå som du gjør, så opplever du det kanskje som et slags brudd med virkelighetsoppfatningen din, og derfor føler du så mye sterkt rundt det. 
 

Jeg tror løsningen er å akseptere virkeligheten slik den er, og dermed også konfrontere disse forestillingene du bærer på. Akseptere at du er ikke gjennomsnittlig intellektuelt sett og personlighetsmessig, og de fleste andre er naturligvis det. Dermed må du forvente gjennomsnittlighet fra andre og at du fungerer på et annet nivå enn dem. Det er hverken noe feil med deg eller andre for det, det er bare slik det er. Dette vil uunngåelig gjøre at du vil føle deg ensom i mange sammenhenger, for det er ikke mange mennesker som du kan speile deg i og oppleve at forstår deg og utfordrer deg. 

For min del hjelper det å vanke i miljøer der andre intellektuelle også vanker. Det hjalp også enormt på min eksistensielle ensomhet å finne en partner som matcher meg. Det er virkelig en fantastisk følelse å ha en jeg kan være helt nær og som jeg ikke må dumme meg ned for å ha en samtale med. 

Anonymkode: d4a2f...68c

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor det irriterer deg sånn at folk flest er dummere enn deg? Folk flest er dummere enn meg også, både kunnskapsmessig og iq-messig, men jeg blir jo ikke irritert over det...

Ja, jeg kan kjenne på ensomhet noen ganger, fordi det er så vidunderlig magisk å treffe et annet menneske jeg virkelig kan bryne meg på og som blir en reell diskusjonspartner, som gir meg nye perspektiver og forstår hva jeg snakker om.

Disse menneskemøtene er sjeldne, og for øyeblikket føler jeg ikke at jeg har noen likesinnede rundt meg. Men altså, irritere meg? Hvorfor det? Jeg håper da inderlig ikke at andre blir irritert over meg dersom de er eksperter på noe jeg selv ikke kan noe om.

 

Anonymkode: 889c7...b24

[Gjest irkan90]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har ikke skrevet rett ut at du er smart på alle områder, men du understreker jo at du både er faglig smart og sosialt intelligent. Jeg kan jo utheve noe av det du har skrevet som jeg baserer innlegget mitt på:

 

 

 

Det er fint at du er ærlig, og jeg skjønner jo at du sliter. Jeg vil ikke ta fra deg retten til å tenke og føle som du gjør, og jeg har jo også forståelse for at man på et diskusjonsforum deler mer ærlige tanker enn man gjør direkte til andre mennesker. Vi alle har tanker om andre mennesker som man helst ikke skal si høyt, og de kommer lettere frem på et anonymt forum. Men, du erkjenner jo flere ganger at du anser veldig mange andre som dumme, faktisk i en så stor grad at du kjenner deg irritert. Dette samsvarer for meg ikke helt med at du mener du har høyt utviklet sosial intelligens. Derfor tenker jeg at problemet ikke ligger bare andres eventuelle mangel på intelligens, men også i stor grad din måte å møte og lese andre mennesker på. Du virker mer opptatt av å sortere mennesker inn i ulike kategorier etter faglig intelligens og evnen til å se sammenhenger (noe som jeg skjønner for enkelte her til å foreslå aspergers), enn du er av å se menneskene og forstå alle deres sider. Du sier du er raus og tålmodig, men jeg får ingen forståelse av at du egentlig har høyt utviklet empati av den grunn. for meg virker det som om du definerer menneskene ut i fra en slags objektiv observasjon, istedet for å bli kjent med dem og forstå dem på et mer mellommenneskelig nivå.

Hadde jeg møtt deg i virkeligheten og snakket med deg, hadde jeg kanskje fått et annet inntrykk. Det er veldig vanskelig å virkelig se og forstå mennesker gjennom det de skriver på nett. Jeg oppfatter deg som at du ikke lar deg så lett pille på nesen, så jeg regner med at du uansett ikke tar det jeg skriver så veldig tungt. Jeg har ingen spesielle tips til hvordan du kan løse dette problemet, kanskje finnes det ingen løsning og du bare må innse at både du og andre er skrudd sammen på den måten.

Anonymkode: acacc...00a

Enig. Og utrolig kult at du tok deg tid til å skrive det, AB.

Ts, du virker som en utrolig velreflektert person. Ikke ta det ille opp at vi (jeg) er krasse og setter skapet på plass. Vi gjør det jo nettopp fordi du spør om råd.  Det virker på meg som at du bør jobbe med deg selv samt måten du ser og relaterer deg til andre mennesker på, først og fremst. At du tenker, reflekterer og grubler mye er positivt i mange tilfeller, men i dette tilfellet kanskje en av grunnene til at du føler det som du gjør.

