Gå til innhold

Jeg sliter med at jeg synes andre er så dumme


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

For å gjøre noe med dette bør du endre miljøet du vanker i og menneskene du omgås både på jobb og på privaten. De fleste som er veldig intelligente søker utfordringer, men det virker det jo egentlig ikke som om du har gjort? Du har kun tatt fag du mestrer og interesserer deg for?  Er det ingenting du kunne tenke deg å lære mer om, men som det er litt høy inngangsterskel på?

Jeg sliter med en del av det samme som deg, men er nok under deg på iq-skalaen. Allikevel vil jeg gi deg noen tips som jeg synes har hjulpet meg når jeg blir frustrert av folk rundt meg. Det viktigste er egentlig å sikte høyt og ta sjanser. Med en god utdanning i bunn og et godt hode er det begrenset hvor galt ting kan gå. Ta fag utenfor komfortsonen på universitetet, ha som mål å ta en phd ved et internasjonalt prestisjeuniversitet, eller sikt mot å bli best i verden på ditt fagfelt, evetuelt et helt annet et. Driv med ordentlig forskning over lang tid, dra på konferanser og snakk med verdensledende professorer og studentene deres. Det kan selvfølgelig hende at du fortsatt alltid opplever å være den smarteste i rommet, men forskjellene vil bli mindre... 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tror helt ærlig at problemet ditt er relativt normalt. Det er ikke uvanlig å anse andre for å mindre intelligente enn seg selv (det ser man jo bare ut ifra denne tråden allerede), selv om det ikke nødvendigvis betyr at man er det. Jeg føler ofte på det samme selv, men antar at andre har de samme tankene om meg. Jeg er ikke spesielt velartikulert eller tydelig "skarp" i samtaler med andre, men jeg ressonnerer og reflekterer som en jævel inni hodet mitt, av mangel på en bedre beskrivelse.

Altså er refleksjonene mine tidvis avanserte og intelligente, og jeg har en solid forståelse av sammenhenger osv., men det betyr ikke at jeg får frem (eller i det hele tatt deler) disse tankene og ideene med andre. Og om jeg gjør det, har jeg opplevd at det kommer ut langt mer banalt og klønete enn hva som var hensikten. Jeg opplever også at mange ikke forstår humoren min, eller oppfatter at jeg i det hele tatt tuller, noe som i hvert fall må få meg til å fremstå som tulling. Det samme antar jeg at andre også kjenner seg igjen i. 

Jeg lever generelt mye inni mitt eget hode, og det trives jeg veldig godt med. Jeg lar meg derfor ikke plage eller irritere av mennesker rundt meg i så stor grad, men forsøker heller kun å trekke ut og nytte de gode egenskapene ved dem. 

Men for alt jeg vet kan jeg faktisk også være stokk dum, da, selv om IQ-tester og enkelte (upartiske) medmennesker hevder noe annet. 

Anonymkode: d6639...bcb

Poenget mitt, som jeg på ingen måte fikk frem i dette innlegget her: Det virker som om du kanskje undervurderer menneskene rundt deg, og dermed opprettholder og øker du distansen mellom deg selv og "de andre". Dette igjen kan nok forsterke følelsen av utenforskap, som igjen fører til irritasjon og lav toleranse overfor andre. Mest sannsynlig vil noen av disse "andre" kunne overraske deg. 

Jeg tviler ikke på at du er godt over snittet intelligent, altså, men at fokuset på hvor mye dummere "alle andre" er bare er kontraproduktivt (noe du jo selv er klar over basert på innlegget ditt). 

Anonymkode: d6639...bcb

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen er muligens å jobbe med aksept for at de fleste nok rent faktisk er mindre smarte enn deg selv. Det kan du jobbe med gjennom terapi eller selvstudier. Samtidig kan du utfordre deg selv på å oppsøke arenaer der du vil møte likesinnede, enten gjennom jobb eller fritid.
 

Ut fra hva du skriver framstår du aldeles ikke hoverende, synes du beskriver situasjonen ganske nøytralt. Kan nok være en ensom tilværelse. 

