Jeg sliter med at jeg synes andre er så dumme

[AnonymBruker]

Jeg har nok sosial innsikt til å forstå hvordan dette vil fremstå hovent, arrogant og innsiktsløst. Derfor vil jeg prøve å skrive det så ærlig som mulig for å få frem at dette virkelig er et problem for meg og ikke noe som jeg egentlig tenker at handler om at andre er "komplett udugelige idioter". 

Menneskene rundt meg er varme, rause, reflekterte, kunnskapsrike. Jeg kan beundre egenskaper i andre som jeg selv ikke innehar: ro, mot, omgjengelighet! Likevel føler jeg så ofte at "Årgh, fy, folk er så dumme". Jeg studerer noe som har veldig mye pensum, og et høyt snitt for å komme inn. Folk leser, forstår og reproduserer informasjon, de kan til og med få A-er, men jeg opplever dem likevel som ganske dumme. Selv har jeg bare fått A-er, og noen ganger uten at jeg har gjort så veldig innsats. Det blir "for lett". På IQ-tester på nett har jeg fått max-score, og anbefalt å ta en ekte Mensa-test for å finne ut riktig score. 

Jeg er så utrolig lei av å gå rundt å frustreres av å ikke utfordres i dagliglivet. Jeg utfordres jo sosialt, øver meg på å ha mer ro, på å være mer omgjengelig, småprate. Men i hver eneste forelesning blir jeg frustrert over andres nivå, ikke fordi de egentlig er dumme. Dette er mennesker som selv er godt over snittet, de kommer til å gjøre mye bra for samfunnet og mennesker. Men de kunne gjort det så mye bedre med å trekke noen linjer mellom de ulike tingene de leser, med å tenke utenfor boksen, med å ha litt livserfaring. Med å erkjenne vitenskaplig metode, og logiske feilslutninger. Folk sier så ufattelig mye dumt. Jeg opplever det samme på arbeidsplassen. Stereotypier, fordommer, holdninger basert på utdatert tankegods og ikke-generaliserbare egenerfaringer. 

Jeg er ganske dum og kunnskapsrik på områder som ikke interesserer meg, jeg bare blir så frustrert over folk sin manglende forståelse for samfunn, for sosiale grupper, for sosiale regler, for hvordan mennesker fungerer. 

Jeg gir meg der jeg. Jeg trenger hjelp til å takle denne situasjonen, jeg kan jo ikke gå rundt å føle på at folk er dumme hele tiden! Noen med lignende erfaringer, eller tilsvarende, f.eks med en annen egenskap enn akkurat dette? 

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

Vi har alle våre utfordringer. Ditt lodd i livet er å være utrustet med lite tålmodighet og raushet overfor dine medmennesker. Jeg forstår deg godt. Det er lett å bli oppgitt over mennesker man opplever som banale. Samtidig bør du være såpass klok og oppegående at du innser at dette er et problem bare du selv kan løse, og at problemet ligger hos deg selv. Jeg vet ikke om det finnes terapi for den type ting. Det er jo åpenbart at du ufrivillig opplever eksponeringsterapi daglig som likevel ikke hjelper deg i å bli immun mot andres dumskap.

Har vel egentlig ingen gode råd. 

Anonymkode: 96eec...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har alle våre utfordringer. Ditt lodd i livet er å være utrustet med lite tålmodighet og raushet overfor dine medmennesker. Jeg forstår deg godt. Det er lett å bli oppgitt over mennesker man opplever som banale. Samtidig bør du være såpass klok og oppegående at du innser at dette er et problem bare du selv kan løse, og at problemet ligger hos deg selv. Jeg vet ikke om det finnes terapi for den type ting. Det er jo åpenbart at du ufrivillig opplever eksponeringsterapi daglig som likevel ikke hjelper deg i å bli immun mot andres dumskap.

Har vel egentlig ingen gode råd. 

Anonymkode: 96eec...19a

Takk for et omsorgsfullt svar!

Jeg er delvis uenig med deg. Jeg opplever meg selv som svært tålmodig og raus. Jeg ser jo hvor mye gode egenskaper andre har, og jeg utholder hver eneste forelesning uten å kritisere, men bygger folk opp osv. Jeg vet at positive forventninger gjør at andre presterer bedre osv. Men det har bare gått for langt, jeg føler meg som et utskudd. Tålmodigheten min utad gjør at jeg "klikker" inni meg. 