Så vil jeg fra min side igjen fraråde deg fra å gå inn i Mensa. Jeg tror ikke det vil løse problemet ditt. Men jeg tror du har fått med deg det allerede

Endret 20. april 2021 av irkan90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har ikke skrevet rett ut at du er smart på alle områder, men du understreker jo at du både er faglig smart og sosialt intelligent. Jeg kan jo utheve noe av det du har skrevet som jeg baserer innlegget mitt på:

 

 

 

Det er fint at du er ærlig, og jeg skjønner jo at du sliter. Jeg vil ikke ta fra deg retten til å tenke og føle som du gjør, og jeg har jo også forståelse for at man på et diskusjonsforum deler mer ærlige tanker enn man gjør direkte til andre mennesker. Vi alle har tanker om andre mennesker som man helst ikke skal si høyt, og de kommer lettere frem på et anonymt forum. Men, du erkjenner jo flere ganger at du anser veldig mange andre som dumme, faktisk i en så stor grad at du kjenner deg irritert. Dette samsvarer for meg ikke helt med at du mener du har høyt utviklet sosial intelligens. Derfor tenker jeg at problemet ikke ligger bare andres eventuelle mangel på intelligens, men også i stor grad din måte å møte og lese andre mennesker på. Du virker mer opptatt av å sortere mennesker inn i ulike kategorier etter faglig intelligens og evnen til å se sammenhenger (noe som jeg skjønner for enkelte her til å foreslå aspergers), enn du er av å se menneskene og forstå alle deres sider. Du sier du er raus og tålmodig, men jeg får ingen forståelse av at du egentlig har høyt utviklet empati av den grunn. for meg virker det som om du definerer menneskene ut i fra en slags objektiv observasjon, istedet for å bli kjent med dem og forstå dem på et mer mellommenneskelig nivå.

Hadde jeg møtt deg i virkeligheten og snakket med deg, hadde jeg kanskje fått et annet inntrykk. Det er veldig vanskelig å virkelig se og forstå mennesker gjennom det de skriver på nett. Jeg oppfatter deg som at du ikke lar deg så lett pille på nesen, så jeg regner med at du uansett ikke tar det jeg skriver så veldig tungt. Jeg har ingen spesielle tips til hvordan du kan løse dette problemet, kanskje finnes det ingen løsning og du bare må innse at både du og andre er skrudd sammen på den måten.

Anonymkode: acacc...00a

Jeg kjenner meg fremdeles ikke igjen i din tolking, tross at du har funnet frem stedene jeg skriver ulike ting. Jeg kommer ikke til å gå gjennom alle innleggene mine for å vise til de stedene jeg tvert i mot påpeker at jeg også er dum på områder, og kunnskapsløs. At jeg mangler mange andre gode egenskaper. 

Videre vil jeg få påpeke at jeg bevisst skriver "opplever dem som", "føler jeg at de er". Jeg anerkjenner at dette er en opplevelse som sitter i meg, som jeg sliter med. Jeg vet innmari godt at de jeg omgås er reflekterte mennesker, som - som sagt - kommer til å bidra positivt til samfunnet og mennesker rundt de, både profesjonelt og privat. 

At jeg i denne tråden kategoriserer, og viser til IQ og karakterer handler nettopp om at det er dette som er mitt problem. I mitt privatliv så er det ingen jeg kjenner som jeg ikke synes er gode, flotte mennesker. Ikke alle er for min smak, men de er menneskelige og deres irrasjonelle sider gir mening basert på hvilke erfaringer de har gjort seg for å komme dit de er i dag. Å kategorisere mennesker fremstår for meg som oppkonstruert, og det er jo nettopp det det er gjort i denne tråden, for å beskrive problemet jeg opplever. 

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er vanskelig å forstå mennesker gjennom det de skriver på nett, ofte opplever jeg at jeg uttrykker meg selv bedre skriftlig, og forstår mennesker bedre skriftlig, da usikkerheter også kommer til uttrykk gjennom ordvalg og setningsoppbygging (utrolig interessant konsept!). Men det er vel i større grad det at man får et ekstremt lite innblikk i en person ved at noen sier "DETTE sliter jeg med, har noen tips". Jeg har jo dratt fram de mest negative sidene med meg i denne tråden, og at noen skal oppfatte det negativt er ikke særlig overraskende. Det jeg derimot setter pris på er at man argumenterer for sine synspunkt. I stedet for å bruke hersketeknikker og personangrep (som andre har gjort, snakker ikke om deg). 

Jeg setter pris på at du ønsker å begrunne det du mener, og modererte deg da jeg sa fra om at jeg opplevde at innleggene mine var feiltolket.

TS

Anonymkode: 21608...f4c