Anonymkode: a6343...b0f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg også å ta en ordentlig test i regi av Mensa. Så melder du deg inn. Det er ikke, som noen over her påstår, et sted der folk uten sosial kompetanse sitter og skriter av intelligensen sin. Derimot er det en samling veldig forskjellige mennesker, noen er asosiale og liker ikke folk. Noen er sosiale unikum. Noen lever livets glade dager, andre er fokusert på karriere. Noen jobber med romfart. Noen er arbeidsledige. Noen er leger. Noen er lærere. Noen er evige studenter. Noen snakker aldri om hva de jobber med. Noen er hjemmeværende. Uansett hva du er interessert i, finner du med stor sannsynlighet andre som nerder samme tema. 

Det er også en del som har dybdekunnskap om IQ. De kan anbefale deg bøker, så du selv kan lære litt om hva det faktisk er og hvordan det påvirker deg. Kanskje opplever du det samme som meg, at denne kunnskapen gjør det enklere å falle til ro med at det er sånn verden er. Kanskje blir du mer tålmodig med de du opplever som dumme. 

Verden er tilpasset snittet. Og det må den være. Selv om du føler at lista er lav. Tenk at du overfører dette til høyde. Om du er veldig høy, har du kanskje ikke forståelse for at noen trenger gardintrapp for å nå opp til øverste hylle? Kanskje er det irriterende å alltid måtte bøye nakken i døråpninger. Kanskje blir du roligere inni deg om du aksepterer at det må stå en liten krakk ved toalettet, fordi de laveste trenger den så beina ikke dovner bort når de setter seg? "Alle" er kanskje lave i forhold til deg, men de fleste er gjennomsnittlig. Det er du som er litt utenfor normalen, og det er du som må bøye deg litt. Det nytter ikke å stå og himle med øynene over at folk er lavere enn deg. 

Anonymkode: 70d32...25f

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dum og kunnskapsrik ? Det er godt gjort 😂

Anonymkode: 8ee1e...b99

HAHAHA! Skulle nok være kunnskapsløs ja. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje du har tendens til Asberger? 
de er ofte ekstremt kunnskapsrike på sitt felt, men likevel ikke så høy sosial intelligens. Dette kan dog innlæres selv om det aldri vil føles helt naturlig og ekte. 
Eller- du er bare ekstremt intelligent. Bruk tiden på å utvikle deg selv og les enda mer enn det du allerede gjør. 
Verden trenger også mennesker som deg. Men synd hvis du kaster bort talentet ditt på noe som ikke stimulerer deg! 
Hva med å melde deg inn i mensa? 
 

Anonymkode: dc799...01d

Jeg har Asperger og er helt motsatt. Jeg har IQ helt på det jevne,  men er omgjengelig, så høflig og oppriktig  som  jeg  kan og interesser meg for andre mennesker liv og historier, ikke rent overflatisk men på ekte 

Anonymkode: e3316...e09

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg anbefaler deg også å ta en ordentlig test i regi av Mensa. Så melder du deg inn. Det er ikke, som noen over her påstår, et sted der folk uten sosial kompetanse sitter og skriter av intelligensen sin. Derimot er det en samling veldig forskjellige mennesker, noen er asosiale og liker ikke folk. Noen er sosiale unikum. Noen lever livets glade dager, andre er fokusert på karriere. Noen jobber med romfart. Noen er arbeidsledige. Noen er leger. Noen er lærere. Noen er evige studenter. Noen snakker aldri om hva de jobber med. Noen er hjemmeværende. Uansett hva du er interessert i, finner du med stor sannsynlighet andre som nerder samme tema. 

Det er også en del som har dybdekunnskap om IQ. De kan anbefale deg bøker, så du selv kan lære litt om hva det faktisk er og hvordan det påvirker deg. Kanskje opplever du det samme som meg, at denne kunnskapen gjør det enklere å falle til ro med at det er sånn verden er. Kanskje blir du mer tålmodig med de du opplever som dumme. 

Verden er tilpasset snittet. Og det må den være. Selv om du føler at lista er lav. Tenk at du overfører dette til høyde. Om du er veldig høy, har du kanskje ikke forståelse for at noen trenger gardintrapp for å nå opp til øverste hylle? Kanskje er det irriterende å alltid måtte bøye nakken i døråpninger. Kanskje blir du roligere inni deg om du aksepterer at det må stå en liten krakk ved toalettet, fordi de laveste trenger den så beina ikke dovner bort når de setter seg? "Alle" er kanskje lave i forhold til deg, men de fleste er gjennomsnittlig. Det er du som er litt utenfor normalen, og det er du som må bøye deg litt. Det nytter ikke å stå og himle med øynene over at folk er lavere enn deg. 