Mine lodd i livet, dersom det er nødvendig å fokusere på det for å få mer empatiske tilbakemeldinger, er jo at jeg er nevrotisk, feig, gniten økonomisk, og rigid. Jeg har definitivt ting å jobbe med! Og det er mange andre egenskaper jeg heller skulle hatt enn de jeg har. Men som du sier, dette er mitt problem. 

Jeg vet at bare jeg kan løse det. Menneskene rundt meg vil ikke plutselig inneha mer kompetanse, livserfaringer eller evne til refleksjon. Og ikke tror jeg nødvendigvis det hadde vært så bra om de gjorde det heller, siden det mest sannsynlig også hadde kommet med f.eks nevtrotisisme. 

Du er inne på noe når du beskriver eksponeringsterapi. En viktig del av eksponeringsterapi er jo også å gi slipp på den indre grublingen over temaet man "frykter". Så dersom vi later som at "dumskap" er temaet jeg frykter ville at jeg fikk det bedre med meg selv innebære at jeg gir slipp på ideen og den påtrengende tanken om at andre er dumme. Og videre gi slipp på følelsen av at det er noe galt med meg som erfarer det slik, og at jeg er et umoralsk og dårlig menneske. Kanskje bare erkjenne og akseptere at det er tanker jeg får, ferdig med det? 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

Når jeg skriver at du mangler raushet og tålmodighet så legger jeg i det at dette er egenskaper som kanskje ikke kommer naturlig, men du har såpass med vett at du vet det riktige er å utvise raushet allikevel. At man bedriver denne typen selvjustis bør man heller berømmes for. 

Anonymkode: 96eec...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når jeg skriver at du mangler raushet og tålmodighet så legger jeg i det at dette er egenskaper som kanskje ikke kommer naturlig, men du har såpass med vett at du vet det riktige er å utvise raushet allikevel. At man bedriver denne typen selvjustis bør man heller berømmes for. 

Anonymkode: 96eec...19a

Ja, du sier noe. Jeg er kanskje ikke raus eller tålmodig overfor meg selv, og denne erfaringen av at andre ikke henger med på mine refleksjoner og interesser. Kanskje med å i større grad bare "eie det" at jeg synes folk er dumme, og på et lavere intellektuelt nivå enn meg, så ville jeg få det bedre. Og kanskje den ytre rausheten min ville få mer plass og føles mer naturlig, fordi jeg ikke banker meg selv opp innvendig for å tenke at folk er dumme. 

Min første innskytelse når noen sier noe smart er ikke "ja, så bra innspill", men heller "dette skjønte jeg da jeg var 13!" og frustrasjon, så kanskje du har rett. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

Kanskje du har tendens til Asberger? 
de er ofte ekstremt kunnskapsrike på sitt felt, men likevel ikke så høy sosial intelligens. Dette kan dog innlæres selv om det aldri vil føles helt naturlig og ekte. 
Eller- du er bare ekstremt intelligent. Bruk tiden på å utvikle deg selv og les enda mer enn det du allerede gjør. 
Verden trenger også mennesker som deg. Men synd hvis du kaster bort talentet ditt på noe som ikke stimulerer deg! 
Hva med å melde deg inn i mensa? 
 

Anonymkode: dc799...01d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har nok sosial innsikt til å forstå hvordan dette vil fremstå hovent, arrogant og innsiktsløst. Derfor vil jeg prøve å skrive det så ærlig som mulig for å få frem at dette virkelig er et problem for meg og ikke noe som jeg egentlig tenker at handler om at andre er "komplett udugelige idioter". 

Menneskene rundt meg er varme, rause, reflekterte, kunnskapsrike. Jeg kan beundre egenskaper i andre som jeg selv ikke innehar: ro, mot, omgjengelighet! Likevel føler jeg så ofte at "Årgh, fy, folk er så dumme". Jeg studerer noe som har veldig mye pensum, og et høyt snitt for å komme inn. Folk leser, forstår og reproduserer informasjon, de kan til og med få A-er, men jeg opplever dem likevel som ganske dumme. Selv har jeg bare fått A-er, og noen ganger uten at jeg har gjort så veldig innsats. Det blir "for lett". På IQ-tester på nett har jeg fått max-score, og anbefalt å ta en ekte Mensa-test for å finne ut riktig score. 