Anonymkode: 70d32...25f

Takk for et veldig godt innlegg! 

Jeg er enig med deg, og jeg tror jeg skrev noe om det litt tidligere, at det er ikke det at jeg egentlig hadde ønsket at andre var mer som meg, da det også kan komme med noen negative sider. Så jeg opplever ikke at lista er lav, bare at det "forstyrrer" hverdagen min. På en måte frustreres jeg kanskje ikke så mye av andres nivå, men mer at jeg ikke er der. Jeg tenker at kanskje problemet er at jeg overvurderer andre, at jeg støtt tenker at de er så varme, rause, kloke, engasjerte og dermed forventer noe annet av dem enn det som er realistisk. Og på den måten også undervurderer meg selv, i stedet for å si "på dette er jeg mer kompetent" og så nyte det, eller dele det, og så gå videre, så setter jeg meg fast i denne dissonansen. 

Jeg tror jeg rett og slett skal ta den mensatesten jeg! Og sjekke ut det fellesskapet som du sier. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg svært godt igjen i det du beskriver. Jeg har flere mastergrader, innehar en høy lederstilling, har høy IQ, er svært samfunnsengasjert og ser sammenhenger andre ikke ser. Jeg elsker å lære nye ting og absorberer ny kunnskap som en svamp. Alt(!) er interessant. Jeg er også ekstrovert og har høy sosial intelligens. Jeg har møtt få mennesker som matcher meg, men de jeg har møtt er fantastiske å interagere med. Jeg vet at jeg høres helt jævlig ut. Denne type diskusjon kan man egentlig kun ha med likemenn. Men selv da føles det helt jævlig ut. Jeg fungerer rett og slett helt annerledes enn de fleste andre. I rekrutteringsprosesser har jeg gjennomgått personlighetstester og jeg scorer alltid svært ekstremt og på en måte som de som rekrutterer aldri har sett før. 

Jeg har 3 svært nære venner, hvorav bare en av de er i nærheten av meg. Men de betyr svært mye for meg. Verdien deres ligger i helt andre ting enn intelligens. Så har jeg andre mennesker i livet mitt, ikke i den helt innerste sirkelen, som jeg kan bryne meg på. 

 

Anonymkode: a92a8...141

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget mitt, som jeg på ingen måte fikk frem i dette innlegget her: Det virker som om du kanskje undervurderer menneskene rundt deg, og dermed opprettholder og øker du distansen mellom deg selv og "de andre". Dette igjen kan nok forsterke følelsen av utenforskap, som igjen fører til irritasjon og lav toleranse overfor andre. Mest sannsynlig vil noen av disse "andre" kunne overraske deg. 

Jeg tviler ikke på at du er godt over snittet intelligent, altså, men at fokuset på hvor mye dummere "alle andre" er bare er kontraproduktivt (noe du jo selv er klar over basert på innlegget ditt). 

Anonymkode: d6639...bcb

Jeg svarer på dette og det forrige innlegget ditt i begge. 

Det er tydelig på måten du formulerer deg på at intelligensen din er godt over snittet, samt ordforråd og kunnskapsnivå. Slik jeg ser det finnes det to forskjellige problem. Det problemet jeg og du kan kjenne på (jeg i større grad), der man faktisk er mer intelligent og reflektert og ikke omgås mennesker på samme nivå. Og det andre problemet er relativt gjennomsnittlige mennesker som ikke vet alt de ikke vet, og dermed overvurderer seg selv og undervurderer andre. 

Jeg tror videre at det er motsatt av det du skriver her: jeg overvurderer menneskene rundt meg. Jeg forventer så mye av dem at når de da skuffer på det området jeg interesserer meg mest irriteres jeg. Jeg tenker ofte at det er meg noe det er galt med, om ved å slik undervurdere meg selv kan jeg i en diskusjon nettopp ikke verdsette at på dette området så er deg jeg som kan dele og lære bort. Jeg kan ofte "misunne" mine venner og bekjente andre egenskaper som de utmerker seg positivt på, og jeg tror det er ved å undervurdere at mitt ess er kunnskap, intelligens, refleksjoner, analytisk, osv. at dissonansen oppstår. Jeg verdsetter dem for deres gode sider, føler meg utilstrekkelig, og tenker at jeg er gjennomsnittlig, og når de da ikke lever opp til "det en gang", føler jeg at folk er dumme. Så ved å verdsette min egen intelligens og positive evner mer ville jeg gjerne fått det bedre. 