Jeg er så utrolig lei av å gå rundt å frustreres av å ikke utfordres i dagliglivet. Jeg utfordres jo sosialt, øver meg på å ha mer ro, på å være mer omgjengelig, småprate. Men i hver eneste forelesning blir jeg frustrert over andres nivå, ikke fordi de egentlig er dumme. Dette er mennesker som selv er godt over snittet, de kommer til å gjøre mye bra for samfunnet og mennesker. Men de kunne gjort det så mye bedre med å trekke noen linjer mellom de ulike tingene de leser, med å tenke utenfor boksen, med å ha litt livserfaring. Med å erkjenne vitenskaplig metode, og logiske feilslutninger. Folk sier så ufattelig mye dumt. Jeg opplever det samme på arbeidsplassen. Stereotypier, fordommer, holdninger basert på utdatert tankegods og ikke-generaliserbare egenerfaringer. 

Jeg er ganske dum og kunnskapsrik på områder som ikke interesserer meg, jeg bare blir så frustrert over folk sin manglende forståelse for samfunn, for sosiale grupper, for sosiale regler, for hvordan mennesker fungerer. 

Jeg gir meg der jeg. Jeg trenger hjelp til å takle denne situasjonen, jeg kan jo ikke gå rundt å føle på at folk er dumme hele tiden! Noen med lignende erfaringer, eller tilsvarende, f.eks med en annen egenskap enn akkurat dette? 

Anonymkode: 21608...f4c

Hahaha troll, 

Enten er du bare dum eller autisme eller noe 😂

Anonymkode: efd6f...2e3

[AnonymBruker]

Kanskje det ville vært lettere om du bare lot det være sånn? Gitt at du har iq over 100 vil du oppleve at folk flest er mindre smarte enn deg. Det vil si at de tenker saktere, resonerer dårligere og oftere drar feil slutninger.

 

Folk flest kan sitte å se på et program som "rednecks" eller lignende der folk har lav iq og dette blir ledd av til allmenn underholdning (det er til og med politisk korrekt å le), men de reflekterer veldig lite over at differansen mellom dem og deltagerne kanskje er mellom 20 og 40 iq-poeng. Og så er differansen mellom dem og en gluping de samme 20 til 40  poengene, og de tar seg like tåpelig ut for "glupingen" i sin hverdag som rednecksene gjør på tv. For at folk flest er omsorgsfulle og rause ovenfor de som er markant dummere enn snittet er ikke en sannhet. Folk flest liker å le av at folk er dumme. De bare liker ikke at folk ler når de er dumme. 

Anonymkode: 28306...068

[AnonymBruker]

Jeg syns at folk flest er dumme og at de stadig blir dummere.
Men jeg kan ikke si at det er noe jeg sliter med.

Anonymkode: 0cff3...52f

[AnonymBruker]

De fleste er jo dumme, ser jo hvordan mennesker lever. Følger jo bare strømmen og systemet, er en kopi.

Tar sjelden egne valg i livet, blir en slave av kapitalismen.

Anonymkode: 67d6d...c53

[Gjest Neocortex]

Sett hvordan det er på møter i Mensa?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kanskje du har tendens til Asberger? 
de er ofte ekstremt kunnskapsrike på sitt felt, men likevel ikke så høy sosial intelligens. Dette kan dog innlæres selv om det aldri vil føles helt naturlig og ekte. 
Eller- du er bare ekstremt intelligent. Bruk tiden på å utvikle deg selv og les enda mer enn det du allerede gjør. 
Verden trenger også mennesker som deg. Men synd hvis du kaster bort talentet ditt på noe som ikke stimulerer deg! 
Hva med å melde deg inn i mensa? 
 