Det er som å være på norgesmesternivå i volleyball, hvis man da ser seg selv som helt gjennomsnittlig, og spiller med de gjennomsnittlige barna i gata, så vil de fremstå som ekstremt inkomptentente. Mens dersom en selv anerkjenner at "jeg er veldig god i volleyball" så vil de gjennomsnittlige i gata være mer og mindre gode de også, bare ikke så god som en selv. 

Utfordringen er at dette er det lov å si når det gjelder kreativitet, varme, spesifikke evner som matlaging og å spille et instrument. Men ikke når det gjelder intelligens, kunnskap, og refleksjonsnivå. Det må jeg la passere, for å få det godt med meg selv. 

Ts

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner meg svært godt igjen i det du beskriver. Jeg har flere mastergrader, innehar en høy lederstilling, har høy IQ, er svært samfunnsengasjert og ser sammenhenger andre ikke ser. Jeg elsker å lære nye ting og absorberer ny kunnskap som en svamp. Alt(!) er interessant. Jeg er også ekstrovert og har høy sosial intelligens. Jeg har møtt få mennesker som matcher meg, men de jeg har møtt er fantastiske å interagere med. Jeg vet at jeg høres helt jævlig ut. Denne type diskusjon kan man egentlig kun ha med likemenn. Men selv da føles det helt jævlig ut. Jeg fungerer rett og slett helt annerledes enn de fleste andre. I rekrutteringsprosesser har jeg gjennomgått personlighetstester og jeg scorer alltid svært ekstremt og på en måte som de som rekrutterer aldri har sett før. 

Jeg har 3 svært nære venner, hvorav bare en av de er i nærheten av meg. Men de betyr svært mye for meg. Verdien deres ligger i helt andre ting enn intelligens. Så har jeg andre mennesker i livet mitt, ikke i den helt innerste sirkelen, som jeg kan bryne meg på. 

 

Anonymkode: a92a8...141

Det jeg uthevet! JA. Det føles helt jævlig ut. Det er jo overhodet ikke at jeg føler meg bedre enn andre, tvert i mot er nok det som skaper problemet mitt at jeg nettopp pga dette føler meg dårligere enn andre. Men det er noe sant i det. Og virkeligheten i at man nettopp ikke kan stå frem med det, eller forvente å få kred for det slik et superess i volleyball eller kunst kunne gjort, gjør jo at man "undertrykker" seg selv, og underpresterer. Jeg er redd for å vise hvor flink jeg er fordi jeg vet jeg får pes for det. 

Fikk A på sist eksamen uten å ha jobbet særlig hardt fordi jeg har blitt deprimert av koronatilværelsen og ikke har det så bra på hjemmebane. Og da får jeg ekle kommentarer om at "ja, liksom at du ikke har lest ehe". Fordi folk tror det er okei å være synlig spydig og ekkel om misunnelse for denne type evne. Man ville ikke hørt det samme om noen som har jobbet hardt for å bli norgesmester eller få solgt en bok. 

Hvordan fungerer dette i lederstillingen, hvordan oppleves du for de du har lederansvar for? 

Jeg ser at vi har gått veldig ulike retninger. Jeg har rett og slett underprestert siden jeg begynte på vgs fordi det begynte å slite sånn på å være så annerledes enn andre. Det er nok min nevrotisisme som gjør dette til et stort problem, der det virker som du i større grad har omfavnet det, og fått det til å virke for ditt beste. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest irkan90

Mensa er per definisjon en elitistisk organisasjon hvor grunntanken er at medlemmene er på en eller annen måte bedre enn ikke-medlemmer. Det strider mot alt av etikk og moral for min del. Så klart er mensamedlemmer like forskjellige seg i mellom som resten av befolkningen, men man kommer altså ikke unna dette grunnleggende synet.