Anonymkode: dc799...01d

Jeg har nok ikke Aspergers syndrom eller autismespekterdiagnose. Jeg tolkes som over snittet sosial intelligens, er svært intuitiv og var for andres følelser, en god lytter og forstår mellommenneskelige relasjoner intuitivt og godt. Så tvert det motsatte av Aspergers. Egentlig er det vel denne både kunnskapsmessige kompetansen fra bøker og studier, kombinert med intuitiv forståelse for mennesker som er et av områdene jeg opplever at andre er uinteressante. "Hvorfor gjør x og y sånn!?" kan de si, og så tenker jeg at basert på sosialpsykologiske fenomener så er jo det det eneste som gir mening!  

Mitt inntrykk er at de fleste i Mensa er menn som interesserer seg for "harde" fag, ingeniører og matematikere. Dette er noe jeg mestrer, men som jeg ikke interesserer meg for. Jeg ville nok også kommet til kort i et slikt miljø. Det er mye mulig jeg tar feil om hvordan Mensa egentlig er. 

Jeg opplever stimulans og mestring ved å lese, og å ta flere emner på universitetet. Men det blir utrolig ensomt da. Jeg omgås også mennesker sosialt, og har det gøy med spill, preik og turer. Men ofte sitter jeg igjen irritert etterpå, og det er jo helt tullete.  

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hahaha troll, 

Enten er du bare dum eller autisme eller noe 😂

Anonymkode: efd6f...2e3

Jeg spådde at dette skulle skje. Mennesker har ekstremt lav toleranse for vissheten om at også intuisjon, intellekt og intelligens er ujevnt fordel i befolkningen. Så i stedet for å svare på problemstillingen "ler" du, og kaller folk dumme, eller bruker en totalt irrelevant diagnose for å hva? Bevise noe? Mennesker med autisme er annerledesfungerende, de er ikke undermennesker. 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kanskje det ville vært lettere om du bare lot det være sånn? Gitt at du har iq over 100 vil du oppleve at folk flest er mindre smarte enn deg. Det vil si at de tenker saktere, resonerer dårligere og oftere drar feil slutninger.

 

Folk flest kan sitte å se på et program som "rednecks" eller lignende der folk har lav iq og dette blir ledd av til allmenn underholdning (det er til og med politisk korrekt å le), men de reflekterer veldig lite over at differansen mellom dem og deltagerne kanskje er mellom 20 og 40 iq-poeng. Og så er differansen mellom dem og en gluping de samme 20 til 40  poengene, og de tar seg like tåpelig ut for "glupingen" i sin hverdag som rednecksene gjør på tv. For at folk flest er omsorgsfulle og rause ovenfor de som er markant dummere enn snittet er ikke en sannhet. Folk flest liker å le av at folk er dumme. De bare liker ikke at folk ler når de er dumme. 

Anonymkode: 28306...068

Ja, det er det jeg også tenker. Jeg må gi slipp på tankene rundt det. Samtidig så føles livet mitt periodevis tomt og ensomt da jeg tidvis føler meg som en alien i forhold til andre.

Jeg synes det er en interessant betrakning du kommer med. Jeg liker jo ikke å le av mine venner og familie. Tvert i mot verdsetter jeg dem, og ser på de som ressurssterke og viktige brikker i samfunnet. Jeg derimot er nevrotisk, opphengt og rigid, tross høy sosial intelligens og et reflektert intellekt. Kanskje forskjellen mellom normalen som ler av "rednecks" er at normalen nettopp opplever seg som normal, mens når jeg derimot er over det igjen tvert i mot ser meg som unormalen, og heller lengter til normalen og tenker at det er jeg som er noe feil og umoralsk med. 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg syns at folk flest er dumme og at de stadig blir dummere.
Men jeg kan ikke si at det er noe jeg sliter med.

Anonymkode: 0cff3...52f

Du sliter ikke med det. Hvordan forholder du deg til egne tanker om at folk flest er dumme? Og hvordan forholder du deg til tanker om at venner og familie er dumme? 

TS

Anonymkode: 21608...f4c

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig lett irritert over folk ja, og føler at mange er helt udugelig dumme. Jeg aner ikke hva jeg har i iq, men tror nok ikke jeg scorer på topp 🤷‍♀️ jeg føler meg langt ifra noe bedre enn andre, og jeg har lav selvfølelse, men jeg blir ofte sjokkert over hvor dumme folk kan være, selv mine nermeste venner. Og jeg klarer heller ikke å skjule at jeg syns dem er dumme i de situasjonene som oppstår. Dette syns jeg selv er en av mine dårligste egenskaper og jeg hater at jeg er sånn. 