Jeg føler på utenforskap hver eneste dag og har følt på de samme følelsene som TS siden jeg var 5 og diskuterte meningen med livet med moren min. Men som en annen over så godt sa: det hjelper ikke å underbygge følelsen av utenforskap og forskjellighet ved å melde seg inn i en slik organisasjon. Det gjelder å stå i det, akseptere mennesker som ser verden på en annen måte, dyrke vennskap og relasjoner med folk som er radikalt forskjellige fra en, og som ikke nødvendigvis må være så sykt intellektuelt intense hele tiden. Det er da man finner roen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

irkan90 skrev (Akkurat nå):

Mensa er per definisjon en elitistisk organisasjon hvor grunntanken er at medlemmene er på en eller annen måte bedre enn ikke-medlemmer. Det strider mot alt av etikk og moral for min del. Så klart er mensamedlemmer like forskjellige seg i mellom som resten av befolkningen, men man kommer altså ikke unna dette grunnleggende synet.

Jeg føler på utenforskap hver eneste dag og har følt på de samme følelsene som TS siden jeg var 5 og diskuterte meningen med livet med moren min. Men som en annen over så godt sa: det hjelper ikke å underbygge følelsen av utenforskap og forskjellighet ved å melde seg inn i en slik organisasjon. Det gjelder å stå i det, akseptere mennesker som ser verden på en annen måte, dyrke vennskap og relasjoner med folk som er radikalt forskjellige fra en, og som ikke nødvendigvis må være så sykt intellektuelt intense hele tiden. Det er da man finner roen.

Du kommer med mye røyk, og lite flamme her. Hører deg gjerne argumentere for posisjonen din også, ikke bare fronte posisjonen uten argumenter. 

Hvordan er det å delta i en klubb som omhandler evnen til intelligens, annerledes enn klubber som omhandler evnen til kreativitet eller evnen til å spille volleyball? Innlegget ditt, og denne posisjonen, som mange med deg fronter, understreker det jeg skriver over om at det å være flinkere i en egenskap går fint, så lenge det ikke gjelder intelligens, intellekt, intuisjon og refleksjonsevne. 

Følelsen av utenforskap har jo oppstått i alle de posisjonene der jeg har undertrykket og underspilt mine egne evner. Jeg har nektet meg selv å få utløp for mine evner for å passe inn. Fellesskap og å høre til kommer jo aller mest av å være seg selv og likevel bli inkludert. At man i tillegg til å høre til hos andre, uten å undertrykke den man innerst inne er, finner et fellesskap i en klubb som verdsetter og innehar den samme egenskapen, det forstår ikke jeg at er vanskelig. 

Jeg har tidligere spilt volleyball, og ingen ville kritisert meg for at jeg sa at det var kjedelig å spille med de som ikke var på samme nivå som meg. Jeg ville ikke fått høre at jeg ekskluderte meg selv med at jeg ønsket å spille på det beste laget, dersom det var der mine volleyballferdigheter tilsa at jeg hørte til. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest byråkrati

Blir livet ditt bedre av å nære den følelsen? Føler du deg bedre av å fokusere på det?

Spørsmålet her er hva skal til for at du har det ok i livet ditt. Om noe bidrar til at du har det kjipt, så er det verdt å se om du kan endre det. Enten ved å endre det som er kjipt, eller endre hvordan du føler om det som er kjipt. 

Jeg tenker at dersom fokuset ditt er veldig sterkt at andre er dumme, så sier det mer om livet ditt, enn om andre mennesker. Selv når andre mennesker gjør feil der du mener det er åpenbart, så er det ikke så enkelt. Livet er mer enn at man kan logisk handle etter logiske prinsipper. Når man har det bra i livet, så klarer man ha raushet og forståelse, man klarer takle at mennesker tenker og føler annerledes enn en selv. Når man har det kjipt, så plager mennesker sin oppførsel en mer. Man har mindre forståelse for folks sitt emosjonelle liv

Så mitt poeng er at det du ser som er dårlig i andre mennesker, egentlig handler om at du har det dårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje du har tendens til Asberger? 
de er ofte ekstremt kunnskapsrike på sitt felt, men likevel ikke så høy sosial intelligens. Dette kan dog innlæres selv om det aldri vil føles helt naturlig og ekte. 
Eller- du er bare ekstremt intelligent. Bruk tiden på å utvikle deg selv og les enda mer enn det du allerede gjør. 
Verden trenger også mennesker som deg. Men synd hvis du kaster bort talentet ditt på noe som ikke stimulerer deg! 
Hva med å melde deg inn i mensa? 
 

Anonymkode: dc799...01d

Om du leser HI, er det vel heller motsatt. TS føler at mennesker i omgangskretsen mangler sosial intelligens. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

byråkrati skrev (6 minutter siden):

Blir livet ditt bedre av å nære den følelsen? Føler du deg bedre av å fokusere på det?

Spørsmålet her er hva skal til for at du har det ok i livet ditt. Om noe bidrar til at du har det kjipt, så er det verdt å se om du kan endre det. Enten ved å endre det som er kjipt, eller endre hvordan du føler om det som er kjipt. 

Jeg tenker at dersom fokuset ditt er veldig sterkt at andre er dumme, så sier det mer om livet ditt, enn om andre mennesker. Selv når andre mennesker gjør feil der du mener det er åpenbart, så er det ikke så enkelt. Livet er mer enn at man kan logisk handle etter logiske prinsipper. Når man har det bra i livet, så klarer man ha raushet og forståelse, man klarer takle at mennesker tenker og føler annerledes enn en selv. Når man har det kjipt, så plager mennesker sin oppførsel en mer. Man har mindre forståelse for folks sitt emosjonelle liv

Så mitt poeng er at det du ser som er dårlig i andre mennesker, egentlig handler om at du har det dårlig. 

100 % og dette er jo det jeg mener jeg selv har skrevet i alle innleggene, inkludert hovedinnlegget. Det virker på en del av svarene, dette inkludert, som at noen av dere prøver å overbevise meg om at det ikke er slik at jeg er bedre enn andre for å vare "smartere", og det er jo heller ikke min posisjon. Tvert i mot, jeg føler det motsatte. Jeg vet jo også svært godt at noen evner er biologisk betinget, og andre er sosialt betinget, og at i mange tilfeller er evner ulikt fordel, på en måte som er urettferdig. Jeg har jobbet veldig hardt for refleksjonsevnen min, og kompetansen jeg har. Men jeg har også vært heldig biologisk og sosialt, med å vokse opp i miljø som har gitt et godt potensiale for å utvikle meg intellektuelt. 

Spørsmålet er hva jeg kan gjøre med det. Innsikten i at jeg ikke må nære det, eller fokusere på det har jeg vel allerede delt mange ganger, pluss at det er innlysende. 

Slike innlegg som dette gir meg f.eks følelsen av at det er plagsomt å være til. Jeg har gjentatte ganger skrevet akkurat det du sier her, inkludert i HI som jeg må anta at du har lest, og så slår du fast "Spørsmålet er hva som skal til for at du har det ok i livet ditt", som om det er ny kunnskap. Da kan jeg jo kanskje prøve å nytte anledningen til å spørre: hva er grunnen til at du gjentar det jeg tidligere i tråden har skrevet, som om det er ny kunnskap for meg? 

Jeg setter pris på omsorgen, og at dere prøver å hjelpe, men ting som det gir bare null mening for meg. Det gir en vibb av at man selv nettopp mener at "oi, nå skal jeg komme med min dype refleksjon" og så er det bare reprodusert oppgulp fra noen andre, eller en refleksjon som er opp-i-dagen. 

Dette innlegget vil definitivt fremstå som hovent, og defensivt, men jeg ber om godviljen til at det skal bli lest nøytralt. For jeg lurer oppriktig, dette er det jeg ikke forstår og som frustrerer meg. La oss ta en generell debatt på dette? 

Igjen, her er det kanskje at jeg overvurderer deg som skriver innlegget, jeg forventer at du skal komme med noe svært lurt og nytt, og når du da skuffer med en innlysende betraktning som gjentar utgangspunktet for tråden, blir dissonansen desto større. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

CorvusCorax skrev (10 minutter siden):

Om du leser HI, er det vel heller motsatt. TS føler at mennesker i omgangskretsen mangler sosial intelligens. 

Jeg forstår at du kan tolke det dithen, men det er ikke helt det jeg mente. Det hele avhenger vel også av hvordan man definerer sosial intelligens. Mange av mine venner er svært varme, joviale, morsomme, flink å vise oppmerksomhet, lytte osv. Jeg opplever ingen mismatch sosialt, ved siden av at jeg selv er svært nevrotisk og kan holde meg selv tilbake, tross sosial innsikt. 