Anonymkode: b7c54...9a8

[Gjest ti10]

Kjenner meg litt igjen, men jeg er heldigvis ikke misfornøyd i så stor grad som det virker som det du er. Hva med å skifte miljø? Dvs. enten skifte omgangskrets eller jobb, eventuelt utdanne deg slik at du kan jobbe et sted med "likesinnede". Eller skifte ut begge deler. Det er ikke alle som har det helt fantastisk både privat og på jobb, men hvis man i det minste har det bra i en av situasjonene, vil det være enklere å takle det andre. 

Ser for meg at det sannsynligvis er enklest å gjøre noe med jobbsituasjonen, det er jo ikke så lett å bytte ut familien, for eksempel, og det kan være utfordrende å få venner i voksen alder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg er ganske dum og kunnskapsrik på områder som ikke interesserer meg,

Anonymkode: 21608...f4c

Dum og kunnskapsrik ? Det er godt gjort 😂

Anonymkode: 8ee1e...b99

[Gjest Elder Millennial]

Anbefaler deg å se idiocracy😅👌 

Ellers kan jeg bare bekrefte at verden er full av folk som både sier og gjør dumme ting hele tiden. 

[AnonymBruker]

Ta en Mensatest og få bekreftet det du tror og antar. Kanskje du er mye smartere enn du tror, eller tvert i mot.......

Anonymkode: 2f696...bd7

[Gjest irkan90]

Tror ikke mensa er veien å gå, for å være ærlig. Det er fylt av hovne mennesker som briefer med intelligensen sin men som kommer til kort på mange felt.

Tenker dette er 1) et sosialt problem for deg som ender i en stor grad av ensomhet, og 2) et emosjonelt problem i måten du håndterer det på og lar deg påvirke. Er det en rimelig tolkning?

Mitt råd er å ikke tenke altfor store tanker om samfunnet og "om bare alle.." men at du heller bruker energien din på å skape noe nyttig for samfunnet med den kreativiteten og energien du har.

Så gjelder det ellers å oppsøke oppegående mennesker som ikke skilter med intelligensen sin, men som likevel kan berike livet ditt på sin måte. Du er politisk og samfunnsfaglig engasjert? Da er politiske partier, interesseorganisasjoner, vitenskapelige forelesninger og foredrag om større temaer innenfor sosiologi og samfunnsliv et godt valgt for deg. Kom i snakk med folk, finn tverrfaglige interessegrupper, så løser du enshomheten også.

Endret 20. april 2021 av irkan90

[AnonymBruker]

Jeg tror helt ærlig at problemet ditt er relativt normalt. Det er ikke uvanlig å anse andre for å mindre intelligente enn seg selv (det ser man jo bare ut ifra denne tråden allerede), selv om det ikke nødvendigvis betyr at man er det. Jeg føler ofte på det samme selv, men antar at andre har de samme tankene om meg. Jeg er ikke spesielt velartikulert eller tydelig "skarp" i samtaler med andre, men jeg ressonnerer og reflekterer som en jævel inni hodet mitt, av mangel på en bedre beskrivelse.

Altså er refleksjonene mine tidvis avanserte og intelligente, og jeg har en solid forståelse av sammenhenger osv., men det betyr ikke at jeg får frem (eller i det hele tatt deler) disse tankene og ideene med andre. Og om jeg gjør det, har jeg opplevd at det kommer ut langt mer banalt og klønete enn hva som var hensikten. Jeg opplever også at mange ikke forstår humoren min, eller oppfatter at jeg i det hele tatt tuller, noe som i hvert fall må få meg til å fremstå som tulling. Det samme antar jeg at andre også kjenner seg igjen i. 

Jeg lever generelt mye inni mitt eget hode, og det trives jeg veldig godt med. Jeg lar meg derfor ikke plage eller irritere av mennesker rundt meg i så stor grad, men forsøker heller kun å trekke ut og nytte de gode egenskapene ved dem. 

Men for alt jeg vet kan jeg faktisk også være stokk dum, da, selv om IQ-tester og enkelte (upartiske) medmennesker hevder noe annet. 

Anonymkode: d6639...bcb