Det jeg heller mener er at svært mange mangler kjennskap til sosialpsykologiske fenomener, de har dårlig intuisjon osv. 

Kanskje problemet mitt er mer strukturelt enn det er personlig. At frustrasjonen handler om at samfunnet generelt baseres på halvkveda viser, på myter og gode intensjoner i stedet for faglighet. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest byråkrati
1 minutt siden, AnonymBruker said:

100 % og dette er jo det jeg mener jeg selv har skrevet i alle innleggene, inkludert hovedinnlegget. Det virker på en del av svarene, dette inkludert, som at noen av dere prøver å overbevise meg om at det ikke er slik at jeg er bedre enn andre for å vare "smartere", og det er jo heller ikke min posisjon. Tvert i mot, jeg føler det motsatte. Jeg vet jo også svært godt at noen evner er biologisk betinget, og andre er sosialt betinget, og at i mange tilfeller er evner ulikt fordel, på en måte som er urettferdig. Jeg har jobbet veldig hardt for refleksjonsevnen min, og kompetansen jeg har. Men jeg har også vært heldig biologisk og sosialt, med å vokse opp i miljø som har gitt et godt potensiale for å utvikle meg intellektuelt. 

Spørsmålet er hva jeg kan gjøre med det. Innsikten i at jeg ikke må nære det, eller fokusere på det har jeg vel allerede delt mange ganger, pluss at det er innlysende. 

Slike innlegg som dette gir meg f.eks følelsen av at det er plagsomt å være til. Jeg har gjentatte ganger skrevet akkurat det du sier her, inkludert i HI som jeg må anta at du har lest, og så slår du fast "Spørsmålet er hva som skal til for at du har det ok i livet ditt", som om det er ny kunnskap. Da kan jeg jo kanskje prøve å nytte anledningen til å spørre: hva er grunnen til at du gjentar det jeg tidligere i tråden har skrevet, som om det er ny kunnskap for meg? 

Jeg setter pris på omsorgen, og at dere prøver å hjelpe, men ting som det gir bare null mening for meg. Det gir en vibb av at man selv nettopp mener at "oi, nå skal jeg komme med min dype refleksjon" og så er det bare reprodusert oppgulp fra noen andre, eller en refleksjon som er opp-i-dagen. 

Dette innlegget vil definitivt fremstå som hovent, og defensivt, men jeg ber om godviljen til at det skal bli lest nøytralt. For jeg lurer oppriktig, dette er det jeg ikke forstår og som frustrerer meg. La oss ta en generell debatt på dette? 

Igjen, her er det kanskje at jeg overvurderer deg som skriver innlegget, jeg forventer at du skal komme med noe svært lurt og nytt, og når du da skuffer med en innlysende betraktning som gjentar utgangspunktet for tråden, blir dissonansen desto større. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Herregud, mennesker har eksisert i århundre. Forventer du at jeg skal være den nye Nietzsche ? 

Der er ingen mening, der er ingen følelse av mening. Du klarer enten lage mening i eget liv, eller ikke. Ja, mennesker er dumme, ja mennesker flest er ikke interessert i å gruble dypere. Du finner en måte å leve med det på, eller ikke. 

Hva lurer du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest irkan90
28 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kommer med mye røyk, og lite flamme her. Hører deg gjerne argumentere for posisjonen din også, ikke bare fronte posisjonen uten argumenter. 

Hvordan er det å delta i en klubb som omhandler evnen til intelligens, annerledes enn klubber som omhandler evnen til kreativitet eller evnen til å spille volleyball? Innlegget ditt, og denne posisjonen, som mange med deg fronter, understreker det jeg skriver over om at det å være flinkere i en egenskap går fint, så lenge det ikke gjelder intelligens, intellekt, intuisjon og refleksjonsevne. 

Følelsen av utenforskap har jo oppstått i alle de posisjonene der jeg har undertrykket og underspilt mine egne evner. Jeg har nektet meg selv å få utløp for mine evner for å passe inn. Fellesskap og å høre til kommer jo aller mest av å være seg selv og likevel bli inkludert. At man i tillegg til å høre til hos andre, uten å undertrykke den man innerst inne er, finner et fellesskap i en klubb som verdsetter og innehar den samme egenskapen, det forstår ikke jeg at er vanskelig. 

Jeg har tidligere spilt volleyball, og ingen ville kritisert meg for at jeg sa at det var kjedelig å spille med de som ikke var på samme nivå som meg. Jeg ville ikke fått høre at jeg ekskluderte meg selv med at jeg ønsket å spille på det beste laget, dersom det var der mine volleyballferdigheter tilsa at jeg hørte til. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Forskjellen er at volleyball kan læres bort, mens intelligens er noe man ikke kan gjøre noe med. Du ser forskjellen? Det ene differensierer folk på grunnlag av deres ferdigheter der og da, mens det andre ekskluderer mennesker på bakgrunn av noe som antas å være permanent og uforanderlig. Der går grensen for min del. Det lukter litt av kolonitiden, med klubber for antatt overlegne og rasjonelle hvite mennesker som mennesker med annen hudfarge ikke fikk delta i.

Forøvrig må du gjerne være uenig i det jeg sier, men jeg må ha meg frabedt at du bruker hersketeknikker og latterliggjør meg. Det forsterker egentlig bare mitt førsteinntrykk: at du må jobbe litt med deg selv og ditt syn på andre mennesker.

Ellers har du gode refleksjoner rundt utenforskap. Takk!

Endret av irkan90
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du, ts, er tett i pappen!

Sånn: da var vi ferdig med å si hva vi syns om andre. Jeg tenker jeg ikke er den eneste i din omgangskrets som syns det om deg. 

Anonymkode: d4e95...bea

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest byråkrati
15 minutter siden, AnonymBruker said:

100 % og dette er jo det jeg mener jeg selv har skrevet i alle innleggene, inkludert hovedinnlegget. Det virker på en del av svarene, dette inkludert, som at noen av dere prøver å overbevise meg om at det ikke er slik at jeg er bedre enn andre for å vare "smartere", og det er jo heller ikke min posisjon. Tvert i mot, jeg føler det motsatte. Jeg vet jo også svært godt at noen evner er biologisk betinget, og andre er sosialt betinget, og at i mange tilfeller er evner ulikt fordel, på en måte som er urettferdig. Jeg har jobbet veldig hardt for refleksjonsevnen min, og kompetansen jeg har. Men jeg har også vært heldig biologisk og sosialt, med å vokse opp i miljø som har gitt et godt potensiale for å utvikle meg intellektuelt. 

Spørsmålet er hva jeg kan gjøre med det. Innsikten i at jeg ikke må nære det, eller fokusere på det har jeg vel allerede delt mange ganger, pluss at det er innlysende. 

Slike innlegg som dette gir meg f.eks følelsen av at det er plagsomt å være til. Jeg har gjentatte ganger skrevet akkurat det du sier her, inkludert i HI som jeg må anta at du har lest, og så slår du fast "Spørsmålet er hva som skal til for at du har det ok i livet ditt", som om det er ny kunnskap. Da kan jeg jo kanskje prøve å nytte anledningen til å spørre: hva er grunnen til at du gjentar det jeg tidligere i tråden har skrevet, som om det er ny kunnskap for meg? 

Jeg setter pris på omsorgen, og at dere prøver å hjelpe, men ting som det gir bare null mening for meg. Det gir en vibb av at man selv nettopp mener at "oi, nå skal jeg komme med min dype refleksjon" og så er det bare reprodusert oppgulp fra noen andre, eller en refleksjon som er opp-i-dagen. 

Dette innlegget vil definitivt fremstå som hovent, og defensivt, men jeg ber om godviljen til at det skal bli lest nøytralt. For jeg lurer oppriktig, dette er det jeg ikke forstår og som frustrerer meg. La oss ta en generell debatt på dette? 

Igjen, her er det kanskje at jeg overvurderer deg som skriver innlegget, jeg forventer at du skal komme med noe svært lurt og nytt, og når du da skuffer med en innlysende betraktning som gjentar utgangspunktet for tråden, blir dissonansen desto større. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

Herregud, get over yourself. Du lider, hvor overlegen er kunnskapen din? Selv om du mener du er overlegen, så lider du. Om du verdsetter lidelse så har du vunnet

Endret av byråkrati
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...